Champix

Røykeavvenningspreparat.

Står ikke på WADAs dopingliste

TABLETTER, filmdrasjerte 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171).

TABLETTER, filmdrasjerte i startpakning 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Røykeavvenning hos voksne.

Dosering

Dag 1-3: 0,5 mg 1 gang daglig. Dag 4-7: 0,5 mg 2 ganger daglig. Fra dag 8 til behandlingsslutt: 1 mg 2 ganger daglig. Generelt: Pasienten bør fastsette en dato for røykeslutt. Dosering bør vanligvis igangsettes 1-2 uker før denne dato. 12 ukers behandling anbefales. For pasienter som har klart å slutte å røyke etter 12 uker, kan tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker med 1 mg 2 ganger daglig vurderes for fortsatt røykfrihet. Gradvis tilnærming til røykeslutt med behandling bør vurderes for pasienter som ikke klarer eller ønsker å slutte brått. Røykingen bør reduseres i løpet av de 12 første ukene med behandling og slutte innen utgangen av den behandlingsperioden. Pasientene bør deretter fortsette med behandlingen i ytterligere 12 uker, som gir en behandlingstid på totalt 24 uker. For pasienter som ikke har klart å slutte å røyke, eller som får tilbakefall, kan et nytt behandlingsforsøk vurderes dersom pasienten ønsker det. Pasienter som ikke tolererer bivirkningene kan midlertidig eller permanent få redusert dosen til 0,5 mg 2 ganger daglig. Ved høy risiko for tilbakefall kan gradvis dosereduksjon vurderes.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon kan dosen reduseres til 1 mg 1 gang daglig, dersom bivirkninger ikke tolereres. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon 0,5 mg 1 gang daglig de første 3 dager, deretter 1 mg 1 gang daglig. Anbefales ikke ved nyresykdom i siste stadium. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. ikke vist effekt. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig, men nyrestatus bør vurderes før oppstart.

Administrering: Tas med eller uten mat. Bør svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Fysiologiske endringer som resultat av røykeavvenning, uavhengig av vareniklinbehandling, kan endre farmakokinetikken/-dynamikken til enkelte legemidler. Dosejustering kan være nødvendig (gjelder f.eks. teofyllin, warfarin og insulin). Ettersom røyking induserer CYP1A2, kan røykeavvenning resultere i økt plasmanivå av CYP1A2-substrater. Nevropsykiatriske symptomer: Nedstemthet, sjeldent med selvmordstanker og selvmordsforsøk, kan oppstå som følge av avbrutt nikotininntak. Behandlende lege bør være oppmerksom på ev. utvikling av alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Preparatet bør seponeres omgående og behandlingen revurderes ved alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Tidligere psykiatrisk sykdom: Røykeavvenning, med eller uten farmakoterapi, har vært assosiert med forverring av underliggende psykiatrisk sykdom (f.eks. depresjon). Forsiktighet skal utvises ved psykiatrisk sykdom i anamnesen, og pasienten må rettledes deretter, da det er sett hyppigere nevropsykiatriske bivirkninger hos disse. Krampeanfall: Er observert hos pasienter både med og uten tidligere krampeanfall i anamnesen. Bør brukes med forsiktighet ved tidligere opplevd krampeanfall eller andre tilstander som kan senke krampeterskelen. Seponering: Seponering ved behandlingsslutt har vist økt irritabilitet, røykesug, depresjon og/eller søvnløshet. Pasienten bør informeres om dette, og behov for gradvis reduksjon av dosen bør diskuteres/vurderes. Kardiovaskulært: Pasienten skal instrueres om å informere lege om nye eller forverrede kardiovaskulære symptomer og om å umiddelbart oppsøke legevakt eller sykehus ved tegn og symptomer på myokardinfarkt eller slag. Hypersensitivitetsreaksjoner: Er sett, inkl. angioødem. Kliniske symptomer som hevelser i ansiktet, munn (tunge, lepper og tannkjøtt), halsen (strupe og strupehode) og ekstremiteter. Det er i sjeldne tilfeller sett livstruende tilfeller av angioødem som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp som følge av respiratoriske komplikasjoner. Ved slike symptomer skal behandlingen avsluttes og helsepersonell kontaktes umiddelbart. Hudreaksjoner: Det er sett sjeldne, men alvorlige, tilfeller av hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme. Ettersom disse kan være livstruende, skal behandlingen avsluttes ved første tegn til utslett eller hudreaksjoner og helsepersonell kontaktes umiddelbart. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan forårsake svimmelhet, døsighet og forbigående bevissthetstap, som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Det anbefales å unngå å kjøre bil, betjene maskiner eller utføre andre potensielt farlige aktiviteter til man har erfaring med hvorvidt evnen til å utføre disse aktivitetene påvirkes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B A03
Ingen kjente interaksjoner av klinisk betydning. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør samtidig bruk av cimetidin unngås. Det er sett forsterket berusende effekt av alkohol ved behandling med vareniklin. Årsakssammenheng med vareniklin er ikke fastslått.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk bør unngås. Potensiale for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet er ikke sett. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet.

