Cordarone

Antiarytmikum, klasse III.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

C01B D01

Amiodaron

PNEC: 0,24 μg/liter

Salgsvekt: 336,58098 kg

Miljørisiko: Bruk av amiodaron gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Amiodaron har høyt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Amiodaron er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 26.04.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Amiodaronhydroklorid 50 mg, polysorbat 80 100 mg, benzylalkohol 20 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.

TABLETTER 100 mg og 200 mg: Hver tablett inneh.: Amiodaronhydroklorid 100 mg, resp. 200 mg, laktosemonohydrat 48 mg, resp. 96 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Terapeutisk og profylaktisk mot livstruende eller sterkt invalidiserende arytmier hvor andre antiarytmika har hatt utilstrekkelig effekt eller uakseptable bivirkninger.

Dosering

Behandlingen bør påbegynnes og følges opp av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser. Individuell dosering. Pga. bivirkningene er det spesielt viktig å benytte lavest mulig effektiv dose.
Tabletter: Initialt 200 mg 3 ganger daglig 1. uke, 200 mg 2 ganger daglig 2. uke og deretter gradvis reduksjon til minste effektive vedlikeholdsdose, vanligvis 200 mg daglig eller mindre. Kan tas med ulike intervaller, f.eks. 100 mg daglig eller 200 mg annenhver dag. Opphold i behandlingen 2 dager i uken kan anbefales.
Injeksjonsvæske: Bør kun anvendes ved overvåkningsavdeling med kontinuerlig kontroll av EKG og blodtrykk. Initialdose ved intravenøs infusjon: 5 mg/kg blandet i 250 ml 5% glukoseoppløsning over en periode på 20-120 minutter. Infusjonen kan gjentas 2-3 ganger over en periode på 24 timer. Infusjonshastigheten tilpasses det kliniske svaret. Vedlikeholdsdose: 10-20 mg/kg kroppsvekt/24 timer (vanligvis 600-800 mg/24 timer, opptil 1200 mg/24 timer) i 250 ml 5% glukoseoppløsning i noen dager som i.v. infusjon. Dersom oral administrering overveies bør denne starte allerede på infusjonens 1. dag. Akutt bruk ved nødsituasjoner: Intravenøs infusjon anbefales der det er mulig. Unntaksvis kan preparatet gis som langsom i.v. injeksjon der anbefalt dosering er 150-300 mg (eller 5 mg/kg kroppsvekt), blandet i 10-20 ml 5% glukoseoppløsning, injisert i løpet av minst 3 minutter. Bør ikke gjentas før tidligst 15 minutter etter første injeksjon. Ved hjerte-/lungeredning ved defibrilleringsresistent ventrikkelflimmer kan 300 mg (eller 5 mg/kg kroppsvekt) fortynnet i 20 ml 5% glukoseoppløsning gis som rask i.v. engangsdose. Ytterligere 150 mg (eller 2,5 mg/kg) kan gis raskt i.v. ved vedvarende ventrikkelflimmer. Skyll rikelig etter avsluttet injeksjon.

Spesielle pasientgrupper: Barn: Ikke anbefalt. Se Kontraindikasjoner. Eldre: Det foreligger ikke opplysninger som tyder på at anbefalt dosering hos eldre avviker fra andre aldersgrupper, men eldre pasienter kan ha større risiko for utvikling av bradykardi og ledningsforstyrrelser hvis for høy dose gis. Thyreoideafunksjonen må overvåkes særlig nøye.

Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Er uforlikelig med saltoppløsninger og må kun blandes i isoton 5% glukoseoppløsning (50 mg/ml). Bruk av ufortynnet injeksjonsvæske anbefales ikke. Injeksjonsvæsken må ikke blandes med andre legemidler og infusjonslinjen bør ikke brukes til flere legemidler. Infusjonssett med plastmaterialer som DEHP bør ikke anvendes.

Administrering: Injeksjonsvæske: Gis som i.v. infusjon. For å unngå reaksjoner på injeksjonsstedet bør amiodaron administreres ved sentral venøs tilgang. Unntaksvis kan amiodaron gis som i.v. injeksjon ved akutte nødsituasjoner, se over. I.v. injeksjon anbefales ikke pga. hemodynamisk risiko og kan bare benyttes i nødsituasjoner når alternativ behandling er mislykket, og bare ved intensiv avdeling med kontinuerlig overvåkning (EKG og blodtrykk). Tabletter: Bør tas til mat for å forhindre magebesvær. Grapefruktjuice bør unngås. Kan deles eller knuses for å lette svelging. Delestreken er kun for å lette svelging og ikke ment for at tabletten skal deles i like doser.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for jod, amiodaron eller noen av innholdsstoffene. Sinusbradykardi, SA-blokk og sick sinus-syndrom, dersom pasienten ikke har pacemaker (fare for sinusarrest). Thyreoideadysfunksjon, inkl. hypertyreose. Kombinasjonsbehandling som kan indusere torsades de pointes. Graviditet og amming. Tablettene er kontraindisert ved: Alvorlige AV-ledningsforstyrrelser dersom pasienten ikke har pacemaker. I.v. injeksjon er kontraindisert ved: AV-blokk, bi- eller trifasikulær ledningsforstyrrelse hvis pasienten ikke har pacemaker. Injeksjonen er også kontraindisert ved sirkulasjonskollaps, alvorlig hypotensjon eller alvorlig respirasjonsdepresjon. I.v. administrering er kontraindisert hos nyfødte, spedbarn og barn <3 år pga. benzylalkohol.

