MIKSTUR, oppløsning 0,05 mg/ml: 1 ml inneh.: Entekavir (som monohydrat) 0,05 mg, maltitol 380 mg, metyl- og propylhydroksybenzoat (E 218 og E 216) 1,5 mg, resp. 0,18 mg, natriumsitrat, vannfri sitronsyre, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), renset vann. Appelsinsmak.
TABLETTER, filmdrasjerte 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Entekavir 0,5 mg, resp. 1 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Behandling av kronisk hepatitt B-virusinfeksjon (HBV) hos voksne med kompensert leversykdom og tegn på aktiv viral replikasjon, vedvarende forhøyede serumalaninaminotransferase (ALAT)-nivåer og histologiske tegn på aktiv inflammasjon og/eller fibrose samt for dekompensert leversykdom. Behandling av kronisk HBV-infeksjon hos nukleosidnaive barn >2 år og ungdom <18 år med kompensert leversykdom og som har bekreftet aktiv viral replikasjon og vedvarende forhøyet serum ALAT-nivå, eller histologisk bekreftet moderat til alvorlig inflammasjon og/eller fibrose.Dosering
Behandling bør initieres av lege som har erfaring med behandling av kronisk hepatitt B-infeksjon.Voksne: Kompensert leversykdom hos nukleosidnaive pasienter: Anbefalt dose er 0,5 mg 1 gang daglig. Kompensert leversykdom hos lamivudinrefraktære pasienter (dvs. med tegn på viremi mens de står på lamivudin, eller tilstedeværelse av resistensmutasjoner (LVDr) for lamivudin): Anbefalt dose er 1 mg 1 gang daglig. Ved LVDr-mutasjoner bør kombinert bruk av entekavir pluss et annet antiviralt middel (som ikke deler kryssresistens med lamivudin eller entekavir) vurderes fremfor entekavir monoterapi. Dekompensert leversykdom: Anbefalt dose er 1 mg 1 gang daglig. Behandlingsvarighet: Optimal behandlingsvarighet er ukjent. Behandlingsvarighet kan vurderes slik: Hos HBeAg-positive bør behandling i det minste gis inntil 12 måneder etter oppnådd HBe-serokonversjon (HBeAg-tap og HBV DNA-tap med anti-HBe-deteksjon i 2 etterfølgende serumprøver tatt med minimum 3-6 måneders intervall) eller inntil HBs-serokonversjon eller ved behandlingssvikt. Hos HBeAg-negative bør behandling gis minimum inntil HBs-serokonversjon, eller til tegn på behandlingssvikt. Ved langtidsbehandling >2 år anbefales regelmessig revurdering for å bekrefte fortsatt nytte av behandlingen. Seponering anbefales ikke ved dekompensert leversykdom eller cirrhose.
Barn: Beslutning om å behandle barn bør baseres på nøye vurdering av individuelt behov og med referanse til gjeldende behandlingsretningslinjer for barn, inkl. informasjon om baseline histologiske verdier. Fordelene med langtids virologisk suppresjon med vedvarende behandling må veies opp mot risiko ved forlenget behandling, inkl. HBV-resistens. Serum ALAT bør være vedvarende forhøyet i minst 6 måneder før behandling av barn med kompensert leversykdom som skyldes HBeAg-positiv kronisk hepatitt B, og i minst 12 måneder hos pasienter med HBeAg-negativ sykdom. Barn med kroppsvekt ≥32,6 kg bør gis en daglig dose på 1 tablett à 0,5 mg eller 10 ml (0,5 mg) mikstur. Mikstur skal brukes ved kroppsvekt <32,6 kg. Behandlingsvarighet: Optimal behandlingsvarighet er ukjent. Iht. gjeldende pediatriske retningslinjer, kan seponering vurderes som følger: Hos HBeAg-positive bør behandling gis i minst 12 måneder etter ikke-detekterbare HBV-DNA og HBeAg-serokonversjon (HBeAg-tap og anti-HBe-deteksjon er oppnådd i 2 påfølgende serumprøver med minst 3-6 måneders mellomrom), eller til HBs-serokonversjon eller ved tap av effekt. Nivå av serum ALAT og HBV-DNA bør følges regelmessig etter seponering. Hos HBeAg-negative bør behandling gis inntil HBs-serokonversjon eller tegn på tap av effekt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Følgende dosejustering anbefales ved ClCR <50 ml/minutt, inkl. dem som er på hemodialyse eller
kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (CAPD):
1For doser < 0,5 mg er
mikstur anbefalt. 2På hemodialysedager;
administrer entekavir etter hemodialyse. Barn og ungdom <18 år: Farmakokinetikk ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon
er ikke undersøkt.
| Baracludedosering | |
|---|---|---|
ClCR | Nukleosidnaive pasienter | Lamivudinrefraktær, eller dekompensert leversykdom |
30-49 | 0,25 mg 1 gang daglig1 eller | 0,5 mg 1 gang daglig |
10-29 | 0,15 mg 1 gang daglig1 eller | 0,5 mg 1 gang daglig1 eller |
<10 | 0,05 mg 1 gang daglig1 eller | 0,1 mg 1 gang daglig1 eller |
Administrering: Voksne: For nuklosidnaive pasienter kan preparatet
tas med eller uten mat. For lamivudinrefraktære pasienter og ved dekompensert
leversykdom må preparatet tas på tom mage (>2 timer før/etter mat).
