Ciprofloxacin

Bredspektret antibiotikum, fluorokinolon.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

S01A E03

Ciprofloksacin

PNEC: 0,005 μg/liter

Salgsvekt: 808,860586 kg

Miljørisiko: Bruk av ciprofloksacin gir høy risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Ciprofloksacin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Ciprofloksacin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 01.02.2018) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg og 500 mg: Hver tablett inneh.: Ciprofloksacin (som ciprofloksacinhydrokloridmonohydrat) 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff. Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Før behandling påbegynnes skal det legges spesiell vekt på tilgjengelig informasjon om resistens mot ciprofloksacin og tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig antibiotikabruk. Til behandling av følgende infeksjoner: Voksne: Nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av gramnegative bakterier (forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose eller ved bronkiektasi, samt pneumoni). Kronisk suppurativ otitis media. Akutt forverring av kronisk sinusitt, spesielt hvis forårsaket av gramnegative bakterier. Urinveisinfeksjoner. Genitale infeksjoner (gonokokkuretritt og cervisitt, epididymo-orkitt inkl. tilfeller forårsaket av Neisseria gonorrhoeae, inflammatoriske forandringer i bekkenet inkl. tilfeller forårsaket av Neisseria gonorrhoeae). Dersom Neisseria gonorrhoeae mistenkes eller er kjent for å ha forårsaket ovennevnte genitale infeksjoner, er det spesielt viktig å innhente lokal informasjon om forekomst av resistens mot ciprofloksacin og bekrefte følsomheten ved laboratorietesting. Gastrointestinale infeksjoner (f.eks. turistdiaré). Intraabdominale infeksjoner. Infeksjoner i hud og bløtvev forårsaket av gramnegative bakterier. Malign ekstern otitt. Infeksjoner i skjelett og ledd. Behandling og profylakse av infeksjoner ved nøytropeni. Profylakse ved invasive infeksjoner forårsaket av Neisseria meningitidis. Inhalasjonsanthrax (posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling). Barn og ungdom: Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose forårsaket av Pseudomonas aeruginosa. Komplisert urinveisinfeksjon og pyelonefritt. Inhalasjonsanthrax (posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling). Preparatet kan også brukes til å behandle alvorlige infeksjoner når dette vurderes som nødvendig. Behandling skal bare initieres av lege med erfaring i behandling av cystisk fibrose og/eller alvorlige infeksjoner hos barn og ungdom.

Dosering

Dosen bestemmes av indikasjon, alvorlighetsgrad og infeksjonssted, den aktuelle organismens følsomhet mot ciprofloksacin, pasientens nyrefunksjon og kroppsvekt hos barn og ungdom. Behandlingstid avhenger av infeksjonens alvorlighet samt klinisk og bakteriologisk utvikling. Infeksjoner som skyldes spesielle bakterier (f.eks. Pseudomonas aeruginosa, Acinetobacter eller Staphylococci) kan ha behov for høye doser og samtidig administrering av andre antibakterielle midler. Ved noen infeksjoner (f.eks. inflammatoriske forandringer i bekkenet, intraabdominale infeksjoner, infeksjoner ved nøytropeni og infeksjoner i skjelett og ledd) kan det være behov for samtidig administrering av andre passende antibakterielle midler, avhengig av de involverte patogener. I alvorlige tilfeller, eller hvis pasienten ikke er i stand til å svelge tabletter (f.eks. pasienter på enteral ernæring), anbefales i.v. ciprofloksacinbehandling inntil overgang til oral behandling er mulig. Total behandlingstid angitt nedenfor under hver indikasjon inkluderer en ev. initial parenteral behandling med ciprofloksacin.
Infeksjoner, nedre luftveier hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig i 7-14 dager.
Infeksjoner, øvre luftveier hos voksne: Akutt forverring av kronisk sinusitt og kronisk suppurativ otitis media: 500-750 mg 2 ganger daglig i 7-14 dager. Malign ekstern otitt: 750 mg 2 ganger daglig i 28 dager til 3 måneder.
Urinveisinfeksjoner hos voksne: Ukomplisert cystitt: 250-500 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Hos premenopausale kvinner kan 500 mg gis som engangsdose. Komplisert cystitt og ukomplisert pyelonefritt: 500 mg 2 ganger daglig i 7 dager. Komplisert pyelonefritt: 500-750 mg 2 ganger daglig i minst 10 dager, >21 dager i spesielle tilfeller (f.eks. abscesser). Prostatitt: 500-750 mg 2 ganger daglig i 2-4 uker (akutt) til 4-6 uker (kronisk).
Genitale infeksjoner hos voksne: Gonokokkuretritt og cervisitt: 500 mg som enkeltdose. Epididymo-orkitt og inflammatoriske forandringer i bekkenet: 500-750 mg 2 ganger daglig i minst 14 dager.
Gastrointestinale og intraabdominale infeksjoner hos voksne: Diaré forårsaket av bakterielle patogener inkl. Shigella spp. (unntatt Shigella dysenteria type 1) og empirisk behandling av alvorlig turistdiaré: 500 mg 2 ganger daglig i 1 dag. Diaré, Shigella dysenteriae type 1: 500 mg 2 ganger daglig i 5 dager. Diaré, Vibrio cholerae: 500 mg 2 ganger daglig i 3 dager. Tyfoidfeber: 500 mg 2 ganger daglig i 7 dager. Intraabdominale infeksjoner forårsaket av gramnegative bakterier: 500-750 mg 2 ganger daglig i 5-14 dager.
Infeksjoner i hud og bløtvev hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig i 7-14 dager.
Infeksjoner i skjelett og ledd hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig i maks. 3 måneder.
Infeksjoner eller profylakse ved nøytropeni hos voksne: 500-750 mg 2 ganger daglig. Bør kombineres med ett eller flere egnede antibakterielle midler iht. offisielle retningslinjer. Behandling bør fortsette gjennom hele perioden med nøytropeni.
Profylakse ved invasive infeksjoner forårsaket av Neisseria meningitidis hos voksne: 500 mg som enkeltdose.
Inhalasjonsanthrax, posteksponeringsprofylakse og kurativ behandling for personer som kan behandles oralt (klinisk formålstjenlig): Behandlingstid: 60 dager fra bekreftet eksponering for Bacillus anthracis. Oppstart så raskt som mulig etter mistenkt eller bekreftet eksponering. Voksne: 500 mg 2 ganger daglig. Barn og ungdom: 10-15 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 500 mg/dose).
Infeksjoner ved cystisk fibrose hos barn og ungdom: 20 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 750 mg/dose) i 10-14 dager.
Komplisert urinveisinfeksjon og pyelonefritt hos barn og ungdom: 10-20 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 750 mg/dose) i 10-21 dager.
Andre alvorlige infeksjoner hos barn og ungdom: 20 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 750 mg/dose). Behandlingstid avhenger av type infeksjon.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Dosering hos barn med nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon:

Kreatininclearance (Cl_CR) (ml/minutt/1,73 m²)	Anbefalt start- og vedlikeholdsdose
>60 (serumkreatinin <124 mmol/liter)	Se vanlig dosering
30-60 (serumkreatinin 124-168 mmol/liter)	250-500 mg hver 12. time
<30 (serumkreatinin >169 mmol/liter)	250-500 mg hver 24. time
Pasienter i hemodialyse og peritonealdialyse (serumkreatinin >169 mmol/liter)	250-500 mg hver 24. time (ved hemodialyse: etter dialyse)

Dosering hos barn med nedsatt nyrefunksjon er ikke undersøkt. Eldre: Dose bør velges ut fra alvorlighetsgrad og Cl_CR.

