Bencium

Kalsiumpreparat med D-vitamin.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

A12A A04

Kalsiumkarbonat

Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 01.02.2017) er utarbeidet av McNeil.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

A11C C05

Kolekalsiferol

Miljørisiko: Bruk av vitaminer gir ingen miljøpåvirkning.

Miljøinformasjonen (datert 10.08.2018) er utarbeidet av Takeda Pharma.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TYGGETABLETTER 500 mg/800 IE og 500 mg/2000 IE: Hver tyggetablett inneh.: Kalsiumkarbonat tilsv. kalsium 500 mg, kolekalsiferol (vitamin D₃) 20 μg, tilsv. 800 IE, resp. 50 µg, tilsv. 2000 IE, acesulfamkalium, aspartam, isomalt, sorbitol, sukrose, xylitol, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Appelsinsmak.

Indikasjoner

500 mg/800 IE: Forebygging og behandling av vitamin D- og kalsiummangel hos eldre. Tilleggsbehandling ved osteoporose ved risiko for vitamin D- og kalsiummangel. 500 mg/2000 IE: Behandling av vitamin D- og kalsiummangel hos voksne.

Dosering

500 mg/800 IE: Voksne inkl. eldre: 1 tyggetablett daglig.
500 mg/2000 IE: Voksne inkl. eldre: 1 tyggetablett daglig. D-vitamindosen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, ønskelige serumnivåer av 25-hydroksykolekalsiferol og behandlingsrespons. Monoterapi er nødvendig for dosejustering. Kalsiumdosen avhenger av kalsiuminntak via mat.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Bør brukes med forsiktighet. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Bør tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hyperkalsemi, hyperkalsiuri, sykdommer/tilstander som resulterer i hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri. Nyresten. Nefrokalsinose. D-hypervitaminose. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke indisert til barn og ungdom.

Forsiktighetsregler

Ved langtidsbehandling bør kalsiumnivå i serum følges opp, og nyrefunksjon overvåkes via serumkreatinin. Dette er særlig viktig hos eldre som samtidig behandles med hjerteglykosider eller tiaziddiuretika og hos pasienter med høy tendens til stendannelse. Ved hyperkalsemi eller tegn på nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres eller behandlingen avsluttes ved kalsiumutskillelse i urin >300 mg/24 timer (7,5 mmol/24 timer). D-vitamin skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og kalsium- og fosfatnivå bør kontrolleres. Risiko for forkalkning av bløtvev må vurderes. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon metaboliseres ikke D-vitamin til kolekalsiferol normalt, og andre D-vitaminformer bør brukes. Skal forskrives med forsiktighet ved sarkoidose pga. risiko for økt metabolisme av D-vitamin til aktiv form, og kalsiumnivå i serum og urin må kontrolleres jevnlig. Skal brukes med forsiktighet hos immobiliserte pasienter med osteoporose pga. økt fare for hyperkalsemi. Innholdet av D-vitamin (800/2000 IE) bør vurderes ved forskrivning av andre legemidler som inneholder D-vitamin eller ved inntak av mat tilsatt D-vitamin. Ytterligere doser kalsium eller D-vitamin skal tas under nøye medisinsk tilsyn, og det er nødvendig å overvåke serumkalsium og kalsiumutskillelse i urin ofte. Kalsium- og alkaliinntak fra andre kilder (mat, kosttilskudd og andre legemidler) bør tas i betraktning, da høye doser kalsium sammen med absorberbare alkalimidler (som karbonater) kan gi melk-alkali-syndrom (Burnetts syndrom), dvs. hyperkalsemi, metabolsk alkalose, nyresvikt og bløtvevsforkalkning. Høye doser kalsium eller D-vitamin skal bare gis under nøye tilsyn, med hyppig overvåkning av kalsiumnivå i serum og urin. Hjelpestoffer: Inneholder aspartam, en kilde til fenylalanin. Kan være skadelig ved fenylketonuri. Inneholder også sorbitol, isomalt, acesulfamkalium, xylitol og sukrose. Bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A12A X

Liste over interaksjoner (17 treff):

