Cancidas

MSD

Antimykotikum.

ATC-nr.: J02A X04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J02A X04
Kaspofungin
 
PNEC: 5 μg/liter
Salgsvekt: 0,10278 kg
Miljørisiko: Bruk av kaspofungin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Kaspofungin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Kaspofungin brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 06.12.2016) er utarbeidet av MSD.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg og 70 mg: Hvert hetteglass inneh.: Caspofunginacetat 55,5 mg, resp. 77,7 mg, tilsv. caspofungin 50 mg, resp. 70 mg, sukrose, mannitol, iseddik, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Behandling av invasiv candidainfeksjon hos voksne eller barn. Behandling av invasiv aspergillose hos voksne eller barn som ikke responderer på eller ikke tåler amfotericin B, lipidformuleringer av amfotericin B og/eller itrakonazol. Ingen respons er definert som progresjon av infeksjonen eller ingen bedring etter minst 7 dager med tidligere behandling med terapeutiske doser av effektive antimykotika. Empirisk terapi av antatte soppinfeksjoner (som Candida eller Aspergillus) hos febrile, nøytropene voksne eller barn.

Dosering

Behandling bør initieres av en lege med erfaring i å behandle invasive soppinfeksjoner.
Voksne: En enkelt startdose på 70 mg bør gis på dag 1, etterfulgt av daglige doser på 50 mg. For pasienter som veier >80 kg anbefales en daglig dose på 70 mg etter den første startdosen på 70 mg.
Barn: 12 måneder-17 år: Dosen bør baseres på pasientens kroppsoverflate. For alle indikasjonene bør en enkelt 70 mg/m2-startdose (70 mg/dag må ikke overskrides) administreres på dag 1 og deretter følges av 50 mg/m2 (70 mg/dag må ikke overskrides). Hvis daglig dose på 50 mg/m2 er godt tolerert, men ikke viser adekvat klinisk respons, kan daglig dose økes til 70 mg/m2 (70 mg/dag må ikke overskrides). <12 måneder: Effekt og sikkerhet er ikke undersøkt. Forsiktighet bør utvises. Begrensede data antyder at 25 mg/m2 daglig hos nyfødte og spedbarn (<3 måneder) og 50 mg/m2 daglig hos småbarn (3-11 måneder), kan overveies.
Behandlingsvarighet: Ved invasiv candidainfeksjon bør behandlingens varighet baseres på pasientens kliniske og mikrobiologiske respons. Ved bedring av tegn og symptomer på invasiv candidainfeksjon og negative soppkulturer, bør oralt antimykotikum overveies. Vanligvis bør behandlingen fortsette i minst 14 dager etter siste positive soppkultur. Ved invasiv aspergillose tilpasses behandlingens varighet i hvert enkelt tilfelle og bør være basert på alvorlighetsgraden av pasientens underliggende sykdom, bedring av immunsuppresjon og klinisk respons, og vanligvis bør behandlingen fortsette i minst 7 dager etter at symptomene er opphørt. Ved empirisk terapi baseres behandlingens varighet på pasientens kliniske respons. Behandlingen må pågå inntil 72 timer etter opphør av nøytropeni (ANC >500). Påvist soppinfeksjon må behandles i minimum 14 dager, og behandlingen må pågå i minst 7 dager etter at både nøytropenien og de kliniske symptomene er opphørt. Sikkerhetsinformasjon for >4 ukers behandling er begrenset. Tilgjengelige data indikerer at caspofungin tolereres bra ved lengre behandlingskurer (opp til 162 dager hos voksne pasienter og opp til 87 dager hos barn).
Spesielle pasientgrupper: Redusert leverfunksjon: Hos voksne med moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» 7-9) anbefales det en daglig dose på 35 mg etter en startdose på 70 mg dag 1. Erfaring hos voksne med alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» >9) mangler, samt hos barn, uavhengig av graden av nedsatt leverfunksjon. Redusert nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre: Ingen dosejustering er påkrevet hos eldre (≥65 år). Erfaringen er begrenset.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med glukoseoppløsninger eller blandes/infunderes sammen med andre legemidler. Tilberedning av infusjonsoppløsning til voksne: Trinn 1, rekonstituering av hetteglass: Bring hetteglasset opp til romtemperatur og tilsett 10,5 ml vann til injeksjonsvæsker, under aseptiske betingelser. Konsentrasjonen til den utblandede oppløsningen i hetteglassene vil være: 5,2 mg/ml, resp. 7,2 mg/ml. Pulveret oppløses fullstendig. Bland forsiktig til oppløsningen er klar. Sjekk visuelt at oppløsningen ikke inneholder partikler eller er misfarget. Trinn 2, tilsetning av rekonstituert Cancidas til infusjonsvæsken: Oppløsningsmidler til ferdig infusjonsvæske er: Natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml eller Ringer-laktat infusjonsvæske. Infusjonsvæsken lages aseptisk ved å tilsette riktig mengde rekonstituert konsentrat (som vist i tabellen) til en 250 ml infusjonspose eller flaske. Hvis det er medisinsk nødvendig, kan infusjonsvolumet reduseres og 100 ml benyttes for daglige doser på 50 mg eller 35 mg. Tilberedning av infusjonsvæske:

Dose1

Mengde rekonstituert Cancidas til overføring til infusjonspose eller flaske

Standard blanding (rekonstituert Cancidas utblandet i 250 ml) endelig konsentrasjon

Redusert infusjons-
volum (rekonstituert
Cancidas utblandet i 100 ml) endelig konsentrasjon

50 mg

10 ml

0,2 mg/ml

-

50 mg med nedsatt volum

10 ml

-

0,47 mg/ml

35 mg ved moderat nedsatt leverfunksjon (fra ett 50 mg hetteglass)

7 ml

0,14 mg/ml

-

35 mg ved moderat nedsatt leverfunksjon (fra ett 50 mg hetteglass) med nedsatt volum

7 ml

-

0,34 mg/ml

70 mg

10 ml

0,28 mg/ml

Ikke anbefalt

70 mg (fra to 50 mg hetteglass)2

14 ml

0,28 mg/ml

Ikke anbefalt

35 mg ved moderat nedsatt leverfunksjon (fra ett 70 mg hetteglass)

5 ml

0,14 mg/ml

0,34 mg/ml

110,5 ml bør brukes ved rekonstituering av alle hetteglassene. 2Hvis 70 mg hetteglass ikke er tilgjengelig, kan 70 mg dose lages fra to 50 mg hetteglass. Tilberedning av infusjonsoppløsning til barn: Kroppsoverflaten (BSA) beregnes med Mostellers formel: BSA (m2) = √((høyde (cm) × vekt (kg))/3600). Ved tilberedning av 70 mg/m2-infusjon til barn >3 måneder (ved bruk av 50 mg/70 mg hetteglass): Bestem aktuell startdose vha. BSA og følgende ligning: BSA (m2) × 70 mg/m2 = startdose. Maks. startdose på dag 1 skal ikke overskride 70 mg uansett beregnet dose. Ved tilberedning av 50 mg/m2-infusjon til barn >3 måneder (ved bruk av 50 mg/70 mg hetteglass): Bestem aktuell vedlikeholdsdose vha. BSA og følgende ligning: BSA (m2) × 50 mg/m2 = startdose. Daglig vedlikeholdsdose skal ikke overskride 70 mg uansett pasientens beregnede dose. Bring hetteglasset opp til romtemperatur. Tilsett aseptisk 10,5 ml vann til injeksjonsvæsker1. Rekonstituert oppløsning kan lagres opptil 24 timer ≤25°C2. Fjern mengde legemiddel lik beregnet startdose/vedlikeholdsdose fra hetteglasset. Overfør aseptisk denne mengde3 rekonstituert Cancidas til en infusjonspose eller flaske som inneholder 250 ml av natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%), 4,5 mg/ml (0,45%) eller 2,25 mg/ml (0,225%) eller Ringer-laktat infusjonsvæske. Alternativt kan mengde3 rekonstituert Cancidas tilsettes en redusert mengde av natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%), 4,5 mg/ml (0,45%) eller 2,25 mg/ml (0,225%), eller Ringer-laktat infusjonsvæske. Ikke overskrid en endelig konsentrasjon på 0,5 mg/ml. Infusjonen må brukes innen 24 timer lagret ved ≤25°C eller innen 48 timer lagret kjølig (2-8°C). 1Pulveret oppløses fullstendig. Bland forsiktig til oppløsningen er klar. 2Sjekk visuelt at oppløsningen ikke inneholder partikler eller er misfarget i løpet av rekonstitueringen og før infusjonen. Ikke bruk oppløsningen hvis den er uklar eller inneholder partikler. 3Preparatet er beregnet å gi en fullstendig dose (dose oppgitt på hetteglasset) når 10 ml tas ut fra hetteglasset.
