Kalsiumpreparat med D-vitamin.

ATC-nr.: A12A X-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A12A A04
Kalsiumkarbonat
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 01.02.2017) er utarbeidet av McNeil.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A11C C05
Kolekalsiferol
 
Miljørisiko: Bruk av vitaminer gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 10.08.2018) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TYGGETABLETTER 500 mg/800 IE og 500 mg/2000 IE: Hver tyggetablett inneh.: Kalsiumkarbonat tilsv. kalsium 500 mg, kolekalsiferol (vitamin D3) 20 μg, tilsv. 800 IE, resp. 50 µg, tilsv. 2000 IE, acesulfamkalium, aspartam, isomalt, sorbitol, sukrose, xylitol, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Appelsinsmak.


Indikasjoner

500 mg/800 IE: Forebygging og behandling av vitamin D- og kalsiummangel hos eldre. Tilleggsbehandling ved osteoporose ved risiko for vitamin D- og kalsiummangel. 500 mg/2000 IE: Behandling av vitamin D- og kalsiummangel hos voksne.

Dosering

500 mg/800 IE: Voksne inkl. eldre: 1 tyggetablett daglig.
500 mg/2000 IE: Voksne inkl. eldre: 1 tyggetablett daglig. D-vitamindosen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, ønskelige serumnivåer av 25-hydroksykolekalsiferol og behandlingsrespons. Monoterapi er nødvendig for dosejustering. Kalsiumdosen avhenger av kalsiuminntak via mat.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Bør tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hyperkalsemi, hyperkalsiuri, sykdommer/tilstander som resulterer i hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri. Nyresten. Nefrokalsinose. D-hypervitaminose. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke indisert til barn og ungdom.

Forsiktighetsregler

Ved langtidsbehandling bør kalsiumnivå i serum følges opp, og nyrefunksjon overvåkes via serumkreatinin. Dette er særlig viktig hos eldre som samtidig behandles med hjerteglykosider eller tiaziddiuretika og hos pasienter med høy tendens til stendannelse. Ved hyperkalsemi eller tegn på nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres eller behandlingen avsluttes ved kalsiumutskillelse i urin >300 mg/24 timer (7,5 mmol/24 timer). D-vitamin skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og kalsium- og fosfatnivå bør kontrolleres. Risiko for forkalkning av bløtvev må vurderes. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon metaboliseres ikke D-vitamin til kolekalsiferol normalt, og andre D-vitaminformer bør brukes. Skal forskrives med forsiktighet ved sarkoidose pga. risiko for økt metabolisme av D-vitamin til aktiv form, og kalsiumnivå i serum og urin må kontrolleres jevnlig. Skal brukes med forsiktighet hos immobiliserte pasienter med osteoporose pga. økt fare for hyperkalsemi. Innholdet av D-vitamin (800/2000 IE) bør vurderes ved forskrivning av andre legemidler som inneholder D-vitamin eller ved inntak av mat tilsatt D-vitamin. Ytterligere doser kalsium eller D-vitamin skal tas under nøye medisinsk tilsyn, og det er nødvendig å overvåke serumkalsium og kalsiumutskillelse i urin ofte. Kalsium- og alkaliinntak fra andre kilder (mat, kosttilskudd og andre legemidler) bør tas i betraktning, da høye doser kalsium sammen med absorberbare alkalimidler (som karbonater) kan gi melk-alkali-syndrom (Burnetts syndrom), dvs. hyperkalsemi, metabolsk alkalose, nyresvikt og bløtvevsforkalkning. Høye doser kalsium eller D-vitamin skal bare gis under nøye tilsyn, med hyppig overvåkning av kalsiumnivå i serum og urin. Hjelpestoffer: Inneholder aspartam, en kilde til fenylalanin. Kan være skadelig ved fenylketonuri. Inneholder også sorbitol, isomalt, acesulfamkalium, xylitol og sukrose. Bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A12A X
Tiaziddiuretika reduserer urinutskillelse av kalsium. Pga. økt risiko for hyperkalsemi, bør derfor serumkalsium kontrolleres regelmessig ved samtidig bruk. Systemiske kortikosteroider reduserer kalsiumabsorpsjon, og effekten av D-vitamin kan bli redusert. Ved samtidig bruk kan det være nødvendig å øke dosen av Bencium. Samtidig behandling med fenytoin eller barbiturater kan redusere effekten av D-vitamin pga. metabolsk aktivering. Orlistat eller samtidig bruk av ionebytterharpikser som kolestyramin eller avføringsmidler som parafinolje kan redusere gastrointestinal absorpsjon av D-vitamin. Det anbefales så lang tid som mulig mellom inntakene. Oksalsyre (finnes i spinat og rabarbra) og fytinsyre (finnes i kornblandinger) kan hemme kalsiumabsorpsjon ved dannelse av uoppløselige forbindelser med kalsiumioner. Kalsiumprodukter bør ikke tas før 2 timer etter inntak av mat med høyt nivå av oksalsyre/fytinsyre. Tetrasykliner skal tas ≥2 timer før eller 4-6 timer etter peroralt inntak av kalsiumkarbonat, da absorpsjonen av tetrasykliner kan påvirkes. Hyperkalsemi kan øke toksisiteten til hjerteglykosider under behandling med kalsium og D-vitamin. EKG og kalsiumnivå i serum bør kontrolleres. Bisfosfonater bør tas ≥1 time før Bencium pga. risiko for redusert gastrointestinal absorpsjon. Kalsium og levotyroksin skal tas med ≥4 timers mellomrom, da kalsium kan gi nedsatt absorpsjon og effekt av levotyroksin. Kinolonantibiotika bør tas 2 timer før eller 6 timer etter inntak av kalsium, da absorpsjonen av disse kan reduseres. Jern, sink og strontiumranelat skal tas ≥2 timer før/etter inntak av Bencium da absorpsjonen av disse kan reduseres av kalsiumsalter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kan brukes under graviditet ved kalsium- og D-vitaminmangel. Daglig inntak av kalsium og D-vitamin skal ikke overstige 2500 mg kalsium og 4000 IE D-vitamin. Høye doser bør unngås da permanent hyperkalsemi er forbundet med skadelige effekter på fosteret.
Amming: 500 mg/800 IE: Kan brukes. Kalsium og D-vitamin utskilles i morsmelk. Dette må tas hensyn til hvis det gis tillegg av D-vitamin til barnet.
Vitamin D