Forsiktighetsregler

Lavest mulig effektiv dose skal brukes. Før behandling anbefales EKG, TSH_u, serumkaliumbestemmelse og leverfunksjonstest. Under behandling anbefales oppfølging av transaminaser, TSH_u og EKG. Preparatet induserer EKG-forandringer med forlenget QT-tid (pga. forlenget repolarisering) med mulighet for dannelse av U-bølger. Dette er ikke et tegn på toksiske virkninger av amiodaron, snarere et bevis på preparatets farmakologiske effekt. Hos eldre kan en mer uttalt bradykardi inntreffe. Behandlingen skal stoppes hvis AV-blokk av grad II eller III, SA-blokk eller bifasikulært blokk oppstår. Nyoppståtte arytmier eller forverring av eksisterende arytmier er sett. Proarytmisk effekt opptrer vanligvis i forbindelse med QT-forlengende faktorer. Alvorlig, potensielt livstruende bradykardi og hjerteblokk er sett når amiodaron er brukt samtidig med sofosbuvir kombinert med et annet direktevirkende antiviralt legemiddel (DAA) mot HCV. Samtidig bruk er ikke anbefalt. Dersom det ikke kan unngås, er nøye oppfølging helt nødvendig. Dette gjelder også dersom amiodaron er seponert i løpet av de siste månedene. Amiodaron inneholder jod, og kan interferere med radioaktivt jod, men thyreoideafunksjonstester forblir tolkbare. Preparatet kan indusere hypo- og hypertyreose. Ved tegn til hypertyreoidisme og klar nedgang av TSH_u skal amiodaron stoppes. Monitorering av TSH_u bør fortsette flere måneder etter seponering ved mistanke om skjoldkjertelforstyrrelser. Dyspné eller ikke-produktiv hoste kan være relatert til lungetoksisitet f.eks. interstitiell pneumonitt. Røntgenundersøkelse av lungene bør utføres ved anstrengelsesdyspné eller interstitiell pneumonitt, og behandlingen revurderes da interstitiell pneumonitt vanligvis er reversibel ved tidlig seponering. Kortikosteroidbehandling bør vurderes. Soling bør unngås (inkl. solarium). Akutte og kroniske leversykdommer kan oppstå. Tett kontroll av leverfunksjonen ved oppstart og under behandling anbefales. Ved transaminaseøkning >3 × normalverdien (ULN) bør dosen reduseres eller preparatet seponeres. Amiodaron kan indusere perifer sensorimotorisk nevropati og/eller myopati. Hvis uklart eller nedsatt syn forekommer anbefales full oftamologisk undersøkelse, inkl. fundoskopi. Ved optisk nevropati og/eller optisk nevritt må amiodaron stoppes pga. fare for progresjon til blindhet. Svært sjeldne tilfeller av alvorlige respiratoriske komplikasjoner er sett, vanligvis umiddelbart etter kirurgi. Før kirurgiske inngrep skal anestesilegen informeres om at pasienten behandles med amiodaron. For injeksjonsvæsken gjelder også: Ved overvåkningsavdeling og under beskyttelse av pacemaker kan amiodaron brukes hos pasienter med AV-blokk, bi- eller trifasikulær ledningsforstyrrelse. Nyoppståtte arytmier eller forverring av eksisterende arytmier er sett. Injeksjonsvæsken inneholder benzylalkohol som kan gi toksiske og allergiske reaksjoner hos barn <3 år. Alternativt antiarytmikum bør vurderes så tidlig som mulig før hjertetransplantasjon hos pasienter som står på venteliste, da økt risiko for primær transplantatdysfunksjon (de første 24 timene etter transplantasjon) er sett ved bruk av amiodaron hos hjertetransplanterte.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01B D01
Pga. lang halveringstid kan interaksjoner inntreffe flere måneder etter seponering av preparatet. Kombinasjoner med legemidler som kan gi opphav til «torsades de pointes» er kontraindisert (antiarytmika, erytromycin i.v., parenteral cisaprid og pentamidin, nevroleptika og antidepressiver inkl. haloperidol, tioridazin, sertindol og klorpromazin, og moksifloksacin). Følgende kombinasjonsbehandling anbefales ikke: Betablokkere og kalsiumantagonister som reduserer hjertefrekvens (verapamil, diltiazem) pga. fare for ledningsforstyrrelser, motilitetsstimulerende laksantia pga. fare for hypokalemi og dermed økt risiko for torsades de pointes, fluorokinolonene levofloksacin, ofloksacin og ciprofloksacin pga. risiko for QT-forlengelse, sofosbuvir i kombinasjon med andre DAA mot HCV pga. risiko for alvorlig symptomatisk bradykardi og hjerteblokk. Forsiktighet må utvises i kombinasjon med legemidler som kan gi hypokalemi (noen diuretika, systemiske gluko- og mineralkortikosteroider, tetrakosaktid, amfotericin i.v.). Forsiktighet må utvises ved narkose, potensielt alvorlige komplikasjoner som bradykardi, hypotensjon, overledningsforstyrrelse, redusert minuttvolum og respiratoriske komplikasjoner umiddelbart etter kirurgi er sett. CYP3A4- og CYP2C8-hemmere kan øke amiodaroneksponeringen og bør unngås. Amiodaron øker konsentrasjonen av CYP2C9-substrater som warfarin og fenytoin. Tett oppfølging og ev. dosejustering anbefales ved samtidig bruk. Amiodaron reduserer eliminasjon av digoksin og dosejustering kan være nødvendig. EKG og digoksinkonsentrasjon i plasma bør kontrolleres og pasienter monitoreres for tegn på digitalisforgiftning. Forsiktighet utvises ved dabigatran pga. blødningsrisiko. Amiodaron øker plasmakonsentrasjonen av CYP2D6-substratet flekainid, dosejustering er nødvendig. Amiodaron øker plasmakonsentrasjonen av CYP3A4-substratene ciklosporin, fentanyl, simvastatin, atorvastatin, lovastatin, lidokain, takrolimus, sildenafil, midazolam, triazolam, dihydroergotamin, ergotamin og kolkisin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.

Graviditet: Kan påvirke fosterets thyreoideafunksjon og hjerte. Embryotoksisk effekt med bl.a. veksthemming er observert hos rotter og mus.

Amming: Risiko for påvirkning av barnet er sannsynlig ved terapeutiske doser.

Amiodaron

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Amiodaron deponeres i mange vevstyper og kan gi opphav til alvorlige bivirkninger i flere organsystemer. Bortsett fra mikroavleiringer i kornea som kan påvises hos nesten alle pasienter, kan bivirkninger opptre hos 30-40% av pasientene. De alvorligste bivirkningene er lungetoksisitet, nevropati, forverret eksisterende arytmi, thyreoideaforstyrrelser og leverskade. Seponering må overveies ved disse bivirkningene som ikke alltid er reversible. Pga. amiodaronets langsomme eliminasjon vil bivirkningene kunne vedvare eller oppstå etter at preparatet er seponert. Insidensen av bivirkninger øker med høyere dose og lengre varighet av behandlingen.

