Brilique

Plateaggregasjonshemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

B01A C24

Tikagrelor

PNEC: 53 μg/liter

Salgsvekt: 386,572079 kg

Miljørisiko: Bruk av tikagrelor gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Tikagrelor har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Tikagrelor brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 03.03.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 60 mg og 90 mg: Hver tablett inneh.: Tikagrelor 60 mg, resp. 90 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 60 mg: Rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 90 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Tikagrelor, administrert sammen med acetylsalisylsyre (ASA), er indisert for profylakse mot aterotrombotiske hendelser hos voksne med akutt koronarsyndrom (ACS) eller et tidligere hjerteinfarkt og høy risiko for å utvikle aterotrombotiske hendelser.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Pasienter som tar tikagrelor, skal også ta ASA daglig i en lav vedlikeholdsdose på 75-150 mg, med mindre dette er spesielt kontraindisert. Akutt koronarsyndrom: Behandlingen skal startes med én enkelt startdose på 180 mg (2 tabletter 90 mg), og deretter fortsettes behandlingen med 1 tablett 90 mg 2 ganger daglig. Det anbefales behandling med 90 mg 2 ganger daglig i 12 måneder ved akutt koronarsyndrom, med mindre det er klinisk indisert å avbryte behandlingen. Tidligere hjerteinfarkt: 60 mg 2 ganger daglig er anbefalt dose når det kreves forlenget behandling for pasienter med ett tidligere hjerteinfarkt for minst 1 år siden og som har høy risiko for ny aterotrombotisk hendelse. Behandling kan startes uten avbrudd som en kontinuerlig behandling etter den initiale 1-årsbehandlingen med tikagrelor 90 mg eller annen behandling med adenosindifosfat (ADP)-reseptorhemmer hos pasienter med akutt koronarsyndrom med en høy risiko for en aterotrombotisk hendelse. Behandling kan også startes opptil 2 år etter et hjerteinfarkt eller innen 1 år etter avslutning av tidligere behandling med ADP-reseptorhemmer. Det er begrensede data på effekt og sikkerhet utover 3 år med forlenget behandling. Dersom et bytte er nødvendig, bør den første dosen med tikagrelor administreres 24 timer etter den siste dosen med platehemmende medisinering.

Glemt dose: Dersom pasienten glemmer en tikagrelordose, skal bare én tablett tas til fastsatt tid ved neste dosering.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Begrensede data fra pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Dosejusteringer anbefales ikke, men tikagrelor bør brukes med forsiktighet. Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk hos disse pasientene er derfor kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Ingen informasjon foreligger om behandling av dialysepasienter, og tikagrelor anbefales derfor ikke til disse pasientene. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data er tilgjengelige.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. For pasienter som ikke kan svelge tablettene hele, kan de knuses til et fint pulver og blandes i et halvt glass vann og drikkes umiddelbart. Glasset bør skylles med ytterligere et halvt glass vann og innholdet drikkes. Blandingen kan også gis via nasogastrisk sonde (CH8 eller større). Det er viktig å skylle gjennom den nasogastriske sonden med vann etter administrering av blandingen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv patologisk blødning. Tidligere intrakraniell blødning. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, klaritromycin, nefozodon, ritonavir og atazanavir), da samtidig administrering kan gi betydelig økning i tikagreloreksponeringen.