Administrering: Bør tas til omtrent samme tid hver dag. Svelges med rikelig mengde væske. Kan tas med eller uten mat, men bør ikke tas kun med meieriprodukter (som melk eller yoghurt) eller mineralanriket drikke som er tilsatt kalsium. Absorberes raskere på tom mage. Skal ikke tygges (smaker vondt). Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre kinoloner. Samtidig behandling med tizanidin.

Forsiktighetsregler

Alvorlige infeksjoner og blandingsinfeksjoner med grampositive og anaerobe patogener: Monoterapi er ikke egnet. Skal gis sammen med andre egnede antibakterielle midler. Streptokokkinfeksjoner (inkl. Streptococcus pneumoniae): Anbefales ikke pga. utilstrekkelig effekt. Infeksjoner i genitalia: Gonokokkuretritt, cervisitt, epididymo-orkitt og inflammatoriske forandringer i bekkenet kan være forårsaket av isolerte, fluorokinolonresistente Neisseria gonorrhoeae. Bør kun gis ved gonokokkuretritt eller cervisitt dersom ciprofloksacinresistent Neisseria gonorrhoeae kan utelukkes. Bør gis sammen med et annet egnet antibiotikum med mindre ciprofloksacinresistent Neisseria gonorrhoeae kan utelukkes. Ved manglende klinisk bedring etter 3 dager bør behandlingen revurderes. Infeksjoner i nyre- og urinveier: Det bør tas hensyn til lokal prevalens av resistens for fluorokinoloner hos Escherichia coli (vanligste patogenet ved infeksjoner i nyre- og urinveier), da dette varierer innenfor EU. Det bør tas i betraktning at én enkeltdose, som kan brukes ved ukomplisert cystitt hos premenopausale kvinner, forventes å gi mindre effekt enn lengre behandlingsvarighet. Postkirurgiske intraabdominale infeksjoner: Begrensede data. Turistdiaré: Hensyn bør tas til informasjon om resistens hos relevante patogener i besøkslandet. Infeksjoner i skjelett og ledd: Bør brukes i kombinasjon med andre antibiotika avhengig av resultatene av mikrobiologisk dokumentasjon. Inhalasjonsanthrax: Lege bør henvise til nasjonal og/eller internasjonal konsensusdokumentasjon for behandling. Barn og ungdom: Bør følge tilgjengelige offisielle retningslinjer. Skal kun initieres av lege med erfaring i behandling av cystisk fibrose og/eller alvorlige infeksjoner etter nøye nytte-/risikovurdering, pga. risikoen for bivirkninger relatert til ledd og/eller omliggende vev. Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose: Kun begrenset erfaring fra behandling av barn 1-5 år. Kompliserte urinveisinfeksjoner og pyelonefritt: Bør vurderes og baseres på mikrobiologisk dokumentasjon når annen behandling ikke kan brukes. Andre alvorlige infeksjoner: Brukes iht. offisielle retningslinjer, etter nøye nytte-/risikovurdering når annen behandling ikke kan brukes, etter mislykket konvensjonell behandling og når mikrobiologisk dokumentasjon rettferdiggjør bruk. Forsiktighet skal utvises ved bruk ved spesifikke alvorlige infeksjoner annet enn ovennevnte, pga. manglende vurdering i kliniske studier og begrenset klinisk erfaring. Overfølsomhet: Overfølsomhet og allergiske reaksjoner (inkl. anafylaksi og anafylaktoide reaksjoner) kan oppstå etter enkeltdose og være livstruende. Ved slike reaksjoner er seponering og medisinsk behandling påkrevd. Muskel-skjelettsystemet: Bør generelt ikke brukes ved tidligere seneskade eller seneskade relatert til behandling med kinoloner. Etter mikrobiologisk dokumentasjon av forårsakende mikroorganisme og vurdering av nytte/risiko, kan ciprofloksacin i svært sjeldne tilfeller forskrives til disse pasientene for behandling av spesielle alvorlige infeksjoner, spesielt ved mislykket standardbehandling eller bakterieresistens og når mikrobiologiske data rettferdiggjør bruk. Tendinitt og seneruptur (spesielt i akilles), noen ganger bilateral, kan forekomme, allerede i løpet av de 48 første timene av behandlingen og i flere måneder etter avsluttet behandling. Risiko for seneskade kan være økt hos eldre og ved samtidig behandling med kortikosteroider. Ved ethvert tegn til tendinitt (f.eks. smertefull hevelse, inflammasjon) bør behandling avbrytes og benet holdes i ro. Bør brukes med forsiktighet ved myasthenia gravis. Fotosensitivitet: Lysømfintlighetsreaksjoner kan oppstå. Sterkt sollys og UV-lys bør derfor unngås under behandling. Øyesykdommer: Øyespesialist bør kontaktes øyeblikkelig hvis synet svekkes eller ved andre effekter som påvirker øynene. Sentralnervesystemet: Kinoloner kan trigge krampeanfall eller senke krampeterskelen. Tilfeller av status epilepticus er sett. Bør brukes med forsiktighet ved CNS-sykdom som disponerer for krampeanfall. Skal seponeres ved krampeanfall. Psykotiske reaksjoner kan opptre allerede etter 1. dose. I sjeldne tilfeller kan depresjon eller psykose utvikles til selvskadende atferd, ciprofloksacin skal da seponeres. Tilfeller av polynevropati er sett. Ved symptomer på nevropati, bør behandling avbrytes for å unngå utvikling av irreversibel tilstand. Hjertesykdommer: Forsiktighet skal utvises ved bruk ved kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall, som f.eks. medfødt langt QT-syndrom, samtidig bruk av andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet (f.eks. antiarytmika klasse IA og III, trisykliske antidepressiver, makrolider, antipsykotika), ukorrigert elektrolyttforstyrrelse (f.eks. hypokalemi, hypomagnesemi) og hjertesykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, bradykardi). Eldre og kvinner kan være mer følsomme for legemidler som gir QT-forlengelse, forsiktighet skal derfor utvises ved bruk hos disse. Hypoglykemi: Hyppigst sett hos diabetikere, hovedsakelig hos eldre. Nøye overvåkning av blodglukose anbefales hos disse. Mage-/tarmsystemet: Forekomst av alvorlig og vedvarende diaré under eller etter behandling (inkl. flere uker) kan indikere antibiotikarelatert kolitt (livstruende med mulig fatal utgang) som krever umiddelbar behandling. Bør da seponeres omgående og passende behandling initieres. Legemidler som hemmer peristaltikken er kontraindisert i slike situasjoner. Nyre og urinveier: Krystalluri er sett. Pasienten bør være godt hydrert og sterk alkalisering av urinen bør unngås. Lever og galleveier: Tilfeller av levernekrose og livstruende leversvikt er sett. Ved tegn eller symptomer på leversykdom bør behandlingen avbrytes. Glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel: Hemolytiske reaksjoner er sett. Ciprofloksacin bør unngås med mindre mulig nytte vurderes å overgå mulig risiko. Da bør mulig hemolyse overvåkes. Resistens: Det er risiko for selektering av ciprofloksacinresistente bakterier, spesielt ved langvarig behandling eller ved behandling av nosokomiale infeksjoner og/eller infeksjoner som skyldes stammer av Staphylococcus og Pseudomonas. Interaksjon med laboratorieprøve: Kan gi falske negative bakteriologiske resultater i prøver med Mycobacterium tuberculosis. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonstiden pga. nevrologiske effekter, og evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01M A02
CYP450: Ciprofloksacin gir økt serumkonsentrasjon av samtidig administrerte substanser som metaboliseres via CYP1A2. Oppfølging mht. tegn på overdosering og ev. dosejustering anbefales. Kontroll av serumkonsentrasjon kan være nødvendig. Zolpidem: Samtidig bruk anbefales ikke pga. mulig økt blodkonsentrasjon av zolpidem. Dannelse av chelatkompleks: Samtidig inntak av preparater med flerverdige kationer og mineraltilskudd, fosfatbindende polymerer, sukralfat, antacida (med unntak av H₂-reseptorblokkere) eller sterkt bufrede preparater med innhold av magnesium, aluminium eller kalsium, nedsetter absorpsjonen av ciprofloksacin. Ciprofloksacin skal tas 1-2 timer før eller minst 4 timer etter slike preparater. Mat og melkeprodukter: Kalsiumholdig mat som del av måltid påvirker ikke absorpsjonen i vesentlig grad. Samtidig inntak av kun melkeprodukter eller mineralanrikede drikker skal derimot unngås, se Administrering. Probenecid: Påvirker nyresekresjonen. Samtidig bruk gir økt plasmakonsentrasjon av ciprofloksacin. Metoklopramid: Fremskynder absorpsjon av ciprofloksacin og gir lavere T_max. Omeprazol: Samtidig bruk gir en svak reduksjon i C_maxog AUC for ciprofloksacin. Metotreksat: Nyretubulær transport av metotreksat kan hemmes. Samtidig bruk anbefales ikke pga. økt risiko for metotreksatrelaterte toksiske reaksjoner. Andre xantinderivater: Ved samtidig bruk med koffein eller pentoksifyllin er det sett økte konsentrasjoner av disse xantinene. Fenytoin: Samtidig bruk kan gi økt eller redusert serumnivå av fenytoin. Kontroll av legemiddelnivået anbefales. Ciklosporin: Forbigående økning i serumkreatinin er sett ved samtidig bruk. Kontroll av serumkreatinin 2 ganger i uken er nødvendig. Vitamin K-antagonister: Samtidig bruk kan forsterke antikoagulasjonseffektene. Risikoen kan variere med underliggende infeksjon, alder og allmenntilstand. INR bør monitoreres hyppig under og kort etter samtidig bruk. Glibenklamid: Samtidig bruk kan i spesielle tilfeller intensivere virkningen av glibenklamid (hypoglykemi). Lidokain: Samtidig bruk av i.v. lidokain kan gi interaksjon forbundet med bivirkninger. Sildenafil: Forsiktighet bør utvises og nytte/risiko vurderes ved samtidig bruk pga. økning i C_max og AUC for sildenafil.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har ikke vist reproduksjonstoksiske effekter, men det er vist effekt på brusk, og skade på leddbrusk hos humane fostre i utvikling kan derfor ikke utelukkes. Bør som en sikkerhetsforanstaltning ikke brukes under graviditet.

