Cipralex

Antidepressiv.

Står ikke på WADAs dopingliste

DRÅPER, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml (20 dråper) inneh.: Escitalopramoksalat tilsv. escitalopram 20 mg, etanol 94 mg, propylgallat, vannfri sitronsyre, natriumhydroksid, renset vann. Hver dråpe inneh. escitalopram 1 mg og etanol 4,7 mg.

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg, 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Escitalopramoksalat tilsv. escitalopram 5 mg, resp. 10 mg og 20 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Behandling av depressive episoder. Behandling av panikklidelse med eller uten agorafobi. Behandling av sosial fobi. Behandling av generalisert angstlidelse. Behandling av tvangslidelse (OCD).

Dosering

Sikkerheten av doser >20 mg daglig er ikke undersøkt. 1 dråpe = 1 mg.
Depressive episoder: Normal dosering er 10 mg 1 gang daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 20 mg daglig. Vanligvis er 2-4 ukers behandling nødvendig for å oppnå antidepressiv respons. Etter bedring av symptomene bør behandlingen fortsette i minst 6 måneder for å vedlikeholde effekten.
Panikklidelse med eller uten agorafobi: Anbefalt startdose er 5 mg 1 gang daglig den 1. uken, før dosen økes til 10 mg daglig. Dosen kan økes til maks. 20 mg daglig avhengig av individuell respons. Maks. effekt nås etter ca. 3 måneder. Behandlingen varer i flere måneder.
Sosial fobi: Anbefalt dose er 10 mg 1 gang daglig. Symptomlindring oppnås vanligvis først etter 2-4 ukers behandling. Avhengig av individuell respons, kan dosen deretter reduseres til 5 mg eller økes til maks. 20 mg daglig. Sosial fobi er en sykdom med et kronisk forløp og 12 ukers behandling anbefales for å vedlikeholde respons. Langtidsbehandling av respondere er undersøkt i 6 måneder, og har vist seg på individuell basis å hindre tilbakefall. Effekt av behandlingen bør vurderes regelmessig.
Generalisert angstlidelse: Startdose er 10 mg 1 gang daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 20 mg daglig. Langtidsbehandling av respondere er undersøkt hos pasienter som fikk 20 mg daglig i minst 6 måneder. Behandlingseffekt og dosering bør revurderes med jevne mellomrom.
Tvangslidelse (OCD): Anbefalt startdose er 10 mg 1 gang daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maks. 20 mg daglig. OCD er en kronisk sykdom, og pasientene bør derfor behandles tilstrekkelig lenge inntil en er sikker på at de er symptomfrie. Behandlingseffekt og dosering bør revurderes med jevne mellomrom.

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Seponeringssymptomer ved avslutning av behandling: Når behandlingen avsluttes bør dosen gradvis reduseres over minst 1-2 uker for å redusere risikoen for seponeringsreaksjoner. Hvis det oppstår utålelige symptomer når dosen reduseres eller ved seponering av behandlingen bør en vurdere å gjenoppta behandlingen med tidligere forskrevet dose. Legen kan så anbefale en mer gradvis reduksjon av dosen.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon anbefales en startdose på 5 mg daglig de første 2 behandlingsukene. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til 10 mg daglig. Forsiktighet og ekstra omhyggelig dosetitrering anbefales til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes. Eldre >65 år: Startdose er 5 mg daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til 10 mg daglig. Effekten er ikke undersøkt hos eldre med sosial fobi. Sakte metaboliserere av CYP2C19: En startdose på 5 mg daglig de første 2 behandlingsukene anbefales. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til 10 mg daglig.

Administrering: Inntas oralt som 1 enkelt dose daglig. Kan tas med eller uten mat. Dråper: Vend flasken helt opp-ned. Hvis ingen dråper renner ut, slå lett på flasken for at det skal begynne å renne. Kan blandes med vann, appelsinjuice eller eplejuice. Rør om og drikk opp alt. Skal ikke blandes i andre væsker. Tabletter: Svelges med 1 glass vann. Bør ikke tygges pga. bitter smak. Tabletter 10 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek). Tabletter 20 mg: Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig behandling med ikke-selektive, irreversible MAO-hemmere pga. risiko for serotoninergt syndrom med agitasjon, tremor, hypertermi etc. Kombinasjon av escitalopram med reversible MAO-A-hemmere (f.eks. moklobemid) eller den reversible, ikke-selektive MAOH linezolid er kontraindisert pga. risiko for serotoninergt syndrom. Pasienter med kjent QT-forlengelse eller medfødt forlenget QT-syndrom. Samtidig administrering av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet.

