Bavencio

Merck

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L01X C31

  Står ikke på WADAs dopingliste



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Avelumab 20 mg, mannitol, eddiksyre, polysorbat 20, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Monoterapi hos voksne med metastatisk merkelcellekarsinom (MCC).

Dosering

Behandlingen skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen kreftbehandling. Anbefalt dose er 10 mg/kg kroppsvekt administrert i.v. over 60 minutter hver 2. uke. Administrering skal fortsette iht. anbefalt tidsplan frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Pasienter med radiologisk sykdomsprogresjon som ikke er assosiert med signifikant klinisk forverring, definert som ingen nye eller forverrede symptomer, ingen endring i prestasjonsstatus i >2 uker, og ingen behov for annen behandling, kan fortsette behandlingen.
Premedisinering: Pasienten må premedisineres med et antihistamin og paracetamol før de 4 første infusjonene. Dersom 4. infusjon fullføres uten infusjonsrelaterte reaksjoner, kan premedisinering for etterfølgende doser administreres etter legens skjønn.
Behandlingsmodifikasjoner: Doseøkning eller dosereduksjon anbefales ikke. Det kan være nødvendig å utsette administreringen eller seponere preparatet basert på individuell sikkerhet og toleranse. Retningslinjer for utsettelse eller seponering:

Behandlingsrelaterte
bivirkninger

Alvorlighetsgrad1

Behandlingsmodifikasjon

Infusjonsrelaterte
reaksjoner

Grad 1

Reduser infusjonshastigheten med 50%.

Grad 2

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0‑1. Start infusjonen på nytt med 50% lavere hastighet.

Grad 3 eller 4

Seponer permanent.

Pneumonitt

Grad 2

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.

Grad 3 eller 4 eller
tilbakevendende grad 2

Seponer permanent.

Hepatitt

ASAT/ALAT >3 og opptil
5 × øvre normalverdi (ULN)
eller total bilirubin >1,5 og
opptil 3 × ULN

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.

ASAT/ALAT >5 × ULN
eller total bilirubin >3 × ULN

Seponer permanent.

Kolitt

Grad 2 eller 3 kolitt eller diaré

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.

Grad 4 kolitt eller diaré eller
tilbakevendende grad 3 kolitt

Seponer permanent.

Endokrinopatier
(hypotyreose, hypertyreose,
binyreinsuffisiens,
hyperglykemi)

Grad 3 eller 4 

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.

 

 

 

Nefritt og nedsatt
nyrefunksjon

Serumkreatinin >1,5 og opptil
6 × ULN

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.

Serumkreatinin >6 × ULN

Seponer permanent.

Andre immunrelaterte
bivirkninger (inkl.
myokarditt, myositt,
nedsatt hypofysefunksjon,
uveitt, Guillain‑Barrés
syndrom)

For enten:
Grad 2 eller 3 kliniske symptomer
på en immunrelatert bivirkning
som ikke er beskrevet ovenfor.
For enten:
- Livstruende eller grad 4 bivirkninger (bortsett fra
endokrinopatier som er kontrollert med hormonerstatning)
- Tilbakevendende grad 3 immunrelaterte bivirkninger
- Nødvendig med minst 10 mg prednison eller tilsv. pr. dag i >12 uker
- Vedvarende grad 2 eller 3 
immunmedierte bivirkninger som varer i ≥12 uker

Vent til bivirkningen går tilbake til grad 0-1.


Seponer permanent.

