Cisplatin Accord

Accord

Cytostatikum, platinaforbindelse.

ATC-nr.: L01X A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X A01
Cisplatin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av cisplatin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Cisplatin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at cisplatin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 28.06.2017) er utarbeidet av Sandoz AS.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Cisplatin 1 mg, natriumklorid, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Avansert eller metastatisk testikkelkreft. Avansert eller metastatisk eggstokkreft. Avansert eller metastatisk blærekarsinom. Avansert eller metastatisk skvamøst cellekarsinom i hode og nakke. Avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekarsinom. Avansert eller metastatisk småcellet lungekarsinom. Cisplatin er indisert ved behandling av cervikalt karsinom i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske midler eller radioterapi. Cisplatin kan brukes som monoterapi og i kombinasjonsterapi.

Dosering

Skal kun gis under tilsyn av lege som er kvalifisert innen onkologi og har erfaring innen bruk av antineoplastisk kjemoterapi.
Voksne og barn: Dosering avhenger av primærsykdom, forventet reaksjon og om cisplatin brukes som mono- eller kombinasjonsterapi. Monoterapi: 50-120 mg/m2 kroppsoverflate 1 gang hver 3.-4. uke, eller 15-20 mg/m2/dag i 5 dager hver 3.-4. uke. Kombinasjonsbehandling: Ved kombinert terapi må cisplatindosen reduseres, normal dose er ≥20 mg/m2 1 gang hver 3.-4. uke. Ved behandling av livmorhalskreft brukes cisplatin i kombinasjon med radioterapi, normal dose er 40 mg/m2 ukentlig i 6 uker. Generelt: For advarsler og forholdsregler som bør tas i betraktning før start av neste behandlingssyklus, se Forsiktighetsregler. Adekvat hydrering må opprettholdes fra 2-12 timer før administrering til minst 6 timer etter administrering. Hydrering er nødvendig for å skape tilstrekkelig diurese under og etter cisplatinbehandling. Dette oppnås vha. i.v. infusjon av en av følgende oppløsninger: Natriumkloridoppløsning 0,9% eller blanding av natriumklorid- 0,9% og glukoseoppløsning 5% (1:1). Hydrering før cisplatinbehandling: I.v. infusjon av 100-200 ml/time i løpet av 6-12 timer, med et totalt volum på minst 1 liter. Hydrering etter avsluttet cisplatinadministrering: I.v. infusjon av ytterligere 2 liter med en hastighet på 100-200 ml/time i løpet av 6-12 timer. Tvungen diurese kan være nødvendig ved urinutskillelse <100-200 ml/time etter hydrering. Kan oppnås vha. i.v. administrering av 37,5 g mannitol som en 10% oppløsning (375 ml mannitol 10% oppløsning), eller ved administrering av diuretikum ved normal nyrefunksjon. Administrering av mannitol eller diuretikum er også nødvendig når administrert cisplatindose er >60 mg/m2. For å sikre adekvat urinutskillelse må pasienten drikke store mengder væske i 1 døgn etter cisplatininfusjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør reduseres adekvat, se Kontraindikasjoner. Benmargsdepresjon: Dosen bør reduseres adekvat, se Kontraindikasjoner.
Tilberedning/Håndtering: Fortynnes før bruk, se pakningsvedlegg. Cisplatin brytes ned ved oppløsning i oppløsningsvæsker med lavt kloridinnhold, bør være minst 0,45% natriumklorid. Antioksidanter (f.eks. natriummetabisulfitt), bikarbonater (natriumbikarbonat), sulfater, fluorouracil og paklitaksel kan inaktivere cisplatin i infusjonssystemer. Infusjonsvæsken skal ikke blandes med andre legemidler eller additiver. Cisplatin reagerer med metallisk aluminium og danner en svart platinautfelling. Alle i.v.-sett, nåler, katetere og sprøyter som inneholder aluminium må unngås. Før administrering må det kontrolleres at oppløsningen er klar og partikkelfri.
Administrering: Bør kun gis som i.v. infusjon. Administreres i løpet av 6-8 timer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere allergisk reaksjon ovenfor cisplatin eller andre platinumforbindelser, eller noen av komponentene i formuleringen. Cisplatin kan gi allergiske reaksjoner hos noen pasienter. Eksisterende nedsatt nyrefunksjon. Cisplatin induserer nefrotoksisitet som er kumulativ. Eksisterende nedsatt hørsel. Cisplatin er nevrotoksisk (særlig ototoksisk). Dehydrert tilstand. Myelosuppresjon. Bruk hos ammende. Bruk i kombinasjon med gulfebervaksine.