Forsiktighetsregler

Bruk av tikagrelor ved kjent risiko for blødning bør avveies mot fordelene relatert til forebyggelse av aterotrombotiske hendelser. Hvis klinisk indisert, bør tikagrelor brukes med forsiktighet i følgende pasientgrupper: Pasienter med økt blødningstendens (f.eks. pga. nylig traume, nylig operasjon, koagulasjonssykdommer, aktiv eller nylig gastrointestinal blødning). Pasienter som samtidig får legemidler som kan øke blødningsrisikoen (f.eks. NSAID, perorale antikoagulanter og/eller fibrinolytika) innen 24 timer før tikagrelordosering. Blodplatetransfusjon reverserer ikke tikagrelors platehemmende effekt hos friske, og er sannsynligvis ikke nyttig ved blødning. Tikagrelor i blodbanen kan hemme transfunderte blodplater. Behandling med antifibrinolytika (aminokapronsyre eller traneksamsyre) og/eller behandling med rekombinant faktor VIIa kan øke hemostasen. Behandlingen med tikagrelor kan gjenopptas etter at blødningsårsaken er identifisert og kontrollert. Pasienten bør rådes til å informere lege og tannlege om bruken av tikagrelor før planlegging av operasjon og før det tas nye legemidler. Hvis pasienten skal gjennomgå elektiv operasjon og antiblodplateeffekt ikke er ønskelig, bør tikagrelorbehandlingen avbrytes 5 dager før operasjonen. Pasienter med akutt koronarsyndrom med tidligere iskemisk slag kan behandles med tikagrelor i opptil 12 måneder. Pga. fravær av data er ikke behandling utover 1 år anbefalt hos pasienter med tidligere hjerteinfarkt og med tidligere iskemisk slag. Tikagrelor bør brukes med forsiktighet ved økt risiko for bradykardi (f.eks. hos pasienter uten pacemaker med syk-sinus-syndrom, AV-blokk av grad 2 eller 3 eller bradykardirelatert synkope) pga. begrenset klinisk erfaring. Forsiktighet bør utvises når tikagrelor administreres sammen med legemidler som er kjent for å indusere bradykardi. Pasienter med astma/kols kan ha økt risiko for dyspné, og tikagrelor bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Ved nye, forlengede eller forverrede dyspnéepisoder, bør pasienten undersøkes grundig og tikagrelorbehandlingen bør stoppes hvis den ikke tolereres. Kreatininnivået kan øke under behandlingen. Nyrefunksjon bør kontrolleres iht. vanlig medisinsk praksis. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom anbefales det også å kontrollere nyrefunksjonen én måned etter behandlingsoppstart, og det bør utvises spesiell oppmerksomhet overfor pasienter ≥75 år, pasienter med moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved samtidig behandling med en angiotensinreseptorhemmer (ARB). Forsiktighet skal utvises ved tidligere hyperurikemi eller urinsyregikt. Anbefales ikke til pasienter med urinsyrenefropati. For tidlig seponering kan føre til økt risiko for kardiovaskulær død eller hjerteinfarkt (pga. pasientens underliggende sykdom), og bør derfor unngås. Svimmelhet og forvirring rapportert. Pasienter som opplever disse symptomene bør derfor være varsomme når de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C24

Liste over interaksjoner (43 treff):