Forsiktighetsregler

Bruk hos barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes. Selvmordsrelatert oppførsel (suicidforsøk og suicidale tanker), og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell adferd og sinne), er sett oftere hos barn og ungdom behandlet med antidepressiver. Dersom en ut fra et klinisk behov likevel bestemmer seg for å behandle, bør pasienten overvåkes nøye med hensyn til suicidale symptomer. Paradoksal angst: En ev. økning i angstsymptomer avtar vanligvis innen de 2 første behandlingsukene. Lav startdose kan redusere symptomene. Kramper: Escitalopram bør seponeres hvis en pasient utvikler kramper for første gang eller hvis det er en økt krampefrekvens (hos pasienter med tidligere epilepsidiagnose). SSRI bør unngås hos pasienter med ustabil epilepsi. Pasienter med kontrollert epilepsi bør følges nøye. Mani: Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mani/hypomani i anamnesen, og bør seponeres dersom en pasient går inn i en manisk fase. Diabetes: Escitalopram kan påvirke glukosekontrollen hos diabetikere. Det kan være nødvendig å justere dosen med insulin og/eller orale antidiabetika. Selvmord/-tanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen. Andre psykiatriske lidelser preparatet forskrives for, kan også være assosiert med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon. Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har en større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen. En metaanalyse av antidepressiver på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, har vist økt risiko for suicidal atferd sammenlignet med placebo for pasienter <25 år. Behandling av pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår. Akatisi/psykomotorisk uro: Bruk av SSRI/SNRI er forbundet med utvikling av akatisi, som oftest de første ukene av behandlingen. Ved slike symptomer kan det være ugunstig å øke dosen. Hyponatremi: Forsiktighet anbefales hos pasienter med risiko for hyponatremi, som eldre, pasienter med cirrhose eller ved bruk i kombinasjon med andre legemidler som kan gi hyponatremi. Hyponatremi bedres vanligvis ved seponering av behandlingen. Blødninger: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av orale antikoagulantia og legemidler kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (f.eks. atypiske antipsykotika og fenotiaziner, de fleste TCA, ASA og NSAID, tiklopidin og dipyridamol), og hos pasienter med kjent blødningstendens. Blødningstiden bør monitoreres nøye når escitaloprambehandling startes eller stoppes. Elektrokonvulsiv behandling (ECT): Pga. begrenset klinisk erfaring anbefales forsiktighet ved samtidig bruk av escitalopram og ECT. Serotoninergt syndrom: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med legemidler med serotoninerge effekter slik som sumatriptan eller andre triptaner, tramadol og tryptofan. Johannesurt: Samtidig bruk med urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) kan gi økt insidens av uønskede effekter. Koronar hjertesykdom: Forsiktighet anbefales pga. begrenset klinisk erfaring. QT-forlengelse: Escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkl. «torsades de pointes», er rapportert etter markedsføring, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist QT-forlengelse eller andre hjertesykdommer. Forsiktighet anbefales ved signifikant bradykardi, eller ved nylig akutt hjerteinfarkt eller ukompensert hjertesvikt. Elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi eller hypomagnesemi øker risikoen for maligne arytmier, og bør korrigeres før escitaloprambehandling påbegynnes. Hos pasienter med stabil hjertesykdom bør resultatet av EKG-måling vurderes før behandlingen påbegynnes. Ved tegn til hjertearytmier under behandlingen med escitalopram, bør behandlingen avsluttes og EKG måles. Trangvinkelglaukom: SSRI, inkl. escitalopram, kan ha effekt på pupillen og gi mydriasis. Dette kan potensielt resultere i økt intraokulært trykk og gi trangvinkelglaukom, særlig hos predisponerte. Bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med trangvinkelglaukom eller tidligere glaukom. Bilkjøring og bruk av maskiner: Escitalopram påvirker ikke intellektuelle funksjoner og psykomotoriske evner. Pasienten bør likevel informeres om den mulige risikoen for at evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan påvirkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06A B10
Tilfeller av alvorlige reaksjoner er rapportert hos pasienter behandlet med SSRI i kombinasjon med en ikke-selektiv, irreversibel MAO-hemmer (MAOH), og hos pasienter som nylig har avsluttet SSRI-behandling og påbegynt MAOH-behandling. I noen tilfeller utviklet pasienten serotoninergt syndrom. Behandling med escitalopram kan starte 14 dager etter avsluttet behandling med irreversible MAOH. Det bør gå minst 7 dager etter avsluttet escitaloprambehandling før behandling med ikke-selektiv, irreversibel MAOH påbegynnes. Pga. risiko for serotoninergt syndrom er kombinasjonen med MAO-A-hemmer kontraindisert, og kombinasjon med selegilin (irreversibel MAO-B-hemmer) krever forsiktighet. Samtidig administrering med serotoninerge legemidler kan føre til serotoninergt syndrom. Studier av escitalopram kombinert med andre legemidler som gir QT-forlengelse er ikke utført, og en additiv effekt kan ikke utelukkes. Escitalopram er kontraindisert sammen med legemidler som gir QT-forlengelse, som klasse IA og III antiarytmika, antipsykotika, TCA, visse antibiotika og visse antihistaminer. Legemidler som induserer hypokalemi/hypomagnesemi øker risikoen for maligne arytmier, og forsiktighet anbefales ved samtidig bruk. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan senke krampeterskelen. Det foreligger rapporter på forsterkede effekter når SSRI har vært gitt samtidig med litium eller tryptofan. Forsiktighet bør derfor utvises når escitalopram kombineres med disse legemidlene. Endret antikoagulanteffekt kan forekomme når escitalopram kombineres med orale antikoagulantia. Samtidig bruk av NSAID kan øke blødningstendensen. Kombinasjon med alkohol anbefales ikke. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av legemidler som gir hypokalemi/hypomagnesemi da dette kan øke risikoen for alvorlige arytmier. Forsiktighet anbefales ved samtidig administrering av legemidler som metaboliseres via CYP2C19. Samtidig administrering med omeprazol 30 mg daglig (CYP2C19-hemmer) ga moderat (ca. 50%) økning i plasmakonsentrasjonen av escitalopram. Samtidig administrering av escitalopram med cimetidin 400 mg 2 ganger daglig (moderat potent generell enzymhemmer) ga en moderat (ca. 70%) økning i plasmakonsentrasjonen av escitalopram. Forsiktighet bør derfor utvises når escitalopram tas samtidig med CYP2C19-hemmere eller cimetidin. Det kan bli nødvendig å redusere dosen av escitalopram basert på klinisk monitorering av bivirkninger ved samtidig behandling. Escitalopram er en hemmer av CYP2D6. Forsiktighet anbefales når escitalopram gis samtidig med legemidler som i hovedsak metaboliseres via dette enzymet, og som har smal terapeutisk indeks eller enkelte CNS-virkende legemidler som i hovedsak metaboliseres via CYP2D6. Justering av dosen kan være nødvendig. Samtidig administrering med CYP2D6-substratene desipramin eller metoprolol ga en dobling av plasmanivåene for disse to.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger bare begrensede kliniske data for escitalopram brukt under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Nyfødte bør observeres hvis escitalopram er brukt i senere stadier av svangerskapet, særlig i 3. trimester. Brå seponering bør unngås under svangerskapet. Følgende symptomer kan forekomme hos nyfødte ved bruk av SSRI/SNRI sent i svangerskapet: Pusteproblemer, cyanose, apné, kramper, temperatursvingninger, vanskeligheter med amming, oppkast, hypoglykemi, hypertoni, hypotoni, hyperrefleksi, tremor, skjelving, irritabilitet, døsighet, konstant gråt, søvnighet og søvnvansker. Dette kan enten være serotoninerge effekter eller seponeringssymptomer. I de fleste tilfellene sees symptomene umiddelbart eller kort tid (mindre enn 24 timer) etter fødselen. Epidemiologiske data antyder at bruk av SSRI under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan øke risikoen for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (ca. 5 tilfeller pr. 1000 graviditeter, mot 1-2 tilfeller pr. 1000 graviditeter ellers i befolkningen).