Administrering: Etter rekonstituering og fortynning bør oppløsningen tilføres ved langsom i.v. infusjon i løpet av ca. 1 time. Bør gis som 1 enkelt daglig infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Anafylakse er rapportert ved bruk av caspofungin. Ved anafylakse skal behandlingen avbrytes og hensiktsmessig behandling gis. Mulige histaminmedierte bivirkninger som inkl. utslett, hevelser i ansiktet, angioødem, pruritus, varmefølelse eller bronkospasme er rapportert, og kan kreve seponering og/eller at hensiktsmessig behandling gis. Caspofungins effekt overfor andre gjær- og muggsopper enn Aspergillus og Candida er ikke fastslått. Bruk sammen med ciklosporin bør begrenses til de pasientene hvor potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Undersøkelser der 2 doser ciklosporin på 3 mg/kg ble gitt sammen med caspofungin, viste forbigående økninger i ALAT og ASAT på mindre enn eller lik det 3-dobbelte av den øverste grensen for det normale (ULN). Økningen gikk tilbake ved seponering av legemidlet. Tett oppfølging av leverenzymverdier bør vurderes hvis ciklosporin brukes samtidig. Bør brukes med forsiktighet hos voksne med alvorlig nedsatt leverfunksjon og hos barn uavhengig av graden av nedsatt leverfunksjon. Pasienter som får unormale leverfunksjonsprøver i løpet av behandlingen, bør overvåkes mhp. forverring av leverfunksjonen, og risiko/nytte ved å fortsette behandlingen bør vurderes. Infusjonsvæsken inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse eller sukrase-isomaltasemangel må ikke bruke dette preparatet. Tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert ved bruk av caspofungin. Pasienter som har hatt allergiske hudreaksjoner må utvise forsiktighet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J02A X04
Kan tas sammen med substanser som metaboliseres av CYP3A4. Ciklosporin A øker AUC for caspofungin med ca. 35%. Disse økningene skyldes sannsynligvis redusert opptak av caspofungin i leveren. Caspofungin øker ikke plasmanivåene av ciklosporin. Tett oppfølging av leverenzymverdier bør vurderes hvis disse to legemidlene brukes samtidig. Caspofungin reduserer minimumskonsentrasjonen av takrolimus med 26%. Hos pasienter som får begge preparatene, er standard monitorering av blodkonsentrasjonene av takrolimus og passende justering av takrolimusdosen påkrevet. Ved samtidig administrering med legemidler som induserer metabolske enzymer (efavirenz, nevirapin, rifampicin, deksametason, fenytoin eller karbamazepin) bør en økning av daglig dose caspofungin til 70 mg etter startdosen på 70 mg overveies. Hos barn (12 måneder-17 år) bør en dose på 70 mg/m2 daglig (70 mg/dag må ikke overskrides) overveies ved samtidig bruk med indusere. Caspofungin kan tas sammen med amfotericin B, itrakonazol, nelfinavir og mykofenolatmofetil.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset data på bruk hos gravide. Bør ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet og at caspofungin krysser placentabarrieren.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra dyr har vist utskillelse av caspofungin i melk. Kvinner som får caspofungin bør ikke amme.
Fertilitet: Ukjent. I studier utført på hann- og hunnrotter viser caspofungin ingen effekt på fertilitet.
Caspofungin

