Genmodifiserte T-celler for CAR-T-behandling.

L01X L08 (Lisokabtagen maraleucel)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INFUSJONSVÆSKE, dispersjon: Hvert sett inneh.: 1 eller flere hetteglass med 4,6 ml celledispersjon av cellekomponent CD8+ eller CD4+, der hvert hetteglass inneholder en batchspesifikk mengde (5,1‑322 × 106) autologe CAR-positive levedyktige T-celler genmodifisert til å uttrykke anti-CD19-kimær antigenreseptor (lisokabtagen maraleucel), Cryostor CS10, natriumklorid, natriumglukonat, natriumacetattrihydrat, kaliumklorid, magnesiumklorid, humant albumin, N-acetyl-DL-tryptofan, kaprylsyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Voksne:
  • Behandling av diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL), høygradig B-cellelymfom (HGBCL), primært mediastinalt storcellet B-cellelymfom (PMBCL) og follikulært lymfom grad 3B (FL3B) som har relapsert innen 12 måneder fra fullføring av, eller er refraktært overfor førstelinjekjemoimmunterapi.
  • Behandling av relapsert eller refraktær DLBCL, PMBCL og FL3B etter ≥2 systemiske behandlingslinjer.
  • Behandling av relapsert eller refraktært follikulært lymfom (FL) etter ≥2 systemiske behandlingslinjer.
  • Behandling av relapsert eller refraktært mantelcellelymfom (MCL) etter ≥2 systemiske behandlingslinjer, inkl. en Brutons tyrosinkinase (BTK)-hemmer.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn, batchnr. og pasientnavn oppbevares i 30 år etter legemidlets utløpsdato. Skal gis ved et kvalifisert behandlingssenter. Behandling skal startes og overvåkes av helsepersonell med erfaring i hematologiske maligniteter, og som har opplæring i administrering og håndtering av Breyanzi. Det kan være behov for >1 hetteglass av hver cellekomponent (CD8+ og​/​eller CD4+) for å oppnå dosen. Totalvolum som skal doseres, antall hetteglass som kreves og volum som skal doseres fra hvert hetteglass varierer for hver cellekomponent og er angitt i sertifikatene for frigivelse til infusjon (RfIC) plassert inne i lokket på frysebeholderen for transport. Før infusjon skal minst 1 dose tocilizumab og nødutstyr være tilgjengelig i tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) oppstår. Det må være tilgang til 1 ytterligere tocilizumabdose innen 8 timer etter hver foregående dose. Ved mangelsituasjoner må egnede alternativer for behandling av CRS være tilgjengelig.
Voksne, inkl eldre
Kun til autolog bruk. Behandling består av 1 enkeltdose til infusjon som inneholder en dispersjon av CAR-positive levedyktige T-celler i 1 eller flere hetteglass. Måldosen er 100 × 106 CAR-positive levedyktige T-celler (målratio 1:1 av CD4+ og CD8+) innenfor området 44-120 × 106 CAR-positive levedyktige T-celler. Mer informasjon om dosering finnes i det medfølgende sertifikatet (RfIC). Forbehandling: Lymfodepleterende kjemoterapi med syklofosfamid 300 mg​/​m2/dag og fludarabin 30 mg​/​m2/dag i.v. i 3 dager. Se preparatomtalene for fludarabin og syklofosfamid for informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Tilgjengelighet av Breyanzi må bekreftes før start av lymfodepleterende kjemoterapiregime. Pasienten bør gjennomgå ytterligere klinisk undersøkelse før lymfodepleterende kjemoterapi og Breyanzi gis, for å sikre at det ikke er noen grunn til å utsette behandling. Breyanzi gis 2-7 dager etter fullført lymfodepleterende kjemoterapi. Ved forsinket Breyanzi-oppstart på >2 uker etter fullført lymfodepleterende kjemoterapi, bør pasienten behandles på nytt med lymfodepleterende kjemoterapi før infusjon. Premedisinering: Premedisinering med paracetamol og difenhydramin (25-50 mg i.v. eller p.o.) eller annet H1-antihistamin, anbefales 30-60 minutter før Breyanzi-infusjon, for å minske infusjonsreaksjonsrisiko. Profylaktiske systemiske kortikosteroider skal unngås. Overvåkning etter infusjon: Pasienten skal overvåkes på kvalifisert behandlingssenter 2-3 ganger 1. uka etter infusjon for tegn​/​symptomer på CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet. Legen skal vurdere sykehusinnleggelse ved første tegn på CRS og​/​eller nevrologiske hendelser. Overvåkningsfrekvens etter 1. uka gjøres iht. legevurdering og skal fortsette minst 2 uker etter infusjon. Pasienten skal instrueres om å oppholde seg i nærheten av kvalifisert behandlingssenter i minst 2 uker etter infusjon.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen klinisk erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
  • Pasienter med hiv-, HBV- og HCV-infeksjon: Ingen erfaring. Screening for hiv, aktiv hepatitt B og aktiv hepatitt C må gjøres før det høstes celler til produksjon. Leukaferesemateriale fra pasienter med aktiv hiv- eller HCV-infeksjon er ikke akseptert for produksjon.
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegget. Før hetteglassene tines skal det bekreftes at pasientens identitet samsvarer med den entydige pasientinformasjonen på forsendelsen, den ytre emballasjen og sertifikatet (RfIC). Samlet antall hetteglass som skal gis, skal også bekreftes iht. RfIC. Ved avvik mellom etikettene og pasientidentifikasjonen skal legemiddelfirmaet straks kontaktes.
Administrering Se pakningsvedlegget. Kun til i.v. bruk. Ikke bruk et leukodepleterende filter. Gis så fort som mulig etter at komponentene er trukket opp i sprøyten. Total tid fra uttak fra fryselageret til administrering skal ikke være >2 timer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for hjelpestoffene. Kontraindikasjoner for lymfodepleterende behandling skal tas i betraktning.