Amming: Det forventes at escitalopram går over i morsmelk. Amming anbefales derfor ikke under behandling.

Fertilitet: Dyrestudier har vist at citalopram kan påvirke sædkvaliteten. Hos mennesker er det rapportert tilfeller med noen SSRIer der effekten på sædkvaliteten er reversibel. Det er ikke sett effekter på fertilitet hos mennesker.

Escitalopram

Bivirkninger

Bivirkninger er vanligst i 1. eller 2. behandlingsuke og avtar vanligvis i intensitet og frekvens ved fortsatt behandling. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, oppkast, munntørrhet. Hud: Økt svette. Kjønnsorganer/bryst: Menn: Ejakulasjonsforstyrrelser, impotens. Luftveier: Sinusitt, gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Leddsmerter, muskelsmerter. Nevrologiske: Insomnia, søvnighet, svimmelhet, parestesier, tremor. Psykiske: Angst, rastløshet, unormale drømmer. Nedsatt libido. Kvinner: Anorgasme. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, økt appetitt. Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Tretthet, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinale blødninger (inkl. rektale blødninger). Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Urticaria, håravfall, utslett, kløe. Kjønnsorganer/bryst: Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser (metroragi/menoragi). Luftveier: Neseblødning. Nevrologiske: Smaksforandringer, søvnforstyrrelser, synkope. Psykiske: Bruksisme (skjære tenner), agitasjon, nervøsitet, panikkanfall, forvirring. Undersøkelser: Redusert vekt. Øre: Tinnitus. Øye: Mydriasis, synsforstyrrelser. Øvrige: Ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Bradykardi. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Nevrologiske: Serotoninergt syndrom. Psykiske: Aggresjon, depersonalisering, hallusinasjoner. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Endokrine: Unormal ADH-sekresjon. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. QT-forlengelse. Ventrikkelarytmier inkl. torsades de pointes. Hud: Bloduttredelse, angioødem. Kjønnsorganer/bryst: Galaktore. Menn: Priapisme. Lever/galle: Hepatitt. Nevrologiske: Dyskinesi, bevegelsesforstyrrelser, kramper. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Mani, selvmordstanker, selvmordsrelatert atferd. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd har vært rapportert i forbindelse med Cipralex-behandling eller like etter behandlingsstopp. Psykomotorisk uro/akatisi og anoreksi er sett. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkl. torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist QT-forlengelse eller andre hjertesykdommer. I EKG-studie med friske frivillige, var QT_C-endring fra baseline 4,3 msek ved 10 mg/dag og 10,7 msek ved 30 mg/dag. Epidemiologiske studier, primært med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak risikoen er ukjent. Seponeringssymptomer, særlig ved brå avslutning av behandlingen. Svimmelhet, sanseforstyrrelser (inkl. parestesier og følelse av elektrisk støt), søvnforstyrrelser (inkl. søvnløshet og livlige drømmer), agitasjon eller angst, kvalme og/eller oppkast, tremor, forvirring, svetting, hodepine, diaré, hjertebank, svingende sinnsstemning, irritabilitet og synsforstyrrelser er de mest vanlig rapporterte reaksjonene. Symptomene er vanligvis milde til moderate og forsvinner av seg selv, men kan hos noen være alvorlige og vare lenger. Det anbefales å redusere dosen gradvis når behandling med escitalopram ikke lenger er påkrevd.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Kliniske data er begrenset. I de fleste tilfellene er milde eller ingen symptomer rapportert. Fatale tilfeller er sjelden rapportert for escitalopram alene; i de fleste tilfellene er flere legemidler involvert. Doser på 400-800 mg escitalopram alene, er tatt uten alvorlige symptomer.

