Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Status pr. 20.05.2022: Pågående, ingen tilsvarende markedsførte alternativer
Mangelperiode: 20.04.2021 til 01.04.2023
Årsak: Forsinket levering
Informasjon: Tillatelse til salg av utenlandske pakninger/Annen behandling nødvendig
Tilbakekalling og salgsstopp medfører langvarig mangel på Champix tabletter
Status pr. 20.05.2022: Pågående, ingen tilsvarende markedsførte alternativer
Mangelperiode: 07.06.2021 til 31.12.2023
Årsak: Kvalitetssvikt/salgsstopp
Informasjon: Annen behandling nødvendig
Tilbakekalling og salgsstopp medfører langvarig mangel på Champix tabletter
Status pr. 20.05.2022: Pågående, ingen tilsvarende markedsførte alternativer
Mangelperiode: 07.06.2021 til 31.12.2023
Årsak: Kvalitetssvikt/salgsstopp
Informasjon: Annen behandling nødvendig
Tilbakekalling og salgsstopp medfører langvarig mangel på Champix tabletter
TABLETTER, filmdrasjerte 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171).
TABLETTER, filmdrasjerte i startpakning 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171).
Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon kan dosen reduseres til 1 mg 1 gang daglig, dersom bivirkninger ikke tolereres. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon 0,5 mg 1 gang daglig de første 3 dager, deretter 1 mg 1 gang daglig. Anbefales ikke ved nyresykdom i siste stadium.
- Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. ikke vist effekt.
- Eldre: Dosejustering ikke nødvendig, men nyrestatus bør vurderes før oppstart.
Champix «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte i startpakning 0,5 mg og 1 mg
Merking 1: | CHX 0,5 |
---|---|
Form: | Oval |
Overflateform: | Konkav |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.0x5.0 mm |
Farge: | Hvit |
Informasjon fra legemiddelfirma: | 0,5 mg-tabletter. Inngår både i startpakning sammen med 1 mg-tabletter og i pakning med kun 0,5 mg-tabletter. |
Merking (symbol): | |
Champix «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte i startpakning 0,5 mg og 1 mg
Merking 1: | CHX 1.0 |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.0x5.5 mm |
Offisiell farge: | Blå |
Farge: | Lyseblå |
Informasjon fra legemiddelfirma: | 1 mg-tabletter. Inngår både i startpakning sammen med 0,5 mg-tabletter og i pakning med kun 1 mg-tabletter. |
Merking (symbol): | |
Champix «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte 0,5 mg
Merking 1: | CHX 0,5 |
---|---|
Form: | Oval |
Overflateform: | Konkav |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.0x5.0 mm |
Farge: | Hvit |
Merking (symbol): | |
Champix «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte 1 mg
Merking 1: | CHX 1.0 |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 10.0x5.5 mm |
Offisiell farge: | Blå |
Farge: | Lyseblå |
Merking (symbol): | |
Forsiktighetsregler
Fysiologiske endringer som resultat av røykeavvenning, uavhengig av vareniklinbehandling, kan endre farmakokinetikken/-dynamikken til enkelte legemidler. Dosejustering kan være nødvendig (gjelder f.eks. teofyllin, warfarin og insulin). Ettersom røyking induserer CYP1A2, kan røykeavvenning resultere i økt plasmanivå av CYP1A2-substrater. Nevropsykiatriske symptomer: Nedstemthet, sjeldent med selvmordstanker og selvmordsforsøk, kan oppstå som følge av avbrutt nikotininntak. Behandlende lege bør være oppmerksom på ev. utvikling av alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Preparatet bør seponeres omgående og behandlingen revurderes ved alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Tidligere psykiatrisk sykdom: Røykeavvenning, med eller uten farmakoterapi, har vært assosiert med forverring av underliggende psykiatrisk sykdom (f.eks. depresjon). Forsiktighet skal utvises ved psykiatrisk sykdom i anamnesen, og pasienten må rettledes deretter, da det er sett hyppigere nevropsykiatriske bivirkninger hos disse. Krampeanfall: Er observert hos pasienter både med og uten tidligere krampeanfall i anamnesen. Bør brukes med forsiktighet ved tidligere opplevd krampeanfall eller andre tilstander som kan senke krampeterskelen. Seponering: Seponering ved behandlingsslutt har vist økt irritabilitet, røykesug, depresjon og/eller søvnløshet. Pasienten bør informeres om dette, og behov for gradvis reduksjon av dosen bør diskuteres/vurderes. Kardiovaskulært: Pasienten skal instrueres om å informere lege om nye eller forverrede kardiovaskulære symptomer og om å umiddelbart oppsøke legevakt eller sykehus ved tegn og symptomer på myokardinfarkt eller slag. Hypersensitivitetsreaksjoner: Er sett, inkl. angioødem. Kliniske symptomer som hevelser i ansiktet, munn (tunge, lepper og tannkjøtt), halsen (strupe og strupehode) og ekstremiteter. Det er i sjeldne tilfeller sett livstruende tilfeller av angioødem som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp som følge av respiratoriske komplikasjoner. Ved slike symptomer skal behandlingen avsluttes og helsepersonell kontaktes umiddelbart. Hudreaksjoner: Det er sett sjeldne, men alvorlige, tilfeller av hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og erythema multiforme. Ettersom disse kan være livstruende, skal behandlingen avsluttes ved første tegn til utslett eller hudreaksjoner og helsepersonell kontaktes umiddelbart. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan forårsake svimmelhet, døsighet og forbigående bevissthetstap, som kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Det anbefales å unngå å kjøre bil, betjene maskiner eller utføre andre potensielt farlige aktiviteter til man har erfaring med hvorvidt evnen til å utføre disse aktivitetene påvirkes.Interaksjoner