	Antitrombotiske midler B01A Alipogen tiparvovec C10A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen. Interaksjonsmekanisme Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Glybera
	Tikagrelor B01A C24 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige induktoren rifampicin, kan konsentrasjonen forventes å synke med 80-90 %); også nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-induktorer og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (7-8 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonaozol), nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tikagrelor via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tikagrelor B01A C24 Ergotamin N02C A01 - Dihydroergotamin N02C A02 - Ergotamin N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner unntatt psykoleptika N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ergotamin. Interaksjonsmekanisme Tikagrelor hemmer metabolismen av ergotamin via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av stor individuell variasjon i interaksjonsgrad og ergotamins smale terapeutiske bredde. Legemiddelalternativer Triptaner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved flukonazoldoserpå 150 mg/døgn eller mer over flere dager. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med andre kraftige hemmere kan konsentrasjonen forventes å øke med fra 2 til 8 ganger), uforandret nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Hvis kombinasjonen likevel gis, kan det være nødvendig å redusere tikagrelordosen med 50 % eller mer og følge pasienten nøye opp. Legemiddelalternativer Andre antimykotika av azoltype (itrakonazol, ketokonazol, posakonazol, voriconazol) forventens å interagere i enda større grad. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av azolantimykotika og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Benjamin J, Muir T, Briggs K. A case of cerebral haemorrhage – can Ginkgo biloba be implicated? Postgrad Med J 2001; 77: 112–3. Griffiths J, Jordan S, Pilon S. Natural health products and adverse reactions. Can Adverse React News 2004; 14: 2–3. Rosenblatt M, Mindel J. Spontaneous hyphema associated with ingestion of Ginkgo biloba extract. N Engl J Med 1997; 336: 1108. Vale S. Subarachnoid haemorrhage associated with Ginkgo biloba. Lancet 1998; 352: 36.
	Tikagrelor B01A C24 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor. Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige induktoren rifampicin, kan konsentrasjonen forventes å synke med 80-90 %); også nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Fenytoin induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-induktorer og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (usikkert hvor stor effekten vil bli, kanskje i størrelsesorden et sted mellom 2 ganger og 8 ganger økning). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tikagrelor via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tikagrelor B01A C24 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol, kan konsentrasjonen forventes å øke inntil 7-8 ganger), nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Alternativ anti-HIV-behandling må vurderes på individuelt grunnlag. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol, kan konsentrasjonen forventes å øke 7-8 ganger) , nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Andre antimykotika av azoltype (ketokonazol, høydose flukonazol, posakonazol, voriconazol) forventens å interagere på samme måte. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av azolantimykotika og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique SPC Sporanox
	Tikagrelor B01A C24 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige induktoren rifampicin, kan konsentrasjonen forventes å synke med 80-90 %), også nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Johannesurt induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig interaksjon med stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige induktoren rifampicin, kan konsentrasjonen forventes å synke med 80-90 %); også nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-induktorer og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (7-8 ganger), nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Andre antimykotika av azoltype (itrakonazol, høydose flukonazol, posakonazol, voriconazol) forventens å interagere på samme måte. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av azolantimykotika og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (7-8 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonaozol), nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tikagrelor via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Perorale hemmere av blodplateaggregasjon, unntatt acetylsalisylsyre B01A C04 - Klopidogrel B01A C05 - Tiklopidin B01A C07 - Dipyridamol B01A C22 - Prasugrel B01A C24 - Tikagrelor B01A C27 - Seleksipag Koksiber M01A H Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for arterielle tromboser ved bruk av koksiber. For kombinasjonen med klopidogrel gjelder at økt risiko for gastrointestiale blødninger er beskrevet ved bruk av kombinert bruk, sammenlignet med klopidogrel alene. Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. I tillegg gir koksiber en økt risiko for trombotiske hendelser, og legemiddelgruppen er derfor kontraindisert bl.a. hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og med cerebrovaskulær sykdom. Monitorering Bruk av koksiber er kontraindisert bl.a. hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og med cerebrovaskulær sykdom. Koksibet bør seponeres. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Delaney JA, Opatrny L, Brophy JM et al. Drug-drug interactions between antithrombotic medications and the risk of gastrointestinal bleeding. CMAJ 2007; 177: 347–51.