Symptomer: Hovedsakelig relatert til sentralnervesystemet (fra svimmelhet, tremor og agitasjon til sjeldne tilfeller av serotoninergt syndrom, kramper og koma), gastrointestinale (kvalme/oppkast) og hjerte-karsystemet (hypotensjon, takykardi, QT-forlengelse og arytmier) og elektrolytt/væskebalanse (hypokalemi/hyponatremi).

Behandling: Etabler og oppretthold frie luftveier, adekvat oksygenering og ventilering. Mageskylling og bruk av medisinsk kull bør vurderes. Mageskylling bør utføres så raskt som mulig etter oralt inntak. Overvåkning av hjertefunksjonen og vitale funksjoner sammen med generell symptomatisk behandling anbefales. EKG-overvåkning anbefales ved overdose hos pasienter med hjertesvikt/bradyarytmier, hos pasienter som samtidig bruker andre legemidler som gir QT–forlengelse, eller hos pasienter med endret metabolisme, f.eks. nedsatt leverfunksjon.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06A B10

Egenskaper

Klassifisering: Serotoninreopptakshemmer.

Virkningsmekanisme: Selektiv hemmer av serotonin (5-HT)-reopptak med høy affinitet for det primære bindingssetet. Bindes også til et allosterisk sete på serotonintransportøren med lavere affinitet. Ingen, eller lav affinitet for en rekke reseptorer som 5-HT_1A-, 5-HT₂-, DA D₁- og D₂- reseptorer, α₁-, α₂- og β-adrenoreseptorer, histamin H₁-, muskarine kolinerge, benzodiazepin-, og opioidreseptorer.

Absorpsjon: Absorpsjonen er nesten fullstendig og uavhengig av matinntak, gjennomsnittlig T_max er 4 timer etter gjentatt dosering. Absolutt biotilgjengelighet ca. 80%.

Proteinbinding: <80% for escitalopram og dens hovedmetabolitter.

Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum (Vd_β/F) ca. 12-26 liter/kg.

Halveringstid: Halveringstiden (t_¹/₂β) etter gjentatt dosering er ca. 30 timer, og plasmaclearance er ca. 0,6 liter/minutt. Hovedmetabolittene har betydelig lengre halveringstider. Farmakokinetikken er lineær. Steady state plasmanivåer nås innen ca. 1 uke.

Metabolisme: I leveren til farmakologisk aktive demetylerte og didemetylerte metabolitter. Metabolismen av escitalopram medieres i hovedsak via CYP2C19. CYP3A4 og CYP2D6 kan også bidra til metabolismen, men i mindre grad. Metabolismen av hovedmetabolitten S-DCT katalyseres i hovedsak av CYP2D6.

Utskillelse: Escitalopram og hovedmetabolittene er antatt å elimineres både via leveren (metabolsk) og nyrene. Hoveddelen utskilles som metabolitter i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Dråper: Etter åpning: Flasken oppbevares ved høyst 25°C og brukes innen 8 uker.

Sist endret: 30.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.08.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Cipralex, DRÅPER, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 mg/ml	15 ml 092005	Blå resept Byttegruppe	284,90	C	SPC_ICON

Cipralex, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
5 mg	28 stk. (blister) 005757	Blå resept Byttegruppe	122,40 (trinnpris 52,30)	C	SPC_ICON
10 mg	28 stk. (blister) 005812	Blå resept Byttegruppe	122,40 (trinnpris 73,30)	C	SPC_ICON
	56 stk. (endose) 097524	Blå resept Byttegruppe	185,50 (trinnpris 79,70)	C	SPC_ICON
	98 stk. (blister) 005834	Blå resept Byttegruppe	297,40 (trinnpris 115,40)	C	SPC_ICON
	200 stk. (boks) 011047	Blå resept Byttegruppe	569,20 (trinnpris 197,80)	C	SPC_ICON
20 mg	98 stk. (blister) 005944	Blå resept Byttegruppe	509,80 (trinnpris 193,60)	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

distribusjonsvolum (vd, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt intraokulært trykk (forhøyet intraokulært trykk, forhøyet iop): Forhøyet væsketrykk i øyet.