Bivirkninger

Overfølsomhetsreaksjoner (anafylakse og mulige histaminmedierte bivirkninger) er rapportert. Lungeødem, «adult respiratory distress syndrom» (ARDS) og radiografiske infiltrater er rapportert hos pasienter med invasiv aspergillose. Rapporterte kliniske abnormiteter og unormale laboratoriefunn var typisk milde og førte sjelden til seponering. Flebitt er den mest vanlige rapporterte bivirkningen lokalt på injeksjonsstedet. Andre lokale reaksjoner er erytem, smerte/ømhet, kløe, avstøtning og brennende følelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Redusert hemoglobin, redusert hematokrit, redusert antall hvite blodlegemer. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast. Hjerte/kar: Flebitt. Hud: Utslett, pruritus, erytem, hyperhidrose. Lever: Forhøyede leververdier (ALAT, ASAT, alkalisk fosfatase i blod, konjugert bilrubin og bilirubin i blod). Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Reduksjon av albumin. Øvrige: Pyreksi, frysninger, kløe på infeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, koaguleringsforstyrrelse, leukopeni, økt antall eosinofile, redusert eller økt antall blodplater, reduksjon av lymfocytter, økt antall hvite blodlegemer, reduksjon av nøytrofilnivå. Gastrointestinale: Abdominal smerte, inkl. øvre abdominal smerte, tørr munn, dyspepsi, mageubehag, abdominal distensjon, ascites, konstipasjon, dysfagi, flatulens. Hjerte/kar: Hjertebank, takykardi, arytmi, atrieflimmer, kongestiv hjertesvikt, tromboflebitt, rødming, bloduttredning, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Erythema multiforme, makulopapulært utslett, utslett med kløe, urticaria, allergisk dermatitt, generell kløe, rødt utslett, generelt utslett, utslett som ligner meslinger, hudlesjoner. Lever: Kolestase, hepatomegali, hyperbilirubinemi, gulsott, unormal leverfunksjon, levertoksisitet, leversykdom, økt gammaglutamyltransferase. Luftveier: Tett nese, smerter i svelget, takypné, bronkospasme, hoste, krampe om natten assosiert med dyspné, hypoksi, pipende lyd i brystet, hvesing. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, smerter i armer og ben, smerter i knokler, muskelsvakhet, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, smaksforstyrrelser, parestesi, somnolens, skjelving, hypoestesi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, inkl. akutt nyresvikt. Psykiske: Engstelse, desorientering, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Væskeoverskudd, hypomagnesemi, anoreksi, elektrolyttubalanse, hyperglykemi, hypokalsemi, hyperkalsemi, metabolsk acidose. Undersøkelser: Økt blodkreatinin, røde blodlegemer i urinen, redusert totalprotein, protein i urinen, forlenget protrombintid, redusert protrombintid, redusert eller økt blodnatrium, redusert eller økt blodkalsium, redusert eller økt blodklorid, økt blodglukose, reduksjon av magnesium i blodet, redusert eller økt fosfor i blodet, økt blodurea, forlengelse av aktivert partiell tromboplastintid, redusert bikarbonat i blodet, økt blodkalium, økt blodtrykk, redusert blodurinsyre, blod i urinen, unormal pustelyd, redusert karbondioksid, økt nivå immundempende legemiddel, økt INR, avleiringer i urinen, hvite blodlegemer i urinen og økt pH i urinen. Øye: Okulær ikterus, uklart syn, øyelokksødem, økt tåremengde. Øvrige: Smerte, smerte der kateteret settes, fatigue, kald følelse, varm følelse. Reaksjoner på infusjons-/injeksjonsstedet: Erytem, hardhet, smerte, hevelse, flebitt, bloduttredelse, irritasjon, utslett, urticaria, ødem. Ødem, inkl. perifert ødem, ømhet, ubehag i brystet, brystsmerte, ansiktsødem, følelse av at kroppstemperaturen endres, hardhet, utilpasshet. Ukjent frekvens: Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Barn: Svært vanlige (≥1/10): Feber. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt antall eosinofile. Hjerte/kar: Takykardi, rødme, hypotensjon. Hud: Utslett, pruritus. Lever: Forhøyede leverenzymnivåer (ASAT, ALAT). Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Hypokalemi, hypomagnesemi, hyperglykemi, redusert eller økt fosfor. Øvrige: Frysninger, smerter på administreringsstedet for kateteret. Tilsv. histaminmedierte symptomer som hos voksne. Etter markedsføring: Lever: Leverdysfunksjon. Øvrige: Hevelse og perifert ødem. Undersøkelser: Hyperkalsemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er rapportert feil administrering av opptil 400 mg caspofungin i løpet av én dag, uten bivirkninger av klinisk betydning. Caspofungin kan ikke fjernes ved dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J02A X04