	Antitrombotiske midler B01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås Interaksjonsmekanisme Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Tikagrelor B01A C24 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tkcagrelor (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol, kan konsentrasjonen forventes å øke 7-8 ganger) , nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Andre antimykotika av azoltype (itrakonazol, høydose flukonazol, ketokonazol, voriconazol) forventens å interagere på samme måte. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av azolantimykotika og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (80-90%), også nedsatt konsentrasjon av ticagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Rifampicin induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Alternativer til rifampicin må vurderes på individuelt grunnlag. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-induktorer og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol kan konsentrasjonen forventes å øke inntil 7-8 ganger), nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon med uforutsigbar effekt og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Alternativ anti-HIV-behandling må vurderes på individuelt grunnlag. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique SPC Viekirax
	Tikagrelor B01A C24 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (7-8 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren ketokonaozol), nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av tikagrelor via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tikagrelor B01A C24 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol, kan konsentrasjonen forventes å øke 7-8 ganger) , nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer Andre antimykotika av azoltype (itrakonazol, høydose flukonazol, posakonazol, ketokonazol) forventens å interagere på samme måte. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av azolantimykotika og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser acetylsalisylsyre for analgesi/antiinflammasjon. Gjelder ikke dipryridamol. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. (Inntil en fordobling av risikoen for alvorlige blødninger, fra anslagsvis 1-2 % til 2-4 % for klopidogrel; trolig tilsvarende for andre ADP-hemmere. Trolig ingen økt risiko ved kombinasjon med dipyridamol). Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen. Monitorering Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for høydose acetylsalisylsyre og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Diener H-C, Bogousslavsky J, Brass LM et al. Aspirin and clopidogrel compared with clopidogrel alone after recent ischaemic stroke or transient ischaemic attack in high-risk patients (MATCH): randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 331–7. Diener HC, Cunha L, Forbes C et al. European Stroke Prevention Study 2. Dipyridamole and acetylsalicylic acid in the secondary prevention of stroke. J Neurol Sci 1996; 143: 1–13. Halkes PHA, van Gijn J, Kappelle LJ et al. Aspirin plus dipyridamole versus aspirin alone after cerebral ischaemia of arterial origin (ESPRIT): randomised controlled trial. Lancet 2006; 367: 1665–73. Splawinska B, Kuzniar J, Malinga K et al. The efficacy and potency of antiplatelet activity of ticlopidine is increased by aspirin. Int J Clin Pharmacol Ther 1996; 34: 352–6. Yusuf S, Zhao F, Mehta SR et al. Effects of clopidogrel in addition to aspirin in patients with acute coronary syndromes without ST-segment elevation. N Engl J Med 2001; 345: 494–502.
	Antitrombotiske midler B01A Bromelener D03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Nexo-Brid
	Tikagrelor B01A C24 Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av ticagrelor Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av ticagrelor via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av ticagrelor Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tikagrelor B01A C24 Digoksin C01A A05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (30%). Interaksjonsmekanisme Tikagrelor hemmer trolig utpupming av digoksin via p-glykoprotein i tarm og nyrer. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (2-3 ganger), uforandret konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning En dosereduksjon på anslagsvis 50 % for tikagrelor kan være nødvendig. Pasienten bør følges nøye opp. Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina pectoris. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Brilique
