Ceftazidim Fresenius Kabi

Antibiotikum, cefalosporin.

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg, 1000 mg og 2000 mg: Hvert hetteglass inneh.: Ceftazidimpentahydrat tilsv. ceftazidim 500 mg, resp. 1000 mg og 2000 mg, natriumkarbonat (tilsv. natrium 26 mg, resp. 52 mg og 104 mg).

Indikasjoner

Følgende infeksjoner hos voksne og barn, inkl. spedbarn: Nosokomial pneumoni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, kronisk suppurativ otitis media, ondartet otitis externa, kompliserte urinveisinfeksjoner (UVI), kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, ben- og leddinfeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD. Bakteriemi i assosiasjon med nevnte infeksjoner. Nøytropeni med feber antatt grunnet bakteriell infeksjon. Perioperativ profylakse mot UVI hos pasienter som får transurethral reseksjon av prostata (TURP). Skal gis samtidig med andre antibakterielle legemidler når det er sannsynlig at infeksjonen også skyldes andre bakterier utenfor ceftazidims spekter.

Dosering

Dosen som gis er avhengig av alvorlighet, følsomhet, sted og type av infeksjon, pasientens alder og nyrefunksjon.
Voksne og barn ≥40 kg:

Intermitterende administrering
Bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose		100-150 mg/kg/dag hver 8. time, maks. 9 g pr. dag
Febril nøytropeni, nosokomial pneumoni, bakteriell meningitt, bakteriemi		2 g hver 8. time
Ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD		1-2 g hver 8. time
Kompliserte urinveisinfeksjoner		1-2 g hver 8. eller 12. time
Perioperativ profylakse ved transurethral reseksjon av prostata (TURP)		1 g ved induksjon av anestesi, og en 2. dose når kateteret fjernes
Kronisk suppurativ otitis media, ondartet otitis externa		1-2 g hver 8. time
Kontinuerlig infusjon
Febril nøytropeni, nosokomial pneumoni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, bakteriemi, ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD		Startdose på 2 g etterfulgt av kontinuerlig infusjon med 4-6 g hver 24. time. (Hos voksne med normal nyrefunksjon er 9 g/dag brukt uten bivirkninger)

Spedbarn og småbarn >2 måneder og barn <40 kg:

Intermitterende administrering
Kompliserte urinveisinfeksjoner, kronisk suppurativ otitis media, ondartet otitis externa, ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD		100-150 mg/kg/dag fordelt på 3 doser, maks. 6 g/dag
Barn med nøytropeni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, bakteriemi		150 mg/kg/dag fordelt på 3 doser, maks. 6 g/dag
Kontinuerlig infusjon
Febril nøytropeni, nosokomial pneumoni, bronkopulmonale infeksjoner ved cystisk fibrose, bakteriell meningitt, bakteriemi, ben- og leddinfeksjoner, kompliserte hud- og bløtvevsinfeksjoner, kompliserte intraabdominale infeksjoner, peritonitt i forbindelse med dialyse hos pasienter på CAPD		Startdose på 60-100 mg/kg etterfulgt av en kontinuerlig infusjon med 100-200 mg/kg/dag, maks. 6 g/dag

Spedbarn ≤2 måneder: Kun intermitterende administrering: For de fleste infeksjoner er dosen 25-60 mg/kg/dag fordelt på 2 doser (t_¹/₂ til ceftazidim i serum kan være 3-4 ganger lengre enn hos voksne).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Utilstrekkelige data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Tett klinisk monitorering av sikkerhet og effekt anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør reduseres ved nedsatt nyrefunksjon. Startdose på 1 g bør gis. Vedlikeholdsdose bør baseres på Cl_CR, se doseringsanbefaling i SPC. Se også Forsiktighetsregler. Eldre: Grunnet aldersrelatert reduksjon av clearance bør daglig dose ikke overstige 3 g hos pasienter >80 år. Hemodialyse: T_¹/₂ i serum varierer fra 3-5 timer ved hemodialyse, se SPC for dosering. Peritonealdialyse: Ceftazidim kan brukes i peritonealdialyse og CAPD. I tillegg til i.v. bruk, kan ceftazidim inkorporeres i dialysevæsken (vanligvis 125-250 mg til 2 liter dialysevæske). Se SPC for dosering. Pasienter med nyresvikt og kontinuerlig hemodialyse eller hemofiltrasjon: Se doseringsanbefaling i SPC.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for instruksjoner for rekonstituering. Ved oppløsning utvikles karbondioksid pga. overtrykk som kan gi små bobler i rekonstituert oppløsning. Disse kan sees bort ifra.