Amming: Går over i morsmelk. Bør ikke brukes under amming.

Ciprofloksacin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Muskel-skjelettsystemet: Artropati hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Oppkast, gastrointestinale og abdominale smerter, dyspepsi, flatulens. Hud: Utslett, pruritus, urticaria. Infeksiøse: Mykotiske superinfeksjoner. Lever/galle: Forhøyede transaminaser, forhøyet bilirubin. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter (f.eks. smerte i ekstremiteter, ryggsmerte, brystsmerte), artralgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, søvnforstyrrelser, smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Psykiske: Psykomotorisk hyperaktivitet/uro. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Forhøyet alkalisk fosfatase. Øvrige: Asteni, feber. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, anemi, nøytropeni, leukocytose, trombocytopeni, trombocytemi. Gastrointestinale: Antibiotikarelatert kolitt (svært sjelden, muligens fatalt). Hjerte/kar: Takykardi, vasodilatasjon, hypotensjon, besvimelse. Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner, uspesifikke blemmer. Immunsystemet: Allergisk reaksjon, allergisk ødem/angioødem. Lever/galle: Nedsatt leverfunksjon, kolestatisk ikterus, hepatitt. Luftveier: Dyspné (inkl. astmatisk tilstand). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artritt, økt muskeltonus og kramper. Nevrologiske: Parestesi, dysestesi, hypestesi, tremor, kramper (inkl. status epilepticus), vertigo. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hematuri, krystalluri, tubulointerstitiell nefritt. Psykiske: Forvirring/desorientering, engstelse, unormale drømmer, depresjon (som kan gi selvmordstanker/-forsøk eller selvmord), hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypoglykemi. Undersøkelser: Unormale protrombinnivåer, økt amylase. Øre: Tinnitus, tap av hørsel/nedsatt hørsel. Øye: Synsforstyrrelser (f.eks. dobbeltsyn). Øvrige: Ødem, hyperhidrose. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, agranulocytose, pancytopeni (livstruende), benmargshemming (livstruende). Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Petekkier, erythema multiforme, erythema nodosum, Stevens-Johnsons syndrom (potensielt livstruende), toksisk epidermal nekrolyse (potensielt livstruende). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk (livstruende), serumsyke-lignende reaksjon. Lever/galle: Levernekrose (i svært sjeldne tilfeller livstruende). Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, tendinitt, seneruptur (hovedsakelig akillesruptur), forverring av symptomer ved myasthenia gravis. Nevrologiske: Migrene, koordinasjonsforstyrrelser, ustø gange, endret luktesans, hyperestesi, intrakraniell hypertensjon, idiopatisk intrakraniell hypertensjon. Psykiske: Psykotisk reaksjon (selvmordstanker/-forsøk eller selvmord). Øye: Forvrengt fargesyn. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Ventrikulær arytmi og torsades de pointes (hovedsakelig ved risikofaktorer for QT-forlengelse), QT-forlengelse. Hud: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Nevrologiske: Perifer nevropati, polynevropati. Psykiske: Mani, hypomani. Undersøkelser: Økt INR (ved behandling med vitamin K-antagonister).

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

12 g har gitt milde symptomer på toksisitet. 16 g har gitt akutt nyresvikt.

Symptomer: Svimmelhet, tremor, hodepine, tretthet, kramper, hallusinasjoner, forvirring, abdominalt ubehag, nedsatt nyre- og leverfunksjon samt krystalluri og hematuri. Reversibel nyretoksisitet er rapportert.

