Antiarytmikum, klasse III.

C01B D01 (Amiodaron)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Amiodaronhydroklorid 50 mg, polysorbat 80 100 mg, benzylalkohol 20 mg, vann til injeksjonsvæsker.


TABLETTER 100 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Amiodaronhydroklorid 100 mg, resp. 200 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Terapeutisk og profylaktisk mot livstruende eller sterkt invalidiserende arytmier hvor andre antiarytmika har hatt utilstrekkelig effekt eller uakseptable bivirkninger.

Dosering

Behandlingen bør påbegynnes og følges opp av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser. Individuell dosering. Pga. bivirkningene er det spesielt viktig å benytte lavest mulig effektiv dose.
Tabletter: Initialt 200 mg 3 ganger daglig 1. uke, 200 mg 2 ganger daglig 2. uke og deretter gradvis reduksjon til minste effektive vedlikeholdsdose, vanligvis 200 mg daglig eller mindre. Kan tas med ulike intervaller, f.eks. 100 mg daglig eller 200 mg hver 2. dag. Opphold i behandlingen 2 dager i uken kan anbefales.
Injeksjonsvæske: Bør kun anvendes ved overvåkningsavdeling med kontinuerlig kontroll av EKG og blodtrykk. Initialdose ved i.v. infusjon: 5 mg/kg blandet i 250 ml 5% glukoseoppløsning over en periode på 20-120 minutter. Infusjonen kan gjentas 2-3 ganger over en periode på 24 timer. Infusjonshastigheten tilpasses det kliniske svaret. Vedlikeholdsdose: 10-20 mg/kg kroppsvekt pr. døgn (vanligvis 600-800 mg/24 timer, opptil 1200 mg/24 timer) i 250 ml 5% glukoseoppløsning i noen dager som i.v. infusjon. Dersom oral administrering overveies bør denne starte allerede på infusjonens 1. dag. Akutt bruk ved nødsituasjoner: I.v. infusjon anbefales der det er mulig. Unntaksvis kan preparatet gis som langsom i.v. injeksjon der anbefalt dosering er 150-300 mg (eller 5 mg/kg), blandet i 10-20 ml 5% glukoseoppløsning, injisert i løpet av minst 3 minutter. Bør ikke gjentas før tidligst 15 minutter etter første injeksjon selv om dosen kun er 50 mg (fare for sirkulasjonskollaps). Ved hjerte-/lungeredning ved defibrilleringsresistent ventrikkelflimmer kan 300 mg (eller 5 mg/kg) fortynnet i 20 ml 5% glukoseoppløsning gis som rask i.v. engangsdose. Ytterligere 150 mg (eller 2,5 mg/kg) kan gis raskt i.v. ved vedvarende ventrikkelflimmer. Skyll rikelig etter avsluttet injeksjon. Ved fortsatt behandling bør i.v. infusjon benyttes.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Ikke anbefalt. Se Kontraindikasjoner. Eldre: Det foreligger ikke opplysninger som tyder på at anbefalt dosering hos eldre avviker fra andre aldersgrupper, men eldre pasienter kan ha større risiko for utvikling av bradykardi og ledningsforstyrrelser hvis for høy dose gis. Thyreoideafunksjonen må overvåkes særlig nøye.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Er uforlikelig med saltoppløsninger og må kun blandes i isoton 5% glukoseoppløsning (50 mg/ml). Konsentrasjoner <600 mg/liter bør ikke brukes. Bruk av ufortynnet injeksjonsvæske anbefales ikke pga. manglende data. Injeksjonsvæsken skal ikke blandes med andre legemidler og infusjonslinjen bør ikke brukes til flere legemidler. Infusjonssett med plastmaterialer som DEHP bør ikke anvendes.
Administrering: Injeksjonsvæske: Gis som i.v. infusjon. For å unngå reaksjoner på injeksjonsstedet bør amiodaron administreres ved sentral venøs tilgang. Unntaksvis kan amiodaron gis som i.v. injeksjon ved akutte nødsituasjoner, se over. I.v. injeksjon anbefales ikke pga. hemodynamisk risiko og kan bare benyttes i nødsituasjoner når alternativ behandling er mislykket, og bare ved intensiv avdeling med kontinuerlig overvåkning (EKG og blodtrykk). Tabletter: Bør tas til mat for å forhindre magebesvær. Grapefruktjuice bør unngås. Kan deles eller knuses for å lette svelging. Delestreken er kun for å lette svelging og ikke ment for at tabletten skal deles i like doser.

Kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner for injeksjonsvæsken gjelder ikke ved hjerte-/lungeredning ved defibrilleringsresistent ventrikkelflimmer. Injeksjonsvæske/tabletter: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent overfølsomhet for jod. Sinusbradykardi, SA-blokk og sick sinus-syndrom, dersom pasienten ikke har pacemaker (fare for sinusarrest). Thyreoideadysfunksjon, inkl. hypertyreose. Kombinasjonsbehandling som kan indusere torsades de pointes. Graviditet og amming. Kun injeksjonsvæske: AV-blokk, bi- eller trifasikulær ledningsforstyrrelse hvis pasienten ikke har pacemaker. Sirkulasjonskollaps, alvorlig hypotensjon eller alvorlig respirasjonsdepresjon. I.v. administrering er kontraindisert hos nyfødte, spedbarn og barn <3 år pga. inneholder benzylalkohol. Kun tabletter: Alvorlige AV-ledningsforstyrrelser dersom pasienten ikke har pacemaker.

Forsiktighetsregler

Forstyrrelser i hjertefunksjon: Preparatet induserer EKG-forandringer med forlenget QT-tid (pga. forlenget repolarisering) med mulighet for dannelse av U-bølger. Dette er ikke et tegn på toksiske virkninger av amiodaron, snarere et bevis på preparatets farmakologiske effekt. Hos eldre kan en mer uttalt bradykardi inntreffe. Behandlingen skal stoppes hvis AV-blokk av grad II eller III, SA-blokk eller bifasikulært blokk oppstår. Nyoppståtte arytmier eller forverring av eksisterende arytmier er sett. Det er viktig, men vanskelig, å avgjøre om en forverring av hjertefunksjonen skyldes mangel på effekt av legemidlet eller proarytmisk effekt. Proarytmisk effekt opptrer vanligvis i forbindelse med QT-forlengende faktorer som interaksjoner og/eller elektrolyttforstyrrelser. Alvorlig bradykardi og hjerteblokk: Alvorlig, potensielt livstruende bradykardi og hjerteblokk er sett når amiodaron er brukt samtidig med regimer som inneholder sofosbuvir. Bradykardi har som regel oppstått innen timer eller dager, men det er sett tilfeller etter lengre tid, opptil 2 uker etter oppstart av HCV-behandling. Samtidig bruk er ikke anbefalt, kun dersom andre alternative antiarytmiske behandlinger ikke tolereres eller er kontraindisert. Dersom det ikke kan unngås, er nøye oppfølging (hjerteovervåkning i kliniske omgivelser i de første 48 timene av samtidig administrering. Deretter bør hjertefrekvensen overvåkes daglig poliklinisk eller på egenhånd i minst de første 2 behandlingsukene) helt nødvendig. Dette gjelder også dersom amiodaron er seponert i løpet av de siste månedene, pga. lang halveringstid. Alle pasienter som får amiodaron i kombinasjon med regimer som inneholder sofosbuvir bør advares om symptomer på bradykardi og hjerteblokk, og oppfordres til å kontakte lege umiddelbart hvis disse symptomene oppstår. Hypertyreoidisme: Kan oppstå under behandling og opptil flere måneder etter seponering. Ved kliniske tegn som vektreduksjon, utvikling av arytmier, angina og hjertesvikt bør dette mistenkes. Diagnosen støttes av nedsatt TSHu. Hvis dette skjer skal behandlingen stoppes. Restituering vil vanligvis skje innen få måneder etter opphørt behandling. Klinisk normalisering vil skje før normalisering av tyreoidfunksjonstestene. I alvorlige tilfeller med klinisk presentasjon av tyreotoksikose, hvor det er fare for dødelig utfall, er det behov for akutt behandling. Behandlingen bør tilpasses individuelt: Antityreoideapreparater (ikke alltid effektive), kortikosteroider, betablokkere