Egenskaper

Klassifisering: Halvsyntetisk lipopeptid- (echinokandin-) forbindelse fremstilt på grunnlag av et fermenteringsprodukt av Glarea lozoyensis.
Virkningsmekanisme: Hemmer syntesen av beta-(1,3)-D-glukan, en essensiell komponent i celleveggen hos mange filamentøse sopper og gjærsopper. Beta-(1,3)-D-glukan finnes ikke i celler hos pattedyr. Virksom mot Aspergillus-arter og Candida-arter, inkl. isolater med multiple resistente transportmutasjoner og de med ervervet eller egen resistens overfor flukonazol, amfotericin B og 5-flucytosin. Resistens hos pasienter med candidainfeksjon eller invasiv aspergillose er observert, ukjent mekanisme. Forekomsten av resistens hos Aspergillus er sjelden. Insidensen for resistens hos Candida kan variere mellom arter og regioner.
Proteinbinding: Bindes i stor grad til albumin. Ubundet fraksjon i plasma varierer fra 3,5% hos friske frivillige til 7,6% hos pasienter med invasiv candidainfeksjon.
Fordeling: Høyest 1,5-2 dager etter dosering når 92% av dosen er fordelt i vev. Plasmakonsentrasjonen er gjennomsnittlig 17-38% høyere hos kvinner enn hos menn. Plasmakonsentrasjonen minker med økt vekt.
Halveringstid: Clearance er 10-12 ml/minutt. Plasmakonsentrasjoner reduseres i flere faser etter enkle 1-times intravenøse infusjoner. En kort alfafase opptrer like etter infusjon, fulgt av en betafase med t1/2 på 9-11 timer og en gammafase med t1/2 på 45 timer. Terminal t1/2: 12-15 dager.
Utskillelse: 41% i urin (1,4% uendret) og 34% i feces i løpet av 27 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnede hetteglass oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Rekonstituert konsentrat bør brukes umiddelbart. Konsentratet til infusjonsvæsken kan lagres opptil 24 timer når hetteglasset lagres ved ≤25°C og er rekonstituert med vann til injeksjonsvæsker. Fortynnet infusjonsvæske bør brukes umiddelbart. Kan brukes innen 24 timer lagret ved ≤25°C eller innen 48 timer lagret i kjøleskap (2-8°C) og fortynnet med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%), 4,5 mg/ml (0,45%) eller 2,25 mg/ml (0,225%), eller Ringer-laktat infusjonsvæske. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart.

Sist endret: 27.07.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cancidas, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg1 stk. (hettegl.)
006115
Blå resept
Byttegruppe
5498,90CSPC_ICON
70 mg1 stk. (hettegl.)
006079
Blå resept
Byttegruppe
6970,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anc (all neutrophil cells, absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

ards (akutt lungesviktsyndrom, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gammaglutamyltransferase (γ-gt, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meslinger (morbilli): Barnesykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.