Brilique

Plateaggregasjonshemmer.

TABLETTER, filmdrasjerte 60 mg og 90 mg: Hver tablett inneh.: Tikagrelor 60 mg, resp. 90 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: 60 mg: Rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 90 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Tikagrelor, administrert sammen med acetylsalisylsyre (ASA), er indisert for profylakse mot aterotrombotiske hendelser hos voksne med akutt koronarsyndrom (ACS) eller et tidligere hjerteinfarkt og høy risiko for å utvikle aterotrombotiske hendelser.

Dosering

Voksne inkl. eldre: Pasienter som tar tikagrelor, skal også ta ASA daglig i en lav vedlikeholdsdose på 75-150 mg, med mindre dette er spesielt kontraindisert. Akutt koronarsyndrom: Behandlingen skal startes med én enkelt startdose på 180 mg (2 tabletter 90 mg), og deretter fortsettes behandlingen med 1 tablett 90 mg 2 ganger daglig. Det anbefales behandling med 90 mg 2 ganger daglig i 12 måneder ved akutt koronarsyndrom, med mindre det er klinisk indisert å avbryte behandlingen. Tidligere hjerteinfarkt: 60 mg 2 ganger daglig er anbefalt dose når det kreves forlenget behandling for pasienter med ett tidligere hjerteinfarkt for minst 1 år siden og som har høy risiko for ny aterotrombotisk hendelse. Behandling kan startes uten avbrudd som en kontinuerlig behandling etter den initiale 1-årsbehandlingen med tikagrelor 90 mg eller annen behandling med adenosindifosfat (ADP)-reseptorhemmer hos pasienter med akutt koronarsyndrom med en høy risiko for en aterotrombotisk hendelse. Behandling kan også startes opptil 2 år etter et hjerteinfarkt eller innen 1 år etter avslutning av tidligere behandling med ADP-reseptorhemmer. Det er begrensede data på effekt og sikkerhet utover 3 år med forlenget behandling. Dersom et bytte er nødvendig, bør den første dosen med tikagrelor administreres 24 timer etter den siste dosen med platehemmende medisinering.

Glemt dose: Dersom pasienten glemmer en tikagrelordose, skal bare én tablett tas til fastsatt tid ved neste dosering.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Begrensede data fra pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Dosejusteringer anbefales ikke, men tikagrelor bør brukes med forsiktighet. Ikke studert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk hos disse pasientene er derfor kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data er tilgjengelige.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. For pasienter som ikke kan svelge tablettene hele, kan de knuses til et fint pulver og blandes i et halvt glass vann og drikkes umiddelbart. Glasset bør skylles med ytterligere et halvt glass vann og innholdet drikkes. Blandingen kan også gis via nasogastrisk sonde (CH8 eller større). Det er viktig å skylle gjennom den nasogastriske sonden med vann etter administrering av blandingen.

Brilique «AstraZeneca» tabletter, filmdrasjerte 60 mg

Merking 1:	T
Merking 2:	60
Form:	Rund
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	8.2x8.2 mm
Farge:	Lyserød

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Brilique «AstraZeneca» tabletter, filmdrasjerte 90 mg

Merking 1:	T
Merking 2:	90
Form:	Rund
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	9.1x9.1 mm
Offisiell farge:	Gul
Farge:	Lysegul
Informasjon fra legemiddelfirma:	90 T

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv patologisk blødning. Tidligere intrakraniell blødning. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, klaritromycin, nefozodon, ritonavir og atazanavir), da samtidig administrering kan gi betydelig økning i tikagreloreksponeringen.

