Cubicin

MSD

Antibakterielt middel til systemisk bruk.

ATC-nr.: J01X X09

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01X X09
Daptomycin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av daptomycin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Daptomycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at daptomycin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 09.03.2017) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg: 1 hetteglass inneh.: Daptomycin 500 mg, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Voksne: Behandling av kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner (cSSTI), høyresidig infeksiøs endokarditt (RIE) forårsaket av Staphylococcus aureus, S. aureus-bakteriemi (SAB) når den er assosiert med RIE eller cSSTI. Barn og ungdom (1-17år): Behandling av cSSTI. Behandling av SAB når den er assosiert med cSSTI. Kun effekt mot grampositive bakterier. Administreres sammen med hensiktsmessige antibakterielle midler ved blandede infeksjoner dersom gramnegative og/eller visse typer anaerobe bakterier mistenkes. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Behandlingsvarighet bør være i samsvar med gjeldende offentlige retningslinjer. Bør ikke gis oftere enn 1 gang daglig.
cSSTI uten samtidig SAB: Voksne: 4 mg/kg 1 gang hver 24. time i 7-14 dager eller til infeksjonen er helbredet.
cSSTI med samtidig SAB: Voksne: 6 mg/kg 1 gang hver 24. time. Behandlingsvarighet >14 dager kan være nødvendig avhengig av risiko for komplikasjoner.
Kjent eller mistenkt høyresidig infeksiøs endokarditt (RIE) forårsaket av S. aureus: Voksne: 6 mg/kg 1 gang hver 24. time.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B). Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) pga. manglende data. Nedsatt nyrefunksjon: Bør pga. begrenset klinisk erfaring kun brukes ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR <80 ml/minutt) dersom det vurderes at forventet klinisk nytte oppveier potensiell risiko. Behandlingsrespons, nyrefunksjon og nivå av kreatinfosfokinase (CK) bør overvåkes nøye hos alle pasienter med enhver grad av nedsatt nyrefunksjon. Ved ClCR <30 ml/minutt hos pasienter med cSSTI uten SAB og hos pasienter på hemodialyse eller CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse), bør dosen reduseres til 4 mg/kg 1 gang hver 48. time. Administreres etter fullført dialyse på dialysedager, så langt det er mulig. Anbefalt dose for pasienter med RIE eller cSSTI forbundet med SAB med ClCR ≥30 ml/minutt er 6 mg/kg 1 gang daglig, ved ClCR <30 ml/minutt er anbefalt dose 6 mg/kg hver 48. time. Barn og ungdom (1-17 år):