Behandling: Utover vanlige strakstiltak, f.eks. ventrikkeltømming etterfulgt av aktivt kull, anbefales kontroll av nyrefunksjon, inkl. pH i urin og surgjøring av urin for å unngå krystalluri. Antacida inneholdende kalsium eller magnesium kan teoretisk redusere absorpsjonen. Pasienten bør holdes godt hydrert. Kun små mengder ciprofloksacin (<10%) kan fjernes vha. hemodialyse eller peritonealdialyse. Symptomatisk behandling bør igangsettes. Overvåkning med EKG bør foretas pga. mulig forlenget QT-intervall.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01M A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Baktericid effekt gjennom hemming av både type II-topoisomerase (DNA-gyrase) og topoisomerase IV, hvilket behøves for bakteriell DNA-replikasjon, -transkripsjon, -reparasjon og -rekombinasjon. Resistens mot ciprofloksacin kan utvikles trinnvis ved target site-mutasjoner i både DNA-gyrase og topoisomerase IV. Graden av kryssresistens mellom ciprofloksacin og andre fluorokinoloner varierer. Vanligvis følsomme arter, arter der ervervet resistens kan være et problem og organismer med nedarvet resistens: Se SPC.

Absorpsjon: Raskt og omfattende. T_max: 1-2 timer. C_max er doseavhengig for enkeltdoser på 100-750 mg. Serumkonsentrasjonene øker proporsjonalt med dosen inntil 1000 mg. Biotilgjengelighet ca. 70-80%. Oral dose (500 mg) gitt hver 12. time gir tilsv. AUC som nås med en i.v. dose (400 mg) gitt i løpet av 60 minutter hver 12. time. Farmakokinetiske data hos barn er begrenset. C_max og AUC er uavhengige av alder (>1 år). C_max- og AUC-verdier sett ved gjentatt dosering er innenfor området rapportert hos voksne ved terapeutiske doser.

Proteinbinding: 20-30%.

Fordeling: Vd: 2-3 liter/kg. Høye konsentrasjoner nås i mange vev (lunge, bihuler, betente lesjoner og urogenitalsystemet) hvor totalkonsentrasjonen kan overskride plasmakonsentrasjonen.

Halveringstid: Ca. 4-7 timer. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon gir økt t_¹/₂ på inntil 12 timer. T_¹/₂ hos barn er anslått til ca. 4-5 timer. Nyreclearance: 180-300 ml/kg/time. Totalclearance: 480-600 ml/kg/time.

Metabolisme: 4 metabolitter er identifisert med lavere grad av antimikrobiell aktivitet enn ciprofloksacin.

Utskillelse: Hovedsakelig uendret via nyrene (44,7%), i mindre grad i feces (25%) og galle (1%).

Sist endret: 28.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

04.05.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Ciprofloxacin, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
250 mg	10 stk. (blister) 011624	Blå resept Byttegruppe	85,00 (trinnpris 64,70)	C	SPC_ICON
	20 stk. (blister) 011640	Blå resept Byttegruppe	133,70 (trinnpris 101,30)	C	SPC_ICON
	100 stk. (blister) 011648	Blå resept Byttegruppe	523,60 (trinnpris 362,70)	C	SPC_ICON
500 mg	10 stk. (blister) 011657	Blå resept Byttegruppe	109,70 (trinnpris 89,00)	C	SPC_ICON
	20 stk. (blister) 011673	Blå resept Byttegruppe	183,00 (trinnpris 150,90)	C	SPC_ICON
	100 stk. (blister) 011679	Blå resept Byttegruppe	770,20 (trinnpris 610,80)	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkiektasi: Vedvarende, unormal utvidning av luftrørene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekstern otitt (otitis externa, øregangsbetennelse): Betennelse i ytre øregang, inkl. øregangen, ørebrusken og trommehinnen.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

inhalasjonsanthrax (inhalasjonsmiltbrann, lungeanthrax, lungemiltbrann): Bakteriell infeksjon som skyldes bakterien Sacillus anthracis. Mennesker smittes hovedsakelig gjennom direkte kontakt med kontaminert ben, hud, hår/ull eller kjøtt fra dyr. Luftbåren smitte gir i første omgang inhalasjonsmiltbrann. Miltbrannsbakterier har vært produsert med tanke på biologisk krigføring.

intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (Cl_CR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