Amming: Fordeler må avveies mot potensiell risiko for barnet.

Fertilitet: Basert på data fra dyr forventes ikke påvirkning av fertilitet hos mennesker.

Vareniklin

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Kvalme
Infeksiøse	Nasofaryngitt
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Insomni, unormale drømmer
Vanlige≥1/100 til <1/10
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, oppkast, tannpine
Generelle	Brystsmerter, tretthet
Hud	Pruritus, utslett
Infeksiøse	Bronkitt, sinusitt
Luftveier	Dyspné, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske	Hypogeusi, somnolens, svimmelhet
Stoffskifte/ernæring	Nedsatt appetitt, vektøkning, økt appetitt
Undersøkelser	Unormal leverfunksjonstest
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Gastrointestinale	Aftøs stomatitt, endret avføringsmønster, gastritt, gingival smerte, hematochezi, raping
Generelle	Asteni, brystubehag, feber, influensalignende sykdom, malaise
Hjerte	Angina pectoris, hjerteinfarkt, palpitasjoner, takykardi, økt hjerterytme
Hud	Akne, erytem, hyperhidrose, nattesvette
Infeksiøse	Soppinfeksjon, virusinfeksjon
Kar	Hetetokter, økt blodtrykk
Kjønnsorganer/bryst	Menoragi
Luftveier	Allergisk rhinitt, dysfoni, halsirritasjon, hostesyndrom i øvre luftveier, kongestion i luftveier, rhinoré, tette bihuler, øvre luftveisinflammasjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerte i bryst, muskelkramper
Nevrologiske	Hypoestesi, krampeanfall, letargi, tremor
Nyre/urinveier	Nokturi, pollakisuri
Psykiske	Aggresjon, angst, depresjon, forhøyet eller nedsatt libido, hallusinasjon, humørsvingninger, panikkreaksjon, rastløshet, selvmordstanker, unormal tankevirksomhet
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi
Øre	Tinnitus
Øye	Konjunktivitt, øyesmerte
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Blod/lymfe	Redusert trombocyttall
Gastrointestinale	Belegg på tungen, hematemese, unormal avføring
Generelle	Cyste, kuldefølelse
Hjerte	Atrieflimmer, redusert T-bølge amplitude på EKG, sT-segmentdepresjon på EKG
Hud	Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, angioødem.
Kjønnsorganer/bryst	Seksuell dysfunksjon, vaginalutflod
Luftveier	Larynkssmerter, snorking
Muskel-skjelettsystemet	Kostokondritt, leddstivhet
Nevrologiske	Cerebrovaskulær hendelse, dysartri, døgnrytmeforstyrrelse, hypertoni, hypogeusi, unormal koordinasjon
Nyre/urinveier	Glukosuri, polyuri
Psykiske	Bradyfreni, dysfori, psykose, somnambulisme, unormal atferd
Stoffskifte/ernæring	Diabetes mellitus, sterk tørste
Undersøkelser	Redusert blodkalsium, unormal sædanalyse, økt CRP
Øye	Fotofobi, mydriasis, myopi, skleral misfarging, skotom, økt lakrimasjon
Ukjent frekvens
Nevrologiske	Forbigående bevissthetstap