Tabletter

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne<1/10 000	Aplastisk anemi, hemolytisk anemi, trombocytopeni
Endokrine
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hypertyreoidisme (noen ganger dødelig), hypotyreoidisme
Svært sjeldne<1/10 000	SIADH
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Milde gastrointestinale forstyrrelser (kvalme, oppkast, dysgeusi, som vanligvis opptrer i oppladningsfasen og forbedres ved dosereduksjon)
Vanlige≥1/100 til <1/10	Forstoppelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Munntørrhet
Ukjent frekvens	Pankreatitt (akutt)
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anoreksi, svimmelhet, tretthet
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Bradykardi (vanligvis moderat og doserelatert)
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Ledningsforstyrrelser (SA-blokk, AV-blokk av ulike grader), nye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans)
Svært sjeldne<1/10 000	Markert bradykardi eller sinusarrest (hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Ukjent frekvens	Torsades de pointes
Hud
Svært vanlige≥1/10	Fotosensitivitet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Eksem (skifergrå eller blålig pigmentering kan skje ved langtidsbruk med høy daglig dose, forsvinner sakte etter seponering)
Svært sjeldne<1/10 000	Alopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem ved strålebehandling, hudutslett (vanligvis uspesifikt)
Ukjent frekvens	Alvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, angioødem
Kar
Svært sjeldne<1/10 000	Vaskulitt
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldne<1/10 000	Epididymitt, erektil dysfunksjon
Ukjent frekvens	Redusert libido
Lever/galle
Svært vanlige≥1/10	Isolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) kan sees ved behandlingsstart; kan være spontant forbigående eller normaliseres ved dosereduksjon)
Vanlige≥1/100 til <1/10	Akutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig)
Svært sjeldne<1/10 000	Kronisk leversykdom (pseudoalkoholhepatitt og levercirrhose, noen ganger dødelig)
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Lungetoksisitet (alveolær/interstitiell pneumonitt eller fibrose, pleuritt, obliterativ bronkiolitt/obliterativ bronkiolitt organiserende pneumoni, noen ganger dødelig)
Svært sjeldne<1/10 000	Akutt lungesviktsyndrom (hvorav noen fatale, vanligvis i perioden umiddelbart etter kirurgi), bronkospasme (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter)
Ukjent frekvens	Lungeblødning
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Proksimal muskelsvakhet
Ukjent frekvens	Lupuslignende syndrom
Nevrologiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Ekstrapyramidal tremor, mareritt, søvnforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Perifer sensorimotorisk nevropati og/eller myopati (vanligvis reversible etter seponering)
Svært sjeldne<1/10 000	Benign intrakraniell trykkstigning, cerebellar ataksi, hodepine
Ukjent frekvens	Parkinsonisme, parosmi
Psykiske
Ukjent frekvens	Delirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Primær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Redusert appetitt
Undersøkelser
Svært sjeldne<1/10 000	Økt kreatinin i blod
Øye
Svært vanlige≥1/10	Mikroavleiringer i kornea (kan være assosiert med regnbuesyn i blendende lys eller tåkesyn og er reversible etter seponering)
Svært sjeldne<1/10 000	Optikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)

Tabletter

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Milde gastrointestinale forstyrrelser (kvalme, oppkast, dysgeusi, som vanligvis opptrer i oppladningsfasen og forbedres ved dosereduksjon)
Hud	Fotosensitivitet
Lever/galle	Isolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) kan sees ved behandlingsstart; kan være spontant forbigående eller normaliseres ved dosereduksjon)
Øye	Mikroavleiringer i kornea (kan være assosiert med regnbuesyn i blendende lys eller tåkesyn og er reversible etter seponering)
Vanlige≥1/100 til <1/10
Endokrine	Hypertyreoidisme (noen ganger dødelig), hypotyreoidisme
Gastrointestinale	Forstoppelse
Generelle	Anoreksi, svimmelhet, tretthet
Hjerte	Bradykardi (vanligvis moderat og doserelatert)
Hud	Eksem (skifergrå eller blålig pigmentering kan skje ved langtidsbruk med høy daglig dose, forsvinner sakte etter seponering)
Lever/galle	Akutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig)
Luftveier	Lungetoksisitet (alveolær/interstitiell pneumonitt eller fibrose, pleuritt, obliterativ bronkiolitt/obliterativ bronkiolitt organiserende pneumoni, noen ganger dødelig)
Muskel-skjelettsystemet	Proksimal muskelsvakhet
Nevrologiske	Ekstrapyramidal tremor, mareritt, søvnforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Gastrointestinale	Munntørrhet
Hjerte	Ledningsforstyrrelser (SA-blokk, AV-blokk av ulike grader), nye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans)
Nevrologiske	Perifer sensorimotorisk nevropati og/eller myopati (vanligvis reversible etter seponering)
Svært sjeldne<1/10 000
Blod/lymfe	Aplastisk anemi, hemolytisk anemi, trombocytopeni
Endokrine	SIADH
Hjerte	Markert bradykardi eller sinusarrest (hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Hud	Alopesi, eksfoliativ dermatitt, erytem ved strålebehandling, hudutslett (vanligvis uspesifikt)
Kar	Vaskulitt
Kjønnsorganer/bryst	Epididymitt, erektil dysfunksjon
Lever/galle	Kronisk leversykdom (pseudoalkoholhepatitt og levercirrhose, noen ganger dødelig)
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom (hvorav noen fatale, vanligvis i perioden umiddelbart etter kirurgi), bronkospasme (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter)
Nevrologiske	Benign intrakraniell trykkstigning, cerebellar ataksi, hodepine
Undersøkelser	Økt kreatinin i blod
Øye	Optikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Pankreatitt (akutt)
Hjerte	Torsades de pointes
Hud	Alvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, angioødem
Kjønnsorganer/bryst	Redusert libido
Luftveier	Lungeblødning
Muskel-skjelettsystemet	Lupuslignende syndrom
Nevrologiske	Parkinsonisme, parosmi
Psykiske	Delirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjoner	Primær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt

Injeksjonsvæske

Organklasse	Bivirkning
Endokrine
Svært sjeldne<1/10 000	SIADH
Ukjent frekvens	Hypertyreoidisme
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Pankreatitt (akutt)
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Reaksjoner ved injeksjonsstedet (som smerte, erytem, ødem, nekrose, ekstravasasjon, infiltrasjon, inflammasjon, indurasjon, tromboflebitt, flebitt, cellulitt, infeksjon, pigmentforandringer)
Svært sjeldne<1/10 000	Anafylaktisk sjokk, flushing/varmefølelse, kvalme, svetting
Hjerte
Vanlige≥1/100 til <1/10	Bradykardi (vanligvis moderat)
Svært sjeldne<1/10 000	Nye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans), utalt bradykardi eller sinusarrest (som krever behandlingsavbrudd, spesielt hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Ukjent frekvens	Torsades de pointes
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Eksem
Ukjent frekvens	Alvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Angioødem
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Alvorlig hypotensjon og sirkulatorisk kollaps (kan oppstå ved overdose eller for rask injeksjon), redusert blodtrykk (vanligvis moderat og forbigående)
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens	Redusert libido
Lever/galle
Svært sjeldne<1/10 000	Akutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig), isolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) ved behandlingsstart; forbigående spontant eller normaliseres ved dosereduksjon)
Luftveier
Svært sjeldne<1/10 000	Akutt lungesviktsyndrom (noen ganger dødelig), bronkospasmer og/eller apné (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter), interstitiell pneumonitt eller fibrose (noen ganger dødelig)
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvens	Ryggsmerter
Nevrologiske
Svært sjeldne<1/10 000	Benign intrakraniell trykkstigning, hodepine
Psykiske
Ukjent frekvens	Delirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens	Primær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Øye
Ukjent frekvens	Optikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)