Aldersgruppe

Dosering ved cSSTI uten SAB1

Dosering ved cSSTI assosiert med SAB2

12-17 år

5 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 30 minutter

7 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 30 minutter

7-11 år

7 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 30 minutter

9 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 30 minutter

2-6 år

9 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 60 minutter

12 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 60 minutter

1-<2 år

10 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 60 minutter

12 mg/kg 1 gang hver 24. time
med infusjonsvarighet 60 minutter

1Behandlingsvarighet opptil 14 dager. 2Minimum behandlingsvarighet bør være iht. antatt risiko for komplikasjoner hos den enkelte. Behandling >14 dager kan være nødvendig.CK-nivåer skal måles ved baseline og med jevne mellomrom (minst ukentlig) under behandling. Skal ikke gis til barn <1 år, se Forsiktighetsregler. Eldre: Samme dosering som for voksne.
Tilberedning/Håndtering: Aseptisk teknikk skal benyttes. Brukes umiddelbart etter rekonstituering. 1 hetteglass rekonstitueres i 10 ml natriumklorid 0,9% injeksjonsvæske (tar ca. 15 minutter). Klargjøring til i.v. infusjon krever et ekstra fortynningssteg, se pakningsvedlegg/SPC for ytterligere informasjon. Blandbarhet: Aztreonam, ceftazidim, ceftriakson, gentamicin, flukonazol, levofloxacin, dopamin, heparin og lidokain er kompatible med daptomycin infusjonsvæske.
Administrering: Voksne: Gis som i.v. infusjon (rekonstituert oppløsning fortynnet i natriumklorid 0,9%, typisk volum 50 ml) i løpet av 30 minutter eller i.v. injeksjon (ufortynnet rekonstituert oppløsning) i løpet av 2 minutter. Barn og ungdom 7-17 år: Gis som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter. Barn 1-6 år: Gis som i.v. infusjon i løpet av 60 minutter. Se for øvrig pakningsvedlegg/SPC.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Generelt: Ved identifisering av et annet infeksjonsfokus enn cSSTI eller RIE etter initiering av daptomycinbehandling, bør alternativ antibakteriell behandling vurderes. Anafylakse/hypersensitivitetsreaksjoner: Er rapportert. Ved allergisk reaksjon skal behandlingen avbrytes og hensiktsmessige tiltak igangsettes. Pneumoni: Ikke indisert for behandling av pneumoni. RIE forårsaket av S. aureus: Effekt hos pasienter med infeksjoner i kunstig hjerteklaff eller med venstresidig infeksiøs endokarditt forårsaket av S. aureus er ikke vist. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom <18 år med høyresidig infesksiøs endokarditt (RIE) pga. S. aureus er ikke fastslått. Pasienter med dyptliggende infeksjoner: Bør få nødvendig kirurgisk behandling uten opphold. Enterokokkinfeksjoner: Det kan ikke trekkes noen konklusjoner vedrørende mulig klinisk effekt mot enterokokkinfeksjoner, inkl. Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium. Hensiktsmessig doseringsregime ved behandling av enterokokkinfeksjoner, med eller uten bakteriemi, er ikke påvist. Behandlingssvikt ved enterokokkinfeksjoner, i de fleste tilfeller assosiert med bakteriemi, er rapportert. I noen tilfeller er behandlingssvikt sett i sammenheng med seleksjon av organismer med redusert følsomhet eller direkte resistens overfor daptomycin. Ikke-følsomme mikroorganismer: Bruk av antibakterielle midler kan fremme overvekst av ikke-følsomme mikroorganismer. Hvis superinfeksjon oppstår, må relevante tiltak iverksettes. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): Dersom CDAD mistenkes eller bekreftes, kan seponering være nødvendig, og hensiktsmessig behandling bør igangsettes etter klinisk vurdering. Legemiddel/laboratorietest-interaksjoner: Falsk forlenget protrombintid (PT) og stigning i INR er observert. Kreatinfosfokinase og myopati: Kan gi økning av CK i plasma. CK bør overvåkes ved behandlingsstart, samt minimum 1 gang/uke under behandling. CK skal måles oftere (f.eks. hver 2.-3. dag i det minste de 2 første behandlingsukene) hos pasienter som har høyere risiko for å utvikle myopati, f.eks. hos pasienter med enhver grad av nedsatt nyrefunksjon, inkl. de på hemodialyse og CAPD, og de som tar andre legemidler forbundet med myopati. Regelmessige undersøkelser for tegn og symptomer på myopati anbefales. CK bør overvåkes >1 gang/uke ved CK >5 ganger øvre normalgrense (ULN) ved behandlingsstart. Ved uforklarlig muskelsmerte, -ømhet, -svakhet eller -krampe, skal CK måles annenhver dag. Bør seponeres ved uforklarlige muskelsymptomer, hvis CK blir >5 × ULN. Perifer nevropati: Ved tegn eller symptomer på perifer nevropati skal pasienten undersøkes, og seponering bør overveies. Eosinofil pneumoni: Er rapportert. I de fleste tilfellene utviklet pasientene feber, dyspné med hypoksisk respirasjonssvikt og diffuse pulmonære infiltrater eller organiserende pneumoni. De fleste tilfellene oppstod etter >2 ukers behandling, og ble bedre ved daptomycinseponering og initiering av steroidbehandling. Tilbakefall av eosinofil pneumoni er rapportert ved reeksponering. Pasienter som utvikler disse tegnene og symptomene under behandling bør øyeblikkelig gjennomgå medisinsk undersøkelse, om nødvendig også bronkioalveolær utskylling, for å utelukke andre årsaker (f.eks. bakterieinfeksjon, soppinfeksjon, parasitter, andre legemidler). Daptomycin skal seponeres umiddelbart og om nødvendig bør behandling med systemiske steroider startes opp. Nedsatt nyrefunksjon: Er rapportert. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan i seg selv predisponere til forhøyede nivåer av daptomycin, som kan øke risikoen for myopati. Justering av doseringsintervallet kan være nødvendig, se Dosering. Fedme: Hos pasienter med BMI >40 kg/m2 og CK >70 ml/minutt, er AUC0-∞ betydelig høyere enn hos normalvektige. Pga. begrenset informasjon om sikkerhet og effekt, bør forsiktighet utvises hos svært overvektige pasienter. Barn: Skal ikke gis til barn <1 år pga. risiko for uønskede effekter på muskulære eller nevromuskulære systemer og/eller nervesystemet (det perifere og/eller sentrale).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X X09