neisseria meningitidis (meningokokker): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tendinitt (senebetennelse, seneskjedebetennelse, tenosynovitt): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytemi (trombocytose, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Ciprofloksacin J01M A02 Agomelatin N06A X22 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av agomelatin. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for agomelatin. Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av agomelatin via CYP1A2. Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Agomelatin
	Ciprofloksacin J01M A02 Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av duloksetin, økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Cymbalta. Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolisme av duloksetin via CYP1A2 Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til duloksetin (Cymbalta). Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av duloksetin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cymbalta www.cyp450.no
	Ciprofloksacin J01M A02 Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Atarax
	Ciprofloksacin J01M A02 Melatonin N05C H01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av melatonin, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av melatonin via CYP1A2 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon. Interaksjonsgrad vil også variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Härtter S, et al. Increased bioavailability of oral melatonin after fluvoxamine coadministration. Clin Pharmacol Ther 2000;67:1-6 SPC Circadin www.cyp450.no
	Fluorokinoloner J01M A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for fotosensitivitet. Interaksjonsmekanisme Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Ciprofloksacin J01M A02 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Kisquali
	Ciprofloksacin J01M A02 Sukralfat A02B X02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av ciprofloksacin (50-90 % i interaksjonsstudier). Samtidig peroralt inntak bør derfor unngås. Interaksjonsmekanisme Sukralfat hemmer absorpsjon av ciprofloksacin fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Garrelts JC, et al. Sucralfate significantly reduces ciprofloxacin concentrations in serum. Antimicrob Agents Chemother. 1990 May;34(5):931-3. Nix DE, et al. The effect of sucralfate pretreatment on the pharmacokinetics of ciprofloxacin. Pharmacotherapy. 1989;9(6):377-80.
	Ciprofloksacin J01M A02 Tizanidin M03B X02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tizanidin (10 ganger), risiko for kraftig sedasjon og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av tizanidin via CYP1A2. Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer CYP1A2 i langt mindre grad enn ciprofloksacin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Granfors MT, Backman JT, Neuvonen M et al. Ciprofloxacin greatly increases concentrations and hypotensive effect of tizanidine by inhibiting its cytochrome P450 1A2-mediated presystemic metabolism. Clin Pharmacol Ther 2004; 76: 598–606. Momo K, Homma M, Kohda Y et al. Drug interaction of tizanidine and ciprofloxacin: case report. Clin Pharmacol Ther 2006; 80: 717–9.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Ciprofloksacin J01M A02 Amisulprid N05A L05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Solian Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012.
	Ciprofloksacin J01M A02 Anagrelid L01X X35 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Kinolon antibakterielle midler J01M Antacida A02A A - Magnesiumforbindelser A02A A01 - Magnesiumkarbonat A02A A02 - Magnesiumoksid A02A A03 - Magnesiumperoksid A02A A04 - Magnesiumhydroksid A02A A05 - Magnesiumsilikat A02A A10 - Kombinasjoner A02A B - Aluminiumforbindelser A02A B01 - Aluminiumhydroksid A02A B02 - Algeldrat A02A B03 - Aluminiumfosfat A02A B04 - Dihydroksyaluminium natriumkarbonat A02A B05 - Aluminiumacetoacetat A02A B06 - Aloglutamol A02A B07 - Aluminiumglysinat A02A B10 - Kombinasjoner A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner A02A D02 - Magaldrat A02A D03 - Almagat A02A D04 - Hydrotalcit A02A D05 - Almasilat A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner A02B X13 - Alginsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner (10-80 %) Interaksjonsmekanisme Komponenter i syrenøytraliserende midler kompleksbinder kinoloner og begrenser derved absorpsjonen Dosetilpasning Et tidsforskjøvet inntak av preparatene er å fortrekke framfor doseøkning av kinolon Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Legemiddelalternativer Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister påvirker ikke absorpsjonen av gabapentin Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frost RW, et al. Effects of aluminum hydroxide and calcium carbonate antacids on the bioavailability of ciprofloxacin. Antimicrob Agents Chemother. 1992 Apr;36(4):830-2. Nix DE, et al. Effects of aluminum and magnesium antacids and ranitidine on the absorption of ciprofloxacin. Clin Pharmacol Ther. 1989 Dec;46(6):700-5. Ogawa R, Echizen H. Clinically significant drug interactions with antacids: an update. Drugs. 2011 Oct 1;71(14):1839-64. Sadowski DC. Drug interactions with antacids. Mechanisms and clinical significance. Drug Saf. 1994 Dec;11(6):395-407.
	Ciprofloksacin J01M A02 Antiarytmika, klasse I og III C01B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Ciprofloksacin J01M A02 Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Azitromax
	Ciprofloksacin J01M A02 Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Zykadia
	Ciprofloksacin J01M A02 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for nefrotoksisitet (basert på noen få kasusrapporter). Ingen påvirkning av konsentrasjonen av ciklosporin i systematiske studier. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er lite trolig at den eventuelle effekten er farmakokinetisk selv om andre kinoloner har vist seg å øke konsentrasjonen av ciklosporin. Monitorering For sikkerhets skyld bør pasienten følges opp med tanke på eventuelle nefrotoksiske effekter og med måling av blodkonsentrasjonen av ciklosporin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Avent CK, Krinsky JK, Kirklin JK et al. Synergistic nephrotoxicity due to ciprofloxacin and cyclosporine. Am J Med 1988; 85: 452–3. Borras-Blasco J, Conesa-Garcia V, Navarro-Ruiz A et al. Ciprofloxacin, but not levofloxacin, affects cyclosporine blood levels in a patient with pure red blood cell aplasia. Am J Med Sci 2005; 330: 144–6. Elston RA, Taylor J. Possible interaction of ciprofloxacin with cyclosporin A. J Antimicrob Chemother 1988; 21: 679–80. Federico S, Carrano R, Capone D et al. Pharmacokinetic interaction between levofloxacin and ciclosporin or tacrolimus in kidney transplant recipients. Clin Pharmacokinet 2006; 45: 169–75. Van Buren DH, Koestner J, Adedoyin A et al. Effect of ciprofloxacin on cyclosporine pharmacokinetics. Transplantation 1990; 50: 888–9. Wrishko RE, Levine M, Primmett DRN et al. Investigation of a possible interaction between ciprofloxacin and cyclosporine in renal transplant patients. Transplantation 1997; 64: 996–9.
	Ciprofloksacin J01M A02 Citalopram N06A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipramil
	Ciprofloksacin J01M A02 Droperidol N05A D08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Dridol
	Ciprofloksacin J01M A02 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Abboticin
	Ciprofloksacin J01M A02 Escitalopram N06A B10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex
	Ciprofloksacin J01M A02 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Ciprofloksacin J01M A02 Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Haldol Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012.
	Ciprofloksacin J01M A02 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt eller i sjeldne tilfeller økt konsentrasjon av fenytoin (usikkert hvor stort omfanget vil være). Epileptiske anfall er rapportert; dette kan skyldes både en nedsatt konsentrajon av fenytoin og farmakodynamisk effekt i form av at ciprofloksacin senker krampeterskelen. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme - kan være både farmkokinetisk og farmakodynamisk. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin og fenytoindosen justeres etter dette. Legemiddelalternativer Med tanke på at ciprofloksacin senker krampeterskelen bør det overveies å velge et antibiotikum som ikke tilhører fluorkinolongruppen. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Anonym. Risk of seizures from concomitant use of ciprofloxacin and phenytoin in patients with epilepsy. Can Med Assoc J 1998; 158: 104–5. Brouwers PJ, DeBoer LE, Guchelaar HJ. Ciprofloxacin-phenytoin interaction. Ann Pharmacother 1997; 31: 498. McLeod R, Trinkle R. Comment: Unexpectedly low phenytoin concentration in a patient receiving ciprofloxacin. Ann Pharmacother 1998; 32: 1110–1. Otero MJ, Morán D, Valverde MP. Interaction between phenytoin and ciprofloxacin. Ann Pharmacother 1999; 33: 251–2. Pollak PT, Slayter KL. Hazards of doubling phenytoin dose in the face of an unrecognized interaction with ciprofloxacin. Ann Pharmacother 1997; 31: 61–4. Schroeder D, Frye J, Alldredge B et al. Effect of ciprofloxacin on serum phenytoin concentrations in epileptic patients. Pharmacotherapy 1991; 11: 275.
