Brilique

AstraZeneca

Plateaggregasjonshemmer.

ATC-nr.: B01A C24

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B01A C24
Tikagrelor
 
PNEC: 53 μg/liter
Salgsvekt: 386,572079 kg
Miljørisiko: Bruk av tikagrelor gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Tikagrelor har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Tikagrelor brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 03.03.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 60 mg og 90 mg: Hver tablett inneh.: Tikagrelor 60 mg, resp. 90 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 60 mg: Rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 90 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Tikagrelor, administrert sammen med acetylsalisylsyre (ASA), er indisert for profylakse mot aterotrombotiske hendelser hos voksne med akutt koronarsyndrom (ACS) eller et tidligere hjerteinfarkt og høy risiko for å utvikle aterotrombotiske hendelser.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Pasienter som tar tikagrelor, skal også ta ASA daglig i en lav vedlikeholdsdose på 75-150 mg, med mindre dette er spesielt kontraindisert. Akutt koronarsyndrom: Behandlingen skal startes med én enkelt startdose på 180 mg (2 tabletter 90 mg), og deretter fortsettes behandlingen med 1 tablett 90 mg 2 ganger daglig. Det anbefales behandling med 90 mg 2 ganger daglig i 12 måneder ved akutt koronarsyndrom, med mindre det er klinisk indisert å avbryte behandlingen. Tidligere hjerteinfarkt: 60 mg 2 ganger daglig er anbefalt dose når det kreves forlenget behandling for pasienter med ett tidligere hjerteinfarkt for minst 1 år siden og som har høy risiko for ny aterotrombotisk hendelse. Behandling kan startes uten avbrudd som en kontinuerlig behandling etter den initiale 1-årsbehandlingen med tikagrelor 90 mg eller annen behandling med adenosindifosfat (ADP)-reseptorhemmer hos pasienter med akutt koronarsyndrom med en høy risiko for en aterotrombotisk hendelse. Behandling kan også startes opptil 2 år etter et hjerteinfarkt eller innen 1 år etter avslutning av tidligere behandling med ADP-reseptorhemmer. Det er begrensede data på effekt og sikkerhet utover 3 år med forlenget behandling. Dersom et bytte er nødvendig, bør den første dosen med tikagrelor administreres 24 timer etter den siste dosen med platehemmende medisinering.
Glemt dose: Dersom pasienten glemmer en tikagrelordose, skal bare én tablett tas til fastsatt tid ved neste dosering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Begrensede data fra pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Dosejusteringer anbefales ikke, men tikagrelor bør brukes med forsiktighet. Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk hos disse pasientene er derfor kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Ingen informasjon foreligger om behandling av dialysepasienter, og tikagrelor anbefales derfor ikke til disse pasientene. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data er tilgjengelige.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. For pasienter som ikke kan svelge tablettene hele, kan de knuses til et fint pulver og blandes i et halvt glass vann og drikkes umiddelbart. Glasset bør skylles med ytterligere et halvt glass vann og innholdet drikkes. Blandingen kan også gis via nasogastrisk sonde (CH8 eller større). Det er viktig å skylle gjennom den nasogastriske sonden med vann etter administrering av blandingen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv patologisk blødning. Tidligere intrakraniell blødning. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, klaritromycin, nefozodon, ritonavir og atazanavir), da samtidig administrering kan gi betydelig økning i tikagreloreksponeringen.