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
SjeldneAbdominal distensjon, diaré, flatulens, forstoppelse, kvalme, magesmerte
Hud
SjeldnePruritus, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensOverfølsomhetsreaksjoner som angioødem eller larynksødem
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHyperkalsemi, hyperkalsiuri
FrekvensBivirkning
Mindre vanlige
Stoffskifte/ernæringHyperkalsemi, hyperkalsiuri
Sjeldne
GastrointestinaleAbdominal distensjon, diaré, flatulens, forstoppelse, kvalme, magesmerte
HudPruritus, urticaria, utslett
Ukjent frekvens
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner som angioødem eller larynksødem

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan gi hyperkalsemi og D-hypervitaminose. Alvorlig hyperkalsemi kan føre til koma og død. Vedvarende høye kalsiumnivåer kan gi irreversibel nyreskade og forkalkning av bløtvev.
Symptomer: Anoreksi, tørste, kvalme, oppkast, obstipasjon, abdominalsmerter, muskelsvekkelse, fatigue, mental forstyrrelse, polydipsi, polyuri, smerter i benvev, nefrokalsinose, nyresten og i alvorlige tilfeller hjertearytmier.
Behandling: Seponer kalsium og D-vitamin, tiaziddiuretika, litium, A-vitamin og hjerteglykosider. Rehydrering og, avhengig av alvorlighetsgrad, isolert eller kombinert behandling med loopdiuretika, bisfosfonater, kalsitonin og kortikosteroider. Serumelektrolytter, nyrefunksjon og diurese skal overvåkes. I alvorlige tilfeller bør EKG og sentralt venetrykk overvåkes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kalsium A12A og vitamin D og analoger A11C C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Vitamin D3 er involvert i kalsium-fosfor-metabolismen og tillater aktiv absorpsjon av kalsium og fosfor fra tarm og opptak via ben. Tilskudd av kalsium og vitamin D3 korrigerer latent D-vitaminmangel og sekundær hyperparatyreoidisme.
Absorpsjon: 30-40% av kalsiumdosen absorberes, hovedsakelig i proksimal del av tynntarm. Vitamin D3 absorberes i tarmen.
Proteinbinding: Kalsium: 45%, hovedsakelig til albumin, ca. 5% kompleksbundet til anioner.
Halveringstid: Vitamin D3: Flere dager.
Metabolisme: Vitamin D3 hydroksyleres i lever til 25-hydroksykolekalsiferol og deretter i nyrene til den aktive formen 1,25-dihydroksykolekalsiferol. Vitamin D3 som ikke metaboliseres, lagres i muskel- og fettvev.
Utskillelse: Kalsium utskilles via feces, urin og svette. Utskillelse via urin avhenger av glomerulær filtrasjon og tubulær reabsorpsjon. Vitamin D3 utskilles i feces og urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Hold boksen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 08.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Bencium, TYGGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/800 IE4 × 25 stk. (boks)
542323
-
-
198,80CSPC_ICON
500 mg/2000 IE4 × 25 stk. (boks)
157283
-
-
198,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.