	Escitalopram N06A B10 Amisulprid N05A L05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". En rekke andre antipsykotika er også assosiert med økning i QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Antiarytmika, klasse I og III C01B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Glassman AH, Bigger JT. Antipsychotic drugs: prolonged QTc interval, torsade de pointes, and sudden death. Am J Psychiatry 2001; 158: 1774–82. Haddad PM, Anderson IM. Antipsychotic-related QTc prolongation, torsade de pointes and sudden death. Drugs.2002; 62: 1649-71. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. SPC Cipralex Vieweg WV, Wood MA, Fernandez A et al. Proarrhythmic risk with antipsychotic and antidepressant drugs: implications in the elderly. Drugs Aging. 2009; 26: 997-1012. van der Sijs H et al. Clinically relevant QTc prolongation due to overridden drug-drug interaction alerts. Br J Clin Pharmacol 2009; 67: 347-54.
	Escitalopram N06A B10 Ceritinib L01X E28 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex SPC Zykadia
	Escitalopram N06A B10 Droperidol N05A D08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data
	Escitalopram N06A B10 Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". En rekke andre antipsykotika er også assosiert med økning i QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin. Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Atarax
	Escitalopram N06A B10 Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. I tillegg er kombinasjonen lite rasjonell sett i et farmodynamisk perspektiv. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av flere av midlene, likevel risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av flere av SSRI-preparatene via CYP3A4, CYP1A2 og CYP2C19. Likevel additive farmakodynamiske effekter som kan gi serotonergt syndrom. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Lantz MS, Buchalter E, Giambanco V. St. John’s wort and antidepressant drug interactions in the elderly. J Geriatr Psychiatry Neurol 1999; 12: 7–10. Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13.
	Escitalopram N06A B10 Klorprotiksen N05A F03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. For klorprotiksens del er dette basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin). Det synes derfor riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex SPC Truxal
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Linezolid J01X X08 Vis detaljer Situasjonskriterium Kan kombineres hvis det er påkrevet og pasienten overvåkes. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både SSRI og linezolid øker serotonerg aktivitet (farmakodynamisk interaksjon). Produsenten av linezolid kontraindiserer samtidig bruk, så fremt ikke kombinasjonen anses for å være absolutt nødvendig. Monitorering Pasienten bør overvåkes med bl.a. hyppige blodtrykksmålinger. I tilegg bør pasienten bør følges opp med tanke på tegn på serotonergt syndrom, som forvirring, hypertensjon, feber, svette, diaré, skjelving m.m. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Clark DB, Andrus MR, Byrd DC. Drug interactions between linezolid and selective serotonin reuptake inhibitors: case report involving sertraline and review of the literature. Pharmacotherapy 2006; 26: 269–76. Morales N, Vermette H. Serotonin syndrome associated with linezolid treatment after discontinuation of fluoxetine. Psychosomatics 2005; 46: 274–5. SPC Zyvoxid Sola CL, Bostwick JM, Hart DA et al. Anticipating potential linezolid-SSRI interactions in the general hospital setting: an MAOI in disguise. Mayo Clin Proc 2006; 81: 330–4. Steinberg M, Morin AK. Mild serotonin syndrome associated with concurrent linezolid and fluoxetine. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 59–62. Tahir N. Serotonin syndrome as a consequence of drug-resistant infections: an interaction between linezolid and citalopram. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 111–3.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden enzymet MAO-A kun blokkeres reversibel, vil risikoen for et serotonergt syndrom være relativt liten, men likevel så stor at kombinasjonen bør unngås. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazaepin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Metyltioninklorid V04C G05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig CNS-toksisitet. Interaksjonsmekanisme Usikker mekaniskem, torlig farmakodynamisk mediert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Metyhlthioninum chloride
	Escitalopram N06A B10 Moklobemid N06A G02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Cipralex. Interaksjonsmekanisme Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet Dosetilpasning Kombinasjonen er kontraindisert i SPC til Cipralex og bør generelt unngås på grunn av økt risiko for serotonergt syndrom Legemiddelalternativer Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Dams R, et al. A fatal case of serotonin syndrome after combined moclobemide-citalopram intoxication. J Anal Toxicol 2001;25:147-51 Gumà M, et al. [The serotoninergic syndrome: moclobemide and citalopram]. Med Clin 1999;113:677-8 Neuvonen PJ, et al. Five fatal cases of serotonin syndrome after moclobemide-citalopram or moclobemide-clomipramine overdoses. Lancet 1993;342:1419 SPC Cipralex Spigset O. Serotonergt syndrom – en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2011;119, nr. 3: 11-4.
	Escitalopram N06A B10 Moksifloksacin J01M A14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frothingham R. Rates of torsades de pointes associated with ciprofloxacin, ofloxacin, levofloxacin, gatifloxacin, and moxifloxacin. Pharmacotherapy 2001; 21: 1468–72. Iannini P. Quinolone-induced QT interval prolongation: a not-so-unexpected class effect. J Antimicrob Chemother 2001; 47: 893–4. QT Drugs List
	Escitalopram N06A B10 Panobinostat L01X X42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex SPC Farydak
	Escitalopram N06A B10 Piperakin P01B F05 - Artenimol og piperakin Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlige aytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex SPC Kisquali