Forsiktighetsregler

Cisplatin kan kun administreres under tilsyn av leger som er kvalifisert innen onkologi, og under forhold som tilrettelegger for adekvat monitorering og overvåkning. Egnet utstyr skal være tilgjengelig for å kontrollere anafylaktiske reaksjoner. Cisplatin reagerer med metallisk aluminium og danner en svart platinautfelling. Alle IV-sett, nåler, katetere og sprøyter som inneholder aluminium, må unngås. Infusjonsvæsken skal ikke blandes med andre legemidler eller additiver. Egnet overvåkning og administrering av behandlingen og dens komplikasjoner er kun mulig dersom adekvat diagnose er stilt og egnede behandlingsforhold er tilgjengelig. Nefrotoksisitet: Cisplatin gir alvorlig, kumulativ nefrotoksisitet. Dette kan potensieres av aminoglykosidantibiotika. Serumkreatinin, plasmaurea eller kreatininclearance og magnesium-, natrium-, kalium- og kalsiumnivåer skal måles før terapi initieres, og før hvert påfølgende behandlingsforløp. Cisplatin skal ikke gis oftere enn 1 gang hver 3.-4. uke. Urinmengde ≥100 ml/time kan minimere nefrotoksisiteten. Dette kan oppnås ved prehydrering med 2 liter egnet i.v. oppløsning og lignende hydrering etter at cisplatin er gitt (anbefalt 2500 ml/m2/24 timer). Dersom kraftig hydrering er utilstrekkelig til å opprettholde tilstrekkelig urinmengde, kan et osmotisk diuretikum gis (f.eks. mannitol). Nevropatier: Alvorlige tilfeller er rapportert. Nevropatiene kan være irreversible og kan manifesteres ved parestesi, arefleksi og proprioseptivt tap samt følelse av vibrasjoner. Tap av motorisk funksjon er også rapportert. Nevrologisk undersøkelse må utføres regelmessig. Nevrotoksisitet ser ut til å være kumulativ. Før hvert behandlingsforløp skal det kontrolleres at det ikke er symptomer på perifer nevropati. Ototoksisitet: Er sett hos opptil 31% av pasientene behandlet med enkeltdose cisplatin 50 mg/m2, og manifesteres ved tinnitus og/eller hørselstap i høyfrekvensområdet (4000-8000 Hz). Redusert evne til å høre konversasjonstoner kan av og til oppstå. Ototoksisk effekt kan være mer uttalt hos barn. Hørselstap kan være uni- eller bilateralt, og oppstår gjerne oftere og i mer alvorlig grad ved gjentatte doser. I sjeldne tilfeller er døvhet rapportert etter startdose med cisplatin. Ototoksisitet kan forsterkes ved tidligere samtidig kraniestråling, og kan være relatert til maks. plasmakonsentrasjoner av cisplatin. Det er uklart om cisplatinindusert ototoksisitet er reversibelt. Nøye overvåkning ved audiometri bør utføres før behandlingsstart og før påfølgende doser av cisplatin. Vestibulær toksisitet er også rapportert (se Bivirkninger). Allergiske reaksjoner: Anafylaktisk-lignende reaksjoner er sett. Disse har skjedd innen minutter etter administrering til pasienter som allerede har vært eksponert for cisplatin, og har blitt lindret ved administrering av adrenalin, steroider og antihistaminer. Overfølsomhetsreaksjoner, som nødvendiggjør at infusjonen stanses og at egnet symptomatisk behandling gis, kan oppstå. Kryssreaksjoner, noen ganger fatale, er rapportert (se Kontraindikasjoner). Leverfunksjon og hematologiske parametre: Hematologisk bilde og leverfunksjon må overvåkes jevnlig. Karsinogent potensial: Sjeldne tilfeller av akutt leukemi har forekommet ved bruk av cisplatin; vanligvis ved kombinasjon med andre leukemifremkallende midler. Cisplatin er et bakterielt mutagen og gir kromosomavvik i dyrecellekulturer. Karsinogenitet er mulig, men er ikke påvist. Cisplatin er teratogent og embryotoksisk hos mus. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Kan oppstå under administrering. Pga. muligheten for ekstravasasjon anbefales nøye overvåkning av infusjonsstedet under administrering. Det finnes ingen kjent, spesifikk behandling for ekstravasasjonsreaksjoner. Toksisitet: Cisplatin har en mer markert toksisitet enn det som er vanlig ved antineoplastisk kjemoterapi. Renal toksisitet, fremfor alt kumulativ, er alvorlig og krever spesielle forholdsregler under administrering (se Bivirkninger og Dosering). Kvalme og oppkast kan være intenst og kreve behandling med egnede antiemetika. Nøye overvåkning må også utføres med tanke på ototoksisitet, myelodepresjon og anafylaktiske reaksjoner (se Bivirkninger). Tilberedning av i.v. oppløsning: Forholdsregler er viktig ved håndtering av cisplatinoppløsningen. Hudlesjoner er mulig ved utilsiktet eksponering. Det anbefales å bruke hansker. Dersom cisplatinoppløsningen kommer i kontakt med hud/slimhinner, må huden eller slimhinnene vaskes grundig med såpe og vann. Det anbefales å overholde egnede prosedyrer for manipulering og eliminering av cytostatiske midler. Dette legemidlet inneholder 3,5 mg natrium pr. ml, tilsv. 38,3% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Bivirkninger (som nevrotoksisitet) kan imidlertid påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X A01
Nefrotoksiske stoffer: Samtidig bruk av nefrotoksiske (f.eks. cefalosporiner, aminoglykosider, amfotericin B eller kontrastmidler) eller ototoksiske (f.eks. aminoglykosider) legemidler forsterker cisplatins toksiske effekt på nyrene. Under/etter cisplatinbehandling bør forsiktighet utvises med substanser som primært elimineres via nyrene, f.eks. cytostatika som bleomycin og metotreksat, pga. potensielt redusert nyreeliminering. Nyretoksisiteten til ifosfamid kan være økt når det brukes sammen med cisplatin og hos pasienter som tidligere har fått cisplatin. Redusert litiumnivå i blod er sett i noen få tilfeller etter behandling med cisplatin kombinert med bleomycin og etoposid. Overvåkning av litiumverdier anbefales. Ototoksiske stoffer: Samtidig bruk av ototoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, loopdiuretika) vil potensere cisplatins toksiske effekt på hørselsfunksjonen. Bortsett fra hos pasienter som får cisplatindoser >60 mg/m2, med urinsekresjon <1000 ml/24 timer, må ingen tvunget diurese med loopdiuretika brukes mtp. mulig skade av nyreveiene og ototoksisitet. Ifosfamid kan øke hørselstapet pga. cisplatin. Svekkede levende vaksiner: Gulfebervaksine er strengt kontraindisert pga. risiko for dødelig, systemisk vaksinesykdom. Mtp. risikoen for generalisert sykdom bør inaktivert vaksine brukes hvis tilgjengelig. Orale antikoagulanter: Ved samtidig bruk bør INR kontrolleres regelmessig. Antihistaminer, fentiaziner og andre: Samtidig bruk av antihistaminer, buklizin, syklizin, loksapin, meklozin, fentiaziner, tioksantener eller trimetobenzamider kan maskere ototoksisitetssymptomer (som svimmelhet og tinnitus). Antikonvulsiva: Serumkonsentrasjoner av antikonvulsiva kan finnes i kroppen i subterapeutiske nivåer under behandling med cisplatin. Kombinasjon av pyridoksin + altretamin: I en studie av behandling av avansert ovarialkreft ble responstiden negativt påvirket når pyridoksin ble brukt sammen med altretamin (heksametylamin) og cisplatin. Paklitaksel: Behandling med cisplatin før en paklitakselinfusjon kan redusere clearance av paklitaksel med 33%, og kan derfor intensivere nevrotoksisitet. Antiepileptika: Ved samtidig bruk av cisplatin og fenytoin kan serumkonsentrasjonen av fenytoin bli redusert. Dette er sannsynligvis forårsaket av redusert absorpsjon og/eller økt metabolisme. Hos pasienter som bruker både cisplatin og fenytoin burde det foretas plasmakonsentrasjonsmålinger av fenytoin, og dosen må justeres etter disse målingene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Cisplatin kan være fostertoksisk. Skal ikke brukes under graviditet med mindre risikoen vurderes å være klinisk berettiget. Under behandlingen og i minst de påfølgende 6 månedene må egnede tiltak treffes for å unngå svangerskap, dette gjelder pasienter av begge kjønn. Mannlige og kvinnelige pasienter må bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter behandling for å unngå graviditet.
Amming: Utskilles i morsmelk. Kvinner skal ikke amme under behandlingen.
Fertilitet: Genetisk konsultasjon anbefales hvis pasienten ønsker å få barn etter avsluttet behandling. Da behandlingen kan gi irreversibel infertilitet, anbefales det at menn som ønsker å få barn i fremtiden, ber om veiledning angående kryokonservering av sæd før behandlingen.