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Redusert trombocyttall
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Kvalme
Vanlige≥1/100 til <1/10	Abdominal distensjon, abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, oppkast, tannpine
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Aftøs stomatitt, endret avføringsmønster, gastritt, gingival smerte, hematochezi, raping
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Belegg på tungen, hematemese, unormal avføring
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Brystsmerter, tretthet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Asteni, brystubehag, feber, influensalignende sykdom, malaise
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Cyste, kuldefølelse
Hjerte
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Angina pectoris, hjerteinfarkt, palpitasjoner, takykardi, økt hjerterytme
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Atrieflimmer, redusert T-bølge amplitude på EKG, sT-segmentdepresjon på EKG
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Pruritus, utslett
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Akne, erytem, hyperhidrose, nattesvette
Sjeldne	Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, angioødem.
Infeksiøse
Svært vanlige≥1/10	Nasofaryngitt
Vanlige≥1/100 til <1/10	Bronkitt, sinusitt
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Soppinfeksjon, virusinfeksjon
Kar
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hetetokter, økt blodtrykk
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Menoragi
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Seksuell dysfunksjon, vaginalutflod
Luftveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dyspné, hoste
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Allergisk rhinitt, dysfoni, halsirritasjon, hostesyndrom i øvre luftveier, kongestion i luftveier, rhinoré, tette bihuler, øvre luftveisinflammasjon
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Larynkssmerter, snorking
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Muskel-skjelettsmerte i bryst, muskelkramper
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Kostokondritt, leddstivhet
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Hodepine
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hypogeusi, somnolens, svimmelhet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hypoestesi, krampeanfall, letargi, tremor
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Cerebrovaskulær hendelse, dysartri, døgnrytmeforstyrrelse, hypertoni, hypogeusi, unormal koordinasjon
Ukjent frekvens	Forbigående bevissthetstap
Nyre/urinveier
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Nokturi, pollakisuri
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Glukosuri, polyuri
Psykiske
Svært vanlige≥1/10	Insomni, unormale drømmer
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Aggresjon, angst, depresjon, forhøyet eller nedsatt libido, hallusinasjon, humørsvingninger, panikkreaksjon, rastløshet, selvmordstanker, unormal tankevirksomhet
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Bradyfreni, dysfori, psykose, somnambulisme, unormal atferd
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Nedsatt appetitt, vektøkning, økt appetitt
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hyperglykemi
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Diabetes mellitus, sterk tørste
Undersøkelser
Vanlige≥1/100 til <1/10	Unormal leverfunksjonstest
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Redusert blodkalsium, unormal sædanalyse, økt CRP
Øre
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Tinnitus
Øye
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Konjunktivitt, øyesmerte
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Fotofobi, mydriasis, myopi, skleral misfarging, skotom, økt lakrimasjon

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen rapporterte overdosetilfeller før markedsføring.

Behandling: Støttende. Ved nyresykdom i siste stadium kan vareniklin fjernes ved dialyse. Ingen erfaring med dialyse etter overdose.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B A03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Partiell agonist til nevrale nikotin-α₄β₂-acetylkolinreseptorer. Bindes med høy affinitet og selektivitet. Nikotin konkurrerer om samme bindingssetet. Vareniklin har høyere reseptoraffinitet enn nikotin, og kan derfor effektivt redusere nikotinets evne til å aktivere α₄β₂-reseptorer og det mesolimbiske dopaminsystemet. Dette reduserer belønnings- og forsterkningseffektene ved røyking (antagonistaktivitet), samtidig som vareniklin gir tilstrekkelig stimulering til å lindre røyketrang og avvenningsproblemer (agonistaktivitet). Sikkerhet og effekt av vareniklin ble evaluert hos røykere med stabil hjerte-karsykdom, og insidensen av hjerte-kar-relaterte hendelser var lav.

Absorpsjon: Så å si fullstendig. T_max 3-4 timer. Høy systemisk biotilgjengelighet.

Proteinbinding: Lav (≤20%), uavhengig av alder og nyrefunksjon.

Fordeling: Vd: 415 liter.

Halveringstid: Ca. 24 timer. Ved gjentatt dosering nås steady state etter 4 dager. Eliminering i nyrene hovedsakelig via glomerulusfiltrasjon og aktiv tubulær sekresjon.

Metabolisme: Minimal.

Utskillelse: 92% uforandret i urin, <10% som metabolitter.