1Toksisitetsgradering iht. NCI-CTCAE v4.03.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Data mangler ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Data mangler ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg eller SPC. Fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske eller med natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%) injeksjonsvæske. Fortynnet oppløsning skal ikke oppbevares >24 timer i nedkjølt tilstand (2-8°C) eller >8 timer ved romtemperatur (20-25°C). Hvis nedkjølt, la hetteglassene og/eller de i.v. posene nå romtemperatur før bruk.
Administrering: Kun til i.v. infusjon. Administreres ved bruk av et sterilt, ikke‑pyrogent, lavt proteinbindende 0,2 µm in‑line- eller tilleggsfilter. Skal ikke administreres som i.v. trykk- eller bolusinjeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Infusjonsrelaterte reaksjoner: Kan være alvorlige. Pasienten skal overvåkes for symptomer på infusjonsrelaterte reaksjoner inkl. feber, erytem, frysninger, hypotensjon, dyspné, hvesende pust, ryggsmerter, abdominalsmerter og urticaria. Ved grad 3 eller 4 skal infusjonen stoppes og preparatet seponeres permanent. Ved grad 1 skal infusjonshastigheten reduseres med 50%. Ved grad 2 skal infusjonen seponeres midlertidig inntil grad 1 eller til reaksjonen er borte, deretter skal infusjonen startes på nytt med en 50% langsommere infusjonshastighet. Ved tilbakefall av grad 1 eller 2 kan pasienten fortsette å motta avelumab under nøye overvåkning, etter hensiktsmessig endring av infusjonshastigheten og premedisinering med paracetamol og antihistamin. Immunrelaterte bivirkninger: De fleste immunrelaterte bivirkninger er reversible og kan håndteres med midlertidig eller permanent seponering, administrering av kortikosteroider og/eller støttebehandling. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger skal en adekvat evaluering gjennomføres for å bekrefte etiologi eller utelukke andre årsaker. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkningen skal avelumab tilbakeholdes og kortikosteroider administreres. Ved bruk av kortikosteroider for å behandle en bivirkning, skal en nedtrappingsperiode på minst 1 måned innledes ved bedring. For pasienter som ikke kan kontrolleres ved bruk av kortikosteroider, kan andre systemiske immunsuppressiver vurderes. Immunrelatert pneumonitt: Kan forekomme. Dødsfall er rapportert. Pasienten skal overvåkes for symptomer på immunrelatert pneumonitt, og andre årsaker enn immunrelatert pneumonitt skal utelukkes. Mistenkt pneumonitt skal bekreftes med røntgen. Kortikosteroider skal administreres for grad ≥2‑hendelser (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednison eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Fortsatt behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 inntil bedring og seponeres permanent ved grad 3, grad 4 eller tilbakevendende grad 2. Immunrelatert hepatitt: Kan forekomme. Dødsfall er rapportert. Pasienten skal overvåkes for endringer i leverfunksjon og symptomer, og andre årsaker skal utelukkes. Kortikosteroider skal administreres for grad ≥2‑hendelser (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednison eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 inntil bedring og seponeres permanent ved grad 3 eller 4. Immunrelatert kolitt: Er rapportert. Pasienten skal overvåkes for symptomer, og andre årsaker skal utelukkes. Kortikosteroider skal administreres for grad ≥2‑hendelser (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednison eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid). Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 eller 3 inntil bedring, og seponeres permanent ved grad 4 eller tilbakevendende grad 3. Immunrelaterte endokrinopatier: Immunrelaterte forstyrrelser i skjoldkjertelen, immunrelatert binyreinsuffisiens og diabetes mellitus type 1 er rapportert. Pasienten skal overvåkes for kliniske symptomer på endokrinopatier. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 3 eller 4 endokrinopatier inntil bedring. Skjoldkjertelforstyrrelser (hypotyreose/hypertyreose): Kan forekomme når som helst under behandling. Pasienten skal overvåkes for endringer i skjoldkjertelfunksjonen (ved oppstart, periodevis under behandlingen og ved behov basert på klinisk evaluering) og for symptomer på forstyrrelser i skjoldkjertelen. Hypotyreose skal behandles med substitusjonsbehandling og hypertyreose med antithyreoideapreparater, etter behov. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 3 eller 4 skjoldkjertelforstyrrelser. Binyreinsuffisiens: Pasienten skal overvåkes for symptomer under og etter behandling. Kortikosteroider skal administreres (1-2 mg/kg/dag prednison i.v. eller oralt) for grad ≥3 binyreinsuffisiens etterfulgt av nedtrapping til en dose på ≤10 mg/dag. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 3 eller 4 binyreinsuffisiens. Diabetes mellitus type 1: Avelumab kan forårsake diabetes mellitus type 1, inkl. diabetisk ketoacidose. Pasienten skal overvåkes for hyperglykemi eller symptomer på diabetes. Start behandling med insulin for diabetes mellitus type 1. Videre behandling med avelumab skal utsettes, og antihyperglykemisk behandling gis ved grad ≥3 hyperglykemi. Behandling med avelumab skal gjenopptas når metabolsk kontroll er oppnådd med substitusjonsbehandling med insulin. Immunrelatert nefritt og nedsatt nyrefunksjon: Kan forekomme. Pasienten skal overvåkes for forhøyet serumkreatinin før og regelmessig under behandling. Kortikosteroider (innledende dose på 1-2 mg/kg/dag prednison eller tilsv., etterfulgt av nedtrapping av kortikosteroid) skal administreres ved nefritt grad ≥2. Videre behandling med avelumab skal utsettes ved grad 2 eller 3 nefritt, inntil bedring til grad ≤1 og seponeres permanent ved nefritt grad 4. Andre immunrelaterte bivirkninger: Myokarditt inkl. dødelige tilfeller, myositt, nedsatt hypofysefunksjon, uveitt og Guillain‑Barrés syndrom er rapportert. Ved mistenkte immunrelaterte bivirkninger må det sørges for adekvat evaluering for å bekrefte etiologien eller for å utelukke andre årsaker. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkningen skal videre behandling med avelumab utsettes og kortikosteroider skal administreres. Avelumab skal gjenopptas når den immunrelaterte bivirkningen går tilbake til grad ≤1 etter en nedtrapping av kortikosteroid. Avelumab skal seponeres permanent for alle grad 3 som oppstår på nytt, og for grad 4. Natriuminnhold: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C31
Ingen interaksjonsstudier er utført. Avelumab metaboliseres hovedsakelig gjennom katabolisme, og farmakokinetiske interaksjoner med andre legemidler forventes ikke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Kvinner i fertil alder frarådes å bli gravide, og skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 måned etter siste dose. I murine dyremodeller er det vist at blokkering av PD-L1-signalveien forstyrrer toleransen til fosteret, og gir økt fosterdød. Fosterskader hos mennesker kan derfor ikke utelukkes, inkl. økt hyppighet av abort eller dødfødsel. Kan potensielt overføres fra mor til foster. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden gjør behandling nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Antistoffer kan skilles ut i morsmelk, og risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Kvinner som ammer skal rådes til å ikke amme under behandlingen og i minst 1 måned etter siste dose.
Fertilitet: Ukjent effekt.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, forstoppelse, oppkast, abdominalsmerter. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, artralgi. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Fatigue, pyreksi, perifert ødem, infusjonsrelaterte reaksjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni. Endokrine: Hypotyreose1. Gastrointestinale: Tørr munn. Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Utslett1, kløe1, makulopapulært utslett1, tørr hud. Luftveier: Pneumonitt1. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, perifer nevropati. Undersøkelser: Økt γ-GT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt amylase, økt lipase, økt blodkreatinin. Øvrige: Asteni, frysninger, influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, eosinofili (estimert frekvens). Endokrine: Binyreinsuffisiens1, hypertyreose1, tyreoiditt1, autoimmun tyreoiditt1, akutt binyrebarkinsuffisiens1, autoimmun hypotyreose1, nedsatt hypofysefunksjon1. Gastrointestinale: Kolitt1, autoimmun kolitt1, enterokolitt1, ileus. Hjerte/kar: Flushing. Hud: Kløende utslett1, erytem1, generalisert utslett1, psoriasis1, erytematøst utslett1, makuløst utslett1, papuløst utslett1, eksfoliativ dermatitt1, erythema multiforme1, pemfigoid1, generalisert kløe1, eksem, dermatitt. Lever/galle: Autoimmun hepatitt1, akutt leversvikt1, leversvikt1, hepatitt1. Muskel-skjelettsystemet: Myositt1. Nevrologiske: Guillain‑Barrés syndrom1. Nyre/urinveier: Tubulointerstitiell nefritt1. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus1, inkl. type 11. Undersøkelser: Økt ALAT 1, økt ASAT 1, økt blod-CK1, økte transaminaser1. Øye: Uveitt1. Øvrige: Systemisk inflammatorisk responssyndrom1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Myokarditt1. 1Immunrelatert bivirkning basert på medisinsk evaluering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Pasienten skal overvåkes nøye for symptomer på bivirkninger. Behandlingen skal rettes mot håndtering av symptomer.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Humant immunglobulin (IgG1) monoklonalt antistoff rettet mot programmert celledød‑ligand‑1 (PD-L1). Avelumab binder PD-L1 og blokkerer interaksjonen mellom PD-L1 og reseptorene for programmert celledød‑1 (PD-1) og B7-1. Dette fjerner de suppressive effektene av PD-L1 på cytotoksisk CD8+ T‑celler og potenserer antitumor T‑cellerespons. Induserer naturlige drepeceller (NK)-cellemediert direkte tumorcellenedbrytning via antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC).
Fordeling: Vdss 4,72 liter.
Halveringstid: 6,1 dager ved anbefalt dose.

Oppbevaring og holdbarhet

Før fortynning: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter åpning og fortynning: Bør av mikrobiologiske hensyn brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og oppbevaringsforhold brukerens ansvar.

Sist endret: 13.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

18.09.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Bavencio, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml10 ml (hettegl.)
477913
-
-
11519,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Bbetyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

guillain-barrés syndrom: Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

pemfigoid: Sykdom med blemmedannelse i huden.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse.): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).