Injeksjonsvæske

Frekvens	Bivirkning
Vanlige≥1/100 til <1/10
Generelle	Reaksjoner ved injeksjonsstedet (som smerte, erytem, ødem, nekrose, ekstravasasjon, infiltrasjon, inflammasjon, indurasjon, tromboflebitt, flebitt, cellulitt, infeksjon, pigmentforandringer)
Hjerte	Bradykardi (vanligvis moderat)
Hud	Eksem
Kar	Alvorlig hypotensjon og sirkulatorisk kollaps (kan oppstå ved overdose eller for rask injeksjon), redusert blodtrykk (vanligvis moderat og forbigående)
Svært sjeldne<1/10 000
Endokrine	SIADH
Generelle	Anafylaktisk sjokk, flushing/varmefølelse, kvalme, svetting
Hjerte	Nye arytmier eller forverring av eksisterende arytmier (som kan føre til hjertestans), utalt bradykardi eller sinusarrest (som krever behandlingsavbrudd, spesielt hos pasienter med sinusknutedysfunksjon og/eller eldre pasienter)
Lever/galle	Akutt leverskade med økte transaminaser og/eller gulsott (inkl. leversvikt, noen ganger dødelig), isolert økte transaminaser (vanligvis moderat (1,5-3 × ULN) ved behandlingsstart; forbigående spontant eller normaliseres ved dosereduksjon)
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom (noen ganger dødelig), bronkospasmer og/eller apné (hos pasienter med alvorlig respirasjonssvikt, spesielt astmapasienter), interstitiell pneumonitt eller fibrose (noen ganger dødelig)
Nevrologiske	Benign intrakraniell trykkstigning, hodepine
Ukjent frekvens
Endokrine	Hypertyreoidisme
Gastrointestinale	Pankreatitt (akutt)
Hjerte	Torsades de pointes
Hud	Alvorlige hudreaksjoner (som toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson syndrom, bulløs dermatitt, DRESS), urticaria
Immunsystemet	Angioødem
Kjønnsorganer/bryst	Redusert libido
Muskel-skjelettsystemet	Ryggsmerter
Psykiske	Delirium (inkl. forvirring)
Skader/komplikasjoner	Primær transplantatdysfunksjon etter hjertetransplantasjon
Øye	Optikusnevropati/optikusnevritt (som kan utvikle seg til blindhet)

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering med i.v. amiodaron er ikke kjent. Sinusbradykardi, ventrikulær takykardi, hjerteblokk, torsades de pointes, sirkulasjonssvikt og leverskade er rapportert etter overdosering oralt. Symptomatisk behandling. Som regel har pasienten ingen kliniske symptomer, men bør likevel observeres over tid. Amiodaron eller dets metabolitter kan ikke dialyseres.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01B D01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Forlenger fase 3 av hjertefibrenes aksjonspotensial, hovedsakelig som følge av en reduksjon i kaliumstrømmen over cellemembranen. Forlengelsen av aksjonspotensialet er ikke relatert til hjertefrekvens. Redusert automatisme i sinusknute som gir bradykardi. Ikke kompetitiv alfa- og betaadrenerg blokade. Redusert SA-, atrie- og AV-overledning som er mer uttalt ved rask rytme. Ingen effekt på intraventrikulær ledning. Forlenger refraktærperioden og reduserer myokardets repolariseringshastighet på atrie-, nodal- og ventrikkelnivå. Forlenger refraktærperioden i aksessoriske atrioventrikulære ledningsbaner med redusert ledningshastighet som resultat. Moderat reduksjon i perifer motstand og reduksjon av hjertefrekvensen som gir redusert oksygenbehov i myokard. Ikke kompetitive alfa- og betaadrenerge antagonistiske egenskaper. Direkte dilaterende effekt på koronararterier.

Absorpsjon: Tabletter: Langsom. T_max ved engangsdose etter 3-7 timer. Steady state-plasmakonsentrasjon oppnås etter 1 til flere måneder. Biotilgjengelighet: Tabletter: 30-80%.

Proteinbinding: Ca. 96%.

Fordeling: Tilsynelatende Vd er meget stort. Høy vevsaffinitet, særlig i fett.

Halveringstid: Varierende og langsom med t_1/2 på 20-100 dager ved langtidsbehandling. Raskere hos barn enn hos voksne.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: Høye doser benyttes initialt for å oppnå tilstrekkelig vevskonsentrasjon for terapeutisk effekt. Nås vanligvis innen 1 uke. Effekt etter i.v. infusjon kan av og til sees innen 1 time og for de fleste pasienter innen 1 døgn. Maks. effekt etter injeksjon nås etter 15 minutter og avtar så over 4 timer.

Metabolisme: I lever via CYP3A4 og CYP2C8.

Utskillelse: Via galle. Etter avsluttet behandling fortsetter eliminasjonen i flere måneder. Effekten vil vedvare i fra 10 dager til 1 måned etter seponering.

Oppbevaring og holdbarhet

Tabletter og ampuller oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 21.04.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.09.2019

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Cordarone, INJEKSJONSVÆSKE:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
50 mg/ml	6 × 3 ml (amp.) 158098	SPC_ICON	Blå resept -	107,60	C

Cordarone, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 mg	30 stk. (blister) 421180	SPC_ICON	Blå resept -	97,90	C
200 mg	30 stk. (blister) 142307	SPC_ICON	Blå resept -	106,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c8-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C8: Gemfibrozil, montelukast, trimetoprim.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerte-lungeredning (hlr): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