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av cinacalcet (ca. 50 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av cinacalcet via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av cinacalcet vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av duloksetin (50-100 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av duloksetin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av duloksetin vil anslagsvis kunne være 30-50 % lavere etter røykestopp.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av erlotinib (2 ganger eller mer) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av erlotinib via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erlotinib vil anslagsvis kunne være 50-60 % lavere etter røykestopp.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (ca. 50 %) på grun av røykestopp. I tillegg vil bruk av bupropion
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mest trolig induserer røyking metabolismen av flekainid.
Dosetilpasning
Dosebehovet av flekainid vil anslagsvis kunne være 30-40 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og flekainiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og serumkonsentrasjonsmåling av flekainid.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av klozapin (2-4 ganger) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av klozapin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klozapin vil anslagsvis være 50-75% lavere etter med røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og klozapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av klozapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av olanzapin (50-100 %) med økt risiko for bivirkninger ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av olanzapin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av olanzapin vil anslagsvis være 30-50 % lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil variere mye og olanzapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av olanzapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
I preparatomalen til pirfenidon anbefales det at røyking bør unngås under behandling med pirfenidon, og at pasientene bør oppfordres til å slutte å røyke. Hvis pasienten er optimalt dosert med pirfenidon og så slutter å røyke, vil konsentrasjon av pirfenidon øke (anslagsvis rundt en fordobling), med økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av pirfenidon via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av pirfenidon vil anslagsvis kunne være 50 % lavere etter røykestopp forutsatt at pasienten er optimalt behnadlet på forhånd.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
C07A A05 - Propranolol
C07B A05 - Propranolol og tiazider
C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av propranolol (50-100 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer trolig metabolismen av propranolol. Nikotin har farmakodynamiske effekter i form av økt hjerterytme og blodtrykk.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil anslagsvis kunne være 20-50 % lavere etter røykestopp.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rasagilin ved røykestopp (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av rasagilin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av rasagilin vil kunne være lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil kunne variere fra individ til individ, og rasagilindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av riluzol ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av agomelatin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av riluzol vil kunne være lavere etter røykestopp. Interaksjonsgrad vil kunne variere fra individ til individ. Riluzoldosen bør uansett tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av teofyllin (inntil 2-3 ganger) ved røykestopp. Hos eldre ser forskjellene ut til å være mindre enn hos yngre og mindre enn de tallene som her er angitt.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil anslagsvis være inntil 50-70 % lavere etter røykestopp. Hos gamle vil forskjellene i dosebehov ofte være mindre enn de tallene som er angitt her, og det finnes også data som tyder på at personer som nylig har slutttet å røyke har høyere dosebehov enn de som aldri har røykt i inntil flere måneder etter røykestopp, slik at dosereduksjonen ikke nødvendigvis trenger å være så kraftig som det som er angitt over. Uansett vil det i utgangspunktet være rimelig å halverere dosen i forbindelse med røykestopp. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, må teofyllindosen videre tilpasses ut fra klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av teofyllin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av agomelatin ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av agomelatin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Effekten av røyking på metabolismen av agomelatin er neppe så stor at dette spiller noen praktisk rolle.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fluvoksamin (inntil 30 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av fluvoksamin (inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av fluvoksamin via CYP1A2.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av haloperidol (inntil 30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av haloperidol ( inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig kan røyking indusere metabolismen av haloperidol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
N02B B51 - Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
N06B C01 - Koffein
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av koffein (anslagsvis rundt 50 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av koffein (anslagsvis rundt en fordobling) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av koffein via CYP1A2.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av melatonin (50-70 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av melatonin (2-3 ganger) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av melatonin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av melatonin vil anslagsvis være 50-70 % lavere etter med røykestopp, men dette har trolig svært liten klinisk effekt sett på bakgrunn av melatonins store terapeutiske bredde.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av naratriptan (30 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av naratriptan via CYP1A2.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av oksazepam (inntil 30-40 %) hos røykere sammenliknet med hos ikke-røykere. Økt konsentrasjon av oksazepam (inntil 50 %) ved røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av oksazepam via CYP1A2.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
A07D A02 - Opium
N02A - Opioider
N02A A - Opiumsalkaloider
N02A A01 - Morfin
N02A A02 - Opium
N02A A03 - Hydromorfon
N02A A04 - Nikomorfin
N02A A05 - Oksykodon
N02A A08 - Dihydrokodein
N02A A10 - Papaveretum
N02A A11 - Oksymorfon
N02A A51 - Morfin, kombinasjoner
N02A A53 - Hydromorfon og nalokson
N02A A55 - Oksykodon og nalokson
N02A A56 - Oksykodon og naltrekson
N02A A58 - Dihydrokodein, kombinasjoner
N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A A79 - Kodein, kombinasjoner med psykoleptika
N02A B - Fenylpiperidinderivater
N02A B01 - Ketobemidon
N02A B02 - Petidin
N02A B03 - Fentanyl
N02A B52 - Petidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A B72 - Petidin, kombinasjoner med psykoleptika
N02A C - Difenylpropylaminderivater
N02A C01 - Dekstromoramid
N02A C03 - Piritramid
N02A C04 - Dekstropropoksyfen
N02A C05 - Bezitramid
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika
N02A D - Benzomorfanderivater
N02A D01 - Pentazocin
N02A D02 - Fenazocin
N02A E - Oripavinderivater
N02A E01 - Buprenorfin
N02A F - Morfinanderivater
N02A F01 - Butorfanol
N02A F02 - Nalbufin
N02A G - Opioider i kombinasjoner med spasmolytika
N02A G01 - Morfin og spasmolytika
N02A G02 - Ketobemidon og spasmolytika
N02A G03 - Petidin og spasmolytika
N02A G04 - Hydromorfon og spasmolytika
N02A J - Opioider i kombinasjon med ikke-opioide analgetika
N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J03 - Dihydrokodein og andre ikke-opioide analgetika
N02A J06 - Kodein og paracetamol
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J08 - Kodein og ibuprofen
N02A J09 - Kodein og andre ikke-opioide analgetika
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A J16 - Tramadol og celekoksib
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
N02A X - Andre opioider
N02A X01 - Tilidin
N02A X02 - Tramadol
N02A X03 - Dezocin
N02A X05 - Meptazinol
N02A X06 - Tapentadol
N02A X07 - Oliceridin
N02A X51 - Tilidin og nalokson
N07B C01 - Buprenorfin
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
N07B C06 - Diamorfin
N07B C51 - Buprenorfin, kombinasjoner
R05D A01 - Etylmorfin
R05D A03 - Hydrokodon
R05D A04 - Kodein
R05D A20 - Kombinasjoner
Z80A A08 - Heroin
Z80A A09 - Opiater
Klinisk konsekvens
Opioidbehovet er økt hos pasienter som nettopp har sluttet å røyke sammenliknet med hos de som aldri har røkt. Det er effekten av å slutte å røyke som gir denne prinsipielle interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet. Obs: I tillegg interagerer bupropion med kodein og med tramadol. Disse to kombinasjonene er lite hensiktsmessige og bør i utgangspunktet unngås (for detaljer, gjør separat interaksjonssøk på aktuell kombinasjon).