Forsiktighetsregler

Behandlingsutsettelse: Pga. behandlingsrisiko bør infusjonen utsettes ved pågående alvorlige bivirkninger (spesielt på lunge og hjerte eller hypotensjon), inkl. bivirkninger fra foregående kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon eller inflammasjonssykdom og aktiv transplantat-mot-vert-sykdom. Blod-, organ-, vevs- og celledonasjon: Behandlede pasienter skal ikke gi blod, organer, vev og celler til transplantasjon. CNS-lymfom: Ingen erfaring ved primær CNS-lymfom. Begrenset klinisk erfaring ved bruk ved sekundær CNS-lymfom. Tidligere anti-CD19-behandling: Begrenset erfaring hos pasienter som tidligere har fått CD19-rettet behandling. Begrensede data om CD19-negative pasienter. Pasienter med CD19-negativ status ved immunhistokjemi kan fortsatt uttrykke CD19. Potensiell nytte​/​risiko ved behandling av CD19-negative pasienter bør vurderes. Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): CRS, inkl. fatale​/​livstruende reaksjoner, kan oppstå etter infusjon. CRS skal identifiseres basert på klinisk presentasjon. Pasienten skal evalueres og behandles for andre årsaker til feber, hypoksi og hypotensjon. Ved 1 tidligere behandlingslinje mot LBCL var mediantid til CRS-debut 4 dager (variasjon: 1-63 dager; øvre grense skyldes CRS-debut uten feber hos 1 pasient), ved ≥2 tidligere behandlingslinjer mot LBCL 4 dager (variasjon: 1-14 dager), ved bruk mot FL 6 dager (variasjon: 1-17 dager) og ved bruk mot MCL 4 dager (variasjon: 1-10 dager). Under halvparten fikk en viss grad av CRS. Stor tumorbyrde før infusjon var assosiert med høyere CRS-forekomst. Pasient​/​omsorgspersoner skal informeres om potensielt sen debut av CRS og instrueres til å straks oppsøke helsehjelp ved CRS-tegn​/​-symptomer. Se også «Overvåkning etter infusjon» under Dosering. Ved første tegn på CRS skal støttebehandling, tocilizumab eller tocilizumab og kortikosteroider settes i gang iht. tabell under. Breyanzi fortsetter å ekspandere etter administrering av tocilizumab og kortikosteroider. Ved CRS skal det overvåkes nøye mhp. hjerte- og organfunksjon til symptomene gir seg. Ved alvorlig​/​livstruende CRS skal overvåkning på intensivavdeling og støttebehandling vurderes. Evaluering for hemofagocytisk lymfohistiocytose​/​makrofagaktiveringssyndrom (HLH​/​MAS) bør vurderes ved alvorlig eller ikke-responderende CRS. Behandling av HLH​/​MAS bør gis iht. institusjonens retningslinjer.
Tabell 1. CRS-grad og behandlingsveiledning:

CRS-grad

 

Tocilizumab

 

Kortikosteroider1

Grad 1
Feber

 

Symptomatisk behandling hvis ≥72 timer siden infusjon. Hvis <72 timer siden infusjon, vurder tocilizumab 8 mg/kg i.v. over 1 time (maks. 800 mg).

 

Symptomatisk behandling hvis ≥72 timer siden infusjon. Hvis <72 timer siden infusjon, vurder deksametason 10 mg i.v. hver 24. time.

Grad 2
Symptomer krever og responderer på moderat intervensjon. Feber, oksygenbehov <40% fraksjon av inspirert oksygen (FiO2) eller hypotensjon som responderer på væsketilførsel eller lav dose vasopressor eller grad 2 organtoksisitet

 

Gi tocilizumab 8 mg/kg i.v. over 1 time (maks. 800 mg).

 

Hvis ≥72 timer siden infusjon, vurder deksametason 10 mg i.v. hver 12.-24. time. Hvis <72 timer siden infusjon, gi deksametason 10 mg i.v. hver 12.-24. time.

 

Ved ingen bedring innen 24 timer eller rask progresjon, gjenta tocilizumab og øk dose og frekvens av deksametason (10-20 mg i.v. hver 6.-12. time).
Ved ingen bedring eller fortsatt rask progresjon, maksimer deksametason, bytt til høydose metylprednisolon 2 mg/kg ved behov. Etter 2 tocilizumabdoser, vurder alternative immunsuppressiver. Ikke gi >3 doser tocilizumab over 24 timer, eller 4 doser totalt.

Grad 3
Symptomer krever og responderer på aggressiv intervensjon. Feber, oksygenbehov ≥40% FiO2 eller hypotensjon som krever høydose eller flere vasopressorer eller grad 3 organtoksisitet eller grad 4 transaminitt.

 

Som ved grad 2

 

Gi deksametason 10 mg i.v. hver 12. time

 

Ved ingen bedring innen 24 timer eller rask progresjon av CRS, øk tocilizumab og kortikosteroider som ved grad 2.

Grad 4
Livstruende symptomer. Behov for respirator eller kontinuerlig venovenøs hemodialyse (CVVHD) eller grad 4 organtoksisitet (ekskl. transaminitt).

 

Som ved grad 2

 

Gi deksametason 20 mg i.v. hver 6. time

 

Ved ingen bedring innen 24 timer eller rask progresjon av CRS, øk tocilizumab og kortikosteroider som ved grad 2.