Bivirkninger

Hyppigst rapportert (>10%) er hematologiske (leukopeni, trombocytopeni og anemi), gastrointestinale (anoreksi, kvalme, brekninger og diaré), øresykdommer (nedsatt hørsel), nyresykdommer (nyresvikt, nefrotoksisitet, hyperurikemi) og feber. Alvorlige toksiske effekter på nyrer, benmarg og ører er rapportert hos opptil 1/3 av pasienter som fikk en enkeltdose cisplatin. Effektene er som regel doserelaterte og kumulative. Ototoksisitet kan være mer alvorlig hos barn. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Benmargssvikt, trombocytopeni, leukopeni, anemi. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Arytmi, bradykardi, takykardi, venøs tromboembolisme. Infeksiøse: Sepsis. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Anafylaktoide reaksjoner1. Kjønnsorganer/bryst: Unormal spermatogenese. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi. Øre: Ototoksisitet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Stomatitt. Hjerte/kar: Myokardinfarkt. Nevrologiske: Konvulsjoner, perifer nevropati, leukoencefalopati, reversibelt posterior leukoencefalopatisyndrom. Svulster/cyster: Akutt leukemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Hjertestans. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Coombs positiv hemolytisk anemi. Endokrine: Økt blodamylase, unormal utskillelse av antidiuretisk hormon. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, anoreksi, hikke, diaré. Hjerte/kar: Hjertelidelse. Trombotisk mikroangiopati (hemolytisk uremisk syndrom), Raynauds fenomen. Hud: Utslett, alopesi. Infeksiøse: Infeksjon2. Lever/galle: Økte leverenzymer, økt bilirubinnivå i blod. Luftveier: Lungeemboli. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser, hemoragisk slag, iskemisk slag, ageusi, cerebral arteritt, Lhermittes tegn, myelopati, autonom nevropati. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, nyresvikt3, lidelser i nyretubuli. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi, hypofosfatemi, hyperurikemi, hypokalsemi, tetani. Øre: Tinnitus, døvhet. Øye: Uklart syn, ervervet fargeblindhet, kortikal blindhet, optisk nevritt, papillødem, retinal pigmentering. Øvrige: Pyreksi (svært vanlig), asteni, ubehag, ekstravasasjoner på injeksjonsstedet4. 1Symptomer ved anafylaktoide reaksjoner er f.eks. ansiktsødem (PT-ansiktsødem), trangpustethet, bronkospasme, takykardi og hypotensjon. 2Infeksiøse komplikasjoner har ført til dødsfall hos enkelte. 3Økt BUN og kreatinin, serumurinsyre og/eller reduksjon i ClCR er tatt med under nyreinsuffisiens/-svikt. 4Lokal mykvevstoksisitet inkl. vevscellulitt, fibrose og nekrose (vanlig), smerte (vanlig), ødem (vanlig) og erytem (vanlig) som resultatet av ekstravasasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Forsiktighet er nødvendig for å forhindre utilsiktet overdose.