Forsiktighetsregler

Bruk av tikagrelor ved kjent risiko for blødning bør avveies mot fordelene relatert til forebyggelse av aterotrombotiske hendelser. Hvis klinisk indisert, bør tikagrelor brukes med forsiktighet i følgende pasientgrupper: Pasienter med økt blødningstendens (f.eks. pga. nylig traume, nylig operasjon, koagulasjonssykdommer, aktiv eller nylig gastrointestinal blødning). Pasienter som samtidig får legemidler som kan øke blødningsrisikoen (f.eks. NSAID, perorale antikoagulanter og/eller fibrinolytika) innen 24 timer før tikagrelordosering. Blodplatetransfusjon reverserer ikke tikagrelors platehemmende effekt hos friske, og er sannsynligvis ikke nyttig ved blødning. Tikagrelor i blodbanen kan hemme transfunderte blodplater. Behandling med antifibrinolytika (aminokapronsyre eller traneksamsyre) og/eller behandling med rekombinant faktor VIIa kan øke hemostasen. Behandlingen med tikagrelor kan gjenopptas etter at blødningsårsaken er identifisert og kontrollert. Pasienten bør rådes til å informere lege og tannlege om bruken av tikagrelor før planlegging av operasjon og før det tas nye legemidler. Hvis pasienten skal gjennomgå elektiv operasjon og antiblodplateeffekt ikke er ønskelig, bør tikagrelorbehandlingen avbrytes 5 dager før operasjonen. Pasienter med akutt koronarsyndrom med tidligere iskemisk slag kan behandles med tikagrelor i opptil 12 måneder. Pga. fravær av data er ikke behandling utover 1 år anbefalt hos pasienter med tidligere hjerteinfarkt og med tidligere iskemisk slag. Tikagrelor bør brukes med forsiktighet ved økt risiko for bradykardi (f.eks. hos pasienter uten pacemaker med syk-sinus-syndrom, AV-blokk av grad 2 eller 3 eller bradykardirelatert synkope) pga. begrenset klinisk erfaring. Forsiktighet bør utvises når tikagrelor administreres sammen med legemidler som er kjent for å indusere bradykardi. Pasienter med astma/kols kan ha økt risiko for dyspné, og tikagrelor bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Ved nye, forlengede eller forverrede dyspnéepisoder, bør pasienten undersøkes grundig og tikagrelorbehandlingen bør stoppes hvis den ikke tolereres. Kreatininnivået kan øke under behandlingen. Nyrefunksjon bør kontrolleres iht. vanlig medisinsk praksis. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom anbefales det også å kontrollere nyrefunksjonen én måned etter behandlingsoppstart, og det bør utvises spesiell oppmerksomhet overfor pasienter ≥75 år, pasienter med moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved samtidig behandling med en angiotensinreseptorhemmer (ARB). Forsiktighet skal utvises ved tidligere hyperurikemi eller urinsyregikt. Anbefales ikke til pasienter med urinsyrenefropati. For tidlig seponering kan føre til økt risiko for kardiovaskulær død eller hjerteinfarkt (pga. pasientens underliggende sykdom), og bør derfor unngås. Svimmelhet og forvirring rapportert. Pasienter som opplever disse symptomene bør derfor være varsomme når de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C24
Tikagrelor er primært et CYP3A4-substrat og en mild CYP3A4-hemmer. Tikagrelor er også et P-gp-substrat og en svak P-gp-hemmer, og kan øke eksponeringen av P-gp-substrater. Legemidler og andre midlers innvirkning på tikagrelor: Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere er kontraindisert, da det kan gi betydelig økning i tikagreloreksponering. Moderate CYP3A4-hemmere kan øke tikagreloreksponering, men kan likevel administreres sammen med tikagrelor. En 2 ganger økning i tikagreloreksponering er sett etter daglig inntak av store mengder grapefruktjuice (3 × 200 ml), men dette anses ikke klinisk relevant for de fleste pasienter. Samtidig administrering av potente CYP3A-induktorer anbefales ikke, da en samtidig administrering kan lede til nedsatt eksponering og effekt av tikagrelor. Dersom klinisk indisert, kan legemidler som endrer hemostasen (f.eks. heparin, enoksaparin, ASA og desmopressin) brukes med forsiktighet i kombinasjon med tikagrelor. Samtidig administrering av høy vedlikeholdsdose av ASA (>300 mg) er ikke anbefalt. Samtidig administrering av ciklosporin øker Cmax og AUC med hhv. 2,3 ganger og 2,8 ganger, og for aktiv metabolitt øker AUC med 32% og Cmax reduseres med 15%. Ingen tilgjengelige data vedrørende samtidig bruk av potente P-gp-hemmere og moderate CYP3A4-hemmere, som kan øke tikagreloreksponering. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, skal kombinasjonen gis med forsiktighet. En forsinket og nedsatt eksponering for tikagrelor og dets aktive metabolitt er sett hos pasienter med ACS som behandles med morfin (35% reduksjon i tikagreloreksponering). Denne interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet og gjelde for andre opioider. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer et potensial for redusert tikagreloreffekt ved samtidig bruk av morfin. Hos pasienter med ACS hvor morfin ikke kan holdes tilbake og hurtig P2Y12-hemming er kritisk, kan det vurderes å bruke en parenteral P2Y12-hemmer. Tikagrelors innvirkning på andre legemidler: Samtidig bruk av tikagrelor og simvastatin/lovastatin i doser >40 mg er ikke anbefalt. En økning i eksponering av andre statiner som metaboliseres av CYP3A4, kan ikke utelukkes. Tikagrelor er en svak CYP3A4-inhibitor. Samtidig administrering av tikagrelor og CYP3A4-substrater med lav terapeutisk indeks (f.eks. cisaprid eller ergotalkaloider) er ikke anbefalt, da tikagrelor kan øke eksponeringen av disse legemidlene. Relevant klinisk monitorering og/eller laboratoriemonitorering anbefales hvis det gis P-gp-avhengige legemidler med lav terapeutisk indeks, som digoksin, samtidig med tikagrelor. Tikagrelor påvirker ikke blodverdiene for ciklosporin. Effekten av tikagrelor på andre P-gp-substrater er ikke studert. Pga. observasjoner av hovedsakelig asymptomatiske ventrikkelpauser og bradykardi, bør det utvises forsiktighet når tikagrelor administreres samtidig med legemidler som er kjent for å indusere bradykardi. Samtidig administrering av heparin, enoksaparin eller desmopressin har ingen effekt på aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), aktivert koagulasjonstid (ACT) eller faktor Xa-analyse. Pga. potensielle farmakodynamiske interaksjoner bør det imidlertid utvises forsiktighet ved samtidig administrering av tikagrelor og legemidler som er kjent for å endre hemostasen. Pga. rapporter om unormale blødninger i huden med SSRI, bør det utvises forsiktighet ved administrering av SSRI sammen med tikagrelor, da dette kan øke risikoen for blødning.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner må bruke egnet prevensjon for å unngå graviditet under behandlingen.
Graviditet: Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Tikagrelor er ikke anbefalt under graviditet.
Amming: Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra dyr har vist utskillelse av tikagrelor og dens aktive metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Tikagrelor har ingen effekt på fertilitet hos hann- eller hunndyr.
Ticagrelor