	Escitalopram N06A B10 Sertindol N05A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". En rekke andre antipsykotika er også assosiert med økning i QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Sibutramin A08A A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Kildegrunnlag Indirekte data
	Escitalopram N06A B10 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Vandetanib L01X E12 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Ziprasidon N05A E04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved sporadisk bruk av acetylsalisylsyre. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Acetylsalisylsyre, lavdose B01A C06 - Acetylsalisylsyre B01A C30 - Kombinasjoner B01A C56 - Acetylsalicylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X04 - Bisoprolol og acetylsalisylsyre C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Escitalopram N06A B10 Anagrelid L01X X35 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Azitromycin J01F A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List SPC Azitromax
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Buspiron N05B E01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Vær oppmerksom på serotonerge bivirkninger/begynnende symptomer på serotonergt syndrom, selv om risikoen alt i alt bedømmes som svært liten. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bonin B, Vandel P, Vandel S et al. Serotonin syndrome after sertraline, buspirone and loxapine? Therapie 1999; 54: 269–71. Jägestedt M, von Bahr C. Kombination av serotonerga läkemedel gav kraftiga biverkningar. Lakartidningen 2004; 101: 1618–9. Spigset O, Adielsson G. Combined serotonin syndrome and hyponatraemia caused by a citalopram–buspirone interaction. Int Clin Psychopharmacol 1997; 12: 61–3.
	Escitalopram N06A B10 Ciprofloksacin J01M A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Delamanid J04A K06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Deltyba
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme SSRI kan hemme trombocyttfunksjonen via serotonerge mekanismer. Monitorering Pasienten bør informeres om at SSRI-preparater vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Escitalopram N06A B10 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert. Dosetilpasning Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon. Monitorering Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List
	Escitalopram N06A B10 Esomeprazol A02B C05 - Esomeprazol B01A C56 - Acetylsalicylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere M01A E52 - Naproksen og esomeprazol Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved escitalopram doser over 10 mg. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av escitalopram (80-100 %). Interaksjonsmekanisme Esomeprazol hemmer metabolismen av escitalopram via CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av escitalopram vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med esomeprazol. Legemiddelalternativer Pantoprazol hemmer ikke CYP2C19 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gjestad C, Westin AA, Skogvoll E, Spigset O. Effect of proton pump inhibitors on the serum concentrations of the selective serotonin reuptake inhibitors citalopram, escitalopram and sertraline. Ther Drug Monit 2015; 37: 90-7. Malling D, et al. The effect of cimetidine or omeprazole on the pharmacokinetics of escitalopram in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005; 60: 287-90. Rocha A, et al. Omeprazole preferentially inhibits the metabolism of (+)-(S)-citalopram in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2010; 70: 43-51.
	Escitalopram N06A B10 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av escitalopram (3 ganger for S-citalopram i en studie med citalopram). Interaksjonsmekanisme Fluvoksamin hemmer metabolismen av escitalopram via CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av escitalopram vil anslagsvis være 60-70 % lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Legemiddelalternativer Selv om den kliniske antidepressive effekten ble bedre hos flere av pasientene i den aktuelle studien, vil det være mer rasjonelt fra et farmakologisk synspunkt å øke dosen av et av midlene, veiledet av serumkonsentrasjonsmålinger av det aktuelle midlet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bondolfi G, Chautems C, Rochat B et al. Non-response to citalopram in depressive patients: pharmacokinetic and clinical consequences of a fluvoxamine augmentation. Psychopharmacology 1996; 128: 421–5.
	Escitalopram N06A B10 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex
	Escitalopram N06A B10 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Guo D et al. The caridiotoxicity of macrolides: a systematic review. Pharmazie 2010; 65: 631-40. QT Drugs List
	Escitalopram N06A B10 Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Monitorering Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53. QT Drugs List SPC Cipralex
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B MAO-hemmere, type B N04B D Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for bivirkninger, inklusive serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Hemmet inaktivering av serotonin ved at begge de sentrale inaktiveringsveiene blokkeres (synaptisk reopptak og enzymatisk nedbrytning). Siden det kun er MAO-B som blokkeres, og ikke MAO-A, som er det viktigste enzymet i inaktiveringen av serotonin, vil risikioen for serotonergt syndrom være svært liten. Ved doser over 10 mg selegilin kan imidlertid også MAO-A blokkeres, og da bør kombinasjonen ikke brukes. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomalen til selegilin. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på serotonerge bivirkninger (nevromuskulær overaktivitet, endret mental status, svette m.m.). Ved slike bivirkninger bør det antidepressive midlet seponeres. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Azilect SPC Eldepryl Spigset O. Serotonergt syndrom - en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmasøytisk Tidsskrift 2011, nr. 3, 11-13. Toyama SC, Iacono RP. Is it safe to combine a selective serotonin reuptake inhibitor with selegiline? Ann Pharmacother 1994; 28: 405–6. Waters CH. Fluoxetine and selegiline — lack of significant interaction. Can J Neurol Sci 1994; 21: 259–61.