veksthemming (vekstretardasjon): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Antiarytmika, klasse I og III C01B Amisulprid N05A L05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Zykadia
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Citalopram N06A B04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for citalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. SPC Cipramil Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Amiodaron C01B D01 Disopyramid C01B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Økning i QTc til 600-700 msek er beskrevet i kasusrapporter. Monitorering Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Keren A, Tzivoni D, Gavish D et al. Etiology, warning signs and therapy of torsade de pointes. A study of 10 patients. Circulation 1981; 64: 1167–74. Tartini R, Kappenberger L, Steinbrunn W. Gefährliche Interaktionen zwischen Amiodaron und Antiarrhythmika der Klass I. Schweiz Med Wochenschr 1982; 112: 1585–7.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Droperidol N05A D08 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. SPC Cipralex Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. I tillegg vil kinidin omtrent fordoble haloperidol-konsentrasjonen. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Kinidin øker konsentrasjonen av haloperidol ved å hemme CYP2D6. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Observer at kinidin også øker konsentrasjonen av perfenazin, zuklopentixol og risperidon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. Young D, Midha KK, Fossler MJ et al. Effect of quinidine on the interconversion kinetics between haloperidol and reduced haloperidol in humans: implications for the involvement of cytochrome P450IID6. Eur J Clin Pharmacol 1993; 44:433–8. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. SPC Atarax
	Amiodaron C01B D01 Ibutilid C01B D05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier og myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter med risiko for torsades de ponites-arytmier. Justering av doseringstidspunkt Amiodaron kan startes hvis det har gått minst 4 timer etter avslutttet behadnling med ibutilid, forutsatt at QT-tiden er normalisert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Corvert
	Amiodaron C01B D01 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av idelalisib og muligens også av amiodaron (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein. Muligens også redusert metabolisme av amiodaron. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig
	Amiodaron C01B D01 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron. Basert på data fra andre kraftige induktorer av metabolismen av amiodaron må man regne med at konsentrasjonen av amiodaron kan synke med i størrelsesorden 40 %. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av amiodaron. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Zarembski DG, Fischer SA, Santucci PA et al. Impact of rifampin on serum amiodarone concentrations in a patient with congenital heart disease. Pharmacotherapy 1999; 19: 249–51.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Klorprotiksen N05A F03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. For klorprotiksens del er dette basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin). Det synes derfor riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Truxal
	Amiodaron C01B D01 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amiodaron. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Striblid. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av amiodaron via CYP3A4. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kombinasjon med dronedaron er ikke kontraindisert i preparatomtalen for Stribild, men det er usikkert om denne kombinasjonen er mindre problematisk enn kombinasjonen med amiodaron. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Moksifloksacin J01M A14 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frothingham R. Rates of torsades de pointes associated with ciprofloxacin, ofloxacin, levofloxacin, gatifloxacin, and moxifloxacin. Pharmacotherapy 2001; 21: 1468–72. Iannini P. Quinolone-induced QT interval prolongation: a not-so-unexpected class effect. J Antimicrob Chemother 2001; 47: 893–4. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for fotosensitivitet. Interaksjonsmekanisme Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Farydak
	Amiodaron C01B D01 Piperakin P01B F05 - Artenimol og piperakin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Euartesim
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Kisquali
	Amiodaron C01B D01 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R26 - Darunavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amiodaron (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av amiodaron via CYP3A4. Dosetilpasning Produsentene av preparater som inneholder ritonavir kontraindiserer kombinasjonen pga. potensielt stor og uforutsigbar effekt. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kaletra SPC Norvir SPC Viekirax
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Sertindol N05A E03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Siponimod L04A A42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for torsade de pointes-arytmier ved bradykardi utløst av siponimod. Interaksjonsmekanisme Risikoen for torsade de pointes utløst av klasse I- og III-antiarytmika kan være økt hos pasienter med bradykardi. Monitorering Komibasjonen bør i utangspunktet hvis mulig unngås. Ved ønske om oppstart med siponimod hos en pasient som bruker et antiarytmikum på forhånd bør kardiolog kontaktes for å diskutere alternativ behandling og eventuell oppfølging. Legemiddelalternativer Må vuderes på idividuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Mayzent
	Antiarytmika, klasse III C01B D Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig effekt med potensielt svært alvorlige konsekvenser Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Amiodaron C01B D01 Vandetanib L01X E12 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Caprelsa
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Ziprasidon N05A E04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Anagrelid L01X X35 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Apiksaban B01A F02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av apiksaban (usikker effekt, men trolig beskjeden økning). I en epidemiologisk studie ble det ikke påvist noen signifikant økt risiko for blødninger ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av apiksaban alene. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Chang S-H et al. Association Between Use of Non-Vitamin K Oral Anticoagulants With and Without Concurrent Medications and Risk of Major Bleeding in Nonvalvular Atrial Fibrillation. JAMA 2017; 318: 1250-9. SPC Eliquis
	Amiodaron C01B D01 Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amiodaron (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av amiodaron, og amiodarondosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Amiodaron C01B D01 Atorvastatin C10A A05 - Atorvastatin C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved atorvastatindoser over 20 mg/døgn Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av atorvastatin (i en interaksjonsstudie med simvastatin økte simvastatinkonsentrasjonen med 70 %; trolig vil økningen være mindre en dette for atorvastatin), mulig økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse) Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av atorvastatin via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør informeres om den mulig økte risikoen for muskelbivirkninger og følges opp i forhold til dette. Lipidnivåene bør monitoreres så man kan titrere seg fram til laveste effektive atorvastatindose. Legemiddelalternativer Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (og heller ikke av andre enzymer som amiodaron kan hemme). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Becquemont L et al. Amiodarone interacts with simvastatin but not with pravastatin disposition kinetics. Clin Pharmacol Ther 2007;81(5):679-84. Ricaurte B, et al. Simvastatin-amiodarone interaction resulting in rhabdomyolysis, azotemia, and possible hepatotoxicity. Ann Pharmacother 2006;40:753-7 Roten L, et al. Rhabdomyolysis in association with simvastatin and amiodarone. Ann Pharmacother 2004;38:978-81 Saliba WR, et al. Myopathy from the combination of simvastatin and amiodarone. Eur J Intern Med 2006;17:148
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. QT Drugs List SPC Azitromax
	Amiodaron C01B D01 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (i størrelsesorden 50 % basert med data med den kraftige enzyminduktoren fenytoin). Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolismen av amiodaron, primært via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være i størrelsesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av EKG og eventuelt også av serumkonsentrasjon av amiodaron. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Nolan PE, Jr., et al. Effect of phenytoin on the clinical pharmacokinetics of amiodarone. J Clin Pharmacol 1990;30:1112-9