Administrering: Oppløsningen kan gis direkte i venen eller i slanger fra et infusjonssett dersom pasienten får væske parenteralt. Anbefalt administreringsvei er ved i.v. intermitterende injeksjon eller infusjon, eller i.v. kontinuerlig infusjon, avhengig av indikasjon, se ovenfor. I.v. injeksjon: Oppløsningen injiseres langsomt direkte i.v. over en periode på opptil 5 minutter. I.v. infusjon: Administrering ved intermitterende i.v. infusjon skal gå over 15-30 minutter. I.m. injeksjon (for 500 mg og 1 g): Bør kun vurderes når i.v. administrering ikke er mulig eller mindre egnet. Anbefalt injeksjonssted for i.m. injeksjon er øvre ytre kvadrant av gluteus maximus eller den laterale delen av låret.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre cefalosporiner. Tidligere alvorlig overfølsomhet for andre typer betalaktamantibiotika (penicilliner, monobaktamer og karbapenemer).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige (inkl. fatale) overfølsomhetsreaksjoner er rapportert. Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal behandlingen avsluttes umiddelbart, og adekvate akuttiltak igangsettes. Forsiktighet må utvises ved tidligere ikke-alvorlige overfølsomhetsreaksjoner mot betalaktamantibiotika. Aktivitetsspektrum: Ikke egnet som monoterapi til behandling av visse typer infeksjoner med mindre patogenet er dokumentert og kjent for å være følsom, eller ved høy mistanke om at de(n) sannsynlige patogen(ene) vil være egnet for behandling, særlig hos pasienter med bakteriemi eller ved behandling av bakteriell meningitt, hud- og bløtvevsinfeksjoner og ben- og leddinfeksjoner. Ceftazidim hydrolyseres av betalaktamaser med utvidet spektrum (ESBL), ta hensyn til informasjon om prevalens av ESBL-produserende organismer ved behandlingsoppstart. Antibiotika-assosierte infeksjoner: Antibiotika-assosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt (alvorlighetsgrad kan variere fra mild til livstruende) bør vurderes hos pasienter med diaré under/etter administrering av ceftazidim. Det bør vurderes å seponere ceftazidim og administrere spesifikk behandling for Clostridium difficile. Peristaltikkhemmende legemidler skal ikke gis. Nyrefunksjon: Høye doser cefalosporiner samtidig med nefrotoksiske legemidler (aminoglykosider, potente diuretika) kan ha negativ innvirkning på nyrefunksjonen. Ceftazidim elimineres via nyrene, og dosen må reduseres avhengig av grad av nedsatt nyrefunksjon. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon må monitoreres nøye mht. sikkerhet og effekt. Overvekst av ikke-følsomme organismer: Langvarig bruk kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer som kan kreve behandlingsavbrudd eller andre egnede tiltak. Gjentatt vurdering av pasientens tilstand er avgjørende. Interaksjoner med tester og analyser: Ceftazidim kan interferere med tester som baserer seg på kopperreduksjon (falsk positiv Benedicts, Fehlings, Clinitest). Ca. 5% kan få positivt utslag på Coombs test, noe som kan interferere med forlikelighetstesting av blod. Hjelpestoffer: Inneholder natrium og må tas hensyn til hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Uønskede effekter som påvirker bilkjøring/maskinbruk (f.eks. svimmelhet) kan oppstå.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier kun utført med probenecid og furosemid. Samtidig bruk av høye doser nefrotoksiske legemidler kan ha negativ påvirkning på nyrefunksjonen. Kloramfenikol er antagonistisk in vitro med ceftazidim og andre cefalosporiner.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data fra bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mtp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Skal kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte overstiger risikoen.