Skyll måleskjeen til mikstur med vann etter hver dose. Barn: Tas med eller uten mat. Skyll måleskjeen til mikstur med vann etter
hver dose. Tabletter: Skal svelges hele.
Forsiktighetsregler
Pasienter bør informeres om at behandling med entekavir ikke har vist seg å redusere risikoen for overføring av HBV, passende forholdsregler bør fortsatt tas. Eksaserbasjoner av hepatitt: Spontane eksaserbasjoner ved kronisk hepatitt B er relativt vanlig og karakteriseres ved forbigående økning i serum-ALAT. Etter initiering av antiviral behandling kan ALAT øke hos noen når serum HBV DNA-nivåene reduseres. Ved kompensert leversykdom er serum ALAT-økningen generelt ikke forbundet med økning i serumbilirubin eller leverdekompensasjon. Pasienter med fremskreden leversykdom eller cirrhose kan ha høyere risiko for leverdekompensasjon etter forverring av hepatitt, og bør derfor monitoreres nøye. Akutt forverring av hepatitt kan forekomme etter avbrutt hepatitt B-behandling. Forverring etter behandling er vanligvis forbundet med stigende HBV DNA, og størstedelen er selvbegrensende. Alvorlig forverring, inkl. dødsfall, er imidlertid rapportert. Leverfunksjonen bør kontrolleres ved gjentatte intervaller med både klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst 6 måneder etter seponering. Hvis hensiktsmessig kan gjenopptagelse av behandlingen være berettiget. Dekompensert leversykdom: En høyere forekomst av alvorlige leverbivirkninger (uten å ta hensyn til årsakssammenheng) er sett ved dekompensert leversykdom, spesielt hos pasienter med Child-Pugh C, sammenlignet med forekomst ved kompensert leverfunksjon. Pasienter med dekompensert leversykdom kan også ha en høyere risiko for laktacidose og for spesifikke nyrebivirkninger som hepatorenalt syndrom. Kliniske og laboratorieparametre bør derfor overvåkes nøye i denne pasientgruppen. Laktacidose og alvorlig hepatomegali med steatose: Laktacidose (uten hypoksemi), noen ganger dødelig, vanligvis assosiert med alvorlig hepatomegali og leversteatose, er rapportert ved bruk av nukleosidanaloger. Behandlingen bør avbrytes når aminotransferasenivåene øker raskt, ved progressiv hepatomegali eller ved metabolsk-/laktacidose av ukjent etiologi. Forsiktighet bør utvises når nukleosidanaloger gis til enhver pasient (særlig overvektige kvinner) med hepatomegali, hepatitt eller andre kjente risikofaktorer for leversykdom. Nøye oppfølging anbefales. For å skille mellom forhøyet aminotransferase pga. behandlingsrespons og økninger potensielt assosiert med laktacidose, bør en forsikre seg om at ALAT-endringene er assosiert med forbedringer i andre laboratoriemarkører for kronisk hepatitt B. Lamivudinrefraktær: Virologisk respons skal overvåkes hyppig hos lamivudinrefraktære, og nødvendig resistenstesting bør utføres. Hos pasienter som ikke har hatt optimal virologisk respons etter 24 ukers behandling, bør justering av behandlingen vurderes. Ved behandlingsstart hos pasienter med dokumentert lamivudin-resistent HBV i anamnesen, bør kombinert bruk av entekavir pluss et annet antiviralt middel (som ikke deler kryssresistens med enten lamivudin eller entekavir) vurderes fremfor entekavir monoterapi. Preeksisterende lamivudinrefraktær HBV er assosiert med en forhøyet risiko for senere entekavirresistens uavhengig av graden av leversykdom. Ved dekompensert leversykdom kan virologisk gjennombrudd være assosiert med alvorlige kliniske komplikasjoner av den underliggende leversykdommen. Ved både dekompensert leversykdom og lamivudinresistent HBV bør derfor kombinert bruk av entekavir pluss et annet antiviralt middel (som ikke deler kryssresistens med enten lamivudin eller entekavir) vurderes fremfor monoterapi med entekavir. Barn: Hos barn med baseline HBV-DNA ≥8 log10 IE/ml er det sett lavere virologisk respons. Entekavir bør kun brukes hos disse pasientene dersom potensiell fordel oppveier potensiell risiko (dvs. resistens). Da enkelte barn kan ha behov for langvarig eller også livslang behandling av aktiv kronisk hepatitt B, bør entekavirs påvirkning av fremtidige behandlingsalternativ vurderes. Levertransplanterte: Nyrefunksjonen bør vurderes nøye før og under entekavirbehandling hos levertransplanterte som får ciklosporin eller takrolimus. Samtidig infeksjon med hepatitt C eller D: Ingen data vedrørende effekt av entekavir ved samtidig infeksjon av hepatitt C eller D. Samtidig hiv-/HBV-infeksjon hos pasienter som ikke får samtidig antiretroviral behandling: Ikke undersøkt. Hiv-resistens er observert hos pasienter behandlet med entekavir for HBV, med samtidig hiv-infeksjon som ikke er behandlet med høyaktiv antiretroviral terapi (HAART). Pasienter med samtidig hiv-/HBV-infeksjon som ikke får HAART må derfor ikke behandles med entekavir. Samtidig hiv-/HBV-infeksjon hos pasienter som får samtidig antiretroviral behandling: Effektdata for HBeAg-negative med samtidig hiv-infeksjon er ikke tilgjengelig. Begrensede data vedrørende samtidig hiv-infeksjon og lave CD4-celletall (<200 celler/mm3). Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Miksturen inneholder metyl- og propylhydroksybenzoat, som kan gi allergiske reaksjoner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Tilstrekkelige data foreligger ikke. Dyrestudier
har vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye doser. Risikoen for
mennesker er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke
strengt nødvendig. Det foreligger ingen data på effekt på overføring
av HBV fra mor til nyfødt barn. Det bør derfor tas passende forholdsregler
for å forebygge neonatal overførsel av HBV. Ettersom potensiell risiko
for fosteret er ukjent, skal fertile kvinner bruke sikker prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Tilgjengelige
toksikologiske data fra dyr har vist at entekavir skilles ut i morsmelk.
Det kan ikke utelukkes en risiko for spedbarn. Amming må avbrytes
under behandling.
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast |
| Generelle | |
| Vanlige | Fatigue |
| Hud | |
| Mindre vanlige | Alopesi, utslett |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Anafylaktoid reaksjon |
| Lever/galle | |
| Vanlige | Økte transaminaser |
| Nevrologiske | |
| Vanlige | Hodepine, somnolens, svimmelhet |
| Psykiske | |
| Vanlige | Insomni |
Laboratorieverdier: Økt ALAT, økt totalbilirubin, redusert albumin,
økt amylase, økt lipase, redusert platetall.
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast |
| Generelle | Fatigue |
| Lever/galle | Økte transaminaser |
| Nevrologiske | Hodepine, somnolens, svimmelhet |
| Psykiske | Insomni |
| Mindre vanlige | |
| Hud | Alopesi, utslett |
| Sjeldne | |
| Immunsystemet | Anafylaktoid reaksjon |
Laboratorieverdier: Økt ALAT, økt totalbilirubin, redusert albumin,
økt amylase, økt lipase, redusert platetall.
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Begrenset erfaring. Friske personer som fikk
opptil 20 mg/dag opptil 14 dager, og enkeltdoser opptil 40 mg hadde
ingen uventede bivirkninger.
Behandling: Nøye oppfølging samt nødvendig støttende behandling.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Aktivitet mot HBV-polymerase. Fosforyleres
effektivt til den aktive trifosfatformen og hemmer priming av HBV-polymerase,
reverstranskripsjon av negativ DNA-tråd fra pregenomisk mRNA, og syntese
av positiv HBV DNA-tråd.
Absorpsjon: Cmax etter 0,5-1,5 timer. Minimum
70% biotilgjengelighet. Ved steady state er Cmax og Cmin hhv. 4,2 og 0,3 ng/ml for 1 dose på 0,5 mg, og hhv. 8,2
og 0,5 ng/ml for 1 mg.
Proteinbinding: Ca. 13% in vitro.
Halveringstid: 128-149 timer.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin.
Pakninger, priser, refusjon og SPC
Baraclude, MIKSTUR, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,05 mg/ml | 210 ml 058506 | H-resept - | 5813,60 | C |
Baraclude, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning Varenr. | SPC1 | Refusjon2 Byttegruppe | Pris (kr)3 | R.gr.4 |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,5 mg | 30 stk. (endose) 025323 | H-resept Byttegruppe | 4476,20 | C | |
| 1 mg | 30 stk. (endose) 025317 | H-resept Byttegruppe | 4789,80 | C |
Sist endret: 24.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
17.04.2020