Forsiktighetsregler

Blødningsrisiko: Bruk av tikagrelor ved kjent risiko for blødning bør avveies mot fordelene relatert til forebyggelse av aterotrombotiske hendelser. Hvis klinisk indisert, bør tikagrelor brukes med forsiktighet i følgende pasientgrupper: Pasienter med økt blødningstendens (f.eks. pga. nylig traume, nylig operasjon, koagulasjonssykdommer, aktiv eller nylig gastrointestinal blødning). Pasienter som samtidig får legemidler som kan øke blødningsrisikoen (f.eks. NSAID, perorale antikoagulanter og/eller fibrinolytika) innen 24 timer før tikagrelordosering. Blodplatetransfusjon reverserer ikke tikagrelors platehemmende effekt hos friske, og er sannsynligvis ikke nyttig ved blødning. Tikagrelor i blodbanen kan hemme transfunderte blodplater. Behandling med antifibrinolytika (aminokapronsyre eller traneksamsyre) og/eller behandling med rekombinant faktor VIIa kan øke hemostasen. Behandlingen med tikagrelor kan gjenopptas etter at blødningsårsaken er identifisert og kontrollert. Kirurgi: Pasienten bør rådes til å informere lege og tannlege om bruken av tikagrelor før planlegging av operasjon og før det tas nye legemidler. Hvis pasienten skal gjennomgå elektiv operasjon og antiblodplateeffekt ikke er ønskelig, bør tikagrelorbehandlingen avbrytes 5 dager før operasjonen. Tidligere iskemisk slag: Pasienter med akutt koronarsyndrom med tidligere iskemisk slag kan behandles med tikagrelor i opptil 12 måneder. Pga. fravær av data er ikke behandling utover 1 år anbefalt hos pasienter med tidligere hjerteinfarkt og med tidligere iskemisk slag. Risiko for bradykardi: Holter-monitorering med EKG har vist økt frekvens av hovedsakelig asymptomatiske ventrikulære pauser under tikagrelorbehandling. Bør brukes med forsiktighet ved økt risiko for bradykardi (f.eks. hos pasienter uten pacemaker med syk-sinus-syndrom, AV-blokk av grad 2 eller 3 eller bradykardirelatert synkope) pga. begrenset klinisk erfaring. Forsiktighet bør utvises når tikagrelor administreres sammen med legemidler som er kjent for å indusere bradykardi. Dyspné: Pasienter med astma/kols kan ha økt risiko for dyspné, og tikagrelor bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Ved nye, forlengede eller forverrede dyspnéepisoder, bør pasienten undersøkes grundig og tikagrelorbehandlingen bør stoppes hvis den ikke tolereres. Kreatininøkning: Kreatininnivået kan øke under behandlingen. Nyrefunksjon bør kontrolleres iht. vanlig medisinsk praksis. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom anbefales det også å kontrollere nyrefunksjonen én måned etter behandlingsoppstart, og det bør utvises spesiell oppmerksomhet overfor pasienter ≥75 år, pasienter med moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved samtidig behandling med en angiotensinreseptorhemmer (ARB). Urinsyreøkning: Forsiktighet skal utvises ved tidligere hyperurikemi eller urinsyregikt. Anbefales ikke til pasienter med urinsyrenefropati. Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP): TTP er sett i svært sjeldne tilfeller, og kjennetegnes ved trombocytopeni og mikroangiopatisk hemolytisk anemi som er assosiert med enten nevrologiske funn, renal dysfunksjon eller feber. TTP er en potensielt livstruende tilstand som krever øyeblikkelig behandling inkl. plasmaferese. Interferens med blodplatefunksjonstester for å diagnostisere heparinindusert trombocytopeni (HIT): I den heparininduserte plateaktiveringstesten (HIPA) som brukes for å diagnostisere HIT, vil platehemmer faktor 4/heparin antistoffer i pasientens serum aktivere blodplater fra friske donorer i nærvær av heparin. Falske negative resultater i en blodplatefunksjonstest for HIT (som inkluderer, men som ikke nødvendigvis er begrenset til HIPA-testen) er rapportert hos pasienter som har fått tikagrelor. Dette er relatert til hemming av P2Y₁₂-reseptoren på de friske donorblodplatene i testen av tikagrelor i pasientens serum/plasma. Informasjon om samtidig behandling med tikagrelor er påkrevet for tolkning av HIT blodplatefunksjonstester. Nytte-risiko av fortsatt behandling med tikagrelor bør vurderes hos pasienter som har utviklet HIT, og både den protrombotiske tilstanden av HIT og den økte risikoen for blødning ved samtidig behandling med antikoagulant og tikagrelor må tas i betraktning. For tidlig seponering: For tidlig seponering kan føre til økt risiko for kardiovaskulær død, hjerteinfarkt eller slag (pga. pasientens underliggende sykdom), og bør derfor unngås. Natriuminnhold: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og forvirring rapportert. Pasienter som opplever disse symptomene bør derfor være varsomme når de kjører bil eller bruker maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Tikagrelor er primært et CYP3A4-substrat og en mild CYP3A4-hemmer. Tikagrelor er også et P-gp-substrat og en svak P-gp-hemmer, og kan øke eksponeringen av P-gp-substrater. Legemidler og andre midlers innvirkning på tikagrelor: Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere er kontraindisert, da det kan gi betydelig økning i tikagreloreksponering. Moderate CYP3A4-hemmere kan øke tikagreloreksponering, men kan likevel administreres sammen med tikagrelor. En 2 ganger økning i tikagreloreksponering er sett etter daglig inntak av store mengder grapefruktjuice (3 × 200 ml), men dette anses ikke klinisk relevant for de fleste pasienter. Samtidig administrering av potente CYP3A-induktorer anbefales ikke, da en samtidig administrering kan lede til nedsatt eksponering og effekt av tikagrelor. Dersom klinisk indisert, kan legemidler som endrer hemostasen (f.eks. heparin, enoksaparin, ASA og desmopressin) brukes med forsiktighet i kombinasjon med tikagrelor. Samtidig administrering av høy vedlikeholdsdose av ASA (>300 mg) er ikke anbefalt. Samtidig administrering av ciklosporin øker C_max og AUC med hhv. 2,3 ganger og 2,8 ganger, og for aktiv metabolitt øker AUC med 32% og C_max reduseres med 15%. Ingen tilgjengelige data vedrørende samtidig bruk av potente P-gp-hemmere og moderate CYP3A4-hemmere, som kan øke tikagreloreksponering. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, skal kombinasjonen gis med forsiktighet. En forsinket og nedsatt eksponering for tikagrelor og dets aktive metabolitt er sett hos pasienter med ACS som behandles med morfin (35% reduksjon i tikagreloreksponering). Denne interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet og gjelde for andre opioider. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer et potensial for redusert tikagreloreffekt ved samtidig bruk av morfin. Hos pasienter med ACS hvor morfin ikke kan holdes tilbake og hurtig P2Y₁₂-hemming er kritisk, kan det vurderes å bruke en parenteral P2Y₁₂-hemmer. Tikagrelors innvirkning på andre legemidler: Samtidig bruk av tikagrelor og simvastatin/lovastatin i doser >40 mg er ikke anbefalt. En økning i eksponering av andre statiner som metaboliseres av CYP3A4, kan ikke utelukkes. Tikagrelor er en svak CYP3A4-inhibitor. Samtidig administrering av tikagrelor og CYP3A4-substrater med lav terapeutisk indeks (f.eks. cisaprid eller ergotalkaloider) er ikke anbefalt, da tikagrelor kan øke eksponeringen av disse legemidlene. Relevant klinisk monitorering og/eller laboratoriemonitorering anbefales hvis det gis P-gp-avhengige legemidler med lav terapeutisk indeks, som digoksin, samtidig med tikagrelor. Tikagrelor påvirker ikke blodverdiene for ciklosporin. Effekten av tikagrelor på andre P-gp-substrater er ikke studert. Pga. observasjoner av hovedsakelig asymptomatiske ventrikkelpauser og bradykardi, bør det utvises forsiktighet når tikagrelor administreres samtidig med legemidler som er kjent for å indusere bradykardi. Samtidig administrering av heparin, enoksaparin eller desmopressin har ingen effekt på aktivert partiell tromboplastintid (aPTT), aktivert koagulasjonstid (ACT) eller faktor Xa-analyse. Pga. potensielle farmakodynamiske interaksjoner bør det imidlertid utvises forsiktighet ved samtidig administrering av tikagrelor og legemidler som er kjent for å endre hemostasen. Pga. rapporter om unormale blødninger i huden med SSRI, bør det utvises forsiktighet ved administrering av SSRI sammen med tikagrelor, da dette kan øke risikoen for blødning.