Amming: Utskilles i morsmelk i små mengder, men ved terapeutiske doser er det ikke forventet noen effekter på barnet som ammes. Kan brukes under amming.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Eosinofili, trombocytose
Mindre vanlige	Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Ukjent frekvens	Agranulocytose, hemolytisk anemi, lymfocytose
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré
Mindre vanlige	Abdominalsmerter, kvalme, oppkast
	Antibiotika-assosiert diaré og kolitt.³
Ukjent frekvens	Vond smak
Generelle
Vanlige	Smerte og/eller inflammasjon etter i.m. injeksjon.
Mindre vanlige	Feber
Hud
Vanlige	Makulopapuløst utslett, urticaria
Mindre vanlige	Kløe
Ukjent frekvens	Angioødem, erythema multiforme, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)⁴, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Anafylaksi (inkl. bronkospasme og/eller hypotensjon)
Infeksiøse
Mindre vanlige	Candidiasis (inkl. vaginitt og munntrøske)
Kar
Vanlige	Flebitt eller tromboflebitt ved i.v. administrering.
Lever/galle
Vanlige	Forbigående økning av ett eller flere hepatiske enzymer.¹
Ukjent frekvens	Gulsott
Nevrologiske
Mindre vanlige	Hodepine, svimmelhet
Ukjent frekvens	Nevrologiske følgetilstander⁵, parestesi
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Forbigående økning av urea i blod, blod-urea-nitrogen og/eller serumkreatinin.
Svært sjeldne	Akutt nyresvikt, interstitiell nefritt
Undersøkelser
Vanlige	Positiv Coombs test²

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Eosinofili, trombocytose
Gastrointestinale	Diaré
Generelle	Smerte og/eller inflammasjon etter i.m. injeksjon.
Hud	Makulopapuløst utslett, urticaria
Kar	Flebitt eller tromboflebitt ved i.v. administrering.
Lever/galle	Forbigående økning av ett eller flere hepatiske enzymer.¹
Undersøkelser	Positiv Coombs test²
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, kvalme, oppkast
	Antibiotika-assosiert diaré og kolitt.³
Generelle	Feber
Hud	Kløe
Infeksiøse	Candidiasis (inkl. vaginitt og munntrøske)
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Nyre/urinveier	Forbigående økning av urea i blod, blod-urea-nitrogen og/eller serumkreatinin.
Svært sjeldne
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, interstitiell nefritt
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Agranulocytose, hemolytisk anemi, lymfocytose
Gastrointestinale	Vond smak
Hud	Angioødem, erythema multiforme, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)⁴, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet	Anafylaksi (inkl. bronkospasme og/eller hypotensjon)
Lever/galle	Gulsott
Nevrologiske	Nevrologiske følgetilstander⁵, parestesi

¹ALAT, ASAT, LDH, γ-GT, alkalisk fosfatase.

²Ca. 5% tester positivt på Coombs test. Kan interferere med forlikelighetstesting av blod.

³Diaré og kolitt kan være forbundet med Clostridium difficile og kan fremstå som pseudomembranøs kolitt.

⁴Sjeldne rapporter hvor DRESS har vært assosiert med ceftazidim.

⁵Det er rapportert nevrologiske følgetilstander inkl. tremor, myoklonus, kramper, encefalopati og koma hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon hvor dosen ikke er tilstrekkelig redusert.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering kan føre til nevrologiske følgetilstander som encefalopati, kramper og koma.