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling. Monitorering Pasienten bør informeres om at acetylsalisylsyre vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Dans AL et al. Concomitant use of antiplatelet therapy with dabigatran or warfarin. Circulation 2013, e-pub ahead of print. Johansen H et al. Nye antikoagulasjonsmidler i kombinasjon med platehemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1543-6. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto SPC Zontivity
	Tikagrelor B01A C24 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av tikagrelor via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tikagrelor Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tikagrelor B01A C24 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av ticagrelor Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av ticagrelor via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av ticagrelor. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Enzymer B01A D Vis detaljer Klinisk konsekvens Betydelig økt blødningsrisiko, inklusive økt risiko for fatal cerebral blødning. I en studie med streptokinase økte risikoen for død fra 19 % uten samtidig bruk av acetylsalisylsyre til 34 % ved samtidig bruk av acetylsalislysyre, i all hovedsak pga. cerebrale blødninger. Tilsvarende er vist i en nyere studie med alteplase, der risikoen for intracerebral blødning økte fra 1,6 % til 4,3 %. Monitorering Bruk av trombolytika hos pasienter som allerede bruker platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, må gjøres på individuelt grunnlag ut fra en totalvurdering av kostnad/nytte-risiko. Oppstart med acetylsalisylsyre etter trombolyse bør avventes i 24 timer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ciccone A, Motto C, Aritzu E et al. Negative interaction of aspirin and streptokinase in acute ischemic stroke: further analysis of the Multicenter Acute Stroke Trial-Italy. Cerebrovasc Dis 2000; 10: 61–4. Zinkstok SM et al. Early administration of aspirin in patients treated with alteplase for acute ischaemic stroke: a randomised controlled trial. Lancet 2012; 380: 731-7.
	Tikagrelor B01A C24 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med diltiazem, kan konsentrasjonen forventes å øke 2-3 ganger), uforandret konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utgangspunket unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Hvis kombinasjonen gis, bør tikagrelordosen reduseres, kanskje med 50 % eller mer og pasienten følges nøye opp. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Fondaparinuks B01A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Arixtra
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Ginseng Panax ginseng, radix (ginsengrot) Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)). Monitorering Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Heparingruppen B01A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter på blødningstensens via hhv. hemming av koagulasjonssytemet og av blodplatefunksjonen. Monitorering Kombinasjonen er indisert ved noen spesifikke tilstander som for eksempel ustabil koronarsykdom. Så lenge kombinasjonen brukes ved disse tilstandene, kreves ikke ekstraordinær oppfølging. Kombinasjonen bør ellers så langt råd er unngås; eventuelt bør pasienten følges nøye opp med tanke på den økte blødningsrisikoen. Vær spesielt forsiktig i forbindelse med epidural-/spinal-prosedyrer pga. risikoen for lokale hematomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Caplain H, D’Honneur G, Cariou R. Prolonged heparin administration during clopidogrel treatment in healthy subjects. Semin Thromb Hemost 1999; 25 (Suppl 2): 61–4. Macie C, Forbes L, Foster GA et al. Dosing practices and risk factors for bleeding in patients receiving enoxaparin for the treatment of an acute coronary syndrome. Chest 2004; 125: 1616–21. SPC Fragmin SPC Klexane Théroux P, Ouimet H, McCans J et al. Aspirin, heparin, or both to treat acute unstable angina. N Engl J Med 1988; 319: 1105–11. Vinazzer H, Loew D, Simma W et al. Prophylaxis of postoperative thromboembolism by low dose heparin and by acetylsalicylic acid given simultaneously. A double-blind study. Thromb Res 1980; 17: 177–84. Yett HS, Skillman JJ, Salzman EW. The hazards of aspirin plus heparin. N Engl J Med 1978; 298: 1092.
	Tikagrelor B01A C24 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med diltiazem, kan konsentrasjonen forventes å øke 2-3 ganger), uforandret konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør i utgangspunket unngås (er kontraindisert i preparatomtalen til tikagrelor) på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Hvis kombinasjonen gis, bør tikagrelordosen reduseres, kanskje med 50 % eller mer og pasienten følges nøye opp. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Perorale hemmere av blodplateaggregasjon, unntatt acetylsalisylsyre B01A C04 - Klopidogrel B01A C05 - Tiklopidin B01A C07 - Dipyridamol B01A C22 - Prasugrel B01A C24 - Tikagrelor B01A C27 - Seleksipag NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Inntil en fordobling av risikoen både for gastrointestinale blødninger og for blødninger generelt er beskrevet ved bruk av kombinasjon mellom klopidogrel og et NSAID, sammenlignet med klopidogrel alene, trolig tilsvarende risikoøkning for andre ADP-hemmere. I en annen studie ble det påvist en økt risiko for blod i avføringen ved bruk av kombinasjonen klopidogrel og naproksen. Det er usikkert hvor stor risikoøkningen vil være ved kombinasjon av NSAIDs og dipyridamol. Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen. I tillegg gir noen NSAIDs (for eksempel diklofenak) en økt risiko for trombotiske hendelser, noe som gjerne er bakgrunnen for bruken av platehemmere. Monitorering Pasient og lege bør være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko, spesielt symptomer fra gastrointestinaltraktus. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Delaney JA, Opatrny L, Brophy JM et al. Drug-drug interactions between antithrombotic medications and the risk of gastrointestinal bleeding. CMAJ 2007; 177: 347–51. Schjerning Olsen AM, Gislason GH, McGettigan P et al. Association of NSAID use with risk of bleeding and cardiovascular events in patients receiving antithrombotic therapy after myocardial infarction. JAMA. 2015; 313: 805-14. van Hecken A, Depré M, Wynants K et al. Effect of clopidogrel on naproxen-induced gastrointestinal blood loss in healthy volunteers. Drug Metabol Drug Interact 1998; 14: 193-205.
	Tikagrelor B01A C24 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av ticagrelor via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av ticagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Tikagrelor B01A C24 Simvastatin C10A A01 - Simvastatin C10B A02 - Simvastatin og ezetimib C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved simvastatindoser over 40 mg/døgn Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av simvastatin (50-60%). Interaksjonsmekanisme Tikagrelor hemmer metabolismen av simvastatin via CYP3A4. Dosetilpasning Simvastatindoser over 40 mg/d bør unngås. Hvis pasienten bruker høyere sivastatindoser fra før, bør dosen reduseres. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på muskelbivirkninger og kolersterolnivåer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med diltiazem, kan konsentrasjonen forventes å øke 2-3 ganger), uforandret konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt. Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4. Dosetilpasning En dosereduksjon på anslagsvis 50 % for tikagrelor kan være nødvendig. Pasienten bør følges nøye opp. Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina pectoris. Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-hemmere og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Tikagrelor B01A C24 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko med uforandret INR. Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. Ticagrelor hemmer blodplateplateaggregasjonen mens warfarin hemmer koagulasjonssystemet. Monitorering Pasient og lege bør være ekstra oppmerksom på mulige blåflekker og andre tegn på økt blødningsrisiko. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Brilique
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Fiskeolje Tran Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene. Interaksjonsmekanisme Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Cohen MG, Rossi JS, Garbarino J et al. Insights into the inhibition of platelet activation by omega-3 polyunsaturated fatty acids: beyond aspirin and clopidogrel. Thromb Res. 2011; 128:335-40. Gajos G, Rostoff P, Undas A et al. Effects of polyunsaturated omega-3 fatty acids on responsiveness to dual antiplatelet therapy in patients undergoing percutaneous coronary intervention: the OMEGA-PCI (OMEGA-3 fatty acids after pci to modify responsiveness to dual antiplatelet therapy) study. J Am Coll Cardiol 2010; 55: 1671-8. Harris WS. Expert opinion: omega-3 fatty acids and bleeding-cause for concern? Am J Cardiol 2007; 99: 44C-46C. Larson MK, Ashmore JH, Harris KA et al. Effects of omega-3 acid ethyl esters and aspirin, alone and in combination, on platelet function in healthy subjects. Thromb Haemost 2008; 100: 634-41. Watson PD, Joy PS, Nkonde C et al. Comparison of bleeding complications with omega-3 fatty acids + aspirin + clopidogrel versus aspirin + clopidogrel in patients with cardiovascular disease. Am J Cardiol 2009; 104: 1052-4.
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Omega-3-triglycerider inkl. andre estere og syrer C10A X06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene. Interaksjonsmekanisme Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Cohen MG, Rossi JS, Garbarino J et al. Insights into the inhibition of platelet activation by omega-3 polyunsaturated fatty acids: beyond aspirin and clopidogrel. Thromb Res. 2011; 128:335-40. Gajos G, Rostoff P, Undas A et al. Effects of polyunsaturated omega-3 fatty acids on responsiveness to dual antiplatelet therapy in patients undergoing percutaneous coronary intervention: the OMEGA-PCI (OMEGA-3 fatty acids after pci to modify responsiveness to dual antiplatelet therapy) study. J Am Coll Cardiol 2010; 55: 1671-8. Harris WS. Expert opinion: omega-3 fatty acids and bleeding-cause for concern? Am J Cardiol 2007; 99: 44C-46C. Larson MK, Ashmore JH, Harris KA et al. Effects of omega-3 acid ethyl esters and aspirin, alone and in combination, on platelet function in healthy subjects. Thromb Haemost 2008; 100: 634-41. Watson PD, Joy PS, Nkonde C et al. Comparison of bleeding complications with omega-3 fatty acids + aspirin + clopidogrel versus aspirin + clopidogrel in patients with cardiovascular disease. Am J Cardiol 2009; 104: 1052-4.