	Ciprofloksacin J01M A02 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Ciprofloksacin J01M A02 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av isoniazid (80-90 %). Interaksjonsmekanisme Mulig hemmet metabolisme av itrakonazol via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av itrakonazol (gastrointestinale bivikninger, levertoksisitet) og dosen justeres etter dette. En dosereduksjon ned til halvparten kan bli nødvendig for itrakonazol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Sporanox Sriwiriyajan S, Samaeng M, Ridtitid W et al. Pharmacokinetic interactions between ciprofloxacin and itraconazole in healthy male volunteers. Biopharm Drug Dispos 2011; 32: 168-74.
	Ciprofloksacin J01M A02 Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroral bruk av ciprofloksacin. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av ciprofloksacin (30-80 % i ulike studier). Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med ciprofloksacin, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Legemiddelalternativer Ofloksacin, sparfloxacin og lomefloksacin er de tre kinolonene som får sin absorpsjon redusert i minst grad ved inntak sammen med jern. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Lehto P, Kivistö KT, Neuvonen PJ. The effect of ferrous sulphate on the absorption of norfloxacin, ciprofloxacin and ofloxacin. Br J Clin Pharmacol 1994; 37: 82–5.
	Kinolon antibakterielle midler J01M Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av kalsium og kinoloner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner. Ved samtidig administrasjon: 30-40 % reduksjon for ciprofloksacin, 40-50 % reduksjon for levofloksacin, 40-50 % reduksjon for norfloksacin, ingen data foreligger for ofloksacin. Ved adminstrasjon med minst to timers intervall eller mer er det ingen reduksjon i absorpsjonen. Interaksjonsmekanisme Kalsium binder kinoloner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frost RW, Lasseter KC, Noe AJ et al. Effects of aluminum hydroxide and calcium carbonate antacids on the bioavailability of ciprofloxacin. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 830–2. Nix DE, Wilton JH, Ronald B et al. Inhibition of norfloxacin absorption by antacids. Antimicrob Agents Chemother 1990; 34: 432–5. Sahai J, Healey DP, Stotka J et al. The influence of chronic administration of calcium carbonate on the bioavailability of oral ciprofloxacin. Br J Clin Pharmacol 1993; 35: 302–4.
	Kinolon antibakterielle midler J01M Kalsiumholdig mat og drikke Kalsium Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale kinoloner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av preorale kinoloner (50 % for norfloksacin, 30-40 % for ciprafloksacin, ingen effekt påvist på ofloksacin). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin og norfloksacin danner tungtløselige chelater med kalsium, noe som reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Ciprofloksacin og norfloksacin bør tas 2-3 timer før eller etter inntak av kalsiumholdig mat eller drikke. Ingen forholdsregler nødvendig for ofloksacin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dudley MN, Marchbanks CR, Flor SC et al. The effect of food or milk on the absorption kinetics of ofloxacin. Eur J Clin Pharmacol 1991; 41: 569–71. Hoogkamer JFW, Kleinbloesem CH. The effect of milk consumption on the pharmacokinetics of fleroxacin and ciprofloxacin in healthy volunteers. Drugs 1995; 49 (Suppl 2): 346–8. Kivistö KT, Ojala-Karlsson P, Neuvonen PJ. Inhibition of norfloxacin absorption by dairy products. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 489–91. Neuvonen PJ, Kivistö KT, Lehto P. Interference of dairy products with the absorption of ciprofloxacin. Clin Pharmacol Ther 1991; 50: 498–502. Neuvonen PJ, Kivistö KT. Milk and yoghurt do not impair the absorption of ofloxacin. Br J Clin Pharmacol 1992; 33: 346–8.
	Ciprofloksacin J01M A02 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Klacid
	Ciprofloksacin J01M A02 Klorprotiksen N05A F03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Truxal
	Ciprofloksacin J01M A02 Klozapin N05A H02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av klozapin (motstridende data, inntil 5 ganger i kasuistikker). Økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av klozapin via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis 30-50% reduksjon av klozapin mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum kan vurderes framfor dosejustering Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brouwers EE, et al. Ciprofloxacin strongly inhibits clozapine metabolism: two case reports. Clin Drug Investig 2009;29:59-63 Raaska K, et al. Ciprofloxacin increases serum clozapine and N-desmethylclozapine: a study in patients with schizophrenia. Eur J Clin Pharmacol 2000; 56: 585-9. Sambhi RS, et al. Interaction of clozapine and ciprofloxacin: a case report. Eur J Clin Pharmacol 2007;63:895-6
	Kinolon antibakterielle midler J01M Lantanumkarbonat V03A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner (en reduksjon på 50-60 % er vist for ciprofloksacin ved samtidig inntak; trolig vil effekten være den samme på øvrige kinoloner). Interaksjonsmekanisme Lantanumkarbonat binder kinoloner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Kinolonpreparatet før tas minst 2 timer før eller minst 4 timer etter inntak av lantanumkarbonat Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder How PP, Fischer JH, Arruda JA et al. Effects of lanthanum carbonate on the absorption and oral bioavailability of ciprofloxacin. Clin J Am Soc Nephrol 2007; 2: 1235–40. SPC Lantanumkarbonat
	Ciprofloksacin J01M A02 Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Ciprofloksacin J01M A02 Loksapin N05A H01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av loksapin. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av loksapin via CYP1A2. Monitorering Laveste dose loksapin (4,5 mg) bør velges. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Adasuve
	Kinolon antibakterielle midler J01M Magnesium (perorale preparater), unntatt antacida A06A B58 - Natriumpikosulfat, kombinasjoner A06A D01 - Magnesiumkarbonat A06A D02 - Magnesiumoksid A12C C - Magnesium A12C C01 - Magnesiumklorid A12C C02 - Magnesiumsulfat A12C C03 - Magnesiumglukonat A12C C04 - Magnesiumsitrat A12C C05 - Magnesiumaspartat A12C C06 - Magnesiumlaktat A12C C07 - Magnesiumlevulinat A12C C08 - Magnesiumpidolat A12C C09 - Magnesiumorotat A12C C10 - Magnesiumoksid A12C C30 - Magnesium, blanding av salter Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av magnesium og kinoloner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner. Ved samtidig administrasjon: 60-90 % reduksjon for ciprofloksacin, 20-30 % reduksjon for levofloksacin, 80-90 % reduksjon for norfloksacin, 30-40 % reduksjon for ofloksacin (i noen av studiene er magnesium kombinert med alunimium). Ved adminstrasjon med minst to timers intervall eller mer er det ingen reduksjon i absorpsjonen. Interaksjonsmekanisme Magnesium binder kinoloner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fleming LW, Moreland TA, Stewart WK et al. Ciprofloxacin and antacids. Lancet 1986; ii: 294. Maesen FPV, Davies BI, Geraedts WH et al. Ofloxacin and antacids. J Antimicrob Chemother 1987; 19: 848–50. Nix DE, Wilton JH, Ronald B et al. Inhibition of norfloxacin absorption by antacids. Antimicrob Agents Chemother 1990; 34: 432–5. Okhamafe AO, Akerele JO, Chukuka CS. Pharmacokinetic interactions of norfloxacin with some metallic medicinal agents. Int J Pharmaceutics 1991; 68: 11–8. Preheim LC, Cuevas TA, Roccaforte JS et al. Ciprofloxacin and antacids. Lancet 1986; ii: 48. Shiba K , Okazaki O, Aoki H et al. Influence of antacids and ranitidine on the absorption of levofloxacin in men. Drugs 1993; 45 (suppl. 3): 299–300. Shiba K, Sakai O, Shimada J et al. Effects of antacids, ferrous sulfate, and ranitidine on absorption of DR-3355 in humans. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 2270–4.
	Ciprofloksacin J01M A02 Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Metadon Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø et al. Corrected QT interval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; in press.
	Ciprofloksacin J01M A02 Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for metotreksatbivirkninger (benmargssuppresjon m.m.). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin kan hemme tubuær sekresjon av metotreksat og aktiv metaboitt. Monitorering Pasienten bør følges opp nøye med hematologiske prøver. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Dalle J-H, Auvrignon A, Vassal G et al. Interaction between methotrexate and ciprofloxacin. J Pediatr Hematol Oncol 2002; 24: 321–2.