Graviditet, amming og fertilitet

Fertile kvinner må bruke egnet prevensjon for å unngå graviditet under behandlingen.

Graviditet: Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Tikagrelor er ikke anbefalt under graviditet.

Amming: Tilgjengelige farmakodynamiske/toksikologiske data fra dyr har vist utskillelse av tikagrelor og dens aktive metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Tikagrelor har ingen effekt på fertilitet hos hann- eller hunndyr.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Blødninger ved blodlidelser
Ukjent frekvens	Trombotisk trombocytopenisk purpura
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal blødning, kvalme
Mindre vanlige	Retroperitoneal blødning
Hud
Vanlige	Blødning i underhud eller hud, kløe, utslett
Immunsystemet
Mindre vanlige	Øverfølsomhet (inkl. angioødem)
Kar
Vanlige	Hypotensjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanlige	Genital blødning
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné
Vanlige	Luftveisblødning
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Muskelblødning
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet, synkope
Mindre vanlige	Intrakraniell blødning
Nyre/urinveier
Vanlige	Urinveisblødning
Psykiske
Mindre vanlige	Forvirring
Skader/komplikasjoner
Vanlige	Blødning etter prosedyre, traumatisk blødning
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Hyperurikemi
Vanlige	Urinsyregikt
Svulster/cyster
Mindre vanlige	Svulstblødning
Undersøkelser
Vanlige	Økt blodkreatinin
Øre
Vanlige	Vertigo
Mindre vanlige	Øreblødning
Øye
Mindre vanlige	Blødning i øyet

