Carboplatin Accord

Accord

Cytostatikum, platinaforbindelse.

ATC-nr.: L01X A02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X A02
Karboplatin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av karboplatin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Karboplatin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at karboplatin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2018) er utarbeidet av Mylan Hospital.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Karboplatin 10 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Avansert ovariecancer av epitelial opprinnelse som førstelinjebehandling eller andrelinjebehandling etter at annen behandling har mislyktes. Småcellet lungecancer.

Dosering

Anbefalt dose til tidligere ikke-behandlede voksne med normal nyrefunksjon, dvs. med ClCR >60 ml/minutt, er 400 mg/m2 gitt over 15-60 minutter. En alternativ metode for å fastsette dosering er Calverts formel, hvor det tas hensyn til pasientens glomerulære filtrasjonsrate (GFR): Dose (mg) = planlagt AUC (mg/ml × minutt) × (GFR ml/minutt + 25).

Planlagt AUC

 

Planlagt kjemoterapi

 

Pasientstatus

5-7 mg/ml × minutt

 

karboplatin monoterapi

 

tidligere ubehandlet

4-6 mg/ml × minutt

 

karboplatin monoterapi

 

tidligere behandlet

4-6 mg/ml × minutt

 

karboplatin + syklofosfamid

 

tidligere ubehandlet

NB! Ved beregning av dosen ifølge Calverts formel får man ut denne i mg, ikke i mg/m2. Behandlingen skal ikke gjentas før 4 uker etter forrige karboplatinkur og/eller før nøytrofiltallet er minst 2000 celler/mm3 og blodplatetallet er minst 100 000 celler/mm3. En reduksjon av initialdosen med 20-25% anbefales for pasienter med risikofaktorer som f.eks. tidligere myelosuppressiv behandling og dårlig allmenntilstand (ECOG-Zubrod 2-4 eller Karnofsky <80). Bestemmelse av hematologisk nadir ved ukentlige blodcelletellinger under de første behandlingskurene anbefales for en ev. fremtidig dosejustering. Bruk av karboplatin i kombinasjon med andre myelosuppressive legemidler krever dosejusteringer iht. valgt regime.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med ClCR <60 ml/minutt har økt risiko for å utvikle myelosuppresjon. Optimal bruk krever adekvat dosejustering og hyppig monitorering av både hematologisk nadir og nyrefunksjon. Ved GFR <20 ml/minutt er karboplatin kontraindisert. Se for øvrig Forsiktighetsregler. Barn: Uilstrekkelig erfaring, spesifikke doseanbefalinger kan ikke gis. Eldre: Initial eller påfølgende dosejustering kan være nødvendig, avhengig av pasientens fysiske tilstand.
Tilberedning/Håndtering: Kanyler, sprøyter, katetre eller i.v. utstyr som inneholder aluminiumsdeler som kan komme i kontakt med karboplatin skal ikke brukes ved tilberedning eller administrering. Aluminium reagerer med karboplatin og gir sort utfelling og tap av effekt. Karboplatin skal fortynnes før infusjon, enten med 5% glukose- eller 0,9% natriumkloridoppløsning, til konsentrasjoner så lave som 0,5 mg/ml, se pakningsvedlegg.
Administrering: Fortynnet infusjonsvæske skal kun gis som i.v. infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig myelosuppresjon. Blødende svulster. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≤30 ml/minutt) Samtidig bruk av gulfebervaksine. Ved alvorlige allergiske reaksjoner på andre platinaforbindelser.