	Vitamin D A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon A11C C - Vitamin D og analoger A11C C01 - Ergokalsiferol A11C C02 - Dihydrotakysterol A11C C03 - Alfakalsidol A11C C04 - Kalsitriol A11C C05 - Kolekalsiferol A11C C06 - Kalsifediol A11C C20 - Kombinasjoner A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vitamin D. Interaksjonsmekanisme Barbiturater øker metabolismen av vitamin D. Justering av doseringstidspunkt Når substitusjon med vitamin D er indisert hos pasienter som bruker barbiturater bør vitamin D-dosen økes og pasienten følges opp klinisk. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hahn TJ, Avioli LV. Anticonvulsant osteomalacia. Arch Intern Med 1975; 135: 997–1000. Hunter J, Maxwell JD, Stewart DA et al. Altered calcium metabolism in epileptic children on anticonvulsants. BMJ 1971; 4: 202–4. Maclaren N, Lifshitz F. Vitamin D-dependency rickets in institutionalized, mentally retarded children on long term anticonvulsant therapy. II. The response to 25-hydroxycholecalciferol and to vitamin D2. Pediatr Res 1973; 7: 914–22. Mosekilde L, Melsen F. Anticonvulsant osteomalacia determined by quantitative analyses of bone changes. Population study and possible risk factors. Acta Med Scand 197; 199: 349–55. Rubinger D, Korn-Lubetzki I, Feldman S et al. Delayed response to 1 a-hydroxycholecalciferol therapy in a case of hypoparathyroidism during anticonvulsant therapy. Isr J Med Sci 1980; 16: 772–4.
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Bisfosfonater M05B A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale bisfosfonater, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av perorale bisfosfonater. Interaksjonsmekanisme Kalsium binder bisfosfonater i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Ifølge preparatomtalene for respektive bisfosfonater gjelder følgende: Samtlige bisfosfonater bør tas fastende på morgenen (i praksis medfører dette inntak mange timer etter forrige dose kalsium). Etter inntak av alendronat, risedronat eller ibandronat må det gå minst 30 minutter før inntak av kalsium. Etter inntak av klodronat må det gå minst 1 time før inntak av kalsium. Noen preparatomtaler/pakningsvedlegg for kalisumpreparater angir at kalsium må tas minst 1 time etter bisfosfonatet, andre angir at kalsium må tas minst 3 timer etter bisfosfonatet. Det gis dermed delvis motstridende informasjon i preparatomalene for bisfosfonatene og for kalsiumpreparatene. I praksis vil ofte det enkleste være å ta bisfosfonatet fastende på morgenen og kalsiumpreparatet på kvelden. Ved dosering av kalsium flere ganger daglig kan det tas midt på dagen og til kvelden. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Pakningsvedlegg Calcium-Sandoz SPC Bondronat SPC Bonefos SPC Calcigran Forte SPC Fosamax SPC Nycoplus Calcigran SPC Optinate
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Dolutegravir J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir J05A X12 - Dolutegravir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (30-40 %) Interaksjonsmekanisme Peroralt kalsium danner kompleksbindinger med dolutegravir i tarmen og reduserer dermed absorpsjonen av dolutegravir. Justering av doseringstidspunkt Peroralt kalsium bør tas minst 6 timer før eller 2 timer etter dolutegravir. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Tivicay
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Eltrombopag B02B X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av eltrombopag (basert på data med antacida, kan er reduksjon i konsentrasjonen av eltrombopag på i størrelsesorden inntil 60-80 % forventes). Interaksjonsmekanisme Eltrombopag danner tungtløselige chelater med polyvalente kationer som kalsium, noe som reduserer absorpsjonen av eltrombopag. Justering av doseringstidspunkt Midlene må tas med minst 4 timers intervall. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Revolade
	Vitamin D A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon A11C C - Vitamin D og analoger A11C C01 - Ergokalsiferol A11C C02 - Dihydrotakysterol A11C C03 - Alfakalsidol A11C C04 - Kalsitriol A11C C05 - Kolekalsiferol A11C C06 - Kalsifediol A11C C20 - Kombinasjoner A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vitamin D. Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av vitamin D. I tillegg vil absorpsjonen av kalsium fra tarmen kunne hemmes av fenytoin, noe som ytterligere vil bidra vil kunne påvirke skjelettet. Justering av doseringstidspunkt Når substitusjon med vitamin D er indisert hos pasienter som bruker fentytoin, bør vitamin D-dosen økes og pasienten følges opp klinisk. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hahn TJ, Avioli LV. Anticonvulsant osteomalacia. Arch Intern Med 1975; 135: 997–1000. Hunter J, Maxwell JD, Stewart DA et al. Altered calcium metabolism in epileptic children on anticonvulsants. BMJ 1971; 4: 202–4. Maclaren N, Lifshitz F. Vitamin D-dependency rickets in institutionalized, mentally retarded children on long term anticonvulsant therapy. II. The response to 25-hydroxycholecalciferol and to vitamin D2. Pediatr Res 1973; 7: 914–22. Mosekilde L, Melsen F. Anticonvulsant osteomalacia determined by quantitative analyses of bone changes. Population study and possible risk factors. Acta Med Scand 197; 199: 349–55. Rubinger D, Korn-Lubetzki I, Feldman S et al. Delayed response to 1 a-hydroxycholecalciferol therapy in a case of hypoparathyroidism during anticonvulsant therapy. Isr J Med Sci 1980; 16: 772–4.