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Blødninger ved blodlidelser
Luftveier	Dyspné
Stoffskifte/ernæring	Hyperurikemi
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal blødning, kvalme
Hud	Blødning i underhud eller hud, kløe, utslett
Kar	Hypotensjon
Luftveier	Luftveisblødning
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet, synkope
Nyre/urinveier	Urinveisblødning
Skader/komplikasjoner	Blødning etter prosedyre, traumatisk blødning
Stoffskifte/ernæring	Urinsyregikt
Undersøkelser	Økt blodkreatinin
Øre	Vertigo
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Retroperitoneal blødning
Immunsystemet	Øverfølsomhet (inkl. angioødem)
Kjønnsorganer/bryst	Genital blødning
Muskel-skjelettsystemet	Muskelblødning
Nevrologiske	Intrakraniell blødning
Psykiske	Forvirring
Svulster/cyster	Svulstblødning
Øre	Øreblødning
Øye	Blødning i øyet
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Trombotisk trombocytopenisk purpura

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Tikagrelor er godt tolerert i enkeltdoser opptil 900 mg. Gastrointestinal toksisitet var dosebegrensende i en studie med økende enkeltdoser. Andre klinisk relevante bivirkninger som kan opptre ved overdose, omfatter dyspné og ventrikulære pauser. EKG-monitorering bør vurderes ved overdose. Tikagrelor er ikke dialyserbart. Forventet virkning av for høy tikagrelordose er forlenget periode med blødningsrisiko forbundet med blodplatehemming. Blodplatetransfusjon er sannsynligvis ikke nyttig ved blødning. Ved blødning skal det iverksettes andre relevante støttetiltak.

Egenskaper

Klassifisering: Syklopentyltriazolopyrimidin (CPTP), ADP-reseptorhemmer. Oral, direktevirkende, selektiv og reversibelt bundet P2Y₁₂-reseptorantagonist.

Virkningsmekanisme: Hindrer ADP-mediert P2Y₁₂-avhengig blodplateaktivering og -aggregering. Tikagrelor hindrer ikke ADP-binding, men når bundet til P2Y₁₂-reseptoren hindrer den ADP-indusert signaltransduksjon.

Absorpsjon: Rask, med median T_max på ca. 1,5 timer. Rask dannelse av viktigste sirkulerende aktive metabolitt AR-C124910XX, med median T_max på ca. 2,5 timer. Gjennomsnittlig, absolutt biotilgjengelighet 36%.

Proteinbinding: Tikagrelor og aktiv metabolitt bindes i stor grad til plasmaprotein (>99%).

Fordeling: Vd_ss er 87,5 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_¹/₂ er ca. 7 timer for tikagrelor og 8,5 timer for aktiv metabolitt.

Metabolisme: CYP3A4 er viktigste metaboliserende enzym.

Utskillelse: Tikagrelor elimineres primært via levermetabolisme. Primær eliminasjonsvei for den aktive metabolitten er sannsynligvis via gallesekresjon.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Brilique, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
60 mg	56 stk. (4 × 14 stk. kalenderpakn.) 478484	Blå resept -	649,00	C
60 mg	168 stk. (12 × 14 stk. kalenderpakn.) 143908	Blå resept -	1874,40	C
90 mg	56 stk. (4 × 14 stk. kalenderpakn.) 401801	Blå resept Byttegruppe	742,40	C
	100 stk. (10 × 10 endose) 056183	Blå resept Byttegruppe	1297,30	C
	168 stk. (12 × 14 stk. kalenderpakn.) 376246	Blå resept Byttegruppe	2154,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 05.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.09.2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

Aktivert partiell tromboplastintid (aPTT): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Aterotrombotiske hendelser: Mulige effekter av åreforkalkning som f.eks. hjertekrampe, hjerteinfarkt, slag, eller leggkramper, som skyldes for liten blodtilførsel til muskulaturen.

AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Blodplater (Trombocytter): Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

CYP3A-induktor: Se CYP3A4-induktor.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Feber (Pyreksi, Febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

NSAID: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

Opioid: Opioider er substanser som virker på opioidreseptorer i CNS (hjernen) og utøver smertestillende effekt. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

Parenteral (Parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

SSRI: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe legemidler mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.