1Hvis kortikosteroider startes, fortsett med minst 3 doser, eller til symptomer opphører helt, og vurder gradvis nedtrapping.Nevrologiske bivirkninger: Nevrologisk toksisitet, inkl. immuneffektorcelleassosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), er sett. Disse kan være livstruende​/​fatale og oppstå samtidig med CRS, etter at CRS opphører eller i fravær av CRS. Ved 1 tidligere behandlingslinje mot LBCL var mediantid til 1. bivirkning oppstod 8 dager (variasjon: 1-63 dager), ved ≥2 tidligere behandlingslinjer mot LBCL 9 dager (variasjon: 1-66 dager), og ved bruk mot FL og MCL 8 dager (variasjon: hhv. 4-16 dager og 1-25 dager). De vanligste nevrologiske symptomene inkluderte encefalopati, tremor, afasi, delirium, svimmelhet og hodepine. Pasienten skal overvåkes for tegn​/​symptomer på nevrologisk toksisitet 2-3 ganger i løpet av 1. uken etter infusjon ved det kvalifiserte behandlingssenteret. Overvåkningsfrekvens etter 1. uke utføres iht. legevurdering, og fortsettes i minst 2 uker etter infusjon. Pasient​/​omsorgspersoner skal informeres om potensielt sen debut av nevrologisk toksisitet og instrueres til å straks oppsøke helsehjelp ved tegn​/​symptomer på nevrologisk toksisitet. Ved mistenkt nevrologisk toksisitet, skal det håndteres iht. tabell 2 nedenfor. Andre årsaker til nevrologiske symptomer skal utelukkes, inkl. vaskulære hendelser. Intensiv støttebehandling skal gis ved alvorlig​/​livstruende nevrologisk toksisitet.
Tabell 2. Gradering av nevrologisk toksisitet, inkl. ICANS, og behandlingsveiledning:

Nevrologisk toksisitetsgrad inkl. presenterende symptomer1

 

Kortikosteroider og antiepileptika

Grad 12
Mild​/​asymptomatisk eller ICE-score 7-93 eller nedsatt bevissthetsnivå4: våkner spontant.

 

Start ikke sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) for anfallsprofylakse. Hvis ≥72 timer siden infusjon, observer. Hvis <72 timer etter infusjon gis deksametason 10 mg i.v. hver 12.-24. time i 2-3 dager.

Grad 22
Moderat eller ICE-score 3-63 eller nedsatt bevissthetsnivå4: våkner til stemme.

 

Start ikke sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) for anfallsprofylakse. Deksametason 10 mg i.v. gis hver 12. time i 2-3 dager, eller lenger ved vedvarende symptomer. Vurder nedtrapping ved total kortikosteroideksponering på >3 dager. Ved ingen bedring innen 24 timer eller forverring av nevrologisk toksisitet, øk dose og​/​eller frekvens av deksametason opptil maks. 20 mg i.v. hver 6. time. Ved ingen bedring etter ytterligere 24 timer, raskt progredierende symptomer eller livstruende komplikasjoner, gi metylprednisolon (2 mg/kg metningsdose etterfulgt av 2 mg/kg fordelt 4 ganger​/​dag, nedtrapping innen 7 dager).

Grad 32
Alvorlig eller medisinsk signifikant, men ikke umiddelbart livstruende; krever sykehusinnleggelse eller forlengelse; invalidiserende.
eller
ICE-score 0-23 hvis ICE-score er 0, men pasienten kan vekkes (f.eks. våken med global afasi) og i stand til å utføre vurdering.
eller
Nedsatt bevissthetsnivå4: våkner bare til taktil stimulans.
Eller anfall4, enten:
- ethvert klinisk anfall, fokalt eller generalisert, som opphører raskt, eller
- ikke-konvulsive anfall som vises på EEG som går over med intervensjon.
Eller økt ICP4: fokalt​/​lokalt ødem som vises på neuroimaging.