Interaksjonsmekanisme
Røykeabstinens kan øke opioidbehovet, trolig pga. økt smertepersepsjon.
Dosetilpasning
Så lenge opioiddoseringen titreres ut fra klinisk effekt, er det ikke nødvendig med spesielle forholdsregler. (Merk at bupropion ikke bør kombineres med kodein eller tramadol, jfr. over)
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ropinirol (ca. 50 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av ropinirol via CYP1A2.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Situasjonskriterium
Gjelder i forbindelse med røykestopp. Det er effekten av å slutte å røyke som gir interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ropinirol (ca. 50 %) ved røykestopp.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av ropinirol via CYP1A2.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N06A X12 - Bupropion
N07B A - Midler ved nikotinavhengighet
N07B A01 - Nikotin
N07B A03 - Vareniklin
N07B A04 - Cytisinklin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin (eventuelt inntil 10-15 %) ved røykestopp. Til tross for disse effektene (som vanligvis er tiletrekkelig til å påvirke INR) har det i de aller fleste studier ikke vært mulig å påvise endringer i INR. Det er effekten av å sluttte å røyke som gir denne interaksjonen og ikke behandlingen med røykavvenningspreparatet.
Interaksjonsmekanisme
Røyking induserer metabolismen av den minst aktive warfarinenantiomeren R-warfarin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil eventuelt kunne være noe lavere hos noe individer etter røykestopp. Dette vil i så fall fanges opp ved rutinemessig INR-testing.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Vareniklin (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Sjeldne | Redusert trombocyttall |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Kvalme |
Vanlige | Abdominal distensjon, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, oppkast, tannpine |
Mindre vanlige | Aftøs stomatitt, endret avføringsmønster, gastritt, gingivale smerter, hematochezi, raping |
Sjeldne | Belegg på tungen, hematemese, unormal avføring |
Generelle | |
Vanlige | Brystsmerter, tretthet |
Mindre vanlige | Asteni, brystubehag, feber, influensalignende sykdom, malaise |
Sjeldne | Cyste, kuldefølelse |
Hjerte | |
Mindre vanlige | Angina pectoris, hjerteinfarkt, palpitasjoner, takykardi, økt hjerterytme |
Sjeldne | Atrieflimmer, sT-segmentdepresjon på EKG, senket T-bølgeamplitude på EKG |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett |
Mindre vanlige | Akne, erytem, hyperhidrose, nattesvette |
Sjeldne | Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, angioødem. |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Nasofaryngitt |
Vanlige | Bronkitt, sinusitt |
Mindre vanlige | Fungal infeksjon, viral infeksjon |
Kar | |
Mindre vanlige | Hetetokter, økt blodtrykk |
Kjønnsorganer/bryst | |
Mindre vanlige | Menoragi |
Sjeldne | Seksuell dysfunksjon, vaginal utflod |
Luftveier | |
Vanlige | Dyspné, hoste |
Mindre vanlige | Allergisk rhinitt, dysfoni, halsirritasjon, hostesyndrom i øvre luftveier, rhinoré, tette bihuler, tette luftveier, øvre luftveisinflammasjon |
Sjeldne | Larynkssmerter, snorking |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, myalgi, ryggsmerter |
Mindre vanlige | Muskel-skjelettsmerter i brystet, muskelkramper |
Sjeldne | Kostokondritt, leddstivhet |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Vanlige | Hypogeusi, somnolens, svimmelhet |
Mindre vanlige | Anfall, hypoestesi, letargi, tremor |
Sjeldne | Cerebrovaskulær hendelse, dysartri, døgnrytmeforstyrrelse, hypertoni, hypogeusi, unormal koordinasjonsevne |
Ukjent frekvens | Forbigående bevissthetstap |
Nyre/urinveier | |
Mindre vanlige | Nokturi, pollakisuri |
Sjeldne | Glukosuri, polyuri |
Psykiske | |
Svært vanlige | Insomni, unormale drømmer |
Mindre vanlige | Aggresjon, angst, depresjon, forhøyet eller nedsatt libido, hallusinasjon, humørsvingninger, panikkreaksjon, rastløshet, selvmordstanker, unormalt tankemønster |