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A A12 - Ferronatriumsitrat B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av kalsium og jern. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av jern (20-60 %; I hovedsak og i størst grad vist for kalsiumkarbonat, men også delvis vist for andre typer kalsiumsalter). Interaksjonsmekanisme Karbonationer kan danne tungløselige komplekser med jern. I tillegg er det mulig at kalsiumioner i seg selv kan hemme den intracellulære transporten av jern gjennom enterocytter. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hallberg L et al. Calcium: Effect on different amounts on nonheme- and heme-iron absorption in humans. Am J Clin Nutr 1991; 53: 112-9. O’Neil-Cutting MA, Crosby WH. The effect of antacids on the absorption of simultaneously ingested iron. JAMA 1986; 255: 1468–70. Pruchnicki MC, Coyle JD, Hoshaw-Woodard S et al. Effect of phosphate binders on supplemental iron absorption in healthy subjects. J Clin Pharmacol 2002; 42: 1171–6.
	Vitamin D A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon A11C C - Vitamin D og analoger A11C C01 - Ergokalsiferol A11C C02 - Dihydrotakysterol A11C C03 - Alfakalsidol A11C C04 - Kalsitriol A11C C05 - Kolekalsiferol A11C C06 - Kalsifediol A11C C20 - Kombinasjoner A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vitamin D. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av vitamin D. Justering av doseringstidspunkt Når substitusjon med vitamin D er indisert hos pasienter som bruker karbamazepin bør vitamin D-dosen økes og pasienten følges opp klinisk. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder O’Hare JA, Duggan B, O’Driscoll D et al. Biochemical evidence for osteomalacia with carbamazepine therapy. Acta Neurol Scand 1980; 62: 282–6. Voudris KA, Attilakos A, Katsarou E et al. Early alteration in bone metabolism in epileptic children receiving carbamazepine monotherapy owing to the induction of hepatic drug-metabolizing enzymes. J Child Neurol 2005; 20: 513–6.
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Kinolon antibakterielle midler J01M Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av kalsium og kinoloner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av kinoloner. Ved samtidig administrasjon: 30-40 % reduksjon for ciprofloksacin, 40-50 % reduksjon for levofloksacin, 40-50 % reduksjon for norfloksacin, ingen data foreligger for ofloksacin. Ved adminstrasjon med minst to timers intervall eller mer er det ingen reduksjon i absorpsjonen. Interaksjonsmekanisme Kalsium binder kinoloner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Frost RW, Lasseter KC, Noe AJ et al. Effects of aluminum hydroxide and calcium carbonate antacids on the bioavailability of ciprofloxacin. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36: 830–2. Nix DE, Wilton JH, Ronald B et al. Inhibition of norfloxacin absorption by antacids. Antimicrob Agents Chemother 1990; 34: 432–5. Sahai J, Healey DP, Stotka J et al. The influence of chronic administration of calcium carbonate on the bioavailability of oral ciprofloxacin. Br J Clin Pharmacol 1993; 35: 302–4.
	Vitamin D A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon A11C C - Vitamin D og analoger A11C C01 - Ergokalsiferol A11C C02 - Dihydrotakysterol A11C C03 - Alfakalsidol A11C C04 - Kalsitriol A11C C05 - Kolekalsiferol A11C C06 - Kalsifediol A11C C20 - Kombinasjoner A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av vitamin D (ukjent omfang). Interaksjonsmekanisme Mitotan øker metabolismen av vitamin D. Dosetilpasning Når substitusjon med vitamin D er indisert hos pasienter som bruker mitotan bør vitamin D-dosen økes og pasienten følges opp klinisk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder O’Hare JA, Duggan B, O’Driscoll D et al. Biochemical evidence for osteomalacia with carbamazepine therapy. Acta Neurol Scand 1980; 62: 282–6. Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6. Voudris KA, Attilakos A, Katsarou E et al. Early alteration in bone metabolism in epileptic children receiving carbamazepine monotherapy owing to the induction of hepatic drug-metabolizing enzymes. J Child Neurol 2005; 20: 513–6.
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Mykofenolsyre L04A A06 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved peroral bruk av mykofenolsyre, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av mykofenolat (inntil 50 % reduksjon vist i en studie på fem friske forsøkspersoner). Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at kalsium binder mykofenolat i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kato R et al. Impairment of mycophenolate mofetil absorption by calcium polycarbophil. J Clin Pharmacol 2002; 42: 1275-80.
	Vitamin D A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon A11C C - Vitamin D og analoger A11C C01 - Ergokalsiferol A11C C02 - Dihydrotakysterol A11C C03 - Alfakalsidol A11C C04 - Kalsitriol A11C C05 - Kolekalsiferol A11C C06 - Kalsifediol A11C C20 - Kombinasjoner A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer Orlistat A08A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt absorpsjon av vitamin D og -analoger. Interaksjonsmekanisme Orlistat reduserer absorpsjonen av vitamin D (og andre fettløselige vitaminer) fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Vitamin D eller -analoger (samt andre fettløselige vitaminer) bør tas minst 2 timer etter inntak av orlistat eller ved sengetid. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder McDuffie JR, Calis KA, Booth SL et al. Effects of orlistat on fat-soluble vitamins in obese adolescents. Pharmacotherapy 2002; 22: 814–22. McDuffie JR, Calis KA, Uwaifo GI et al. Three-month tolerability of orlistat in adolescents with obesity-related comorbid conditions. Obes Res 2002; 10: 642–50. SPC Xenical
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Strontiumranelat M05B X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av strontium (20-30 %) Interaksjonsmekanisme Kalsium danner kompleksbinding med strontiumranelat og reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Protelos