	Escitalopram N06A B10 Metadon N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N07B C02 - Metadon N07B C05 - Levometadon Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for alvorlige arytmier. Tilsvarende kombinasjoner er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram, men med tanke på den svake effekten av metadon, ikke minst ved doser på under 100 mg/d, bør det være mulig å kombinere midlene så lenge man følger opp med EKG-målinger. Interaksjonsmekanisme Eventuelt additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). Legemiddelalternativer Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler". Buprenorfin påvirker ikke QT-tiden. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Cipralex Stallvik M, Nordstrand B, Kristensen Ø, Bathen J, Skogvoll E, Spigset O. Corrected QT inverval during treatment with methadone and buprenorphine – relation to doses and serum concentrations. Drug Alcohol Depend 2013; 129: 88-93.
	Escitalopram N06A B10 Metoprolol C07A B02 - Metoprolol C07B B02 - Metoprolol og tiazider C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika C07F B02 - Metoprolol og felodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre C07F X05 - Metoprolol og ivabradin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved metoprololdoser over 100 mg/døgn. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metoprolol (gjennomsnittlig 2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet) Interaksjonsmekanisme Escitalopram hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av metoprolol vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med escitalopram. Interaksjonsgrad vil variere mye og metoprololdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av metoprolol. Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Atenolol og bisoprolol metaboliseres ikke via CYP2D6, men dokumentasjon og indikasjonsområde kan skille seg fra metoprolol Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Preskorn SH, et al. Comparison of duloxetine, escitalopram, and sertraline effects on cytochrome P450 2D6 function in healthy volunteers. J Clin Psychopharmacol 2007;27:28-34 Statens Legemiddelverk. Høye doser escitalopram kan gi hjertebivirkninger.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Metyltioninklorid V03A B17 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig CNS-toksisitet. Interaksjonsmekanisme Usikker mekaniskem, torlig farmakodynamisk mediert. Dosetilpasning Laveste anbefalte dose bør velges og pasienten bør overvåkes med tanke på CNS-toksisitet i 4 timer ettter infusjonen. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Metyhlthioninum chloride
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved sporadisk bruk av NSAIDs. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen til beskjeden risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Lokalbehandling med NSAID i stedet for systemisk behandling. Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Meijer WE, Heerdink ER, Nolen WA et al. Association of risk of abnormal bleeding with degree of serotonin reuptake inhibition by antidepressants. Arch Intern Med 2004; 164: 2367–70. Weinrieb RM, Auriacombe M, Lynch KG et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Safety 2005; 4: 337–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Okskarbazepin N03A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Escitalopram N06A B10 Omeprazol A02B C01 - Omeprazol A02B D01 - Omeprazol, amoksicillin og metronidazol Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved escitalopram doser over 10 mg. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av escitalopram (80-100 %). Interaksjonsmekanisme Omeprazol hemmer metabolismen av escitalopram via CYP2C19. Dosetilpasning Dosebehovet av escitalopram vil anslagsvis være halvert i kombinasjon med omeprazol. Legemiddelalternativer Pantoprazol hemmer ikke CYP2C19 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gjestad C, Westin AA, Skogvoll E, Spigset O. Effect of proton pump inhibitors on the serum concentrations of the selective serotonin reuptake inhibitors citalopram, escitalopram and sertraline. Ther Drug Monit 2015; 37: 90-7. Malling D, et al. The effect of cimetidine or omeprazole on the pharmacokinetics of escitalopram in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005; 60: 287-90. Rocha A, et al. Omeprazole preferentially inhibits the metabolism of (+)-(S)-citalopram in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2010; 70: 43-51.
	Escitalopram N06A B10 Ondansetron A04A A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier. Monitorering Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Legemiddelalternativer Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Charbit B, Alvarez JC, Dasque E et al. Droperidol and ondansetron-induced QT interval prolongation: a clinical drug interaction study. Anesthesiology 2008; 109: 206-12. Hafermann MJ, Namdar R, Seibold GE et al. Effect of intravenous ondansetron on QT interval prolongation in patients with cardiovascular disease and additional risk factors for torsades: a prospective, observational study. Drug Healthc Patient Saf 2011; 3: 53-8. QT Drugs List SPC Zofran
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Petidin N02A B02 - Petidin N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for serotonergt syndrom. Interaksjonsmekanisme Både petidin og SSRI øker serotonerg aktivitet. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på symptomer på serotonergt syndrom (diare, svette, konfusjon, muskelrykninger etc.). Legemiddelalternativer Morfin, eventuelt andre opioider (unntatt tramadol, fentanyl og eventuelt oksykodon og metadon som kan ha serotonerge effekter) har ikke klinisk signifikant serotonerg aktivitet. Antidepressiva uten serotonerg aktivitet inkluderer mianserin, mirtazapin, nortripylin og reboksetin. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Altman EM, Manos GH. Serotonin syndrome associated with citalopram and meperidine. Psychosomatics 2007; 48, 361–3. Tissot TA. Probable meperidine-induced serotonin syndrome in a patient with a history of fluoxetine use. Anesthesiology 2003; 98: 1511–2.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre pasienter. Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme SSRI kan øke ADH-nivåene, tiazider øker den renale utskillelsen av natrium. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsentrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. Rosner MH. Severe hyponatremia associated with the combined use of thiazide diuretics and selective serotonin reuptake inhibitors. Am J Med Sci 2004; 327: 109-11. Spigset O, Hedenmalm K, Mortimer O. Hyponatremia as a side effect of serotonin uptake inhibitors. Lakartidningen 1998; 95: 3537-9.