 

Start ikke sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) for anfallsprofylakse. Deksametason 10-20 mg i.v. gis hver 8.-12. time. Kortikosteroider anbefales ikke for isolerte grad 3 hodepiner. Ved ingen bedring innen 24 timer eller forverring av nevrologisk toksisitet, trapp opp til metylprednisolon (dose og frekvens som ved grad 2). Ved mistenkt cerebralt ødem, vurder hyperventilering og hyperosmolær terapi. Gi høydose metylprednisolon (1-2 g, gjenta hver 24. time ved behov, nedtrapping som klinisk indisert) og syklofosfamid 1,5 g​/​m2.

Grad 42
Livstruende, eller
ICE-score3 0, eller
Nedsatt bevissthetsnivå4, enten:
- pasienten kan ikke vekkes eller krever kraftige eller repeterende taktile stimuli for å vekkes, eller
- stupor eller koma.
Eller anfall4, enten:
- livstruende langvarig anfall (>5 minutter), eller
- gjentatte kliniske eller elektriske anfall uten at det går tilbake til baseline i mellomtiden.
Eller motoriske funn4:
- dyp fokal motorisk svekkelse som hemiparese eller paraparese.
Eller økt ICP​/​cerebralt ødem4, med tegn​/​symptomer som:
- diffust cerebralt ødem på neuroimaging, eller
- decerebrert eller dekortikert posisjon, eller
- paralyse av 6. hjernenerve, eller
- cushings triade.

 

Start ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) for anfallsprofylakse. Deksametason 20 mg i.v. gis hver 6. time. Ved ingen bedring innen 24 timer eller forverring av nevrologisk toksisitet, trapp opp til metylprednisolon (dose og frekvens som ved grad 2). Ved mistenkt cerebralt ødem, vurder hyperventilering og hyperosmolær terapi. Gi høydose metylprednisolon (1-2 g, gjenta hver 24. time ved behov, nedtrapping som klinisk indisert) og syklofosfamid 1,5 g​/​m2.