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Tetrasykliner J01A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (25 % for doksysyklin; 70-100 % for andre). Interaksjonsmekanisme Kalsium binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. I preparatomtalen for noen kalsiumpreparater anbefales det at det etter inntak av kalsium bør gå 4-6 timer før tetrasyklinet inntas, men så lenge det er doksysyklin som brukes, er et så langt intervall trolig unødvendig. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Albert A, Rees CW. Avidity of the tetracyclines for the cations of metals. Nature 1956; 177: 433–4. Boger WP, Gavin JJ. An evaluation of tetracycline preparations. N Engl J Med 1959; 261: 827–32. Jung H, Peregrina AA, Rodriguez JM et al. The influence of coffee with milk and tea with milk on the bioavailability of tetracycline. Biopharm Drug Dispos 1997; 18: 459–63. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Pakningsvedlegg Calcium-Sandoz Rosenblatt JE, Barrett JE, Brodie JL et al. Comparison of in vitro activity and clinical pharmacology of doxycycline with other tetracyclines. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 134–41. SPC Nycoplus Calcigran
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Thyreoideapreparater H03A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av levotyroksin (gjennomsnittlig 30% i interaksjonsstudie, men svært liten effekt hos noen pasienter), mulig økt risiko for terapisvikt (hypotyreose). Det er stor variasjon fra individ til individ hvor kraftig denne interaksjonen er, hos mange vil effekten være beskjeden. Det finnes ikke tilsvarende studier på liotyronin, men det kan ikke utelukkes at man kan få redusert absorpsjon også for dette legemidlet. Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av tyroksin og legemidler som foreligger som salter, i all hovedsak karbonatsalter som kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat, hemmer absorpsjonen av tyroksin ved lav pH. Det er usikkert om det er kationene (kalium, magnesium etc.) eller anionet (karbonatet) som er den direkte årsaken til dette. Det er rimelig å anta at det samme kan skje for liotyronin, selv om dette ikke er dokumentert og omfanget er usikkert. Justering av doseringstidspunkt I preparatomtalene for levotyroksin og liotyronin anbefaler produsentene at det bør gå minst 2 timer mellom inntak av midler som inneholder polyvalente kationer og respektive preparater. Andre kilder angir at det bør gå minst 4 timer. Med tanke på den store variasjonen i interaksjonsgrad mellom individer, vil et intervall på 2 timer etter alt å dømme være tilstrekkelig hos de aller fleste. Monitorering Tyroksindosen/liotyronindosen monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av TSH og fritt tyroksin (FT4) / fritt triiodtyronin (FT3). Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Mazokopakis EE, et al. Interaction between levothyroxine and calcium carbonate. Can Fam Physician 2008;54:39 Neafsey PJ. Levothyroxine and calcium interaction: timing is everything. Home Healthc Nurse 2004;22:338-9 SPC Euthyrox SPC Levaxin SPC Liotyronin Singh N, et al. Effect of calcium carbonate on the absorption of levothyroxine. JAMA 2000;283:2822-5 Singh N, et al. The acute effect of calcium carbonate on the intestinal absorption of levothyroxine. Thyroid 2001;11:967-71
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Sotalol C07A A07 - Sotalol C07B A07 - Sotalol og tiazider C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av sotalol ved samtidig inntak av kalsium (varierer mellom ingen påvirkning og inntil 40 % i ulike studier). Interaksjonsmekanisme Kalsium kan eventuelt redusere absorpsjonen av sotalol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kahela P et al. Antacids and sotalol absorption. Acta Pharmacol Toxicol 1981; 49: 181-3. Kahela P et al. Effect of food, food constituents and fluid volume on the bioavailability of sotalol. Acta Pharmacol Toxicol 1979; 44: 7-12.
	Vitamin D A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon A11C C - Vitamin D og analoger A11C C01 - Ergokalsiferol A11C C02 - Dihydrotakysterol A11C C03 - Alfakalsidol A11C C04 - Kalsitriol A11C C05 - Kolekalsiferol A11C C06 - Kalsifediol A11C C20 - Kombinasjoner A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyperkalsemi og alkalose. Risikoen øker ytterligere hvis også kalsium blir inntatt. Interaksjonsmekanisme Tiazider hemmer utskillelsen av kalsium via nyrene, vitamin D øker opptaket av kalsium fra tarmen. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Alon U, Costanzo LS, Chan JCM. Additive hypocalciuric effects of amiloride and hydrochlorothiazide in patients treated with calcitriol. Miner Electrolyte Metab 1984; 10: 379–86. Parfitt AM. The interactions of thiazide diuretics with parathyroid hormone and vitamin D. Studies in patients with hypoparathyroidism. J Clin Invest 1972; 51: 1879–88. Parfitt AM. Thiazide-induced hypercalcemia in vitamin D-treated hypoparathyroidism. Ann Intern Med 1972; 77: 557–63. Santos F, Smith MJV, Chan JCM. Hypercalciuria associated with long-term administration of calcitriol (1,25-dihydroxyvitamin D3). Action of hydrochlorothiazide. Am J Dis Child 1986; 140: 139–42.
	Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyperkalsemi og alkalose. Risikoen øker ytterligere hvis også vitamin D blir inntatt. Interaksjonsmekanisme Tiazider hemmer utskillelsen av kalsium via nyrene. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Crowe M, Wollner L, Griffiths RA. Hypercalcaemia following vitamin D and thiazide therapy in the elderly. Practitioner 1984; 228: 312–3. Gora ML, Seth SK, Bay WH et al. Milk-alkali syndrome associated with use of chlorothiazide and calcium carbonate. Clin Pharm 1989; 8: 227–9. Hakim R, Tolis G, Goltzman D et al. Severe hypercalcemia associated with hydrochlorothiazide and calcium carbonate therapy. Can Med Assoc J 1979; 121: 591–4.

