Loopdiuretikum.

ATC-nr.: C03C A02

  

  Bumetanid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C03C A02
Bumetanid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av bumetanid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bumetanid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at bumetanid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 27.07.2016) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Bumetanid 0,5 mg, dinatriumfosfatdihydrat 0,9 mg, natriumdihydrogenfosfatdihydrat 0,27 mg, xylitol 45 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


TABLETTER 1 mg, 2 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Bumetanid 1 mg, resp. 2 mg og 5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Injeksjonsvæske og tabletter 1 mg og 2 mg: Voksne: Alle former for ødemer, også ved nedsatt nyrefunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon og nyresvikt. Forsert diurese. Ved resistens overfor andre diuretika. Tabletter 5 mg: Voksne: Sterkt nedsatt nyrefunksjon (glomerulusfiltrasjon < ca. 20 ml/minutt). Nyresvikt, nefrotisk syndrom. Kronisk lungeødem, refraktære ødemer med hjertesvikt.

Dosering

Det er av betydning at doseringen individualiseres og tilpasses pasientens kliniske status. Hvor øyeblikkelig virkning ønskes eller der peroral behandling ikke kan gjennomføres, brukes bumetanid i.v. eller i.m.
Akutt lungeødem hos voksne: Injeksjonsvæske: 2 mg (4 ml) i.v., ev. gjentatt med 10-15 minutters intervall. Alvorligere tilfeller inntil 6,25 mg (12,5 ml) i.v., ev. gjentatt. Tabletter 1 mg og 2 mg: 0,5-2 mg daglig avhengig av alvorlighetsgraden. Dosen kan økes gradvis med intervaller på minst 6 timer inntil den ønskede virkningen er oppnådd. I alvorlige tilfeller 2-4 mg daglig. Døgndosen kan med fordel gis som flere daglige doser.
Akutt nyreinsuffisiens hos voksne: Injeksjonsvæske: 6,25-12,5 mg (12,5-25 ml) langsomt i.v. eller i 500 ml infusjonsvæske gitt over 1-2 timer, ev. gjentatt. Tabletter 1 mg og 2 mg: Se Akutt lungeødem.
Forsert diurese ved urologiske operasjoner hos voksne: Injeksjonsvæske: 1 mg (2 ml) i.v. ved operasjonens avslutning, ev. gjentatt. Tabletter 1 mg og 2 mg: Se Akutt lungeødem.
Legemiddelforgiftninger hos voksne: Injeksjonsvæske: Initialt 2 mg (4 ml) i.v., deretter avpasses dose og intervall etter ønsket timediurese. Tabletter 1 mg og 2 mg: Se Akutt lungeødem.
Hypertensive kriser hos voksne: Injeksjonsvæske: 2 mg (4 ml) i.v., ev. gjentatt. Tabletter 1 mg og 2 mg: Se Akutt lungeødem.
Sterkt nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, nefrotisk syndrom, kronisk lungeødem, refraktære ødemer med hjertesvikt hos voksne: Tabletter 5 mg: Behandlingen bør være instituert av sykehus eller spesialist i indremedisin. Hos pasienter med nyreinsuffisiens forekommer store individuelle forskjeller i diuretisk respons. Dosen bør innstilles gradvis til ønsket effekt er oppnådd. Høyeste enkeltdosering bør begrenses til 10 mg. I litteraturen er det rapportert doseringer på inntil 60 mg pr. døgn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet bør utvises ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises hvis bumetanid skal gis ved alvorlig eller progressiv nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Anbefales ikke, da informasjon om sikkerhet, effekt og dosering er begrenset.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Klar til bruk. Væsken er nøytral og kan blandes med de fleste infusjonsvæsker, unntatt de sterkt sure.
Administrering: Injeksjonsvæske: Gis i.v. eller i.m. Tabletter: Svelges med et glass vann. Bør ikke tas like før sengetid pga. hyppig vannlating vil forstyrre nattesøvnen. Kan tas sammen med mat, men perioden med økt vannlating vil da forlenges. Kan knuses. Tabletter 1 mg: Kan deles (delestrek). Tabletter 5 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller formaldehyd. Alvorlig elektrolyttmangel. Vedvarende anuri. Hepatisk encefalopati inkl. koma.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved hypotensjon. Elektrolytt- og væskestatus kan komme i ubalanse og om nødvendig bør substitusjonsterapi gis. Serumkalium bør kontrolleres regelmessig. Bumetanid kan gi økning av urinsyre i blod. Bumetanid bør brukes med forsiktighet ved potensiell obstruksjon av urinveiene. Forsiktighet bør utvises hvis bumetanid gis ved forhøyet blod ureanitrogen (BUN) eller kreatinin. Regelmessige kontroller av urin og blodsukker bør foretas hos diabetikere og ved latent diabetes. Ved kjent overfølsomhet for sulfonamider kan det være potensiell risiko for bumetanidoverfølsomhet. Formaldehyd er et reststoff fra nedbrytning av bumetanid, som forekommer i spormengder under oppbevaring av legemidlet. Pga. at formaldehyd kan fremkalle anafylaksi, bør forsiktighet utvises. Bumetanid kan gi utslag på prøver ved dopingkontroll. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03C A02