etc. Forstyrrelser i lungefunksjon: Dyspné eller ikke-produktiv hoste kan være relatert til lungetoksisitet f.eks. interstitiell pneumonitt. Røntgenundersøkelse av lungene bør utføres ved anstrengelsesdyspné eller interstitiell pneumonitt, og behandlingen bør revurderes da interstitiell pneumonitt vanligvis er reversibel ved tidlig seponering (forsvinner vanligvis innen 3-4 uker, etterfulgt av en langsommere forbedring av røntgenfunn og lungefunksjon som tar flere måneder). Kortikosteroidbehandling bør vurderes. Forstyrrelser i leverfunksjon: Akutte (inkl. alvorlig hepatocellulær insuffisiens eller leversvikt, potensielt dødelig) og kroniske leversykdommer kan oppstå. Tett monitorering av leverfunksjonen ved oppstart og under behandling anbefales. Ved transaminaseøkning >3 × normalverdien (ULN) bør dosen reduseres eller preparatet seponeres. Nevromuskulære forstyrrelser: Amiodaron kan indusere perifer sensorimotorisk nevropati og/eller myopati. Restituering skjer vanligvis innen noen måneder etter seponering, men kan i noen tilfeller være ufullstendig. Forstyrrelser i øyets funksjon: Hvis uklart eller nedsatt syn forekommer anbefales full oftamologisk undersøkelse, inkl. fundoskopi. Ved optisk nevropati og/eller optisk nevritt må amiodaron seponeres pga. fare for mulig progresjon til blindhet. Soling: Bør unngås (inkl. solarium) og solkrem med høy solfaktor brukes under behandlingen. Kontroll: Før behandlingsstart anbefales EKG-undersøkelse, TSHu-måling, serumkaliummåling og leverfunksjonstest. Under behandling anbefales oppfølging av transaminaser, TSHu og EKG. I tillegg kan amiodaron indusere hypo- og hypertyreose. Spesielt ved forstyrrelser i thyreoideafunksjonen i anamnesen, er klinisk undersøkelse og TSHu-måling anbefalt før behandlingsstart. Denne monitoreringen bør fortsette under behandling og i flere måneder etter seponering. TSH bør måles hvis man mistenker forstyrrelser i tyreoideafunksjon. Spesielt i forbindelse med kronisk administrering av antiarytmika er det rapportert økt ventrikulær defibrillering og/eller pace-terskel av pacemaker eller implanterbar hjertedefibrillator, med mulig påvirkning av effekten til slikt utstyr. Det anbefales derfor å kontrollere funksjonen til slikt utstyr før og under behandling. Tyreoideaforstyrrelser: Amiodaron inneholder jod og kan derfor interagere med opptak av radioaktivt jod. Tyreoideafunksjonstestene (løselig trijodtyronin (T3), løselig tyroksin (T4) og TSHu) vil imidlertid fortsatt være upåvirket. Amiodaron hemmer perifer omdannelse av T4 til T3 og kan forårsake isolerte biokjemiske endringer (økning løselig T4 i serum, lett reduksjon eller normal mengde løselig T3) hos klinisk eutyreote pasienter. I slike tilfeller er det ingen grunn til å stoppe behandlingen. Hypotyreose bør mistenkes hvis pasienten får følgende (vanligvis milde) kliniske tegn: Vektøkning, kuldeintoleranse, redusert aktivitet, uttalt bradykardi. Diagnosen støttes av en klar økning i TSHu. Eutyreose oppnås vanligvis innen 1-3 måneder etter avsluttet behandling. I livstruende situasjoner kan behandling med amiodaron fortsettes, i kombinasjon med L-tyroksin. Dosen av L-tyroksin bør innstilles iht. TSH-nivåene. Narkose: Svært sjeldne tilfeller av alvorlige respiratoriske komplikasjoner er sett, vanligvis umiddelbart etter kirurgi. Før kirurgiske inngrep skal anestesilegen informeres om at pasienten behandles med amiodaron. Spesielle advarsler