1Behandling bestemmes av den mest alvorlige hendelsen som ikke kan tilskrives noen annen årsak. 2Gradering iht. NCI CTCAE eller ASTCT​/​ICANS. 3Hvis pasienten kan vekkes og kan utføre ICE-vurdering, vurder følgende: Orientering (kan nevne år, måned, by, sykehus = 4 poeng); navngiving (navngi 3 objekter, f.eks. pek på klokke, penn, knapp = 3 poeng); følge kommandoer (f.eks. «vis meg 2 fingre» eller «lukk øynene og stikk ut tungen» = 1 poeng); skriving (evne til å skrive en standardsetning = 1 poeng); og oppmerksomhet (tell bakover fra 100 i intervall på 10 = 1 poeng). Hvis pasienten ikke kan vekkes og ikke kan utføre ICE-vurdering (grad 4 ICANS) = 0 poeng. 4Kan ikke tilskrives noen annen årsak.Mistenkt samtidig CRS og nevrologisk toksisitet: Gi kortikosteroider iht. mer aggressiv intervensjon basert på grad av CRS og nevrologisk toksisitet iht. tabell 1 og 2. Gi tocilizumab iht. CRS-grad i tabell 1. Gi antiepileptika iht. grad av nevrologisk toksisitet i tabell 2. Infeksjoner og febril nøytropeni: Skal ikke gis ved klinisk signifikant aktiv infeksjon eller inflammasjonssykdom. Alvorlige infeksjoner, inkl. livstruende​/​fatale, er sett. Pasienten bør overvåkes for infeksjonstegn​/​-symptomer og behandles etter behov. Profylaktiske antimikrobielle legemidler bør gis iht. standard etablerte retningslinjer. Febril nøytropeni er sett og kan forekomme samtidig med CRS. Ved febril nøytropeni bør infeksjon vurderes og håndteres med bredspektrede antibiotika, væske og annen støttebehandling etter klinisk behov. Økt risiko for alvorlige​/​fatale covid 19-infeksjoner, og det skal veiledes om betydningen av forebyggende tiltak. Viral reaktivering: Viral reaktivering (f.eks. HBV, humant herpesvirus 6 [HHV-6] og John Cunningham [JC]-virus) er sett hos immunsupprimerte pasienter. Virale reaktiveringsmanifestasjoner kan komplisere og forsinke diagnosen og hensiktsmessig behandling av CAR-T-cellerelaterte bivirkninger. Egnede diagnostiske evalueringer bør utføres for å skille disse manifestasjonene fra CAR-T-cellerelaterte bivirkninger. HBV-reaktivering, som kan gi fulminant hepatitt, leversvikt og død, kan forekomme ved behandling med B-cellerettede legemidler. Ved HBV i anamnesen anbefales profylaktisk antiviral suppressiv behandling under og etter Breyanzi-behandling for å forhindre HBV-reaktivering. Reaktivering av JC-virus som gir progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), inkl. fatal, er sett ved bruk hos pasienter som tidligere har fått behandling med andre immunsuppressive legemidler. Langvarig cytopeni: Pasienten kan ha cytopeni i flere uker etter lymfodepleterende kjemoterapi og Breyanzi. Blodstatus skal overvåkes før og etter Breyanzi gis. Langvarig cytopeni behandles iht. kliniske retningslinjer. Hypogammaglobulinemi: B-celleaplasi som gir hypogammaglobulinemi kan oppstå, og sees svært ofte. Immunglobulinnivå skal overvåkes etter behandling og håndteres iht. kliniske retningslinjer, inkl. infeksjonsforebygging, antibiotikaprofylakse og​/​eller immunglobulinerstatning. Sekundære maligniteter, inkl. av T-celleopprinnelse: Sekundære maligniteter kan utvikles. T-celle-maligniteter er sett etter behandling av hematologiske maligniteter med BCMA- eller CD19-innrettet CAR-T celleterapi, inkl. Breyanzi. T-cellemaligniteter, inkl. CAR-positive maligniteter, er sett fra noen uker til flere år etter administrering av en CD19- eller BCMA-innrettet CAR-T-celleterapi, inkl. fatale tilfeller. Pasienten skal få livslang overvåkning for sekundære maligniteter. Ved sekundære T-cellemaligniteter kontaktes legemiddelfirmaet for instruksjoner om innhenting av tumorprøver for testing. Tumorlysesyndrom (TLS): Kan oppstå. For å minimere risikoen skal pasienter med økt urinsyre eller høy tumorbelastning få allopurinol eller alternativ profylakse før infusjon. Tegn​/​symptomer på TLS skal overvåkes, og hendelser håndteres iht. kliniske retningslinjer. Overfølsomhetsreaksjoner: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, kan skyldes dimetylsulfoksid. Overføring av smittestoff: Selv om preparatet er testet for sterilitet og mykoplasma, finnes det risiko for smittestoffoverføring. Helsepersonell skal derfor overvåke pasienten mht. tegn​/​symptomer på infeksjon etter behandling, og behandle disse på forsvarlig måte om nødvendig. Tidligere stamcelletransplantasjon og transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD): Behandling av pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon og som har aktiv akutt​/​kronisk GVHD anbefales ikke, pga. potensiell risiko for forverret GVHD. Langtidsoppfølging: Pasienter forventes å bli registrert i et register og fulgt opp, for bedre forståelse av preparatets langtidssikkerhet og effekt. Interferens med laboratorietester: Noen hiv-nukleinsyretester (NAT) kan gi falskt positivt resultat. Hjelpestoffer: Inneholder 12,5 mg natrium pr. hetteglass, tilsv. 0,6% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Inneholder 0,2 mmol (6,5 mg) kalium pr. hetteglass, noe som må tas i betraktning ved nedsatt nyrefunksjon eller ved kontrollert kaliumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pga. potensialet for nevrologiske hendelser, inkl. endret mental status eller krampeanfall, bør pasienten avstå fra å kjøre bil eller bruke tunge​/​potensielt farlige maskiner i minst 4 uker etter infusjon, eller lenger iht. legens vurdering.