Sjeldne | Bradyfreni, dysfori, psykose, somnambulisme, unormal atferd |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Redusert appetitt, økt appetitt, økt vekt |
Mindre vanlige | Hyperglykemi |
Sjeldne | Diabetes mellitus, sterk tørste |
Undersøkelser | |
Vanlige | Unormal leverfunksjonstest |
Sjeldne | Redusert kalsium i blod, unormal sædanalyse, økt CRP |
Øre | |
Mindre vanlige | Tinnitus |
Øye | |
Mindre vanlige | Konjunktivitt, øyesmerter |
Sjeldne | Fotofobi, misfarging av sklera, mydriasis, myopi, skotom, økt lakrimasjon |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Kvalme |
Infeksiøse | Nasofaryngitt |
Nevrologiske | Hodepine |
Psykiske | Insomni, unormale drømmer |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominal distensjon, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, oppkast, tannpine |
Generelle | Brystsmerter, tretthet |
Hud | Kløe, utslett |
Infeksiøse | Bronkitt, sinusitt |
Luftveier | Dyspné, hoste |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi, ryggsmerter |
Nevrologiske | Hypogeusi, somnolens, svimmelhet |
Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt, økt appetitt, økt vekt |
Undersøkelser | Unormal leverfunksjonstest |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Aftøs stomatitt, endret avføringsmønster, gastritt, gingivale smerter, hematochezi, raping |
Generelle | Asteni, brystubehag, feber, influensalignende sykdom, malaise |
Hjerte | Angina pectoris, hjerteinfarkt, palpitasjoner, takykardi, økt hjerterytme |
Hud | Akne, erytem, hyperhidrose, nattesvette |
Infeksiøse | Fungal infeksjon, viral infeksjon |
Kar | Hetetokter, økt blodtrykk |
Kjønnsorganer/bryst | Menoragi |
Luftveier | Allergisk rhinitt, dysfoni, halsirritasjon, hostesyndrom i øvre luftveier, rhinoré, tette bihuler, tette luftveier, øvre luftveisinflammasjon |
Muskel-skjelettsystemet | Muskel-skjelettsmerter i brystet, muskelkramper |
Nevrologiske | Anfall, hypoestesi, letargi, tremor |
Nyre/urinveier | Nokturi, pollakisuri |
Psykiske | Aggresjon, angst, depresjon, forhøyet eller nedsatt libido, hallusinasjon, humørsvingninger, panikkreaksjon, rastløshet, selvmordstanker, unormalt tankemønster |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi |
Øre | Tinnitus |
Øye | Konjunktivitt, øyesmerter |
Sjeldne | |
Blod/lymfe | Redusert trombocyttall |
Gastrointestinale | Belegg på tungen, hematemese, unormal avføring |
Generelle | Cyste, kuldefølelse |
Hjerte | Atrieflimmer, sT-segmentdepresjon på EKG, senket T-bølgeamplitude på EKG |
Hud | Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, angioødem. |
Kjønnsorganer/bryst | Seksuell dysfunksjon, vaginal utflod |
Luftveier | Larynkssmerter, snorking |
Muskel-skjelettsystemet | Kostokondritt, leddstivhet |
Nevrologiske | Cerebrovaskulær hendelse, dysartri, døgnrytmeforstyrrelse, hypertoni, hypogeusi, unormal koordinasjonsevne |
Nyre/urinveier | Glukosuri, polyuri |
Psykiske | Bradyfreni, dysfori, psykose, somnambulisme, unormal atferd |
Stoffskifte/ernæring | Diabetes mellitus, sterk tørste |
Undersøkelser | Redusert kalsium i blod, unormal sædanalyse, økt CRP |
Øye | Fotofobi, misfarging av sklera, mydriasis, myopi, skotom, økt lakrimasjon |
Ukjent frekvens | |
Nevrologiske | Forbigående bevissthetstap |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Champix, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon1 | Pris (kr)2 | R.gr.3 |
---|---|---|---|---|
0,5 mg | 56 stk. (boks) 066260 |
- | 820,80 | C |
1 mg | 112 stk. (blister) 551683 |
- | 1 605,30 | C |
Champix, TABLETTER, filmdrasjerte i startpakning:
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
SPC (preparatomtale)
Champix TABLETTER, filmdrasjerte 0,5 mg Champix TABLETTER, filmdrasjerte 1 mg Champix TABLETTER, filmdrasjerte i startpakning 0,5 mg og 1 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
05.11.2020