	Ciprofloksacin J01M A02 Moksifloksacin J01M A14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frothingham R. Rates of torsades de pointes associated with ciprofloxacin, ofloxacin, levofloxacin, gatifloxacin, and moxifloxacin. Pharmacotherapy 2001; 21: 1468–72. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Fluorokinoloner J01M A Mykofenolsyre L04A A06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mykofenolsyre (30-50 %) Interaksjonsmekanisme Mest trolig nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av mykofenolsyre, sannsynligvis fordi fluorkinoloner virker mot glukuronidaseproduserende bakterier som ellers spalter mykofenol-glukuronid til aktivt mykofenolsyre som dermed kan reabsorberes fra tarmen. Effekten vil trolig bli mindre etter 1-2 uker med fortsatt antibioitikabehandling, siden tarmbakteriene etter hvert vil utvikle resistens mot fluorkinolonene. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av blodkonsentrasjonen av mykofenolat og mykofenolatdosen av justeres i forhold til dette. En doseøkning etter oppstart med antibiotika må forventes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Smalspektrede antibiotika har trolig midre effekt på tarmfloraen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Borrows R, Chusney G, Loucaidou M et al. The magnitude and time course of changes in mycophenolic acid 12-hour predose levels during antibiotic therapy in mycophenolate mofetil-based renal transplantation. Ther Drug Monit 2007; 29: 122–6. Naderer OJ, Dupuis RE, Heinzen EL et al. The influence of norfloxacin and metronidazole on the disposition of mycophenolate mofetil. J Clin Pharmacol 2005; 45: 219–26.
	Ciprofloksacin J01M A02 Nilotinib L01X E08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Tasigna
	Ciprofloksacin J01M A02 Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av olanzapin (anslagsvis 50-100 %), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis 30-50 % reduksjon av olanzapindosen mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum kan vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Valg av alternativt antibiotikum avhenger av infeksjonens lokalisasjon, type og ev. resistensmønster Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Letsas KP, et al. Drug-induced QT interval prolongation after ciprofloxacin administration in a patient receiving olanzapine. Int J Cardiol 2006;109:273-4. Markowitz JS, et al. Suspected ciprofloxacin inhibition of olanzapine resulting in increased plasma concentration. J Clin Psychopharmacol 1999;19:289-91.
	Ciprofloksacin J01M A02 Ondansetron A04A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Zoloft
	Ciprofloksacin J01M A02 Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Farydak
	Ciprofloksacin J01M A02 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Signifor
	Ciprofloksacin J01M A02 Pentamidin P01C X01 - Pentamidinisetionat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Atovakvon og trimetreksat påvirker ikke QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List
	Ciprofloksacin J01M A02 Piperakin P01B F05 - Artenimol og piperakin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Euartesim
	Ciprofloksacin J01M A02 Pirfenidon L04A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av pirfenidon (usikkert omfang) Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av pirfenidon via CYP1A2 Dosetilpasning Dosebehovet av pirfenidon vil trolig være noe lavere i kombinasjon med ciprofloksacin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger Legemiddelalternativer Valg av alternativt antibiotikum avhenger av infeksjonens lokalisasjon, type og ev. resistensmønster Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Esbriet
	Ciprofloksacin J01M A02 Rasagilin N04B D02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av rasaglinin (inntil en fordobling). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av rasagilin via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis inntil 50 % reduksjon av rasagilindosen mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum kan vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Azilect
	Ciprofloksacin J01M A02 Ropinirol N04B C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ropinirol (inntil en fordobling %). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av ropirinol via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis 50 % reduksjon av ropiniroldosen mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum kan vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Ropinirol
	Ciprofloksacin J01M A02 Sertindol N05A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Serdolect
	Kinolon antibakterielle midler J01M Sevelamer V03A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner (en reduksjon på 40-50 % er vist for ciprofloksacin ved samtidig inntak; trolig vil effekten være den samme på øvrige kinoloner). Interaksjonsmekanisme Sevelamer binder kinoloner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Det anbefales at inntaket av kinoloner separeres i størst mulig grad fra inntaket av sevelamer. For øvrig kan det vurderes å øke dosen av kinolonet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kays MB, Overholser BR, Mueller BA et al. Effects of sevelamer hydrochloride and calcium acetate on the oral bioavailability of ciprofloxacin. Am J Kidney Dis 2003; 42: 1253–9. SPC Sevelamer
	Ciprofloksacin J01M A02 Sildenafil G04B E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av sildenafil (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av sildenafil via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av sildenafil vil anslagsvis være 50% lavere mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hedaya MA, et al. The effect of ciprofloxacin and clarithromycin on sildenafil oral bioavailability in human volunteers. Biopharm Drug Dispos 2006;27:103-10
	Kinolon antibakterielle midler J01M Sink (perorale preparater) A12C B - Sink A12C B01 - Sinksulfat A12C B02 - Sinkglukonat A12C B03 - Sink/proteinkompleks A16A X05 - Sinkacetat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av sink og kinoloner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner (Ved samtidig inntak: 30-80 % reduksjon for ciprofloksacin, 50-60 % reduksjon for norfloksacin, ingen data på øvrige kinoloner, men de forventes interagere i samme utstrekning). Interaksjonsmekanisme Sink binder kinoloner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Campbell NRC, Kara M, Hasinoff BB et al. Norfloxacin interaction with antacids and minerals. Br J Clin Pharmacol 1992; 33: 115–6. Polk RE, Healy DP, Sahai J et al. Effect of ferrous sulfate and multivitamins with zinc on absorption of ciprofloxacin in normal volunteers. Antimicrob Agents Chemother 1989; 33: 1841–4.
	Ciprofloksacin J01M A02 Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Sotacor
	Kinolon antibakterielle midler J01M Strontiumranelat M05B X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner Interaksjonsmekanisme Strontium danner kompleksbinding med kinoloner og reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Protelos
	Fluorokinoloner J01M A Sukroferrioksihydroksid V03A E05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt bruk av fluorkinoloner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av fluorkinoloner. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med fluorkinoloner, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Velphoro
	Ciprofloksacin J01M A02 Tasimelteon N05C H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tasimelteon (usikkert omfang, men kan bli betydelig). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tasimelteon via CYP1A2. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tasimelteon og dosen justeres etter dette. Legemiddelalternativer Andre antibiotika enn ciprofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i klinisk signifikant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Hetlioz
	Ciprofloksacin J01M A02 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Incivo
	Ciprofloksacin J01M A02 Thyreoideahormoner H03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksinnatrium, økt risiko for terapisvikt (hypotyreose) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av ciprofloksacin hemmer absorpsjonen av tyroksin Justering av doseringstidspunkt Levotyroksinnatrium og ciprofloksacin bør tas med minst 4 timers mellomrom. Dosen levotyroksinnatrium monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (T4) Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Cooper JG, et al. Ciprofloxacin interacts with thyroid replacement therapy. BMJ 2005;330(7498):1002.
	Ciprofloksacin J01M A02 Ursodeoksykolsyre A05A A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroral bruk av ciprofloksacin, ikke ved parenteral bruk. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av ciprofloksacin (vist i en kasuistikk der ciprofloksacinkonsentrasjonen sank til omternt halvparten etter oppstart med ursodeoksykolsyre). Interaksjonsmekanisme Ursodeoksykolsyre kan hemme absorpsjonen av ciprofloksacin fra tarmen. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på redusert effekt av ciprofloksacin og ciprofloksacindosen justeres ved behov. Legemiddelalternativer Det er ikke studiert om den samme interaksjonen forekommer med andre kinoloner. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Belliveau PP, Nightingale CH, Quintiliani R et al. Reduction in serum concentrations of ciprofloxacin after administration of ursodiol to a patient with hepatobiliary disease. Clin Infect Dis 1994; 19: 354–5.