Forsiktighetsregler

Skal kun gis under oppsyn av kvalifisert lege med erfaring i bruk av cytostatika. Fasiliteter for diagnostikk og behandling må til enhver tid være tilgjengelig for håndtering av behandling og mulige komplikasjoner. Myelosuppresjon, nedsatt nyrefunksjon: Myelosuppresjon er nært forbundet med renal clearance. Pasienter med unormal nyrefunksjon, eller som samtidig bruker andre legemidler med nefrotoksisk potensial, vil sannsynligvis oppleve alvorligere og mer langvarig myelotoksisitet, spesielt trombocytopeni. Hyppighet, alvorlighet og varighet vil trolig øke hos pasienter som tidligere har fått omfattende karboplatin- eller cisplatinbehandling, har dårlig allmenntilstand og er aldrende. Parametre for nyrefunksjon skal derfor vurderes nøye både før, under og etter behandling. Perifer blodtelling skal tas under og etter behandling. Myelosuppressive effekter kan være additive til effekter ved samtidig kjemoterapibehandling, og kombinasjon av karboplatin med andre myelosuppressive midler kan derfor kreve modifisering av dosering/tidspunkt for å minimere denne effekten. Pasienter med alvorlig og vedvarende myelosuppresjon har høy risiko for infeksiøse komplikasjoner, inkl. dødsfall. Om noe av dette forekommer under behandling skal dosemodifisering eller seponering overveies. Hematologiske parametre: Behandlingskurer med karboplatin skal under normale omstendigheter ikke gjentas oftere enn 1 gang pr. måned. Trombocytopeni, leukopeni og anemi forekommer etter infusjon. Hyppig kontroll av perifer blodstatus anbefales fra begynnelse til slutt og etter behandling, og deretter ukentlig. Dette overvåker toksisiteten og bidrar til å bestemme nadir og gjenvinning av hematologiske parametre, samt påfølgende dosejusteringer. De laveste nivåene av blodplater sees som regel mellom dag 14-21 i innledende behandling. Større reduksjon observeres hos pasienter som tidligere har fått omfattende myelosuppressiv kjemoterapi. Laveste nivå av hvite blodceller oppstår som regel mellom dag 14-28 i innledende behandling. Hvis nivåene synker <2000 celler/mm3 eller for blodplater <100 000 celler/mm3, bør det vurderes å utsette behandlingen til benmarggjenvinning er påvist (tar normalt 5-6 uker). Transfusjoner kan bli nødvendig, og dosereduksjoner anbefales ved påfølgende behandlinger. Anemi er hyppig og kumulativ, men krever sjelden transfusjon. Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er en livstruende bivirkning. Karboplatin skal seponeres første gang det noteres tegn på HUS. Nyresvikt er ikke garantert reversibel ved seponering, og dialyse kan bli nødvendig. Hemolytisk anemi, med tilstedeværelse av serologiske legemiddelinduserte antistoffer, er sett, og kan være dødelig. Akutt promyelocystisk leukemi og myelodysplastisk syndrom (MDS)/akutt myeloid leukemi (AML) er sett flere år etter karboplatinbehandling. Hepatisk venookkulsiv sykdom, inkl. fatal, er sett. Pasienten skal overvåkes for symptomer på unormal leverfunksjon eller portal hypertensjon. Tumorlysesyndrom (TLS) er sett etter bruk av karboplatin alene eller i kombinasjon. Pasienter med høy risiko for TLS skal overvåkes nøye, og egnede forholdsregler må tas. Karboplatin kan gi kvalme og oppkast. Premedisinering med antiemetika er gunstig for å redusere hyppighet og intensitet av disse. Allergiske reaksjoner: Allergiske reaksjoner er rapportert, se Bivirkninger. Kryssreaksjoner, inkl. fatale, er sett. Pasienten bør observeres nøye for mulige allergiske reaksjoner, og gis relevant behandling, inkl. antihistaminer, adrenalin og/eller glukokortikoider. Nevrologi/hørsel: Det skal utføres rutinemessig nevrologisk evaluering og hørselskontroll, spesielt ved høye karboplatindoser. Nevrotoksisitet, som f.eks. parestesi, reversibelt bakre leukoencefalopati-syndrom (RPLS), tap av dype senereflekser og ototoksisitet, er mer sannsynlige hos pasienter som tidligere har fått cisplatinbehandling, annen platinabehandling eller behandling med andre ototoksiske legemidler. Karsinogent potensial: Forbindelser med lignende virkningsmekanismer og mutagenisitet er karsinogene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi kvalme og oppkast som kan ha en indirekte negativ effekt på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X A02
Samtidig bruk av levende, svekkede vaksiner er ikke anbefalt grunnet risiko for systemisk, mulig fatal sykdom. Samtidig behandling med nefrotoksiske eller ototoksiske legemidler som aminoglykosider, vankomycin, kapreomycin og diuretika anbefales ikke (kan gi økt eller forverret toksisitet pga. karboplatininduserte forandringer i renal clearance). Når karboplatin kombineres med andre myelosuppressive forbindelser, kan karboplatins og/eller de andre forbindelsenes myelosuppressive effekt potenseres. Samtidig bruk av andre nefrotoksiske preparater vil sannsynligvis medføre en mer alvorlig og langvarig myelotoksisitet, pga. redusert renal karboplatinclearance. Forsiktighet skal utvises når karboplatin brukes samtidig med warfarin, da tilfeller av økt INR er rapportert. Karboplatin kan gi reduksjon i serumnivåer av fenytoin ved samtidig bruk, noe som kan føre til tilbakevending av anfall, og en økning av fenytoindosen kan være nødvendig. Samtidig bruk av karboplatin og chelat-dannere bør unngås, da det i teorien kan føre til en reduksjon av karboplatins effekt.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Karboplatin er gentoksisk. Kvinner i fertil alder skal rådes til å unngå å bli gravide ved å bruke effektive antikonseptiva under behandling og inntil 6 måneder etter avsluttet behandling. Menn rådes til å unngå å gi opphav til barn under og inntil 6 måneder etter behandling. Det skal gis genetisk rådgivning til gravide og de som blir gravide under behandling. Sikker bruk hos gravide er ikke klarlagt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk under graviditet skal pasienten informeres om potensiell fare for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dersom behandling er nødvendig skal amming avbrytes pga. muligheten for skadelige effekter på diende barn.
Fertilitet: Gonodal suppresjon som resulterer i amenore eller azoospermi kan forekomme. Disse effektene ser ut til å ha sammenheng mellom dose og varighet, og kan være irreversible. Grunnet dette bør det før behandling gis veiledning om konservering av sæd. Menn i seksuell moden alder anbefales ikke å bli far under og opptil 6 måneder etter behandlingen.
Karboplatin

