Ciprofloxacin

Actavis

Bredspektret antibiotikum, fluorokinolon.

ATC-nr.: J01M A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 S01A E03
Ciprofloksacin
 
PNEC: 0,005 μg/liter
Salgsvekt: 750,670633 kg
Miljørisiko: Bruk av ciprofloksacin gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ciprofloksacin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ciprofloksacin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 01.02.2018) er utarbeidet av Novartis.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg og 500 mg: Hver tablett inneh.: Ciprofloksacin (som ciprofloksacinhydrokloridmonohydrat) 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff. Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Før behandling påbegynnes skal det legges spesiell vekt på tilgjengelig informasjon om resistens mot ciprofloksacin og tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig antibiotikabruk. Til behandling av følgende infeksjoner: Voksne: Nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av gramnegative bakterier (forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose eller ved bronkiektasi, samt pneumoni). Kronisk suppurativ otitis media. Akutt forverring av kronisk sinusitt, spesielt hvis forårsaket av gramnegative bakterier. Urinveisinfeksjoner. Genitale infeksjoner (gonokokkuretritt og cervisitt, epididymo-orkitt inkl. tilfeller forårsaket av Neisseria gonorrhoeae, inflammatoriske forandringer i bekkenet inkl. tilfeller forårsaket av Neisseria gonorrhoeae). Dersom Neisseria gonorrhoeae mistenkes eller er kjent for å ha forårsaket ovennevnte genitale infeksjoner, er det spesielt viktig å innhente lokal informasjon om forekomst av resistens mot ciprofloksacin og bekrefte følsomheten ved laboratorietesting. Gastrointestinale infeksjoner (f.eks. turistdiaré). Intraabdominale infeksjoner. Infeksjoner i hud og bløtvev forårsaket av gramnegative bakterier. Malign ekstern otitt. Infeksjoner i skjelett og ledd. Behandling og profylakse av infeksjoner ved nøytropeni. Profylakse ved invasive infeksjoner forårsaket av Neisseria meningitidis. Inhalasjonsanthrax (posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling). Barn og ungdom: Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose forårsaket av Pseudomonas aeruginosa. Komplisert urinveisinfeksjon og pyelonefritt. Inhalasjonsanthrax (posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling). Preparatet kan også brukes til å behandle alvorlige infeksjoner når dette vurderes som nødvendig. Behandling skal bare initieres av lege med erfaring i behandling av cystisk fibrose og/eller alvorlige infeksjoner hos barn og ungdom.