Tikagrelor er primært et CYP3A4-substrat og en mild CYP3A4-hemmer. Tikagrelor er også et P-gp-substrat og en svak P-gp-hemmer, og kan øke eksponeringen av P-gp-substrater. Legemidler og andre midlers innvirkning på tikagrelor: Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere er kontraindisert, da det kan gi betydelig økning i tikagreloreksponering. Moderate CYP3A4-hemmere kan øke tikagreloreksponering, men kan likevel administreres sammen med tikagrelor. En 2 ganger økning i tikagreloreksponering er sett etter daglig inntak av store mengder grapefruktjuice (3 × 200 ml), men dette anses ikke klinisk relevant for de fleste pasienter. Samtidig administrering av potente CYP3A-induktorer anbefales ikke, da en samtidig administrering kan lede til nedsatt eksponering og effekt av tikagrelor. Dersom klinisk indisert, kan legemidler som endrer hemostasen (f.eks. heparin, enoksaparin, ASA og desmopressin) brukes med forsiktighet i kombinasjon med tikagrelor. Samtidig administrering av høy vedlikeholdsdose av ASA (>300 mg) er ikke anbefalt. Samtidig administrering av ciklosporin øker C_max og AUC med hhv. 2,3 ganger og 2,8 ganger, og for aktiv metabolitt øker AUC med 32% og C_max reduseres med 15%. Ingen tilgjengelige data vedrørende samtidig bruk av potente P-gp-hemmere og moderate CYP3A4-hemmere, som kan øke tikagreloreksponering. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, skal kombinasjonen gis med forsiktighet. En forsinket og nedsatt eksponering for tikagrelor og dets aktive metabolitt er sett hos pasienter med ACS som behandles med morfin (35% reduksjon i tikagreloreksponering). Denne interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet og gjelde for andre opioider. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer et potensial for redusert tikagreloreffekt ved samtidig bruk av morfin. Hos pasienter med ACS hvor morfin ikke kan holdes tilbake og hurtig P2Y₁₂-hemming er kritisk, kan det vurderes å bruke en parenteral P2Y₁₂-hemmer. Tikagrelors innvirkning på andre legemidler: Samtidig bruk av tikagrelor og simvastatin/lovastatin i doser >40 mg er ikke anbefalt. En økning i eksponering av andre statiner som metaboliseres av CYP3A4, kan ikke utelukkes. Tikagrelor er en svak CYP3A4-inhibitor. Samtidig administrering av tikagrelor og CYP3A4-substrater med lav terapeutisk indeks (f.eks. cisaprid eller ergotalkaloider) er ikke anbefalt, da tikagrelor kan øke eksponeringen av disse legemidlene. Relevant klinisk monitorering og/eller laboratoriemonitorering anbefales hvis det gis P-gp-avhengige legemidler med lav terapeutisk indeks, som digoksin, samtidig med tikagrelor. Tikagrelor påvirker ikke blodverdiene for ciklosporin. Effekten av tikagrelor på andre P-gp-substrater er ikke studert. Pga. observasjoner av hovedsakelig asymptomatiske ventrikkelpauser og bradykardi, bør det utvises forsiktighet når tikagrelor administreres samtidig med legemidler som er kjent for å indusere bradykardi. Samtidig administrering av heparin, enoksaparin eller desmopressin har ingen effekt på aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), aktivert koagulasjonstid (ACT) eller faktor Xa-analyse. Pga. potensielle farmakodynamiske interaksjoner bør det imidlertid utvises forsiktighet ved samtidig administrering av tikagrelor og legemidler som er kjent for å endre hemostasen. Pga. rapporter om unormale blødninger i huden med SSRI, bør det utvises forsiktighet ved administrering av SSRI sammen med tikagrelor, da dette kan øke risikoen for blødning.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner må bruke egnet prevensjon for å unngå graviditet under behandlingen.