Sist endret: 04.06.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen): Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.
Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
Akne (Acne vulgaris, Kviser): Inflammatorisk tilstand i huden som oppstår når døde hudceller og sebum tetter til talgkjertlene.
Allergisk rhinitt: Inflammasjon i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er tett og/eller rennede nese samt nysing.
Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
Anfall: I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.
Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.
Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.
Bradyfreni: Redusert evne til tenkning og bearbeiding av informasjon.
Bronkitt (Bronkieinflammasjon): Inflammasjon i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig inflammasjon i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
Brystubehag: Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.
Cerebrovaskulær: Som gjelder hjernens blodkar.
CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.
Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)
Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale): Forstyrret evne til å tale tydelig.
Dysfoni: Redusert evne til å bruke stemmen, ofte forent sykdom med symptomer som smerter, heshet og svak stemme.
Dysfori: Følselsestilstand av ubehag og/eller av å være ulykkelig.
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
Døsighet (Somnolens, Søvnighet): Lett grad av redusert bevissthet.
Erytem (Hudrødme, Hudrødhet): Diffus rødhet i huden.
Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller annen sykdom.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.
Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).
Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Fotofobi (Lysskyhet, Okulær lysoverfølsomhet, Okulær lysømfintlighet): Når lys som treffer øyet oppfattes som plagsomt eller direkte smertefullt.
Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes redusert spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.
Glukosuri (Glykosuri): Forekomst av glukose i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som f.eks. diabetes mellitus og ved nyreskader.
Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematochezi (Hematokesi): Ferskt rødt blod i avføringen, dvs. tarmblødning nedenfor tolvfingertarmens begynnelse.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette): Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hypertoni: Tilstand med høy tonus (muskelspenning).
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi): Redusert berøringssans i et organ eller område.
Hypogeusi: Reduksjon av smakssansen.
Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Konjunktivitt (Øyekatarr): Inflammasjon i øyets bindehinne (conjunctiva). Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er økt lakrimasjon, okulær hyperemi, svie, kløe og følelse av fremmedlegeme på øyet.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst): Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
Menoragi (Kraftige menstruasjonsblødninger, Kraftig menstruasjon, Økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).
Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.
Myopi (Nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.
Nokturi (Nattlig vannlating, Nattlig miksjon, Nattlig urinering): Behov for å late vannet om natten.
Pollakisuri (Hyppig vannlating, Økt vannlatingstrang, Økt miksjonsfrekvens, Økt urineringsfrekvens): Hyppigere behov for tømming av blæren.
Polyuri (Økt diurese, Økt urinutskillelse): Økt urinproduksjon der kroppen produserer unormalt mye urin.
Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse): Inflammasjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Inflammasjonen skyldes infeksjon med enten bakterier eller virus. Sinusitt varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene): Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.