Dosering

Dosen bestemmes av indikasjon, alvorlighetsgrad og infeksjonssted, den aktuelle organismens følsomhet mot ciprofloksacin, pasientens nyrefunksjon og kroppsvekt hos barn og ungdom. Behandlingstid avhenger av infeksjonens alvorlighet samt klinisk og bakteriologisk utvikling. Infeksjoner som skyldes spesielle bakterier (f.eks. Pseudomonas aeruginosa, Acinetobacter eller Staphylococci) kan ha behov for høye doser og samtidig administrering av andre antibakterielle midler. Ved noen infeksjoner (f.eks. inflammatoriske forandringer i bekkenet, intraabdominale infeksjoner, infeksjoner ved nøytropeni og infeksjoner i skjelett og ledd) kan det være behov for samtidig administrering av andre passende antibakterielle midler, avhengig av de involverte patogener. I alvorlige tilfeller, eller hvis pasienten ikke er i stand til å svelge tabletter (f.eks. pasienter på enteral ernæring), anbefales i.v. ciprofloksacinbehandling inntil overgang til oral behandling er mulig. Total behandlingstid angitt nedenfor under hver indikasjon inkluderer en ev. initial parenteral behandling med ciprofloksacin.
Infeksjoner, nedre luftveier hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig i 7-14 dager.
Infeksjoner, øvre luftveier hos voksne: Akutt forverring av kronisk sinusitt og kronisk suppurativ otitis media: 500-750 mg 2 ganger daglig i 7-14 dager. Malign ekstern otitt: 750 mg 2 ganger daglig i 28 dager til 3 måneder.
Urinveisinfeksjoner hos voksne: Ukomplisert cystitt: 250-500 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Hos premenopausale kvinner kan 500 mg gis som engangsdose. Komplisert cystitt og ukomplisert pyelonefritt: 500 mg 2 ganger daglig i 7 dager. Komplisert pyelonefritt: 500-750 mg 2 ganger daglig i minst 10 dager, >21 dager i spesielle tilfeller (f.eks. abscesser). Prostatitt: 500-750 mg 2 ganger daglig i 2-4 uker (akutt) til 4-6 uker (kronisk).
Genitale infeksjoner hos voksne: Gonokokkuretritt og cervisitt: 500 mg som enkeltdose. Epididymo-orkitt og inflammatoriske forandringer i bekkenet: 500-750 mg 2 ganger daglig i minst 14 dager.
Gastrointestinale og intraabdominale infeksjoner hos voksne: Diaré forårsaket av bakterielle patogener inkl. Shigella spp. (unntatt Shigella dysenteria type 1) og empirisk behandling av alvorlig turistdiaré: 500 mg 2 ganger daglig i 1 dag. Diaré, Shigella dysenteriae type 1: 500 mg 2 ganger daglig i 5 dager. Diaré, Vibrio cholerae: 500 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Tyfoidfeber: 500 mg 2 ganger daglig i 7 dager. Intraabdominale infeksjoner forårsaket av gramnegative bakterier: 500-750 mg 2 ganger daglig i 5-14 dager.
Infeksjoner i hud og bløtvev hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig i 7-14 dager.
Infeksjoner i skjelett og ledd hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig i maks. 3 måneder.
Infeksjoner eller profylakse ved nøytropeni hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig. Bør kombineres med ett eller flere egnede antibakterielle midler iht. offisielle retningslinjer. Behandling bør fortsette gjennom hele perioden med nøytropeni.
Profylakse ved invasive infeksjoner forårsaket av Neisseria meningitidis hos voksne: 500 mg som enkeltdose.
Inhalasjonsanthrax, posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling for personer som kan behandles oralt (klinisk formålstjenlig): Behandlingstid: 60 dager fra bekreftet eksponering for Bacillus anthracis. Oppstart så raskt som mulig etter mistenkt eller bekreftet eksponering. Voksne: 500 mg 2 ganger daglig. Barn og ungdom: 10-15 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 500 mg/dose).
Infeksjoner ved cystisk fibrose hos barn og ungdom: 20 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 750 mg/dose) i 10-14 dager.
Komplisert urinveisinfeksjon og pyelonefritt hos barn og ungdom: 10-20 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 750 mg/dose) i 10-21 dager.
Andre alvorlige infeksjoner hos barn og ungdom: 20 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 750 mg/dose). Behandlingstid avhenger av type infeksjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Dosering hos barn med nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon:

Kreatininclearance (ClCR) (ml/minutt/1,73 m2)

Anbefalt start- og vedlikeholdsdose

>60 (serumkreatinin <124 mmol/liter)

Se vanlig dosering

30-60 (serumkreatinin 124-168 mmol/liter)

250-500 mg hver 12. time

<30 (serumkreatinin >169 mmol/liter)

250-500 mg hver 24. time

Pasienter i hemodialyse og peritonealdialyse
(serumkreatinin >169 mmol/liter)

250-500 mg hver 24. time (ved hemodialyse: etter dialyse)

Dosering hos barn med nedsatt nyrefunksjon er ikke undersøkt. Eldre: Dose bør velges ut fra alvorlighetsgrad og ClCR.
Administrering: Bør tas til omtrent samme tid hver dag. Svelges med rikelig mengde væske. Kan tas med eller uten mat, men bør ikke tas kun med meieriprodukter (som melk eller yoghurt) eller mineralanriket drikke som er tilsatt kalsium. Absorberes raskere på tom mage. Skal ikke tygges (smaker vondt). Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre kinoloner. Samtidig behandling med tizanidin.