Graviditet: Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Tikagrelor er ikke anbefalt under graviditet.

Amming: Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra dyr har vist utskillelse av tikagrelor og dens aktive metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Tikagrelor har ingen effekt på fertilitet hos hann- eller hunndyr.

Ticagrelor

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Blødninger ved blodlidelser. Luftveier: Dyspné. Stoffskifte/ernæring: Hyperurikemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, diaré, kvalme, dyspepsi, forstoppelse. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Blødning i underhud eller hud, utslett, kløe. Luftveier: Blødninger i respirasjonsorganene. Nevrologiske: Svimmelhet, synkope, hodepine. Nyre/urinveier: Urinveisblødning. Stoffskifte/ernæring: Urinsyregikt. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Øre: Vertigo. Øvrige: Blødning etter prosedyre, blødning ved traumer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Retroperitoneal blødning. Immunsystemet: Øverfølsomhet, inkl. angioødem. Kjønnsorganer/bryst: Blødninger i kjønnsorganer. Muskel-skjelettsystemet: Muskelblødning. Nevrologiske: Intrakraniell blødning. Psykiske: Forvirring. Svulster/cyster: Tumorblødninger. Øre: Blødning i øret. Øye: Blødning i øyet.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Tikagrelor er godt tolerert i enkeltdoser opptil 900 mg. Gastrointestinal toksisitet var dosebegrensende i en studie med økende enkeltdoser. Andre klinisk relevante bivirkninger som kan opptre ved overdose, omfatter dyspné og ventrikulære pauser. EKG-monitorering bør vurderes ved overdose. Forventet virkning av for høy tikagrelordose er forlenget periode med blødningsrisiko forbundet med blodplatehemming. Blodplatetransfusjon er sannsynligvis ikke nyttig ved blødning. Ved blødning skal det iverksettes andre relevante støttetiltak.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C24

Egenskaper

Klassifisering: Syklopentyltriazolopyrimidin (CPTP), ADP-reseptorhemmer. Oral, direktevirkende, selektiv og reversibelt bundet P2Y₁₂-reseptorantagonist.

Virkningsmekanisme: Hindrer ADP-mediert P2Y₁₂-avhengig blodplateaktivering og -aggregering. Tikagrelor hindrer ikke ADP-binding, men når bundet til P2Y₁₂-reseptoren hindrer den ADP-indusert signaltransduksjon.

Absorpsjon: Rask, med median T_maxpå ca. 1,5 timer. Rask dannelse av viktigste sirkulerende aktive metabolitt AR-C124910XX, med median T_max på ca. 2,5 timer. Gjennomsnittlig, absolutt biotilgjengelighet 36%.

Proteinbinding: Tikagrelor og aktiv metabolitt bindes i stor grad til plasmaprotein (>99%).

Fordeling: Vd_ss er 87,5 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_¹/₂ er ca. 7 timer for tikagrelor og 8,5 timer for aktiv metabolitt.

Metabolisme: CYP3A4 er viktigste metaboliserende enzym.

Utskillelse: Tikagrelor elimineres primært via levermetabolisme. Primær eliminasjonsvei for den aktive metabolitten er sannsynligvis via gallesekresjon.

Sist endret: 15.10.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

21.09.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Brilique, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
60 mg	56 stk. (4 × 14 stk. kalenderpakn.) 478484	Blå resept -	665,50	C	SPC_ICON
60 mg	168 stk. (12 × 14 stk. kalenderpakn.) 143908	Blå resept -	1924,10	C	SPC_ICON
90 mg	56 stk. (4 × 14 stk. kalenderpakn.) 401801	Blå resept Byttegruppe	733,20	C	SPC_ICON
	100 stk. (10 × 10 endose) 056183	Blå resept Byttegruppe	1280,80	C	SPC_ICON
	168 stk. (12 × 14 stk. kalenderpakn.) 376246	Blå resept Byttegruppe	2127,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

aterotrombotiske hendelser: Mulige effekter av åreforkalkning som f.eks. hjertekrampe, hjerteinfarkt, slag, eller leggkramper, som skyldes for liten blodtilførsel til muskulaturen.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.