for injeksjonsvæske: Ved overvåkningsavdeling og under beskyttelse av pacemaker kan amiodaron gis til pasienter med AV-blokk, bi- eller trifasikulær ledningsforstyrrelse. I.v. injeksjon anbefales ikke pga. av hemodynamisk risiko (alvorlig hypotensjon, sirkulasjonskollaps). I.v. infusjon bør foretrekkes når mulighet for dette foreligger. I.v. injeksjon skal kun gis i nødsituasjoner når alternativ behandling er mislykket og bare ved intensivavdeling med kontinuerlig overvåkning (EKG og blodtrykk). Nyoppståtte arytmier eller forverring av eksisterende arytmier er sett. Øvrige: Alternativt antiarytmikum bør vurderes så tidlig som mulig før hjertetransplantasjon hos pasienter som står på venteliste, da økt risiko for primær transplantatdysfunksjon (de første 24 timene etter transplantasjon) er sett ved bruk av amiodaron hos hjertetransplanterte. Hjelpestoffer: Injeksjonsvæsken inneholder benzylalkohol som kan gi toksiske og allergiske reaksjoner hos nyfødte, spedbarn og barn <3 år og bruk er derfor kontraindisert hos disse. Tabletter inneholder laktose og bør ikke tas ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Pga. lang halveringstid kan interaksjoner inntreffe flere måneder etter seponering av preparatet. Kombinasjoner med legemidler som kan gi opphav til torsades de pointes er kontraindisert (antiarytmika, erytromycin i.v., parenteral cisaprid og pentamidin, nevroleptika og antidepressiver inkl. haloperidol, tioridazin, sertindol og klorpromazin, og moksifloksacin). Følgende kombinasjonsbehandling anbefales ikke: Betablokkere og kalsiumantagonister som reduserer hjertefrekvens (verapamil, diltiazem) pga. fare for ledningsforstyrrelser, motilitetsstimulerende laksantia pga. fare for hypokalemi og dermed økt risiko for torsades de pointes, fluorokinolonene levofloksacin, ofloksacin og ciprofloksacin pga. risiko for QT-forlengelse, regimer som inneholder sofosbuvir pga. risiko for alvorlig symptomatisk bradykardi og hjerteblokk. Forsiktighet må utvises i kombinasjon med legemidler som kan gi hypokalemi (noen diuretika, systemiske gluko- og mineralkortikosteroider, tetrakosaktid, amfotericin i.v.). Forsiktighet må utvises ved narkose, potensielt alvorlige komplikasjoner som bradykardi, hypotensjon, overledningsforstyrrelse, redusert minuttvolum og respiratoriske komplikasjoner umiddelbart etter kirurgi er sett. CYP3A4- og CYP2C8-hemmere kan øke amiodaroneksponeringen og bør unngås. Amiodaron øker konsentrasjonen av CYP2C9-substrater som warfarin og fenytoin. Tett oppfølging og ev. dosejustering anbefales ved samtidig bruk. Amiodaron reduserer eliminasjon av digoksin og dosejustering kan være nødvendig. EKG og digoksinkonsentrasjon i plasma bør kontrolleres og pasienter monitoreres for tegn på digitalisforgiftning. Forsiktighet utvises ved dabigatran pga. blødningsrisiko. Amiodaron øker plasmakonsentrasjonen av CYP2D6-substratet flekainid, dosejustering er nødvendig. Amiodaron øker plasmakonsentrasjonen av CYP3A4-substratene ciklosporin, fentanyl, simvastatin, atorvastatin, lovastatin, lidokain, takrolimus, sildenafil, midazolam, triazolam, dihydroergotamin, ergotamin og kolkisin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Kan påvirke fosterets thyreoideafunksjon og hjerte. Embryotoksisk effekt med bl.a. veksthemming er sett hos rotter og mus.
Amming: Kontraindisert. Risiko for påvirkning av barnet er sannsynlig ved terapeutiske doser.