Forsiktighetsregler

Alvorlige infeksjoner og blandingsinfeksjoner med grampositive og anaerobe patogener: Monoterapi er ikke egnet. Skal gis sammen med andre egnede antibakterielle midler. Streptokokkinfeksjoner (inkl. Streptococcus pneumoniae): Anbefales ikke pga. utilstrekkelig effekt. Infeksjoner i genitalia: Gonokokkuretritt, cervisitt, epididymo-orkitt og inflammatoriske forandringer i bekkenet kan være forårsaket av isolerte, fluorokinolonresistente Neisseria gonorrhoeae. Bør kun gis ved gonokokkuretritt eller cervisitt dersom ciprofloksacinresistent Neisseria gonorrhoeae kan utelukkes. Bør gis sammen med et annet egnet antibiotikum med mindre ciprofloksacinresistent Neisseria gonorrhoeae kan utelukkes. Ved manglende klinisk bedring etter 3 dager bør behandlingen revurderes. Infeksjoner i nyre- og urinveier: Det bør tas hensyn til lokal prevalens av resistens for fluorokinoloner hos Escherichia coli (vanligste patogenet ved infeksjoner i nyre- og urinveier), da dette varierer innenfor EU. Det bør tas i betraktning at én enkeltdose, som kan brukes ved ukomplisert cystitt hos premenopausale kvinner, forventes å gi mindre effekt enn lengre behandlingsvarighet. Postkirurgiske intraabdominale infeksjoner: Begrensede data. Turistdiaré: Hensyn bør tas til informasjon om resistens hos relevante patogener i besøkslandet. Infeksjoner i skjelett og ledd: Bør brukes i kombinasjon med andre antibiotika avhengig av resultatene av mikrobiologisk dokumentasjon. Inhalasjonsanthrax: Lege bør henvise til nasjonal og/eller internasjonal konsensusdokumentasjon for behandling. Barn og ungdom: Bør følge tilgjengelige offisielle retningslinjer. Skal kun initieres av lege med erfaring i behandling av cystisk fibrose og/eller alvorlige infeksjoner etter nøye nytte-/risikovurdering, pga. risikoen for bivirkninger relatert til ledd og/eller omliggende vev. Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose: Kun begrenset erfaring fra behandling av barn 1-5 år. Kompliserte urinveisinfeksjoner og pyelonefritt: Bør vurderes og baseres på mikrobiologisk dokumentasjon når annen behandling ikke kan brukes. Andre alvorlige infeksjoner: Brukes iht. offisielle retningslinjer, etter nøye nytte-/risikovurdering når annen behandling ikke kan brukes, etter mislykket konvensjonell behandling og når mikrobiologisk dokumentasjon rettferdiggjør bruk. Forsiktighet skal utvises ved bruk ved spesifikke alvorlige infeksjoner annet enn ovennevnte, pga. manglende vurdering i kliniske studier og begrenset klinisk erfaring. Overfølsomhet: Overfølsomhet og allergiske reaksjoner (inkl. anafylaksi og anafylaktoide reaksjoner) kan oppstå etter enkeltdose og være livstruende. Ved slike reaksjoner er seponering og medisinsk behandling påkrevd. Muskel-skjelettsystemet: Bør generelt ikke brukes ved tidligere seneskade eller seneskade relatert til behandling med kinoloner. Etter mikrobiologisk dokumentasjon av forårsakende mikroorganisme og vurdering av nytte/risiko, kan ciprofloksacin i svært sjeldne tilfeller forskrives til disse pasientene for behandling av spesielle alvorlige infeksjoner, spesielt ved mislykket standardbehandling eller bakterieresistens og når mikrobiologiske data rettferdiggjør bruk. Tendinitt og seneruptur (spesielt i akilles), noen ganger bilateral, kan forekomme, allerede i løpet av de 48 første timene av behandlingen og i flere måneder etter avsluttet behandling. Risiko for seneskade kan være økt hos eldre og ved samtidig behandling med kortikosteroider. Ved ethvert tegn til tendinitt (f.eks. smertefull hevelse, inflammasjon) bør behandling avbrytes og benet holdes i ro. Bør brukes med forsiktighet ved myasthenia gravis. Fotosensitivitet: Lysømfintlighetsreaksjoner kan oppstå. Sterkt sollys og UV-lys bør derfor unngås under behandling. Øyesykdommer: Øyespesialist bør kontaktes øyeblikkelig hvis synet svekkes eller ved andre effekter som påvirker øynene. Sentralnervesystemet: Kinoloner kan trigge krampeanfall eller senke krampeterskelen. Tilfeller av status epilepticus er sett. Bør brukes med forsiktighet ved CNS-sykdom som disponerer for krampeanfall. Skal seponeres ved krampeanfall. Psykotiske reaksjoner kan opptre allerede etter 1. dose. I sjeldne tilfeller kan depresjon eller psykose utvikles til selvskadende atferd, ciprofloksacin skal da seponeres. Tilfeller av polynevropati er sett. Ved symptomer på nevropati, bør behandling avbrytes for å unngå utvikling av irreversibel tilstand. Hjertesykdommer: Forsiktighet skal utvises ved bruk ved kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall, som f.eks. medfødt langt QT-syndrom, samtidig bruk av andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, trisykliske antidepressiver, makrolider, antipsykotika), ukorrigert elektrolyttforstyrrelse (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi) og hjertesykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, bradykardi). Eldre og kvinner kan være mer følsomme for legemidler som gir QT-forlengelse, forsiktighet skal derfor utvises ved bruk hos disse. Hypoglykemi: Hyppigst sett hos diabetikere, hovedsakelig hos eldre. Nøye overvåkning av blodglukose anbefales hos disse. Mage-/tarmsystemet: Forekomst av alvorlig og vedvarende diaré under eller etter behandling (inkl. flere uker) kan indikere antibiotikarelatert kolitt (livstruende med mulig fatal utgang) som krever umiddelbar behandling. Bør da seponeres omgående og passende behandling initieres. Legemidler som hemmer peristaltikken er kontraindisert i slike situasjoner. Nyre og urinveier: Krystalluri er sett. Pasienten bør være godt hydrert og sterk alkalisering av urinen bør unngås. Lever og galleveier: Tilfeller av levernekrose og livstruende leversvikt er sett. Ved tegn eller symptomer på leversykdom bør behandlingen avbrytes. Glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel: Hemolytiske reaksjoner er sett. Ciprofloksacin bør unngås med mindre mulig nytte vurderes å overgå mulig risiko. Da bør mulig hemolyse overvåkes. Resistens: Det er risiko for selektering av ciprofloksacinresistente bakterier, spesielt ved langvarig behandling eller ved behandling av nosokomiale infeksjoner og/eller infeksjoner som skyldes stammer av Staphylococcus og Pseudomonas. Interaksjon med laboratorieprøve: Kan gi falske negative bakteriologiske resultater i prøver med Mycobacterium tuberculosis. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonstiden pga. nevrologiske effekter, og evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01M A02