Symptomer: Akutt overdose kan gi nyresvikt, leversvikt, døvhet, okulær toksisitet (inkl. retinaløsning), signifikant myelosuppresjon, ikke-behandlingsbar kvalme og oppkast og/eller nevritt. Overdose kan være dødelig.
Behandling: Hemodialyse påbegynt 4 timer etter overdose har liten effekt mtp. eliminering av cisplatin, grunnet sterk og rask binding av cisplatin til proteiner. Behandling består av generelle støttetiltak.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer DNA-syntese ved å danne krysskoblinger innad og mellom DNA. Protein- og RNA-syntese hemmes i mindre grad. Andre mekanismer, inkl. økt tumorimmunogenisitet, kan også bidra til antioneoplastisk aktivitet. Cisplatin har også immunsuppressive, strålesensibiliserende og antimikrobielle egenskaper. Cisplatin er ikke cellesyklusspesifikk.
Absorpsjon: Absorberes godt av nyrer, lever og tarm. Penetrering til cerebrospinalvæske er dårlig, selv om betydelige mengder cisplatin kan detekteres i cerebrale tumorer.
Proteinbinding: >90% (muligens irreversibelt).
Halveringstid: Total plasmaclearance er rask de første 4 timene etter i.v. administrering. Etter dette blir den langsommere grunnet kovalent binding til serumproteiner. Nivåer av ubundet platinum faller med en t1/2 på 20 minutter til 1 time avhengig av infusjonsraten.
Utskillelse: Primært via urin. Ca. 15-25% blir utskilt i løpet av de første 2-4 timene, hovedsakelig som intakt cisplatin. I løpet av de første 24 timer etter administrering er 20-80% eliminert, og den gjenværende bestanddelen representerer legemiddel bundet i vev eller plasmaproteiner.

Oppbevaring og holdbarhet

Ufortynnet oppløsning: Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet etter fortynning med anbefalt oppløsningsvæske er vist i 24 timer ved 20-25°C. Fortynnet oppløsning bør beskyttes mot lys. Bør ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Bør fra et mikrobiologisk ståsted brukes umiddelbart. Hvis den ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser før bruk brukerens ansvar, og fortynning bør utføres i kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 16.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.02.2020

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cisplatin Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml50 ml (hettegl.)
598049
-
Byttegruppe
246,60CSPC_ICON
100 ml (hettegl.)
548680
-
Byttegruppe
421,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretikum (diuretika, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myelopati: Skade eller sykdom i ryggmargen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

testikkelkreft (testikkelcancer): Testikkelkreft er en ondartet svulst inne i testiklene. Årsaken til sykdommen er ukjent. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen hos menn mellom 15 og 35 år.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.