	Ciprofloksacin J01M A02 Vandetanib L01X E12 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Caprelsa
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Ciprofloksacin J01M A02 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 1,2 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger (blødning) Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av warfarin via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis 20-30% reduksjon av warfarin mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. INR bør uansett monitoreres. Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bianco TM, et al. Potential warfarin-ciprofloxacin interaction in patients receiving long-term anticoagulation. Pharmacotherapy 1992;12:435-9. Ellis RJ, et al. Ciprofloxacin-warfarin coagulopathy: a case series. Am J Hematol 2000;63:28-31. Israel DS, et al. Effect of ciprofloxacin on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of warfarin. Clin Infect Dis 1996;22:251-6. Kamada AK. Possible interaction between ciprofloxacin and warfarin. DICP 1990;24:27-8. Linville D, 2nd, et al. Ciprofloxacin and warfarin interaction. Am J Med 1991;90:765. Renzi R, et al. Ciprofloxacin interaction with sodium warfarin: a potentially dangerous side effect. Am J Emerg Med 1991;9:551-2.
	Ciprofloksacin J01M A02 Xantinderivater R03D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av teofyllin (i gjennomsnitt 50-100 % i interaksjonsstudier; langt mer hos enkeltpasienter (dødsfall pga. teofyllinintoksikasjon er beskrevet hos noen få pasienter)). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av teofyllin via CYP1A2. Dosetilpasning Anslagsvis 30-50 % reduksjon av teofyllindosen mens ciprofloksacinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten må følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin. I mange tilfeller vil det være enklere å velge et alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Batty KT, Davis TME, Ilett KF et al. The effect of ciprofloxacin on theophylline pharmacokinetics in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 1995; 39: 305-11. Bem JL, Mann RD. Danger of interaction between ciprofloxacin and theophylline. BMJ 1988; 296: 1131. Gillum JG, Israel DS, Scott RB et al. Effect of combination therapy with ciprofloxacin and clarithromycin on theophylline pharmacokinetics in healthy volunteers. Antimicrob Agents Chemother 1996; 40: 1715-6. Grasela TH, Dreis MW. An evaluation of the quinolone-theophylline interaction using the Food and Drug Administration spontaneous reporting system. Arch Intern Med 1992; 152: 617–21. Holden R. Probable fatal interaction between ciprofloxacin and theophylline. BMJ 1988; 297: 1339. Loi CM, et al. Aging and drug interactions. III. Individual and combined effects of cimetidine and cimetidine and ciprofloxacin on theophylline metabolism in healthy male and female nonsmokers. J Pharmacol Exp Ther 1997; 280: 627-37. Loi CM, et al. Individual and combined effects of cimetidine and ciprofloxacin on theophylline metabolism in male nonsmokers. Br J Clin Pharmacol 1993; 36: 195-200. Prince RA, Casabar E, Adair CG et al. Effect of quinolone antimicrobials on theophylline pharmacokinetics. J Clin Pharmacol 1989; 29: 650–4. Robson RA, Begg EJ, Atkinson HC et al. Comparative effects of ciprofloxacin and lomefloxacin on the oxidative metabolism of theophylline. Br J Clin Pharmacol 1990; 29: 491-3. Thomson AH, et al. A clinically significant interaction between ciprofloxacin and theophylline. Eur J Clin Pharmacol 1987; 33: 435-6.
	Ciprofloksacin J01M A02 Ziprasidon N05A E04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Zeldox
	Ciprofloksacin J01M A02 Diazepam N05B A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av diazepam (50 % økning i en studie, ingen økning i en annen studie). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin kan eventuelt hemme metabolismen av diazepam. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kamali F, Thomas SHL, Edwards C. The influence of steady-state ciprofloxacin on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of a single dose of diazepam in healthy volunteers. Eur J Clin Pharmacol 1993; 44: 365–7. Wijnands WJA, Trooster JFG, Teunissen PC et al. Ciprofloxacin does not impair the elimination of diazepam in humans. Drug Metab Dispos 1990; 18: 954–7.
	Kinolon antibakterielle midler J01M Didanosin J05A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Damle BD, et al. Lack of effect of simultaneously administered didanosine encapsulated enteric bead formulation (Videx EC) on oral absorption of indinavir, ketoconazole, or ciprofloxacin. Antimicrob Agents Chemother 2002;46(2):385-91.
	Ciprofloksacin J01M A02 Erlotinib L01X E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av erlotinib (gjennomsnittlig 40% i interaksjonsstudie). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolisme av erlotinib via CYP1A2 Dosetilpasning Dosebehovet av erlotinib kan være noe redusert i kombinasjon med ciprofloksacin. Monitorering Oppfølging mht bivirkninger relatert til erlatinib Legemiddelalternativer Ofloksacin hemmer ikke CYP1A2 i relevant grad Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Tarceva
	Ciprofloksacin J01M A02 Foskarnet J05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt kramperisiko (to tilfeller er beskrevet i litteraturen, men det er ikke mulig å si med sikkerhet om det var kombinasjonen med midlene eller ikke som utløste krampeanfallene. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (begge midlene kan øke risikoen for krampeanfall hos predisponerte individer). Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Fan-Havard P, Sanchorawala V, Oh J et al. Concurrent use of foscarnet and ciprofloxacin may increase the propensity for seizures. Ann Pharmacother 1994; 28: 869–72. Matsuo H, Ryu M, Nagata A et al. Neurotoxicodynamics of the interaction between ciprofloxacin and foscarnet in mice. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 691–4.
	Ciprofloksacin J01M A02 Glibenklamid A10B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av glibenklamid. Ingen effekt er vist i mer systematiske studier, men en viss økning av konsentrasjonen (med utvikling av hypoglykemi) er rapportert i noen få og delvis usikre kasuistikker. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Lin G, Hays DP, Spillane L. Refractory hypoglycemia from ciprofloxacin and glyburide interaction. J Toxicol Clin Toxicol 2004; 42: 295–7. Ludwig E, Szekely E, Graber H et al. Study of interaction between oral ciprofloxacin and glibenclamide. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 1991; 10: 378–9. Roberge R. Comment on "refractory hypoglycemia from ciprofloxacin and glyburide interaction". Clin Toxicol 2005; 43: 213–4. Roberge RJ, Kaplan R, Frank R et al. Glyburide-ciprofloxacin interaction with resistant hypoglycaemia. Ann Emerg Med 2000; 3: 160–3. Whitely MS, Worldling J, Patel S et al. Hypoglycaemia in a diabetic patient, associated with ciprofloxacin therapy. Pract Diabetes 1993; 10: 35. Zheng HX, Huang Y, Frassetto LA et al. Elucidating rifampin’s inducing and inhibiting effects on glyburide pharmacokinetics and blood glucose in healthy volunteers: unmasking the differential effects of enzyme induction and transporter inhibition for a drug and its primary metabolite. Clin Pharmacol Ther 2009; 85: 78–85.
	Fluorokinoloner J01M A Glukokortikoider H02A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt risiko for achillestendinitt/achillesseneruptur. Risikoen var i en studie omtrent 3-4-doblet ved bruk av fluorkinoloner, omtrent 3-4-doblet ved bruk av glukokortikoider og omtrent 9-10-doblet ved bruk av kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Parmar C, Meda KP. Achilles tendon rupture associated with combination therapy of levofloxacin and steroid in four patients and a review of the literature. Foot Ankle Int 2007; 28: 1287-9. Wise BL, Peloquin C, Choi H et al. Impact of age, sex, obesity, and steroid use on quinolone-associated tendon disorders. Am J Med 2012; 125: 1228.e23-8.
	Ciprofloksacin J01M A02 Koffein N02B B51 - Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner unntatt psykoleptika N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika N06B C01 - Koffein Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av koffein (50-100 %). Interaksjonsmekanisme Ciprofloksacin hemmer metabolismen av koffein via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Barnett G, Segura J, de la Torre R et al. Pharmacokinetic determination of relative potency of quinolone inhibition of caffeine disposition. Eur J Clin Pharmacol 1990; 39: 63–9. Harder S, Staib AH, Beer C et al. 4-Quinolones inhibit biotransformation of caffeine. Eur J Clin Pharmacol 1988; 35: 651-6. Kim M-Y, Nightingale CH, Nicolau DP. Influence of sex on the pharmacokinetic interaction of fleroxacin and ciprofloxacin with caffeine. Clin Pharmacokinet 2003; 42: 985–96. Nicolau DP, Nightingale CH, Tessier PR et al. The effect of fleroxacin and ciprofloxacin on the pharmacokinetics of multiple dose caffeine. Drugs 1995; 49 (suppl. 2): 357-9.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.