Sist endret: 09.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.06.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Champix, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,5 mg	56 stk. (boks) 066260	- -	804,40	C	SPC_ICON
1 mg	112 stk. (blister) 058014	- -	1572,60	C	SPC_ICON

Champix, TABLETTER, filmdrasjerte i startpakning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
0,5 mg og 1 mg	11 stk. à 0,5 mg + 42 stk. à 1 mg (blister) 130596	- Byttegruppe	763,30	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Cinakalset H05B X01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av cinacalcet (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av cinacalcet via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av cinacalcet vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Mimpara
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av duloksetin (50-100 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av duloksetin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av duloksetin vil anslagsvis kunne være 30-50 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Cymbalta
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Erlotinib L01X E03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av erlotinib (2 ganger eller mer) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av erlotinib via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av erlotinib vil anslagsvis kunne være 50-60 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hamilton M, Wolf JL, Rusk J et al. Effects of smoking on the pharmacokinetics of erlotinib. Clin Cancer Res 2006; 12: 2166–71. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Flekainid C01B C04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av flekainid (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig induserer røyking metabolismen av flekainid. Dosetilpasning Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og flekainiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og serumkonsentrasjonsmåling av flekainid . Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Holtzman JL, Weeks CE, Kvam DC et al. Identification of drug interactions by meta-analysis of premarketing trials: the effect of smoking on the pharmacokinetic and dosage requirements for flecainide acetate. Clin Pharmacol Ther 1989; 46: 1–8. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Klozapin N05A H02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av klozapin (2-4 ganger) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av klozapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av klozapin vil anslagsvis være 50-75% lavere etter med røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og klozapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av klozapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bondolfi G, Morel F, Crettol S et al. Increased clozapine plasma concentrations and side effects induced by smoking cessation in 2 CYP1A2 genotyped patients. Ther Drug Monit 2005; 27: 539–43. Dettling M, Sachse C, Brockmöller J et al. Long-term therapeutic drug monitoring of clozapine and metabolites in psychiatric in- and outpatients. Psychopharmacology 2000; 152: 80–6. Haslemo T, Eikeseth PH, Tanum L et al. The effect of variable cigarette consumption on the interaction with clozapine and olanzapine. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 1049–53. Meyer JM. Individual changes in clozapine levels after smoking cessation: results and a predictive model. J Clin Psychopharmacol 2001; 21: 569–74. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Skogh E, Bengtsson F, Nordin C. Could discontinuing smoking be hazardous for patients administered clozapine medication? A case report. Ther Drug Monit 1999; 21: 580–2. van der Weide J, Steijns LSW, van Weelden MJM. The effect of smoking and cytochrome P450 CYP1A2 genetic polymorphism on clozapine clearance and dose requirement. Pharmacogenetics 2003; 13: 169–72.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av olanzapin (50-100 %) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av olanzapin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være 30-50 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bigos KL, Pollock BG, Coley KC et al. Sex, race and smoking impact olanzapine exposure. J Clin Pharmacol 2008; 48: 157–65. Chiu CC, Lu ML, Huang MC et al. Heavy smoking, reduced olanzapine levels, and treatment effects. A case report. Ther Drug Monit 2004; 26: 579–81. Haslemo T, Eikeseth PH, Tanum L et al. The effect of variable cigarette consumption on the interaction with clozapine and olanzapine. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 1049–53. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Spigset O, Carleborg L, Hedenmalm K et al. Effect of cigarette smoking on fluvoxamine pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 399–403. Zullino DF, Delessert D, Eap CB et al. Tobacco and cannabis smoking cessation can lead to intoxication with clozapine or olanzapine. Int Clin Psychopharmacol 2002; 17: 141–3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Pirfenidon L04A X05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens I preparatomalen til pirfenidon anbefales det at røyking bør unngås under behandling med pirfenidon, og at pasientene bør oppfordres til å slutte å røyke. Hvis pasienten er optimalt dosert med pirfenidon og så slutter å røyke, vil konsentrasjon av pirfenidon øke (anslagsvis rundt en fordobling), med økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av pirfenidon via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av pirfenidon vil anslagsvis kunne være 50 % lavere etter røykestopp forutsatt at pasienten er optimalt behnadlet på forhånd. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Esbriet