Bivirkninger

Amiodaron deponeres i mange vevstyper og kan gi opphav til alvorlige bivirkninger i flere organsystemer. Bortsett fra mikroavleiringer i kornea som kan påvises hos nesten alle pasienter, kan bivirkninger opptre hos 30-40% av pasientene. De alvorligste bivirkningene er lungetoksisitet, nevropati, forverret eksisterende arytmi, thyreoideaforstyrrelser og leverskade. Seponering må overveies ved disse bivirkningene som ikke alltid er reversible. Pga. amiodaronets langsomme eliminasjon vil bivirkningene kunne vedvare eller oppstå etter at preparatet er seponert. Insidensen av bivirkninger øker med høyere dose og lengre varighet av behandlingen.

Tabletter

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldneAplastisk anemi, hemolytisk anemi, trombocytopeni
Endokrine
VanligeHypertyreoidisme (noen ganger dødelig), hypotyreoidisme
Svært sjeldneSIADH
Gastrointestinale
Svært vanligeMilde gastrointestinale forstyrrelser (kvalme, oppkast, dysgeusi, som vanligvis opptrer i oppladningsfasen og forbedres ved dosereduksjon)
VanligeForstoppelse
Mindre vanligeMunntørrhet
Ukjent frekvensPankreatitt (akutt)
Generelle
VanligeAnoreksi, svimmelhet, tretthet
Hjerte
VanligeBradykardi (vanligvis moderat og doserelatert)
Mindre vanligeLedningsforstyrrelser (SA-blokk, AV-blokk av ulike grader), nye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans)
Svært sjeldneMarkert bradykardi eller sinusarrest (hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Ukjent frekvensTorsades de pointes
Hud
Svært vanligeFotosensitivitet
VanligeEksem (skifergrå eller blålig pigmentering kan skje ved langtidsbruk med høy daglig dose, forsvinner sakte etter seponering)
Svært sjeldneAlopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem ved strålebehandling, hudutslett (vanligvis uspesifikt)
Ukjent frekvensAlvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, angioødem
Kar
Svært sjeldneVaskulitt
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneEpididymitt, erektil dysfunksjon
Ukjent frekvensRedusert libido
Lever/galle
Svært vanligeIsolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) kan sees ved behandlingsstart; kan være spontant forbigående eller normaliseres ved dosereduksjon)
VanligeAkutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig)
Svært sjeldneKronisk leversykdom (pseudoalkoholhepatitt og levercirrhose, noen ganger dødelig)
Luftveier
VanligeLungetoksisitet (alveolær/interstitiell pneumonitt eller fibrose, pleuritt, obliterativ bronkiolitt/obliterativ bronkiolitt organiserende pneumoni, noen ganger dødelig)
Svært sjeldneAkutt lungesviktsyndrom (hvorav noen fatale, vanligvis i perioden umiddelbart etter kirurgi), bronkospasme (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter)
Ukjent frekvensPulmonal hemoragi
Muskel-skjelettsystemet
VanligeProksimal muskelsvakhet
Ukjent frekvensLupuslignende syndrom
Nevrologiske
VanligeEkstrapyramidal tremor, mareritt, søvnforstyrrelse
Mindre vanligePerifer sensorimotorisk nevropati og/eller myopati (vanligvis reversible etter seponering)
Svært sjeldneBenign intrakraniell trykkstigning, cerebellar ataksi, hodepine
Ukjent frekvensParkinsonisme, parosmi
Psykiske
Ukjent frekvensDelirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvensPrimær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvensRedusert appetitt
Undersøkelser
Svært sjeldneØkt kreatinin i blod
Øye
Svært vanligeMikroavleiringer i kornea (kan være assosiert med regnbuesyn i blendende lys eller tåkesyn og er reversible etter seponering)
Svært sjeldneOptikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)