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Betablokkere C07 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Boutitie F, Boissel J-P, Connolly SJ et al. Amiodarone interaction with ß-blockers: analysis of the merged EMIAT (European Myocardial Infarct Amiodarone Trial) and CAMIAT (Canadian Amiodarone Myocardial Infarction Trial) databases. Circulation 1999; 99: 2 Derrida JP, Ollagnier J, Benaim R et al. Amiodarone and propranolol; a dangerous combination? Nouv Presse Med 1979: 8: 1429. Dinai Y, Sharir M, Naveh N et al. Bradycardia induced by interaction between quinidine and ophthalmic timolol. Ann Intern Med 1985; 103: 890–1. Loon NR, Wilcox CS. Orthostatic hypotension due to quinidine and propranolol. The reply. Am J Med 1987; 82: 1277. Manolis AS, Estes NA. Orthostatic hypotension due to quinidine and atenolol. Am J Med 1987; 82: 1083–4. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
	Amiodaron C01B D01 Bosutinib L01X E14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Bosulif
	Amiodaron C01B D01 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ciklosporin, økt risiko for bivirkninger (nefrotoksisitet) Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolisme av ciklosporin via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av ciklosporin vil anslagsvis være 20-50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av ciklosporin og serumkreatinin bør monitoreres. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Chitwood KK, et al. Cyclosporine-amiodarone interaction. Ann Pharmacother 1993;27:569-71 Mamprin F, et al. Amiodarone-cyclosporine interaction in cardiac transplantation. Am Heart J 1992;123:1725-6 Nicolau DP, et al. Amiodarone-cyclosporine interaction in a heart transplant patient. J Heart Lung Transplant 1992;11:564-8
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Dabigatran eteksilat B01A E07 Vis detaljer Situasjonskriterium Merk informasjon under "Dosetilpasning" Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (60 %). Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Dabigatrandosen bør reduseres til 150 mg/d ved forebygging av venetromboser etter kirurgi; doseendring ikke nødvendig ved atrieflimmer. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan aktiviteten av dabigatran måles. Legemiddelalternativer Andre DOAK-er påvirkes i mindre grad av amiodaron. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Pradaxa
	Amiodaron C01B D01 Daklatasvir J05A P07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig bradykardi og hjerteblokk. Dødsfall er rapportert. Interaksjonsmekanisme Ukjent. Monitorering Kombinasjonen må bare brukes dersom det er helt nødvendig, og pasienten må overvåkes svært nøye i forbindelse med oppstarten. Siden amiodaron har svært lang halveringstid, må tilsvarende forsiktighet iakttas også ved oppstart med sofosbuvir de første månedene etter at amiodaron er seponert. Kildegrunnlag Kasusrapporter
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Delamanid J04A K06 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. SPC Deltyba
	Amiodaron C01B D01 Digitalisglykosider C01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digitalisglykosider (i gjennomsnitt omtrent en fordobling, men med betydelige variasjoner - inntil en 4-dobling i digoksinnivået er rapportert hos voskne og inntil en 9-dobling hos barn); uforutsigbar og forsinket effekt; økt arymiris Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer. Den samme mekanismen kan også gjelde for digitoksin. Ved hypotyreose (en ikke helt uvanlig bivirkning av amiodaron) vil aktiviteten til p-glykoprotein ytterligere kunne bli redusert, samtidig som følsomheten for digitalis på reseptornivå også vil øke. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av digitalisslykosidet og digitalisdosen justeres ut fra dette. I tillegg bør pasienten følges opp klinisk med tanke på eventuell digitalistoksisitet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bajaj BP, Baig MW, Perrins EJ. Amiodarone-induced torsades de pointes: the possible facilitatory role of digoxin. Int J Cardiol 1991; 33: 335–8. Koren G, Hesslein PS, MacLeod SM. Digoxin toxicity associated with amiodarone therapy in children. J Pediatr 1984; 104: 467–70. Läer S, Scholz H, Buschmann I et al. Digitoxin intoxication during concomitant use of amiodarone. Eur J Clin Pharmacol 1998; 54: 95–6. Mortara A, Cioffi G, Opasich C et al. Combination of amiodarone plus digoxin in chronic heart failure: an adverse effect on survival independently of the presence of sinus rhythm or atrial fibrillation. Circulation 1996; 94 (8, suppl.): I-21. Nager G, Nager F. Interaktion zwischen Amiodaron und Digoxin. Schweiz Med Wochenschr 1983; 113: 1727–30. Oetgen WJ, Sobol SM, Tri TB et al. Amiodarone-digoxin interaction. Clinical and experimental observations. Chest 1984; 86: 75–9.
	Amiodaron C01B D01 Edoksaban B01A F03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av edoksaban (40 %). En slik økning anses ikke for å være så stor at dosereduksjon er påkrevet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen konsentrasjon trolig bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Mendell J et al. Drug-drug interaction studies of cardiovascular drugs involving p-glycoprotein, an efflux transporter, on the pharmacokinetics of edoxaban. Am J Cardiovasc Drugs 2013; 13: 331-42. SPC Lixiana
	Amiodaron C01B D01 Eplerenon C03D A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av eplerenon (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (hyperkalemi) Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolisme av eplerenon via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av av eplerenon vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og eplerenondosen bør tilpasses klinisk effekt og evt. bivirkninger (monitorering av kalium). Legemiddelalternativer Spironolakton blir ikke metabolisert via CYP3A4 i relevant grad Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Inspra
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. Dosetilpasning Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon. Monitorering Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Flekainid C01B C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av flekainid (50-60 %). Interaksjonsmekanisme Trolig er flere mekasnimer involvert. En sentral mekanisme er at amiodaron hemmer metabolismen av flekainid. I tillegg mulige additive farmakodynamiske effekter. Dosetilpasning Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis være på ca. 70 % (senere kan det eventuelt synke til rundt 50 %) i kombinasjon med amiodaron. På grunn av variasjon i interaksjonsgrad er det viktig med nøye oppfølging av effekten av flekainid inklusive målinger av serumkonsentrasjonen av flekainid og dosejustering ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Funck-Brentano C, Becquemont L, Kroemer HK et al. Variable disposition kinetics and electrocardiographic effects of flecainide during repeated dosing in humans: contribution of genetic factors, dose-dependent clearance, and interaction with amiodarone. Cl Shea P, Lal R, Kim SS et al. Flecainide and amiodarone interaction. J Am Coll Cardiol 1986; 7: 1127–30.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Glimepirid A10B B12 - Glimepirid A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av glimeperid, økt risiko for hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av glimepirid, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Dosebehovet av glimepirid vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodglukose bør monitoreres. Legemiddelalternativer I følge SPC til Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Niemi M, et al. Effects of fluconazole and fluvoxamine on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of glimepiride. Clin Pharmacol Ther 2001;69:194-200 O'Reilly RA, et al. Interaction of amiodarone with racemic warfarin and its separated enantiomorphs in humans. Clin Pharmacol Ther 1987;42:290-4. Tirkkonen T, et al. Potential CYP2C9-mediated drug-drug interactions in hospitalized type 2 diabetes mellitus patients treated with the sulphonylureas glibenclamide, glimepiride or glipizide. J Intern Med 2010
	Amiodaron C01B D01 Glipizid A10B B07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av glipzid, økt risiko for hypoglykemi Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av glipzid, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Dosebehovet av glipizid vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og blodglukose bør monitoreres. Legemiddelalternativer I følge SPC til Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Niemi M, et al. Effects of fluconazole and fluvoxamine on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of glimepiride. Clin Pharmacol Ther 2001;69:194-200 O'Reilly RA, et al. Interaction of amiodarone with racemic warfarin and its separated enantiomorphs in humans. Clin Pharmacol Ther 1987;42:290-4. Tirkkonen T, et al. Potential CYP2C9-mediated drug-drug interactions in hospitalized type 2 diabetes mellitus patients treated with the sulphonylureas glibenclamide, glimepiride or glipizide. J Intern Med 2010