De første dagene etter behandlingsstart, bør antikoagulerende aktivitet hos pasienter som bruker warfarin overvåkes. Enkelte tilfeller av markert CK-økning og rabdomyolyse er sett ved samtidig behandling med andre legemidler som kan forårsake myopati. Andre legemidler forbundet med myopati bør seponeres midlertidig under behandlingen, med mindre nytten ved samtidig behandling oppveier risikoen. Hvis samtidig administrering ikke kan unngås bør CK måles >1 gang/uke, og pasienten overvåkes nøye for tegn eller symptomer på myopati. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som kan redusere renal clearance. Kan interferere med protrombintidsanalyser og gi falsk forlenget protrombintid (PT) og forhøyet INR. Ved uforklarlige abnormaliteter i PT-INR, bør en mulig in vitro interaksjon med laboratorietesten overveies. Muligheten for feilaktige resultater kan minimeres ved å ta prøver for PT-INR nær tidspunktet for laveste daptomycinplasmakonsentrasjon. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med tobramycin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data. Skal ikke brukes, hvis ikke forventet nytte oppveier mulig risiko.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre under behandling.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter.
Daptomycin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Gastrointestinal- og abdominal smerte, kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré, flatulens, oppblåsthet og distensjon. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Utslett, kløe. Infeksiøse: Soppinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, candidainfeksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester (økt ALAT, ASAT eller ALP). Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitetene, økt serumkreatinfosfokinase. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Angst, søvnløshet. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet, pyreksi, asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytemi, eosinofili, økt INR, leukocytose. Gastrointestinale: Dyspepsi, glossitt. Hjerte/kar: Supraventrikulær takykardi, ekstrasystoli, rødming. Hud: Urticaria. Infeksiøse: Fungemi. Kjønnsorganer/bryst: Vaginitt. Muskel-skjelettsystemet: Myositt, økt myoglobin, muskelsvakhet, muskelsmerte, artralgi, økt serumlaktatdehydrogenase, muskelkramper. Nevrologiske: Parestesi, smaksforstyrrelser, skjelving, øyeirritasjon. Nyre/urinveier: Nyresykdom, inkl. nyresvikt og nedsatt nyrefunksjon, økt serumkreatinin. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, hyperglykemi, elektrolyttforstyrrelser. Øre: Svimmelhet. Øvrige: Utmattelse, smerte. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Forlenget protrombintid. Lever/galle: Gulsott. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Akutt generalisert pustuløst eksantem. Immunsystemet: Overfølsomhet, manifestert ved isolerte spontane rapporter inkl., men ikke begrenset til, angioødem, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), pulmonal eosinofili, væskefylt utslett med affeksjon av slimhinner og følelse av orofaryngeal hevelse, anafylakse. Infusjonsreaksjoner inkl. følgende symptomer: Takykardi, tetthet i brystet, pyreksi, stivhet, systemisk rødhet og varme (flushing), vertigo, synkope og metallsmak. Infeksiøse: Clostridium difficile-assosiert diaré. Luftveier: Eosinofil pneumoni, som av og til fremstår som organiserende pneumoni, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, Nevrologiske: Perifer nevropati.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Støttende. Sakte utskillelse ved hemodialyse (ca. 15% i løpet av 4 timer) eller peritonealdialyse (ca. 11% i løpet av 48 timer).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X X09

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virksom mot grampositive bakterier. Bindes til bakteriemembraner (i nærvær av kalsiumioner) på celler i voksende og stasjonær fase, som gir depolarisering og rask hemming av protein-, DNA- og RNA-syntese. Dette resulterer i bakteriell celledød med ubetydelig cellelyse.
Proteinbinding: Ca. 90%.
Fordeling: Vd: Ca. 0,1 liter/kg. Passerer kun i minimal grad gjennom blod-hjerne-barrieren og placentabarrieren.
Metabolisme: Minimal.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering: Se SPC/pakningsvedlegg.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 05.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cubicin, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg1 stk. (hettegl.)
061970
Blå resept
-
1415,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.