Tabletter

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleMilde gastrointestinale forstyrrelser (kvalme, oppkast, dysgeusi, som vanligvis opptrer i oppladningsfasen og forbedres ved dosereduksjon)
HudFotosensitivitet
Lever/galleIsolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) kan sees ved behandlingsstart; kan være spontant forbigående eller normaliseres ved dosereduksjon)
ØyeMikroavleiringer i kornea (kan være assosiert med regnbuesyn i blendende lys eller tåkesyn og er reversible etter seponering)
Vanlige
EndokrineHypertyreoidisme (noen ganger dødelig), hypotyreoidisme
GastrointestinaleForstoppelse
GenerelleAnoreksi, svimmelhet, tretthet
HjerteBradykardi (vanligvis moderat og doserelatert)
HudEksem (skifergrå eller blålig pigmentering kan skje ved langtidsbruk med høy daglig dose, forsvinner sakte etter seponering)
Lever/galleAkutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig)
LuftveierLungetoksisitet (alveolær/interstitiell pneumonitt eller fibrose, pleuritt, obliterativ bronkiolitt/obliterativ bronkiolitt organiserende pneumoni, noen ganger dødelig)
Muskel-skjelettsystemetProksimal muskelsvakhet
NevrologiskeEkstrapyramidal tremor, mareritt, søvnforstyrrelse
Mindre vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet
HjerteLedningsforstyrrelser (SA-blokk, AV-blokk av ulike grader), nye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans)
NevrologiskePerifer sensorimotorisk nevropati og/eller myopati (vanligvis reversible etter seponering)
Svært sjeldne
Blod/lymfeAplastisk anemi, hemolytisk anemi, trombocytopeni
EndokrineSIADH
HjerteMarkert bradykardi eller sinusarrest (hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
HudAlopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem ved strålebehandling, hudutslett (vanligvis uspesifikt)
KarVaskulitt
Kjønnsorganer/brystEpididymitt, erektil dysfunksjon
Lever/galleKronisk leversykdom (pseudoalkoholhepatitt og levercirrhose, noen ganger dødelig)
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom (hvorav noen fatale, vanligvis i perioden umiddelbart etter kirurgi), bronkospasme (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter)
NevrologiskeBenign intrakraniell trykkstigning, cerebellar ataksi, hodepine
UndersøkelserØkt kreatinin i blod
ØyeOptikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)
Ukjent frekvens
GastrointestinalePankreatitt (akutt)
HjerteTorsades de pointes
HudAlvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, angioødem
Kjønnsorganer/brystRedusert libido
LuftveierPulmonal hemoragi
Muskel-skjelettsystemetLupuslignende syndrom
NevrologiskeParkinsonisme, parosmi
PsykiskeDelirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjonerPrimær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Stoffskifte/ernæringRedusert appetitt

Injeksjonsvæske

OrganklasseBivirkning
Endokrine
Svært sjeldneSIADH
Ukjent frekvensHypertyreoidisme
Gastrointestinale
Ukjent frekvensPankreatitt (akutt)
Generelle
VanligeReaksjoner ved injeksjonsstedet (som smerte, erytem, ødem, nekrose, ekstravasasjon, infiltrasjon, inflammasjon, indurasjon, tromboflebitt, flebitt, cellulitt, infeksjon, pigmentforandringer)
Svært sjeldneAnafylaktisk sjokk, flushing/varmefølelse, kvalme, svetting
Hjerte
VanligeBradykardi (vanligvis moderat)
Svært sjeldneNye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans), utalt bradykardi eller sinusarrest (som krever behandlingsavbrudd, spesielt hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Ukjent frekvensTorsades de pointes
Hud
VanligeEksem
Ukjent frekvensAlvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvensAngioødem
Kar
VanligeAlvorlig hypotensjon og sirkulatorisk kollaps (kan oppstå ved overdose eller for rask injeksjon), redusert blodtrykk (vanligvis moderat og forbigående)
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvensRedusert libido
Lever/galle
Svært sjeldneAkutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig), isolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) ved behandlingsstart; forbigående spontant eller normaliseres ved dosereduksjon)
Luftveier
Svært sjeldneAkutt lungesviktsyndrom (noen ganger dødelig), bronkospasmer og/eller apné (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter), interstitiell pneumonitt eller fibrose (noen ganger dødelig)
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensRyggsmerter
Nevrologiske
Svært sjeldneBenign intrakraniell trykkstigning, hodepine
Psykiske
Ukjent frekvensDelirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvensPrimær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Øye
Ukjent frekvensOptikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)