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Propranolol C07A A05 - Propranolol C07B A05 - Propranolol og tiazider C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av propranolol (50-100 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer trolig metabolismen av propranolol. Nikotin har farmakodynamiske effekter i form av økt hjerterytme og blodtrykk. Dosetilpasning Dosebehovet av propranolol vil anslagsvis kunne være 20-50 % lavere etter røykestopp. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fox K, Deanfield J, Krikler S et al. The interaction of cigarette smoking and beta-adrenoceptor blockade. Br J Clin Pharmacol 1984; 17: 92S–93S. Fox K, Jonathan A, Williams H et al. Interaction between cigarettes and propranolol in treatment of angina pectoris. BMJ 1980; 281: 191–3. Gardner SK, Cady WJ, Ong YS. Effect of smoking on the elimination of propranolol hydrochloride. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1980; 18: 421–4. Vestal RE, Wood AJJ, Branch RA et al. Effects of age and cigarette smoking on propranolol disposition. Clin Pharmacol Ther 1979; 26: 8–15.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Rasagilin N04B D02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av rasagilin ved røykestopp (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av rasagilin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av rasagilin vil kunne være lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil kunne variere fra individ til individ, og rasagilindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Azilect
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Riluzol N07X X02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av riluzol ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av agomelatin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av riluzol vil kunne være lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil kunne variere fra individ til individ. Riluzoldosen bør uansett tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Rilutek
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Xantinderivater R03D A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 2-3 ganger) ved røykestopp. Hos eldre ser forskjellene ut til å være mindre enn hos yngre og mindre enn de tallene som her er angitt. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være inntil 50-70 % lavere etter røykestopp. Hos gamle vil forskjellene i dosebehov ofte være mindre enn de tallene som er angitt her, og det finnes også data som tyder på at personer som nylig har slutttet å røyke har høyere dosebehov enn de som aldri har røykt i inntil flere måneder etter røykestopp, slik at dosereduksjonen ikke nødvendigvis trenger å være så kraftig som det som er angitt over. Uansett vil det i utgangspunktet være rimelig å halverere dosen i forbindelse med røykestopp. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, må teofyllindosen videre tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cusack B, Kelly JG, Lavan J et al. Theophylline kinetics in relation to age: the importance of smoking. Br J Clin Pharmacol 1980; 10: 109–14. Gardner MJ, Tornatore KM, Jusko WJ et al. Effects of tobacco smoking and oral contraceptive use on theophylline disposition. Br J Clin Pharmacol 1983; 16: 271–80. Jennings TS, Nafziger AN, Davidson L et al. Gender differences in hepatic induction and inhibition of theophylline pharmacokinetics and metabolism. J Lab Clin Med 1993; 122: 208–16. Jusko WJ, Schentag JJ, Clark JH et al. Enhanced biotransformation of theophylline in marihuana and tobacco smokers. Clin Pharmacol Ther 1978; 24: 406–10. Lee BL, Benowitz NL, Jacob P. Cigarette abstinence, nicotine gum, and theophylline disposition. Ann Intern MedW 1987; 106: 553–5. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Samaan S, Fox R. The effect of smoking on theophylline kinetics in healthy and asthmatic elderly males. J Clin Pharmacol 1989; 29: 448–50.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Agomelatin N06A X22 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av agomelatin ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av agomelatin via CYP1A2. Dosetilpasning Effekten av røyking på metabolismen av agomelatin er neppe så stor at dette spiller noen praktisk rolle. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Valdoxan