	Amiodaron C01B D01 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 40 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9. Fenytoin øker metabolisme av amiodaron, primært via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være i størresesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av EKG og serumkonsentrasjon av fenytoin og eventuelt også av amiodaron. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. I følge SPC for Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ahmad S. Amiodarone and phenytoin: interaction. J Am Geriatr Soc 1995;43:1449-50 Duffull SB, et al. Interaction between amiodarone and phenytoin. Am J Cardiol 1991;67:328-9 McGovern B, et al. Possible interaction between amiodarone and phenytoin. Ann Intern Med 1984;101:650-1 Nolan PE, Jr., et al. Effect of phenytoin on the clinical pharmacokinetics of amiodarone. J Clin Pharmacol 1990;30:1112-9 Nolan PE, Jr., et al. Pharmacokinetic interaction between intravenous phenytoin and amiodarone in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 1989;46:43-50 Nolan PE, Jr., et al. Steady-state interaction between amiodarone and phenytoin in normal subjects. Am J Cardiol 1990;65:1252-7 Shackleford EJ, et al. Amiodarone--phenytoin interaction. Drug Intell Clin Pharm 1987;21:921
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron, økt risiko for terapisvikt. Økt konsentrasjon av karbamazepin, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av amiodaron via CYP3A4, mens amiodaron hemmer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Dosebehovet av karbamazepin vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumkonsentrasjonen av karbamazepin. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Nolan PE, Jr., et al. Effect of phenytoin on the clinical pharmacokinetics of amiodarone. J Clin Pharmacol 1990;30:1112-9 Nolan PE, Jr., et al. Pharmacokinetic interaction between intravenous phenytoin and amiodarone in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 1989;46:43-50 Zarembski DG, et al. Impact of rifampin on serum amiodarone concentrations in a patient with congenital heart disease. Pharmacotherapy 1999;19:249-51
	Amiodaron C01B D01 Kinin M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika P01B C01 - Kinin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Vurder også om det er andre risikofaktorer til stede (som medfødt forlenget QT-tid, hjertesvikt, hypokalemi, hypomagnesemi m.m.). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Kolestyramin C10A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (30-50 %). Interaksjonsmekanisme Kolestyramin hemmer absorpsjon og enterohepatisk resirkulasjon av amiodaron. Dosetilpasning Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være i størresesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med kolestyramin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert eventuell måling av serumkonsentrasjon av amiodaron. Legemiddelalternativer Det er mulig at colesevelam kan ha en noe mindre effekt på absorpsjonen av amiodaron. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Nitsch J, Luderitz B. Beschleunigte elimination von Amiodaron durch Colestyramin. Dtsch Med Wochenschr 1986; 111: 1241–4.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Amiodaron C01B D01 Losartan C09C A01 - Losartan C09D A01 - Losartan og diuretika Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av losartans aktive metabolitt, økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer omdannelsen av losartan til aktiv metabolitt via CYP2C9 Dosetilpasning Kombinasjon av losartan med et legemiddel som hemmer dannelse av aktiv metabolitt er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av kraftig økning i nivåene av modersubstans og likevel uforutsigbar og ofte utilstrekkelig økning i nivåene av aktivt metabolitt Legemiddelalternativer Eprosartan, kandesartan, telmisartan og valsartan metaboliseres ikke via CYP2C9 i relevant grad. I følge SPC til Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kazierad DJ, et al. Effect of fluconazole on the pharmacokinetics of eprosartan and losartan in healthy male volunteers. Clin Pharmacol Ther 1997;62:417-25 O'Reilly RA, et al. Interaction of amiodarone with racemic warfarin and its separated enantiomorphs in humans. Clin Pharmacol Ther 1987;42:290-4.
	Amiodaron C01B D01 Lovastatin C10A A02 - Lovastatin C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved lovastatindoser over 20 mg/døgn Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av lovastatin (i en interaksjonsstudie med simvastatin økte simvastatinkonsentrasjonen med 70 %; trolig vil økningen være omtrent den samme for lovastatin), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse) Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av lovastatin via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av lovastatin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og eventuelt også kreatin kinase (CK) bør monitoreres. Legemiddelalternativer Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (og heller ikke av andre enzymer som amiodaron kan hemme). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Becquemont L et al. Amiodarone interacts with simvastatin but not with pravastatin disposition kinetics. Clin Pharmacol Ther 2007;81(5):679-84. Ricaurte B, et al. Simvastatin-amiodarone interaction resulting in rhabdomyolysis, azotemia, and possible hepatotoxicity. Ann Pharmacother 2006;40:753-7 Roten L, et al. Rhabdomyolysis in association with simvastatin and amiodarone. Ann Pharmacother 2004;38:978-81 Saliba WR, et al. Myopathy from the combination of simvastatin and amiodarone. Eur J Intern Med 2006;17:148
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Benoit SR, Mendelsohn AB, Nourjah P et al. Risk factors for prolonged QTc among US adults: Third National Health and Nutrition Survey. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2005; 12: 363–8. Drug-induced QT-prolingation. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced Q–T prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Krantz MJ, Martin J, Stimmel B et al. QTc interval screening in methadone treatment. Ann Intern Med 2009; 150: 387-95. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Amiodaron C01B D01 Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (i størrelsesorden 80 % avhengig av CYP2D6-genotype). I tillegg risiko for additive kardiodepressive effekter. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av metoprolol. I tillegg additive farmakodynamiske effekter fremfor alt på ledningshastighet. Monitorering Pasienten bør følges opp med EKG-målinger og klinisk effekt. En dosereduksjon av metoprolol bør overveies. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fukumoto K, Kobayashi T, Tachibana K et al. Effect of amiodarone on the serum concentration/dose ratio of metoprolol in patients with cardiac arrhythmia. Drug Metab Pharmacokinet 2006; 21: 501–5. Werner D, Wuttke H, Fromm MF et al. Effect of amiodarone on the plasma levels of metoprolol. Am J Cardiol 2004; 94: 1319–21.
	Amiodaron C01B D01 Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (ukjent omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Mitotan øker metabolismen av amiodaron via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumkonsentrasjonen av karbamazepin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Nolan PE, Jr., et al. Effect of phenytoin on the clinical pharmacokinetics of amiodarone. J Clin Pharmacol 1990;30:1112-9 Nolan PE, Jr., et al. Pharmacokinetic interaction between intravenous phenytoin and amiodarone in healthy volunteers. Clin Pharmacol Ther 1989;46:43-50 Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6. Zarembski DG, et al. Impact of rifampin on serum amiodarone concentrations in a patient with congenital heart disease. Pharmacotherapy 1999;19:249-51
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Nilotinib L01X E08 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. SPC Tasigna
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Ondansetron A04A A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12. Hafermann MJ, Namdar R, Seibold GE et al. Effect of intravenous ondansetron on QT interval prolongation in patients with cardiovascular disease and additional risk factors for torsades: a prospective, observational study. Drug Healthc Patient Saf 2011; 3: 53-8. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. QT Drugs List SPC Zofran
	Amiodaron C01B D01 Orlistat A08A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (20-30 %). Interaksjonsmekanisme Orlistat reduserer absorpsjonen av amiodaron fra tarmen. Monitorering Selv om effekten er liten, anbefaler produsenten av orlistat at pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Xenical Zhi J, Moore R, Kanitra L et al. Effects of orlistat, a lipase inhibitor, on the pharmacokinetics of three highly lipophilic drugs (amiodarone, fluoxetine, and simvastatin) in healthy volunteers. J Clin Pharmacol 2003; 43: 428–35.
	Amiodaron C01B D01 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Signifor
	Amiodaron C01B D01 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av amiodaron (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av amiodaron via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av amiodaron. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali
	Amiodaron C01B D01 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (40 % i en kasusrapport); basert på data med andre enzyminduktorer kan konsentrasjonen trolig også bli enda lavere. Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av amiodaron via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av amiodaron vil kunne være i størresesorden inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av EKG og eventuelt også av serumkonsentrasjonen av amiodaron. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Zarembski DG, Fischer SA, Santucci PA et al. Impact of rifampin on serum amiodarone concentrations in a patient with congenital heart disease. Pharmacotherapy 1999; 19: 249–51.
	Amiodaron C01B D01 Rivaroksaban B01A F01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder personer med samtidig nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av rivaroksaban (usikker effekt, men trolig beskjeden økning). I en epidemiologisk studie ble det påvist en 30 % økt risiko for blødninger ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av rivaroksaban alene, men denne økningen er så liten at det vanskelig å vurdere kausalitet. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig større. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av rivaroksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av rivaroksaban måles. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Chang S-H et al. Association Between Use of Non-Vitamin K Oral Anticoagulants With and Without Concurrent Medications and Risk of Major Bleeding in Nonvalvular Atrial Fibrillation. JAMA 2017; 318: 1250-9. SPC Xarelto
	Amiodaron C01B D01 Simvastatin C10A A01 - Simvastatin C10B A02 - Simvastatin og ezetimib C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved simvastatindoser over 20 mg/døgn Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av simvastatin (gjennomsnittlig 70% i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (muskelsmerter; rabdomyolyse) Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av simvastatin via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av simvastatin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) bør monitoreres. Legemiddelalternativer Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (og heller ikke av andre enzymer som amiodaron kan hemme). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Becquemont L et al. Amiodarone interacts with simvastatin but not with pravastatin disposition kinetics. Clin Pharmacol Ther 2007;81(5):679-84. Ricaurte B, et al. Simvastatin-amiodarone interaction resulting in rhabdomyolysis, azotemia, and possible hepatotoxicity. Ann Pharmacother 2006;40:753-7 Roten L, et al. Rhabdomyolysis in association with simvastatin and amiodarone. Ann Pharmacother 2004;38:978-81 Saliba WR, et al. Myopathy from the combination of simvastatin and amiodarone. Eur J Intern Med 2006;17:148
	Amiodaron C01B D01 Sirolimus L04A A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av sirolimus vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med amiodaron pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av sirolimus ved kombinert bruk av amiodaron, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Kisters K, et al. Amiodarone-tacrolimus interaction in kidney transplantation.Clin Nephrol 2008;70:563. Nalli N, et al. Pediatr Transplant 2006;10:736-9.
	Amiodaron C01B D01 Sofosbuvir J05A P08 - Sofosbuvir J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig bradykardi og hjerteblokk. Dødsfall er rapportert. Interaksjonsmekanisme Ukjent. Monitorering Kombinasjonen må bare brukes dersom det er helt nødvendig, og pasienten må overvåkes svært nøye i forbindelse med oppstarten. Siden amiodaron har svært lang halveringstid, må tilsvarende forsiktighet iakttas også ved oppstart med sofosbuvir de første månedene etter at amiodaron er seponert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Vosevi
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Vurder også om det er andre risikofaktorer til stede (som medfødt forlenget QT-tid, hjertesvikt, hypokalemi, hypomagnesemi m.m.). Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1. European Medicines Agency. Note for guidance on the clinical evaluation of QT/QTc interval prolongation and proarrhythmic potential for non-antiarrhythmic drugs. November 2005. Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Amiodaron C01B D01 Takrolimus L04A D02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av takrolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av takrolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av takrolimus vil anslagsvis være ca 50% lavere mens kombinasjonsbehandling med amiodaron pågår, men interaksjonsgrad vil variere mye. Det er derfor viktig med nøye klinisk oppfølging av takrolimus ved kombinert bruk av amiodaron, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Kisters K, et al. Amiodarone-tacrolimus interaction in kidney transplantation.Clin Nephrol 2008;70:563. Nalli N, et al. Pediatr Transplant 2006;10:736-9.
	Amiodaron C01B D01 Vernakalant C01B G11 Vis detaljer Klinisk konsekvens Vernakalant må gis minst 4 timer etter at et annet klasse I/III antiarytmikum er gitt intravenøst. Ved peroral bruk av et annet klasse I/III antiarytmikum, eller ved intravenøs bruk 4-24 timer før vernakalant, kan midlene kombineres med forsiktighet. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, mulig økt risiko for bl.a. atrieflutter. Justering av doseringstidspunkt Må gis minst 4 timer etter at et annet klasse I/III antiarytmikum er gitt intravenøst. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brinavess
	Amiodaron C01B D01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (blødninger) Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med amiodaron (dosebehovet kan på sikt bli enda lavere på grunn av amiodarons lange halveringstid). Interaksjonsgrad vil variere mye og warfarindosen bør tilpasses ut fra INR-verdi. Legemiddelalternativer I følge SPC til Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cheung B, et al. Insidiously evolving, occult drug interaction involving warfarin and amiodarone. BMJ 1996;312:107-8. Hirmerova J, et al. [Long-term drug interaction of warfarin with amiodarone]. Cas Lek Cesk 2003;142:39-42. Kurnik D, et al. Complex drug-drug-disease interactions between amiodarone, warfarin, and the thyroid gland. Medicine (Baltimore) 2004;83:107-13. O'Reilly RA, et al. Interaction of amiodarone with racemic warfarin and its separated enantiomorphs in humans. Clin Pharmacol Ther 1987;42:290-4. Tomlinson B, et al. Monitoring may need to be prolonged in patients given warfarin and amiodarone. Bmj 1996;313:301-2. Woeber KA, et al. Potentiation of warfarin sodium by amiodarone-induced thyrotoxicosis. West J Med 1999;170:49-51.
	Amiodaron C01B D01 Xantinderivater R03D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av teofyllin (100 % i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av teofyllin, trolig via CYP1A2 og/eller CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin og teofyllindosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Soto J, Sacristán JA, Arellano F et al. Possible theophylline-amiodarone interaction. DICP 1990; 24: 1115.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Maisel AS, Motulsky HJ, Insel PA. Hypotension after quinidine plus verapamil. Possible additive competition at alpha-adrenergic receptors. N Engl J Med 1985; 312: 167–70. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20.
	Amiodaron C01B D01 Feksofenadin R06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av feksofenadin. Basert på data med andre hemmere av p-glykoprotein kan i størrerlsesorden en fordobling av feksofenadin-nivåene forventes ved samtidig behandling med amiodaron. Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer utpumping av feksofenadin i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Sakugawa T et al.Enantioselective disposition of fexofenadine with the P-glycoprotein inhibitor verapamil. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 535-40.
	Amiodaron C01B D01 Lidokain C01B B01 - Lidokain C05A D01 - Lidokain Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder intravenøs bruk av lidokain. Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av lidokain (motstridende data). Interaksjonsmekanisme Amiodaron hemmer metabolismen av lidokain via CYP3A4. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ha HR, Candinas R, Steiger B et al. Interactions between amiodarone and lidocaine. J Cardiovasc Pharmacol 1996; 28: 533–9. Nattel S, Talajic M, Beaudoin D et al. Absence of pharmacokinetic interaction between amiodarone and lidocaine. Am J Cardiol 1994; 73: 92–4.
	Amiodaron C01B D01 Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypotyreose (rask utvikling er beskrevet i kasusrapporter). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynsamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ahmad S. Sudden hypothyroidism and amiodarone-lithium combination: an interaction. Cardiovasc Drugs Ther 1995; 9: 827–8.
	Antiarytmika, klasse I og III C01B Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Maisel AS, Motulsky HJ, Insel PA. Hypotension after quinidine plus verapamil. Possible additive competition at alpha-adrenergic receptors. N Engl J Med 1985; 312: 167–70. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20.