Injeksjonsvæske

FrekvensBivirkning
Vanlige
GenerelleReaksjoner ved injeksjonsstedet (som smerte, erytem, ødem, nekrose, ekstravasasjon, infiltrasjon, inflammasjon, indurasjon, tromboflebitt, flebitt, cellulitt, infeksjon, pigmentforandringer)
HjerteBradykardi (vanligvis moderat)
HudEksem
KarAlvorlig hypotensjon og sirkulatorisk kollaps (kan oppstå ved overdose eller for rask injeksjon), redusert blodtrykk (vanligvis moderat og forbigående)
Svært sjeldne
EndokrineSIADH
GenerelleAnafylaktisk sjokk, flushing/varmefølelse, kvalme, svetting
HjerteNye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans), utalt bradykardi eller sinusarrest (som krever behandlingsavbrudd, spesielt hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Lever/galleAkutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig), isolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) ved behandlingsstart; forbigående spontant eller normaliseres ved dosereduksjon)
LuftveierAkutt lungesviktsyndrom (noen ganger dødelig), bronkospasmer og/eller apné (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter), interstitiell pneumonitt eller fibrose (noen ganger dødelig)
NevrologiskeBenign intrakraniell trykkstigning, hodepine
Ukjent frekvens
EndokrineHypertyreoidisme
GastrointestinalePankreatitt (akutt)
HjerteTorsades de pointes
HudAlvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
ImmunsystemetAngioødem
Kjønnsorganer/brystRedusert libido
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
PsykiskeDelirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjonerPrimær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
ØyeOptikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering med i.v. amiodaron er ikke kjent. Sinusbradykardi, ventrikulær takykardi, hjerteblokk, torsades de pointes, sirkulasjonssvikt og leverskade er rapportert etter overdosering oralt. Symptomatisk behandling. Som regel har pasienten ingen kliniske symptomer, men bør likevel observeres over tid. Amiodaron eller dets metabolitter kan ikke dialyseres.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Forlenger fase 3 av hjertefibrenes aksjonspotensial, hovedsakelig som følge av en reduksjon i kaliumstrømmen over cellemembranen. Forlengelsen av aksjonspotensialet er ikke relatert til hjertefrekvens. Redusert automatisme i sinusknute som gir bradykardi. Ikke kompetitiv alfa- og betaadrenerg blokade. Redusert SA-, atrie- og AV-overledning som er mer uttalt ved rask rytme. Ingen effekt på intraventrikulær ledning. Forlenger refraktærperioden og reduserer myokardets repolariseringshastighet på atrie-, nodal- og ventrikkelnivå. Forlenger refraktærperioden i aksessoriske atrioventrikulære ledningsbaner med redusert ledningshastighet som resultat. Moderat reduksjon i perifer motstand og reduksjon av hjertefrekvensen som gir redusert oksygenbehov i myokard. Ikke kompetitive alfa- og betaadrenerge antagonistiske egenskaper. Direkte dilaterende effekt på koronararterier.
Absorpsjon: Tabletter: Langsom. Tmax ved engangsdose etter 3-7 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon oppnås etter 1 til flere måneder. Biotilgjengelighet: Tabletter: 30-80%.
Proteinbinding: Ca. 96%.
Fordeling: Tilsynelatende Vd er meget stort. Høy vevsaffinitet, særlig i fett.
Halveringstid: Varierende og langsom med t1/2 på 20-100 dager ved langtidsbehandling. Raskere hos barn enn hos voksne.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Høye doser benyttes initialt for å oppnå tilstrekkelig vevskonsentrasjon for terapeutisk effekt. Nås vanligvis innen 1 uke. Effekt etter i.v. infusjon kan av og til sees innen 1 time og for de fleste pasienter innen 1 døgn. Maks. effekt etter injeksjon nås etter 15 minutter og avtar så over 4 timer.
Metabolisme: I lever via CYP3A4 og CYP2C8.
Utskillelse: Via galle. Etter avsluttet behandling fortsetter eliminasjonen i flere måneder. Effekten vil vedvare i fra 10 dager til 1 måned etter seponering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cordarone, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 mg/ml6 × 3 ml (amp.)
158098
Blå resept
-
107,60C

Cordarone, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
100 mg30 stk. (blister)
421180
Blå resept
-
97,90C
200 mg30 stk. (blister)
142307
Blå resept
-
106,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 14.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.05.2020