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Fluvoksamin N06A B08 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av fluvoksamin (inntil 30 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av fluvoksamin (inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av fluvoksamin via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gerstenberg G, Aoshima T, Fukasawa T et al. Effects of the CYP 2D6 genotype and cigarette smoking on the steady-state plasma concentrations of fluvoxamine and its major metabolite fluvoxamino acid in Japanese depressed patients. Ther Drug Monit 2003; 25: 463–8. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Spigset O, Carleborg L, Hedenmalm K et al. Effect of cigarette smoking on fluvoxamine pharmacokinetics in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 58: 399–403.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Haloperidol N05A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av haloperidol (inntil 30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av haloperidol ( inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Mest trolig kan røyking indusere metabolismen av haloperidol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jann MW, Saklad SR, Ereshefsky L et al. Effects of smoking on haloperidol and reduced haloperidol plasma concentrations and haloperidol clearance. Psychopharmacology 1986; 90: 468–70. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Pan L, Vander Stichele R, Rosseel MT et al. Effects of smoking, CYP2D6 genotype, and concomitant drug intake on the steady state plasma concentrations of haloperidol and reduced haloperidol in schizophrenic inpatients. Ther Drug Monit 1999; 21: 489–97. Perry PJ, Miller DD, Arndt SV et al. Haloperidol dosing requirements: the contribution of smoking and nonlinear pharmacokinetics. J Clin Psychopharmacol 1993; 13: 46–51.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Koffein N02B B51 - Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner unntatt psykoleptika N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika N06B C01 - Koffein Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av koffein (anslagsvis rundt 50 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av koffein (anslagsvis rundt en fordobling) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av koffein via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Faber MS, Fuhr U. Time response of cytochrome P450 1A2 activity on cessation of heavy smoking. Clin Pharmacol Ther 2004: 76: 178–84. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Vistisen K, Loft S, Poulsen HE. Cytochrome P450 1A2 activity in man measured by caffeine metabolism: effect of smoking, broccoli and exercise. Adv Exp Med Biol 1991; 283: 407–11. de Leon J, Diaz FJ, Rogers T et al. A pilot study of plasma caffeine concentrations in a US sample of smoker and nonsmoker volunteers. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2003; 27: 165–71.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Melatonin N05C H01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av melatonin (50-70 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av melatonin (2-3 ganger) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av melatonin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av melatonin vil anslagsvis være 50-70 % lavere etter med røykestopp, men dette har trolig svært liten klinisk effekt sett på bakgrunn av melatonins store terapeutiske bredde. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Circadin Ursing C, von Bahr C, Brismar K et al. Influence of cigarette smoking on melatonin levels in man. Eur J Clin Pharmacol 2005; 61: 197–201.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Naratriptan N02C C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av naratriptan (30 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av naratriptan via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Naramig
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Oksazepam N05B A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av oksazepam (inntil 30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av oksazepam (inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av oksazepam via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Greenblatt DJ, Divoll M, Harmatz JS et al. Oxazepam kinetics: effects of age and sex. J Pharmacol Exp Ther 1980; 215: 86–91. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Ochs HR, Greenblatt DJ, Otten H. Disposition of oxazepam in relation to age, sex, and cigarette smoking. Klin Wochenschr 1981; 59: 899–903.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Opioider A07D A02 - Opium N02A - Opioider N02A A - Opiumsalkaloider N02A A01 - Morfin N02A A02 - Opium N02A A03 - Hydromorfon N02A A04 - Nikomorfin N02A A05 - Oksykodon N02A A08 - Dihydrokodein N02A A10 - Papaveretum N02A A51 - Morfin, kombinasjoner N02A A53 - Hydromorfon og nalokson N02A A55 - Oksykodon og nalokson N02A A56 - Oksykodon og naltrekson N02A A58 - Dihydrokodein, kombinasjoner N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A A79 - Kodein, kombinasjoner med psykoleptika N02A B - Fenylpiperidinderivater N02A B01 - Ketobemidon N02A B02 - Petidin N02A B03 - Fentanyl N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika N02A C - Difenylpropylaminderivater N02A C01 - Dekstromoramid N02A C03 - Piritramid N02A C04 - Dekstropropoksyfen N02A C05 - Bezitramid N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika N02A D - Benzomorfanderivater N02A D01 - Pentazocin N02A D02 - Fenazocin N02A E - Oripavinderivater N02A E01 - Buprenorfin N02A F - Morfinanderivater N02A F01 - Butorfanol N02A F02 - Nalbufin N02A G - Opioider i kombinasjoner med spasmolytika N02A G01 - Morfin og spasmolytika N02A G02 - Ketobemidon og spasmolytika N02A G03 - Petidin og spasmolytika N02A G04 - Hydromorfon og spasmolytika N02A J - Opioider i kombinasjon med ikke-opioide analgetika N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J03 - Dihydrokodein og andre ikke-opioide analgetika N02A J06 - Kodein og paracetamol N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J08 - Kodein og ibuprofen N02A J09 - Kodein og andre ikke-opioide analgetika N02A J13 - Tramadol og paracetamol N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika N02A J17 - Oksykodon og paracetamol N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen N02A X - Andre opioider N02A X01 - Tilidin N02A X02 - Tramadol N02A X03 - Dezocin N02A X05 - Meptazinol N02A X06 - Tapentadol N02A X52 - Tramadol, kombinasjoner N07B C01 - Buprenorfin N07B C02 - Metadon N07B C51 - Buprenorfin, kombinasjoner R05D A01 - Etylmorfin R05D A03 - Hydrokodon R05D A04 - Kodein R05D A20 - Kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Opioidbehovet er økt hos pasienter som nettopp har sluttet å røyke sammenliknet med hos de som aldri har røkt. Det er effekten av å slutte å røyke som gir denne prinsipielle interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Obs: I tillegg interagerer bupropion med kodein og med tramadol. Disse to kombinasjonene er lite hensiktsmessige og bør i utgangspunktet unngås (for detaljer, gjør separat interaksjonssøk på aktuell kombinasjon). Interaksjonsmekanisme Røykeabstinens kan øke opioidbehovet, trolig pga. økt smertepersepsjon. Dosetilpasning Så lenge opioiddoseringen titreres ut fra klinisk effekt, er det ikke nødvendig med spesielle forholdsregler. (Merk at bupropion ikke bør kombineres med kodein eller tramadol, jfr. over) Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Creekmore FM, Lugo RA, Weiland KJ. Postoperative opiate analgesia requirements of smokers and nonsmokers. Ann Pharmacother 2004; 38: 949–53. Glasson JC, Sawyer WT, Lindley CM et al. Patient-specific factors affecting patient-controlled analgesia dosing. J Pain Palliat Care Pharmacother 2002; 16: 5–21. Hull JH, Findlay JWA, Rogers JF et al. An evaluation of the effects of smoking on codeine pharmacokinetics and bioavailability in normal human volunteers. Drug Intell Clin Pharm 1982; 16: 849–54. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. Woodside JR. Female smokers have increased postoperative narcotic requirements. J Addict Dis 2000; 19: 1–10. Yue QY, Tomson T, Säwe J. Carbamazepine and cigarette smoking induce differentially the metabolism of codeine in man. Pharmacogenetics 1994; 4: 193–8.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Ropinirol N04B C04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ropinirol (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av ropinirol via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3. SPC Requip
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Tizanidin M03B X02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ropinirol (ca. 50 %) ved røykestopp. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av ropinirol via CYP1A2. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Backmann JT et al. Effects of gender and moderate smoking on the pharmacokinetics and effects of eth CYP1A2 substrate tizanidine. Eur J Clin Pharmacol 2008; 64: 17-24. Molden E, Spigset O. Tobakksrøyking og interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 632-3.
	Røykeavvenningspreparater N06A X12 - Bupropion N07B A - Midler ved nikotinavhengighet N07B A01 - Nikotin N07B A03 - Vareniklin N07B A04 - Cytisin Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (eventuelt inntil 10-15 %) ved røykestopp. Til tross for disse effektene (som vanligvis er tiletrekkelig til å påvirke INR) har det i de aller fleste studier ikke vært mulig å påvise endringer i INR. Det er effekten av å sluttte å røyke som gir denne interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Interaksjonsmekanisme Røyking induserer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren R-warfarin via CYP1A2. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil eventuelt kunne være noe lavere hos noe individer etter røykestopp. Dette vil i så fall fanges opp ved rutinemessig INR-testing. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bachmann K, Shapiro R, Fulton R et al. Smoking and warfarin disposition. Clin Pharmacol Ther 1979; 25: 309–15. Kim MJ, Nafzinger AN, Kashuba AD et al. Effects of fluvastatin and cigarette smoking on CYP2C9 activity measured using the probe S-warfarin. Eur J Clin Pharmacol 2006; 62: 431–6. Lee VWY, You JHS, Lee KKC et al. Factors affecting the maintenance stable warfarin dosage in Hong Kong Chinese patients. J Thromb Thrombolysis 2005; 20: 33–8. Mungall DR, Ludden TM, Marshall J et al. Population pharmacokinetics of racemic warfarin in adult patients. J Pharmacokinet Biopharm 1985; 13: 213–27. Weiner B, Faraci PA, Fayad R et al. Warfarin dosage following prosthetic valve replacement: effect of smoking history. Drug Intell Clin Pharm 1984; 18: 904–6.