Tiaziddiuretika reduserer urinutskillelse av kalsium. Pga. økt risiko for hyperkalsemi, bør derfor serumkalsium kontrolleres regelmessig ved samtidig bruk. Systemiske kortikosteroider reduserer kalsiumabsorpsjon, og effekten av D-vitamin kan bli redusert. Ved samtidig bruk kan det være nødvendig å øke dosen av Bencium. Samtidig behandling med fenytoin eller barbiturater kan redusere effekten av D-vitamin pga. metabolsk aktivering. Orlistat eller samtidig bruk av ionebytterharpikser som kolestyramin eller avføringsmidler som parafinolje kan redusere gastrointestinal absorpsjon av D-vitamin. Det anbefales så lang tid som mulig mellom inntakene. Oksalsyre (finnes i spinat og rabarbra) og fytinsyre (finnes i kornblandinger) kan hemme kalsiumabsorpsjon ved dannelse av uoppløselige forbindelser med kalsiumioner. Kalsiumprodukter bør ikke tas før 2 timer etter inntak av mat med høyt nivå av oksalsyre/fytinsyre. Tetrasykliner skal tas ≥2 timer før eller 4-6 timer etter peroralt inntak av kalsiumkarbonat, da absorpsjonen av tetrasykliner kan påvirkes. Hyperkalsemi kan øke toksisiteten til hjerteglykosider under behandling med kalsium og D-vitamin. EKG og kalsiumnivå i serum bør kontrolleres. Bisfosfonater bør tas ≥1 time før Bencium pga. risiko for redusert gastrointestinal absorpsjon. Kalsium og levotyroksin skal tas med ≥4 timers mellomrom, da kalsium kan gi nedsatt absorpsjon og effekt av levotyroksin. Kinolonantibiotika bør tas 2 timer før eller 6 timer etter inntak av kalsium, da absorpsjonen av disse kan reduseres. Jern, sink og strontiumranelat skal tas ≥2 timer før/etter inntak av Bencium da absorpsjonen av disse kan reduseres av kalsiumsalter.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kan brukes under graviditet ved kalsium- og D-vitaminmangel. Daglig inntak av kalsium og D-vitamin skal ikke overstige 2500 mg kalsium og 4000 IE D-vitamin. Høye doser bør unngås da permanent hyperkalsemi er forbundet med skadelige effekter på fosteret.