Behandling: Serumkonsentrasjonen av ceftazidim kan reduseres ved hemodialyse eller peritonealdialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker baktericid ved å hemme bakterienes celleveggsyntese. Mikrobiologisk følsomhet: Vanligvis følsomme arter: Grampositive aerobe: Streptococcus pyogenes, Streptococcus agalactiae. Gramnegative aerobe: Citrobacter koseri, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria meningitidis, Pasteurella multocida, Proteus mirabilis, Proteus spp. (andre), Providencia spp. Arter hvor resistens kan være et problem: Grampositive aerobe: Staphylococcus aureus, Streptococcus pneumoniae. Gramnegative aerobe: Acinetobacter baumannii, Burkholderia cepacia, Citrobacter freundii, Enterobacter aerogenes, Enterobacter cloacae, Escherichia coli, Klebsiella pneumoniae, Klebsiella spp. (andre), Pseudomonas aeruginosa, Serratia spp., Morganella morganii. Grampositive anaerobe: Clostridium perfringens, Peptostreptococcus spp. Gramnegative anaerobe: Fusobacterium spp. Naturlig resistente organismer: Grampositive aerobe: Enterococcer inkl. Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium, Listeria spp. Grampositive anaerobe: Clostridium difficile. Gramnegative anaerobe: Bacteroides spp. Andre: Chlamydia spp., Mycoplasma spp., Legionella spp. Se for øvrig SPC.

Absorpsjon: 5 minutter etter i.v. bolusinjeksjon av 2000 mg, nås plasmanivåer på 170 mg/liter. Lineær kinetikk innenfor endoseområder på 500-2000 mg ved i.v. dosering.

Proteinbinding: Ca. 10%. Konsentrasjoner som overstiger MIC for vanlige patogener kan oppnås i vev som ben, hjerte, galle, sputum, vandig øye-, synovial-, pleural- og peritonealvæske.

Halveringstid: Ca. 2 timer. Redusert clearance hos eldre. Hos premature, nyfødte og eldre er t_¹/₂ forlenget.

Metabolisme: Metaboliseres ikke.

Utskillelse: Utskilles uforandret via nyrene ved glomerulær filtrasjon. 80-90% av gitt dose gjenfinnes i urinen innen 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C i originalpakning for å beskytte mot lys. Rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i opptil 6 timer ved 25°C og 12 timer ved 5°C etter rekonstituering med vann til injeksjonsvæsker, 1% lidokainoppløsning, 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning, Ringer-laktat eller 10% glukoseoppløsning. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Ceftazidim Fresenius Kabi, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
500 mg	10 stk. (hettegl.) 049867	Blå resept -	414,90	C
1000 mg	10 stk. (hettegl.) 049879	Blå resept Byttegruppe	539,90	C
2000 mg	10 stk. (hettegl.) 049891	Blå resept Byttegruppe	1183,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 26.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.04.2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bakteriell meningitt (Bakteriell hjernehinnebetennelse, Bakteriell hjernehinneinflammasjon): Bakteriell meningitt. Vanlige symptomer er brekninger og høy feber samt hodepine, nakkestivhet, bevissthetsforstyrrelser og lysømfintlighet.

Chlamydia (Klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Erythema multiforme (Mangeformet erytem): En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller sykdom.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Inflammasjon (Betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

Intraabdominal infeksjon: Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Neisseria meningitidis (Meningokokker): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Otitis externa (Ekstern otitt, Inflammasjon i ytre øregang, Øregangsbetennelse, Ytre øregangsbetennelse, Swimmers ear): Inflammasjon i ytre øregang, inkl. øregangen, ørebrusken og trommehinnen.

Otitis media (Mellomørebetennelse, Inflammasjon i mellomøret): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

Parenteralt (Parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

Pneumoni (Lungeinflammasjon, Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Trombocytose (Trombocytemi): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Vaginitt (Kolpitt, Skjedeinfeksjon, Skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).