	Escitalopram N06A B10 Tramadol N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A X02 - Tramadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved tramadoldoser på 150 mg/døgn eller mer. Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon; gjelder primært ved tramadoldoser på 150 mg/d eller mer. Interaksjonsmekanisme Begge legemidlene øker serotonerg aktivitet Dosetilpasning Ved kombinert bruk bør lav tramadoldose (fortrinnsvis under 150 mg/d) tilstrebes. Legemiddelalternativer Mianserin, mirtazapin, nortriptylin og reboksetin er antidepressiva uten typisk serotonerg aktivitet Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Mahlberg R, et al. Serotonin syndrome with tramadol and citalopram. Am J Psychiatry 2004;161:1129
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vasopressin og analoger H01B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Empressin SPC Minirin
	Escitalopram N06A B10 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hovedsakelig hos eldre pasienter. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggregering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter Interaksjonsmekanisme SSRIer hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjonen vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling) Dosetilpasning Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med SSRI'er. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Alderman CP, et al. Abnormal platelet aggregation associated with fluoxetine therapy. Ann Pharmacother 1992;26:1517-9 Aranth J, et al. Bleeding, a side effect of fluoxetine. Am J Psychiatry 1992;149:412 Krivy J, et al. Sertraline and platelet counts in idiopathic thrombocytopenia purpura. Lancet 1995;345:132 Leung M, et al. Fluvoxamine-associated bleeding. Can J Psychiatry 1996;41:604-5 Ottervanger JP, et al. Bleeding attributed to the intake of paroxetine. Am J Psychiatry 1994;151:781-2 Skop BP, et al. Potential vascular and bleeding complications of treatment with selective serotonin reuptake inhibitors. Psychosomatics 1996;37:12-6 Weinrieb RM, et al. Selective serotonin re-uptake inhibitors and the risk of bleeding. Expert Opin Drug Saf 2005;4:337-44 Woolfrey S, et al. Fluoxetine-warfarin interaction. BMJ 1993;307:241 de Abajo FJ, et al. Association between selective serotonin reuptake inhibitors and upper gastrointestinal bleeding: population based case-control study. BMJ 1999;319:1106-9 de Abajo FJ, et al. Intracranial haemorrhage and use of selective serotonin reuptake inhibitors. Br J Clin Pharmacol 2000;50:43-7
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Fentanyl N01A H01 - Fentanyl N02A B03 - Fentanyl Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for serotonergt syndrom. Dette er rapportert en sjelden gang, men sett i forhold til alle som bruker denne kombinasjonen, er risikoen så liten at den i praksis kan ses bort fra. Interaksjonsmekanisme Både fentanyl og SSRI øker serotonerg aktivitet. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ailawadhi S, Sung K-W, Carlson LA et al. Serotonin syndrome caused by interaction between citalopram and fentanyl. J Clin Pharm Ther 2007; 32: 199–202. Rang ST et al. Serotonin toxicity caused by an interaction between fentanyl and paroxetine. Can J Anaesth 2008; 55: 521-5. Rastogi R et al. Case scenario: opioid association with serotonin syndrome. Anesthesiology 2011; 115: 1291-8.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Anonym. Extrapyramidal reactions to SSRI antidepressant + neuroleptic combinations. Prescrire Int 2004; 13: 57. Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 895. Bouchard RH, Pourcher E, Vincent P. Fluoxetine and extrapyramidal side effects. Am J Psychiatry 1989, 146, 1352–3. Coulter DM, Pillans PI. Fluoxetine and extrapyramidal side effects. Am J Psychiatry 1995; 152: 122–5.
	Escitalopram N06A B10 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av escitalopram (30 %) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Steinacher L, Vandel P, Zullino DF et al. Carbamazepine augmentation in depressive patients non-responding to citalopram: a pharmacokinetic and clinical pilot study. Eur Neuropsychopharmacol 2002; 12: 255–60.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for serotonerge bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Apseloff G, Wilner KD, von Deutsch DA et aol. Sertraline does not alter steady-state concentrations or renal clearance of lithium in healthy volunteers. J Clin Pharmacol 1992; 32: 643–6. Coulter DM, Pillans PI. Fluoxetine and extrapyramidal side effects. Am J Psychiatry 1995; 152: 122–5. Noveske FG, Hahn KR, Flynn RJ. Possible toxicity of combined fluoxetine and lithium. Am J Psychiatry 1989; 146: 1515. Salama AA, Shafey M. A case of severe lithium toxicity induced by combined fluoxetine and lithium carbonate. Am J Psychiatry 1989; 146: 278. Öhman R, Spigset O. Serotonin syndrome induced by fluvoxamine-lithium interaction. Pharmacopsychiatry 1993; 26: 263–4.
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Metoklopramid A03F A01 - Metoklopramid N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (vist for sertralin) Kildegrunnlag Indirekte data
	Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Selektive serotonin (5HT1) agonister N02C C Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for serotonerge bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Risikoen er hovedsakelig basert på teoretiske overveielser og usikre kasusrapporter, og er ikke bekreftet i systematiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Shapiro RE, Tepper SJ. The serotonin syndrome, triptans, and the potential for drug–drug interactions. Headache 2007; 47: 266–9. Tepper S, Allen C, Sanders D et al. Coprescription of triptans with potentially interacting medications: a cohort study involving 240 268 patients. Headache 2003; 43: 44–8.