CYP450: Ciprofloksacin gir økt serumkonsentrasjon av samtidig administrerte substanser som metaboliseres via CYP1A2. Oppfølging mht. tegn på overdosering og ev. dosejustering anbefales. Kontroll av serumkonsentrasjon kan være nødvendig. Zolpidem: Samtidig bruk anbefales ikke pga. mulig økt blodkonsentrasjon av zolpidem. Dannelse av chelatkompleks: Samtidig inntak av preparater med flerverdige kationer og mineraltilskudd, fosfatbindende polymerer, sukralfat, antacida (med unntak av H2-reseptorblokkere) eller sterkt bufrede preparater med innhold av magnesium, aluminium eller kalsium, nedsetter absorpsjonen av ciprofloksacin. Ciprofloksacin skal tas 1-2 timer før eller minst 4 timer etter slike preparater. Mat og melkeprodukter: Kalsiumholdig mat som del av måltid påvirker ikke absorpsjonen i vesentlig grad. Samtidig inntak av kun melkeprodukter eller mineralanrikede drikker skal derimot unngås, se Administrering. Probenecid: Påvirker nyresekresjonen. Samtidig bruk gir økt plasmakonsentrasjon av ciprofloksacin. Metoklopramid: Fremskynder absorpsjon av ciprofloksacin og gir lavere Tmax. Omeprazol: Samtidig bruk gir en svak reduksjon i Cmax og AUC for ciprofloksacin. Metotreksat: Nyretubulær transport av metotreksat kan hemmes. Samtidig bruk anbefales ikke pga. økt risiko for metotreksatrelaterte toksiske reaksjoner. Andre xantinderivater: Ved samtidig bruk med koffein eller pentoksifyllin er det sett økte konsentrasjoner av disse xantinene. Fenytoin: Samtidig bruk kan gi økt eller redusert serumnivå av fenytoin. Kontroll av legemiddelnivået anbefales. Ciklosporin: Forbigående økning i serumkreatinin er sett ved samtidig bruk. Kontroll av serumkreatinin 2 ganger i uken er nødvendig. Vitamin K-antagonister: Samtidig bruk kan forsterke antikoagulasjonseffektene. Risikoen kan variere med underliggende infeksjon, alder og allmenntilstand. INR bør monitoreres hyppig under og kort etter samtidig bruk. Glibenklamid: Samtidig bruk kan i spesielle tilfeller intensivere virkningen av glibenklamid (hypoglykemi). Lidokain: Samtidig bruk av i.v. lidokain kan gi interaksjon forbundet med bivirkninger. Sildenafil: Forsiktighet bør utvises og nytte/risiko vurderes ved samtidig bruk pga. økning i Cmax og AUC for sildenafil.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har ikke vist reproduksjonstoksiske effekter, men det er vist effekt på brusk, og skade på leddbrusk hos humane fostre i utvikling kan derfor ikke utelukkes. Bør som en sikkerhetsforanstaltning ikke brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk. Bør ikke brukes under amming.
Ciprofloksacin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Muskel-skjelettsystemet: Artropati hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Oppkast, gastrointestinale og abdominale smerter, dyspepsi, flatulens. Hud: Utslett, pruritus, urticaria. Infeksiøse: Mykotiske superinfeksjoner. Lever/galle: Forhøyede transaminaser, forhøyet bilirubin. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter (f.eks. smerte i ekstremiteter, ryggsmerte, brystsmerte), artralgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnforstyrrelser, smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Psykiske: Psykomotorisk hyperaktivitet/uro. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Forhøyet alkalisk fosfatase. Øvrige: Asteni, feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, nøytropeni, leukocytose, trombocytopeni, trombocytemi. Gastrointestinale: Antibiotikarelatert kolitt (svært sjelden, muligens fatalt). Hjerte/kar: Takykardi, vasodilatasjon, hypotensjon, besvimelse. Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner, uspesifikke blemmer. Immunsystemet: Allergisk reaksjon, allergisk ødem/angioødem. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon, kolestatisk ikterus, hepatitt. Luftveier: Dyspné (inkl. astmatisk tilstand). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artritt, økt muskeltonus og kramper. Nevrologiske: Parestesi, dysestesi, hypestesi, tremor, kramper (inkl. status epilepticus), vertigo. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hematuri, krystalluri, tubulointerstitiell nefritt. Psykiske: Forvirring/desorientering, engstelse, unormale drømmer, depresjon (som kan gi selvmordstanker/-forsøk eller selvmord), hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypoglykemi. Undersøkelser: Unormale protrombinnivåer, økt amylase. Øre: Tinnitus, tap av hørsel/nedsatt hørsel. Øye: Synsforstyrrelser (f.eks. dobbeltsyn). Øvrige: Ødem, hyperhidrose. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, agranulocytose, pancytopeni (livstruende), benmargshemming (livstruende). Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Petekkier, erythema multiforme, erythema nodosum, Stevens-Johnsons syndrom (potensielt livstruende), toksisk epidermal nekrolyse (potensielt livstruende). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk (livstruende), serumsyke-lignende reaksjon. Lever/galle: Levernekrose (i svært sjeldne tilfeller livstruende). Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, tendinitt, seneruptur (hovedsakelig akillesruptur), forverring av symptomer ved myasthenia gravis. Nevrologiske: Migrene, koordinasjonsforstyrrelser, ustø gange, endret luktesans, hyperestesi, intrakraniell hypertensjon, idiopatisk intrakraniell hypertensjon. Psykiske: Psykotisk reaksjon (selvmordstanker/-forsøk eller selvmord). Øye: Forvrengt fargesyn. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Ventrikulær arytmi og torsades de pointes (hovedsakelig ved risikofaktorer for QT-forlengelse), QT-forlengelse. Hud: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Nevrologiske: Perifer nevropati, polynevropati. Psykiske: Mani, hypomani. Undersøkelser: Økt INR (ved behandling med vitamin K-antagonister).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