Amming: 500 mg/800 IE: Kan brukes. Kalsium og D-vitamin utskilles i morsmelk. Dette må tas hensyn til hvis det gis tillegg av D-vitamin til barnet.

Vitamin D

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Abdominal distensjon, diaré, flatulens, forstoppelse, kvalme, magesmerte
Hud
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Pruritus, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens	Overfølsomhetsreaksjoner som angioødem eller larynksødem
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hyperkalsemi, hyperkalsiuri

Frekvens	Bivirkning
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Stoffskifte/ernæring	Hyperkalsemi, hyperkalsiuri
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, diaré, flatulens, forstoppelse, kvalme, magesmerte
Hud	Pruritus, urticaria, utslett
Ukjent frekvens
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjoner som angioødem eller larynksødem

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan gi hyperkalsemi og D-hypervitaminose. Alvorlig hyperkalsemi kan føre til koma og død. Vedvarende høye kalsiumnivåer kan gi irreversibel nyreskade og forkalkning av bløtvev.

Symptomer: Anoreksi, tørste, kvalme, oppkast, obstipasjon, abdominalsmerter, muskelsvekkelse, fatigue, mental forstyrrelse, polydipsi, polyuri, smerter i benvev, nefrokalsinose, nyresten og i alvorlige tilfeller hjertearytmier.

Behandling: Seponer kalsium og D-vitamin, tiaziddiuretika, litium, A-vitamin og hjerteglykosider. Rehydrering og, avhengig av alvorlighetsgrad, isolert eller kombinert behandling med loopdiuretika, bisfosfonater, kalsitonin og kortikosteroider. Serumelektrolytter, nyrefunksjon og diurese skal overvåkes. I alvorlige tilfeller bør EKG og sentralt venetrykk overvåkes.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kalsium A12A og vitamin D og analoger A11C C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Vitamin D₃ er involvert i kalsium-fosfor-metabolismen og tillater aktiv absorpsjon av kalsium og fosfor fra tarm og opptak via ben. Tilskudd av kalsium og vitamin D₃ korrigerer latent D-vitaminmangel og sekundær hyperparatyreoidisme.

Absorpsjon: 30-40% av kalsiumdosen absorberes, hovedsakelig i proksimal del av tynntarm. Vitamin D₃ absorberes i tarmen.

Proteinbinding: Kalsium: 45%, hovedsakelig til albumin, ca. 5% kompleksbundet til anioner.

Halveringstid: Vitamin D₃: Flere dager.

Metabolisme: Vitamin D₃ hydroksyleres i lever til 25-hydroksykolekalsiferol og deretter i nyrene til den aktive formen 1,25-dihydroksykolekalsiferol. Vitamin D₃ som ikke metaboliseres, lagres i muskel- og fettvev.

Utskillelse: Kalsium utskilles via feces, urin og svette. Utskillelse via urin avhenger av glomerulær filtrasjon og tubulær reabsorpsjon. Vitamin D₃ utskilles i feces og urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Hold boksen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 08.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Bencium, TYGGETABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg/800 IE	4 × 25 stk. (boks) 542323	- -	198,80	C	SPC_ICON
500 mg/2000 IE	4 × 25 stk. (boks) 157283	- -	198,80	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.