Bivirkninger

Dosebegrensende bivirkning er reversibel benmargspåvirkning i form av leukopeni og/eller trombocytopeni. Myelosuppresjon kan være alvorligere og mer langvarig ved nedsatt nyrefunksjon, omfattende forbehandling, dårlig allmenntilstand og alder >65 år. Forverres også av kombinasjonsbehandling med andre myelosuppressive preparater. Vanligvis reversibel og ikke kumulativ ved karboplatin monoterapi og ved anbefalt dosering og administreringshyppighet. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, magesmerter. Undersøkelser: Redusert renalkreatininclearance, økt blodurea, økt alkalisk fosfatase, økt ASAT, unormal leverfunksjonstest, redusert natrium i blod, redusert kalium i blod, redusert kalsium i blod, redusert magnesium i blod. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Blødninger. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, sykdom i mucosa. Hjerte/kar: Kardiovaskulær sykdom. Hud: Alopesi, hudsykdom. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktoide reaksjoner. Infeksiøse: Infeksjoner. Luftveier: Respiratorisk forstyrrelse, interstitiell lungesykdom, bronkospasmer. Muskel-skjelettsystemet: Sykdom i muskler og skjelett. Nevrologiske: Perifer nevropati, parestesi, reduserte dype senereflekser, sensoriske forstyrrelser, dysgeusi. Nyre/urinveier: Urogenital sykdom. Undersøkelser: Økt bilirubin i blod, økt kreatinin i blod, økt urinsyre i blod. Øre: Ototoksisitet. Øye: Synsforstyrrelser (inkl. sjeldne tilfeller av synstap). Øvrige: Asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Benmargssykdom, hemolytisk-uremisk syndrom. Gastrointestinale: Stomatitt, pankreatitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, emboli, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Urticaria, utslett, erytem, pruritus. Infeksiøse: Pneumoni. Nevrologiske: Cerebrovaskulær skade, reversibelt posterior leukoencefalopatisyndrom (RPLS). Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, anoreksi, tumorlysesyndrom. Svulster/cyster: Behandlingsrelaterte sekundære maligniteter. Øvrige: Nekrose på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet, ekstravasasjon på injeksjonsstedet, erytem på injeksjonsstedet, malaise.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kan inkludere myelosuppresjon, nedsatt nyre-, lever- og hørselsfunksjon. I tilfeller av dosering på opptil 1600 mg/m2 følte pasientene seg svært syke og utviklet diaré og alopesi. Bruk av høyere doser har vært forbundet med synstap.
Behandling: Pasienten kan behøve støttende behandling i forbindelse med myelosuppresjon og nedsatt nyre-, lever- og hørselsfunksjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For platinaforbindelser L01X A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: De biokjemiske egenskapene ligner cisplatinets. Induserer forandringer i DNA-helikskonformasjonen, og gir skade på DNA.
Proteinbinding: 24 timer etter gitt dose er 85-89% av plasmaplatina proteinbundet, selv om kun opp til 29% av dosen er proteinbundet de første 4 timene.
Halveringstid: Initial t1/2 for fritt platina er ca. 90 minutter, og terminal t1/2 er ca. 6 timer.
Utskillelse: Utskilles primært i urin, hvor 65% av gitt platina gjenfinnes innen 24 timer. Omtrent 32% utskilles uforandret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet er vist i 24 timer ved romtemperatur og 30 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart er riktig oppbevaringstid og -forhold før bruk brukerens ansvar. Oppbevaringstiden skal normalt ikke overstige 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 12.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Carboplatin Accord, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml5 ml (hettegl.)
465860
-
Byttegruppe
343,40CSPC_ICON
15 ml (hettegl.)
155948
-
Byttegruppe
957,80CSPC_ICON
45 ml (hettegl.)
584085
-
Byttegruppe
2800,90CSPC_ICON
60 ml (hettegl.)
478681
-
Byttegruppe
3722,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

aml (akutt myelogen leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungecancer (lungekreft): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tls (tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.