Buventol Easyhaler

Orion

Adrenergikum, selektiv β2-stimulator.

ATC-nr.: R03A C02

  Salbutamol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R03A C02
Salbutamol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av salbutamol kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Salbutamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Salbutamol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSPULVER 100 μg/dose og 200 μg/dose: Hver dose inneh.: Salbutamolsulfat tilsv. salbutamol. 100 μg, resp. 200 μg, laktose (inneh. melkeprotein).


Indikasjoner

Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor hos voksne og barn >6 år. Symptomatisk behandling av astmaanfall og forverring av astma. Forebygging av treningsinduserte- eller allergiutløste bronkospasmer.

Dosering

Bør kun brukes ved behov, og med lavest mulig dose og hyppighet.
Voksne: Maks. dose: 1600 μg/dag. Akutt bronkospasme: 100-400 μg ved behov. Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst bronkospasme: 100-400 μg 10-15 minutter før eksponering eller anstrengelse. Vedlikeholdsbehandling: 100-400 μg 2-4 ganger daglig.
Barn >6 år: Maks. dose: 800 μg/dag. Akutt bronkospasme: 100-200 μg ved behov. Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst bronkospasme: 100-200 μg 10-15 minutter før eksponering eller anstrengelse. Vedlikeholdsbehandling: 100-200 μg 2-4 ganger daglig.
Administrering: Til inhalasjon. For bruksanvisning, se pakningsvedlegg. Pasienten må inhalere hurtig og kraftig, og ikke puste ut i apparatet. Barn bør alltid ha tilsyn av en voksen ved bruk av inhalatoren.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller melkeproteiner (hjelpestoffet laktose inneholder melkeproteiner). Salbutamol til inhalasjon skal ikke brukes til å stoppe ukomplisert prematur fødsel eller truende abort.

Forsiktighetsregler

Hvis effekten varer <3 timer, kontaktes lege. Hos diabetikere bør blodglukosenivået kontrolleres inntil den lette hyperglykemiske effekten av salbutamol er balansert ved behandling av diabetes. Potensielt alvorlig hypokalemi kan opptre ved β2-agonistterapi. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider, diuretika samt hypoksi kan forverre hypokalemien. I slike tilfeller bør kaliumnivået i serum følges. Salbutamol bør administreres med forsiktighet til pasienter med tyreotoksikose. Ved underliggende hjertesykdom bør pasienter instrueres i å oppsøke lege ved brystsmerter eller andre symptomer på forverret hjertesykdom. Oppmerksomhet bør utvises ved vurdering av opprinnelsen til dyspné og brystsmerter. β2-agonister kan fremkalle reversible metabolske endringer, som økt blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for dette, og utvikling av ketoacidose er sett. Samtidig administrering av glukokortikoider kan forverre denne effekten. Bilkøring og bruk av maskiner: Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03A C02
Adrenerge legemidler bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med salbutamol for å unngå uønskede kardiovaskulære effekter. Pasienter som behandles med MAO-hemmere eller TCA bør følges nøye ved begynnelsen av behandlingen, da salbutamols effekt på det vaskulære systemet kan bli potensert. Ikke-kardioselektive betablokkere vil redusere eller blokkere effekten av salbutamol. Hypokalemi kan oppstå ved bruk av β2-agonister. Kan potenseres av samtidig bruk av xantinderivater, steroider eller diuretika.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Forbigående hypoglykemi er sett hos nyfødte premature etter β2-agonistbehandling av moren. Økt hjertefrekvens hos fosteret er vist ved i.v. administrering av β2-stimulatorer i behandling av premature rier. Høye doser salbutamol kan hemme uteruskontraksjon hos fødende. Dyrestudier med høye doser β2-agonister viste typiske klasseeffekter hos fosteret (forlenget drektighet, ganespalte, forsinket forbening). Lang klinisk erfaring med β2-agonister har ikke gitt holdepunkter for at dette har klinisk betydning ved terapeutiske doser. Skal kun brukes ved graviditet hvis fordel oppveier mulig risiko.
Amming: Ukjent hvor mye salbutamol som går over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan påvirkes ved terapeutiske doser.
Fertilitet: Ingen humane data.
Salbutamol

Bivirkninger

Skjelettmuskeltremor og palpitasjoner kan opptre, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Slike bivirkninger er ofte doseavhengige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Palpitasjon, takykardi. Nevrologiske: Tremor. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Hypersensitivitet (angioødem, urticaria, hypotensjon). Nevrologiske: Hodepine. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Rastløshet, atferds- og søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Irritasjon i munn og svelg. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Kardial iskemi, kardial arytmi (inkl. atrieflimmer).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Takykardi, CNS-stimulering, tremor, hypokalemi og hyperglykemi. Melkesyreacidose er sett ved høye terapeutiske doser, og ved overdose av korttidsvirkende β-agonister. Serumlaktat bør overvåkes, og pasienten følges opp mtp. tegn på metabolsk acidose (spesielt ved vedvarende eller forverring av takypné til tross for bedring av andre tegn på bronkospasme, f.eks. hvesing).
Behandling: Seponering av salbutamol, samt passende symptomatisk behandling. Ved hypokalemi skal kaliumtilskudd gis peroralt. Ved alvorlig hypokalemi kan i.v. behandling være nødvendig. Overdosering behandles med kardioselektive betablokkere under nøye monitorering. Betablokkere må brukes med forsiktighet til pasienter som har eller har hatt bronkospasme.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For salbutamol R03C C02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig på β2-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Bronkiale effekter av inhalert salbutamol kan merkes etter få minutter og varer vanligvis 4-6 timer.
Absorpsjon: Godt oralt, Cmax etter 1-4 timer. Det meste av salbutamol som inhaleres blir svelget. Fraksjonen som distribueres til lungene (ca. 10-25%) sees hurtig i sirkulasjonen som fritt, umetabolisert stoff.
Halveringstid: 2,7-5,5 timer.
Utskillelse: Salbutamol og dets metabolitter utskilles hurtig i urin, mindre mengder utskilles i feces. Ca. 80% av dosen gjenfinnes i urinen etter 24 timer.

Sist endret: 06.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Buventol Easyhaler, INHALASJONSPULVER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 μg/dose200 doser (inhalator)
095432
Blå resept
-
170,30CSPC_ICON
200 doser (inhalator m/beskyttelseshylster)
095444
Blå resept
-
170,30CSPC_ICON
200 μg/dose60 doser (inhalator)
490437
Blå resept
-
81,60CSPC_ICON
200 doser (inhalator)
095410
Blå resept
-
187,50CSPC_ICON
200 doser (inhalator m/beskyttelseshylster)
095421
Blå resept
-
187,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.