12 g har gitt milde symptomer på toksisitet. 16 g har gitt akutt nyresvikt.
Symptomer: Svimmelhet, tremor, hodepine, tretthet, kramper, hallusinasjoner, forvirring, abdominalt ubehag, nedsatt nyre- og leverfunksjon samt krystalluri og hematuri. Reversibel nyretoksisitet er rapportert.
Behandling: Utover vanlige strakstiltak, f.eks. ventrikkeltømming etterfulgt av aktivt kull, anbefales kontroll av nyrefunksjon, inkl. pH i urin og surgjøring av urin for å unngå krystalluri. Antacida inneholdende kalsium eller magnesium kan teoretisk redusere absorpsjonen. Pasienten bør holdes godt hydrert. Kun små mengder ciprofloksacin (<10%) kan fjernes vha. hemodialyse eller peritonealdialyse. Symptomatisk behandling bør igangsettes. Overvåkning med EKG bør foretas pga. mulig forlenget QT-intervall.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01M A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Baktericid effekt gjennom hemming av både type II-topoisomerase (DNA-gyrase) og topoisomerase IV, hvilket behøves for bakteriell DNA-replikasjon, -transkripsjon, -reparasjon og -rekombinasjon. Resistens mot ciprofloksacin kan utvikles trinnvis ved target site-mutasjoner i både DNA-gyrase og topoisomerase IV. Graden av kryssresistens mellom ciprofloksacin og andre fluorokinoloner varierer. Vanligvis følsomme arter, arter der ervervet resistens kan være et problem og organismer med nedarvet resistens: Se SPC.
Absorpsjon: Raskt og omfattende. Tmax: 1-2 timer. Cmax er doseavhengig for enkeltdoser på 100-750 mg. Serumkonsentrasjonene øker proporsjonalt med dosen inntil 1000 mg. Biotilgjengelighet ca. 70-80%. Oral dose (500 mg) gitt hver 12. time gir tilsv. AUC som nås med en i.v. dose (400 mg) gitt i løpet av 60 minutter hver 12. time. Farmakokinetiske data hos barn er begrenset. Cmax og AUC er uavhengige av alder (>1 år). Cmax- og AUC-verdier sett ved gjentatt dosering er innenfor området rapportert hos voksne ved terapeutiske doser.
Proteinbinding: 20-30%.
Fordeling: Vd: 2-3 liter/kg. Høye konsentrasjoner nås i mange vev (lunge, bihuler, betente lesjoner og urogenitalsystemet) hvor totalkonsentrasjonen kan overskride plasmakonsentrasjonen.
Halveringstid: Ca. 4-7 timer. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon gir økt t1/2 på inntil 12 timer. T1/2 hos barn er anslått til ca. 4-5 timer. Nyreclearance: 180-300 ml/kg/time. Totalclearance: 480-600 ml/kg/time.
Metabolisme: 4 metabolitter er identifisert med lavere grad av antimikrobiell aktivitet enn ciprofloksacin.
Utskillelse: Hovedsakelig uendret via nyrene (44,7%), i mindre grad i feces (25%) og galle (1%).