Digitalisglykosider: Hypokalemi øker følsomheten til digitalisglykosider, som kan føre til digitalisforgiftning (kvalme, oppkast og arytmier). Kaliumnivå og tegn på digitalisforgiftning bør monitoreres. Kaliumtilskudd og lavere digitalisdose bør vurderes. Ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere: Hypokalemi øker følsomheten til ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere. Litium: Bumetanid reduserer utskillelsen av litium, noe som kan gi økte serumkonsentrasjoner av litium. Samtidig behandling krever nøye kontroll av litiumnivået. Lavere litiumdose kan være nødvendig. Antiarytmika: Samtidig bruk av bumetanid og klasse III antiarytmika kan føre til økt risiko for elektrolyttforstyrrelser, og derpå følgende kardiotoksisitet (QT-forlengelse, «torsades de pointes», hjertestans). Pasienten bør kontrolleres for arytmisymptomer og elektrolytter. Protonpumpehemmere: Administrering av protonpumpehemmere er forbundet med utvikling av hypomagnesemi. Hypomagnesemi kan forverres ved samtidig administrering av bumetanid og magnesiumnivået bør følges nøye ved samtidig bruk. NSAID: NSAID motvirker effekten av bumetanid. Effekten av samtidig bruk bør monitoreres (f.eks. blodtrykk, tegn på nyresvikt). Diuretika kan øke nyretoksisiteten av NSAID. Antihypertensiver og legemidler som induserer postural hypotensjon: Bumetanid kan øke effekten av antihypertensiver inkl. diurese og legemidler som induserer postural hypotensjon (f.eks. TCA). Førstedose-hypotensjon kan inntreffe. Kaliumreduserende legemidler: Kaliumreduserende effekt av bumetanid kan øke ved bruk av andre kaliumreduserende midler. Aminoglykosider: Ototoksisiteten av aminoglykosider kan forsterkes ved samtidig bruk av potente diuretika som bumetanid. Probenecid: Probenecid hemmer renal tubulær sekresjon av bumetanid, som igjen fører til redusert natriurese.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bumetanid kan være skadelig under graviditeten, for fosteret og det nyfødte barnet. Bør ikke brukes under graviditeten om ikke strengt nødvendig. Reduksjon av blodvolum hos mor kan påvirke placentaperfusjonen negativt. Preparatet bør kun brukes ved hjertesvikt hvor fordelen oppveier risikoen for fosteret.
Amming: Går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Skal derfor ikke brukes ved amming.
Bumetanid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter og ubehag, kvalme. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, smerte, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, tretthet (inkl. døsighet, søvnighet, asteni, utilpasshet), hodepine. Nyre/urinveier: Vannlatingsforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser (inkl. hypokalemi, hyponatremi, hypokloremi, hypomagnesemi, hyperkalemi). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Benmargssvikt og pancytopeni, trombocytopeni, leukopeni inkl. nøytropeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, forstoppelse, munntørrhet og tørste. Hjerte/kar: Brystsmerter og ubehag, hypotensjon. Hud: Utslett, dermatitt, urticaria, kløe, fotosensitivitet. Luftveier: Dyspné, hoste. Nevrologiske: Synkope. Nyre/urinveier: Redusert nyrefunksjon (inkl. nyresvikt). Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, forstyrrelse i glukosemetabolismen. Øre: Hørselsforstyrrelser. Øvrige: Perifert ødem.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved høye doser og langtidsbehandling kan loopdiuretika gi elektrolyttforstyrrelser, dehydrering og polyuri. Symptomer på elektrolyttforstyrrelser inkl. munntørrhet, tørste, svakhet, døsighet, søvnighet, forvirring, gastrointestinalt ubehag, rastløshet, muskelsmerter, kramper og anfall.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (tabletter). Justering av væske- og elektrolyttbalansen.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03C A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer reabsorpsjonen av klorid og dermed natrium i hele nefronet, men hovedsakelig i den oppadstigende del av Henles slynge. Gir hypoton urin. Diuresen kombinert med en vaskulær effekt reduserer venøs tilbakestrøm til hjertet, preload reduseres og dermed hjertets arbeid. Antihypertensiv effekt. Nedsetter ikke nyregjennomblødningen. Effekt også ved sterkt nedsatt nyrefunksjon. Leverskade nedsetter ikke effekten.
Halveringstid: Voksne: 1-2 timer, forlenges ved økende grad av nedsatt nyrefunksjon. Virkningstid: I.v.: Virkningen inntrer etter få minutter og varer ca. 2 timer. Peroralt: Vanligvis virkning i løpet av ca. 30 minutter og varer 3-5 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig uomdannet i urinen, resten i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Injeksjonsvæske/tabletter 5 mg: Oppbevares ved høyst 25°C. Tabletter 1 mg: Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 12.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Burinex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg/ml5 × 4 ml (amp.)
001009
Blå resept
-
93,30CSPC_ICON

Burinex, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg100 stk. (blister)
142927
Blå resept
Byttegruppe
234,10CSPC_ICON
2 mg100 stk. (blister)
056929
Blå resept
-
431,90CSPC_ICON
5 mg100 stk. (blister)
172957
Blå resept
Byttegruppe
971,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttmangel: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Hvis det blir for lite av et mineral kalles det elektrolyttmangel, det kan da være nødvendig med tilskudd f.eks. i form av tabletter/kapsler eller infusjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.