Interaksjoner

Ingen interaksjonsstudier er utført. Langsiktig persistens hos CAR-T-celler kan bli påvirket av etterfølgende bruk av monoklonale antistoffer rettet mot epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR), men klinisk erfaring er begrenset. Vaksinasjon med levende vaksiner bør unngås i minst 6 uker før start av lymfodepleterende kjemoterapi, under Breyanzi-behandling og frem til immun restitusjon.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen data på bruk hos gravide. Ukjent om lisokabtagen maraleucel potensielt kan overføres til fosteret. Basert på virkningsmekanismen kan de transduserte cellene gi fostertoksisitet, inkl. B-cellelymfocytopeni, hvis de går over i placenta. Anbefales ikke ved graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Gravide bør informeres om potensiell risiko for fosteret. Graviditet etter behandling bør diskuteres med behandlende lege. Evaluering av immunglobulin- og B-cellenivå hos nyfødte av mødre som har fått behandling bør vurderes. Fertile kvinner skal verifisere graviditetsstatus før behandlingsstart. Se preparatomtale for fludarabin og syklofosfamid for informasjon om behov for sikker prevensjon ved lymfodepleterende kjemoterapi. Utilstrekkelige data til å gi anbefaling om hvor lenge prevensjon må brukes etter behandling.
AmmingUkjent om lisokabtagen maraleucel utskilles i morsmelk og overføres til diende barn. Ammende bør informeres om mulig risiko for diende spedbarn.
FertilitetIngen data.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen data.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeCD19-rettet immunterapi med genmodifiserte autologe celler som gis som en definert komposisjon for å redusere dosevariabiliteten med CD8+ og CD4+ T-celler. CAR består av et murint FMC63 monoklonalt antistoffderivert enkelttrådet variabelt fragment (scFv), IgG4 hengselsregion, CD28 transmembrandomene, 4-1BB (CD137) kostimulatordomene (forsterker ekspansjon og persistens) og CD3 zeta aktiveringsdomene (kritisk for initiering av T-celle-aktivering og antitumoraktivitet). CAR-binding til CD19 uttrykt på celleoverflaten av tumor- og normale B-celler induserer aktivering og proliferasjon av CAR-T-celler, frigjøring av proinflammatoriske cytokiner og cytotoksisk dreping av målceller.
FordelingInitiell ekspansjon etter infusjon, etterfulgt av en bi-eksponensiell nedgang. Mediantid til maks. ekspansjon i perifert blod etter 1. infusjon var 11, 10 og 10 dager ved hhv. LBCL, FL og MCL. Breyanzi var tilstede i perifert blod i opptil 2, 3 og 2 år ved hhv. LBCL, FL og MCL.
Terapeutisk serumkonsentrasjonLBCL 2. linje: Median Cmax 33285 og 95618 kopier​/​µg hos hhv. respondere og ikke-respondere. LBCL 3. linje: Median Cmax 33766 og 11846 kopier​/​µg hos hhv. respondere og ikke-respondere. FL: Median Cmax 31336 og 15568 kopier​/​µg hos hhv. respondere og ikke-respondere. MCL: Median Cmax 31631 og 12444 kopier​/​µg hos hhv. respondere og ikke-respondere.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares og transporteres frossent i dampfasen av flytende nitrogen (≤-130°C), og må forbli frossent frem til behandling, for å sikre tilgjengelige levedyktige celler. Etter tining: Gis umiddelbart. Oppbevaringstid og -betingelser skal være <2 timer ved romtemperatur (15-25°C). Skal ikke fryses på nytt.

 

Pakninger, priser og refusjon

Breyanzi, INFUSJONSVÆSKE, dispersjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 sett (hettegl.)
045425

-

varenr. 045425

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

21.11.2025


Sist endret: 22.05.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)