Sist endret: 28.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ciprofloxacin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg10 stk. (blister)
011624		Blå resept
Byttegruppe		84,90 (trinnpris 64,60)CSPC_ICON
20 stk. (blister)
011640		Blå resept
Byttegruppe		133,50 (trinnpris 101,20)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
011648		Blå resept
Byttegruppe		522,40 (trinnpris 361,90)CSPC_ICON
500 mg10 stk. (blister)
011657		Blå resept
Byttegruppe		109,50 (trinnpris 88,90)CSPC_ICON
20 stk. (blister)
011673		Blå resept
Byttegruppe		182,70 (trinnpris 150,70)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
011679		Blå resept
Byttegruppe		768,40 (trinnpris 609,40)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkiektasi: Vedvarende, unormal utvidning av luftrørene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekstern otitt (otitis externa, øregangsbetennelse): Betennelse i ytre øregang, inkl. øregangen, ørebrusken og trommehinnen.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

inhalasjonsanthrax (inhalasjonsmiltbrann, lungeanthrax, lungemiltbrann): Bakteriell infeksjon som skyldes bakterien Sacillus anthracis. Mennesker smittes hovedsakelig gjennom direkte kontakt med kontaminert ben, hud, hår/ull eller kjøtt fra dyr. Luftbåren smitte gir i første omgang inhalasjonsmiltbrann. Miltbrannsbakterier har vært produsert med tanke på biologisk krigføring.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

neisseria meningitidis (meningokokker): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.