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Blødninger ved blodlidelser. Luftveier: Dyspné. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, diaré, kvalme, dyspepsi, forstoppelse. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Blødning i underhud eller hud, utslett, kløe. Luftveier: Blødninger i respirasjonsorganene. Nevrologiske: Svimmelhet, synkope, hodepine. Nyre/urinveier: Urinveisblødning. Stoffskifte/ernæring: Urinsyregikt. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Øre: Vertigo. Øvrige: Blødning etter prosedyre, blødning ved traumer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Retroperitoneal blødning. Immunsystemet: Øverfølsomhet, inkl. angioødem. Kjønnsorganer/bryst: Blødninger i kjønnsorganer. Muskel-skjelettsystemet: Muskelblødning. Nevrologiske: Intrakraniell blødning. Psykiske: Forvirring. Svulster/cyster: Tumorblødninger. Øre: Blødning i øret. Øye: Blødning i øyet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Tikagrelor er godt tolerert i enkeltdoser opptil 900 mg. Gastrointestinal toksisitet var dosebegrensende i en studie med økende enkeltdoser. Andre klinisk relevante bivirkninger som kan opptre ved overdose, omfatter dyspné og ventrikulære pauser. EKG-monitorering bør vurderes ved overdose. Forventet virkning av for høy tikagrelordose er forlenget periode med blødningsrisiko forbundet med blodplatehemming. Blodplatetransfusjon er sannsynligvis ikke nyttig ved blødning. Ved blødning skal det iverksettes andre relevante støttetiltak.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C24

Egenskaper

Klassifisering: Syklopentyltriazolopyrimidin (CPTP), ADP-reseptorhemmer. Oral, direktevirkende, selektiv og reversibelt bundet P2Y12-reseptorantagonist.
Virkningsmekanisme: Hindrer ADP-mediert P2Y12-avhengig blodplateaktivering og -aggregering. Tikagrelor hindrer ikke ADP-binding, men når bundet til P2Y12-reseptoren hindrer den ADP-indusert signaltransduksjon.
Absorpsjon: Rask, med median Tmax på ca. 1,5 timer. Rask dannelse av viktigste sirkulerende aktive metabolitt AR-C124910XX, med median Tmax på ca. 2,5 timer. Gjennomsnittlig, absolutt biotilgjengelighet 36%.
Proteinbinding: Tikagrelor og aktiv metabolitt bindes i stor grad til plasmaprotein (>99%).
Fordeling: Vdss er 87,5 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 er ca. 7 timer for tikagrelor og 8,5 timer for aktiv metabolitt.
Metabolisme: CYP3A4 er viktigste metaboliserende enzym.
Utskillelse: Tikagrelor elimineres primært via levermetabolisme. Primær eliminasjonsvei for den aktive metabolitten er sannsynligvis via gallesekresjon.

Sist endret: 15.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.09.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Brilique, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
60 mg56 stk. (4 × 14 stk. kalenderpakn.)
478484
Blå resept
-
665,50CSPC_ICON
168 stk. (12 × 14 stk. kalenderpakn.)
143908
Blå resept
-
1924,10CSPC_ICON
90 mg56 stk. (4 × 14 stk. kalenderpakn.)
401801
Blå resept
Byttegruppe
733,20CSPC_ICON
100 stk. (10 × 10 endose)
056183
Blå resept
Byttegruppe
1280,80CSPC_ICON
168 stk. (12 × 14 stk. kalenderpakn.)
376246
Blå resept
Byttegruppe
2127,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

aterotrombotiske hendelser: Mulige effekter av åreforkalkning som f.eks. hjertekrampe, hjerteinfarkt, slag, eller leggkramper, som skyldes for liten blodtilførsel til muskulaturen.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.