Balidax

Sentralt virkende sympatomimetikum.

KAPSLER, harde 20 mg, 30 mg, 40 mg, 50 mg, 60 mg og 70 mg: Hver kapsel inneh.: Lisdeksamfetamindimesilat 20 mg, resp. 30 mg, 40 mg, 50 mg, 60 mg og 70 mg tilsv. deksamfetamin 5,9 mg, resp. 8,9 mg, 11,9 mg, 14,8 mg, 17,8 mg og 20,8 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171), skjellakk, svart jernoksid (E 172). 20 mg: Gult jernoksid (E 172). 30 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172). 40 mg: Gult jernoksid (E 172), briljantblått (E 133). 50 mg og 60 mg: Indigokarmin (E 132). 70 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), indigokarmin (E 132).

Indikasjoner

Som del av et omfattende behandlingsprogram ved hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD, «attention deficit/hyperactivity disorder») hos:

Barn ≥6 år når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig.
Voksne dersom symptomer på ADHD var til stede i barndommen.

Behandlingen skal gjøres under tilsyn av spesialist innen atferdsforstyrrelser (for barn/ungdom; spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom). Diagnosen skal være basert på fullstendig anamnese og evaluering av pasienten iht. DSM-kriteriene eller retningslinjene i ICD. Diagnosen kan ikke stilles bare på grunnlag av ett eller flere symptomer. Hos voksne er det krav om at symptomer på ADHD allerede var til stede i barndommen, dette skal bekreftes retrospektivt. Basert på klinisk vurdering skal pasienten ha ADHD av minimum moderat alvorlighetsgrad, som vist ved minimum moderat funksjonssvekkelse i 2 eller flere situasjoner som påvirker flere aspekter av pasientens liv. Ikke indisert hos alle med ADHD, og bruk må ta hensyn til pasientens profil, inkl. symptomenes alvorlighetsgrad, kronisitet, potensial for misbruk, feilbruk eller avvikende bruk og klinisk respons på ev. tidligere farmakoterapi for behandling av ADHD. Den spesifikke etiologien til dette syndromet er ukjent, og det finnes ingen enkeltstående diagnostisk test. For å kunne stille en adekvat diagnose, må det brukes medisinske og spesialiserte psykologiske, pedagogiske og sosiale ressurser. Et omfattende behandlingsprogram omfatter vanligvis psykologiske, pedagogiske, atferdsrelaterte, jobbrelaterte og sosiale tiltak i tillegg til farmakoterapi, etter behov. Målet er å stabilisere pasienten med et atferdssyndrom som kjennetegnes ved symptomer som kan omfatte en kronisk sykdomshistorie med konsentrasjonssvikt, distraherbarhet, følelsesmessig ustabilitet, impulsivitet, moderat til alvorlig hyperaktivitet, mindre nevrologiske tegn og EEG-avvik. Evne til læring kan være svekket hos barn/ungdom, men ikke nødvendigvis. Riktig tilrettelegging av opplæring er essensielt for barn/ungdom, og psykososial intervensjon er vanligvis nødvendig. Preparatet bør alltid brukes på denne måten iht. godkjent indikasjon.

Norsk legemiddelhåndbok: Hyperkinetiske forstyrrelser

Dosering

Se SPC.

Administrering Ettermiddagsdoser bør unngås pga. fare for søvnløshet. Tas med eller uten mat. Svelges hele eller åpnes og innholdet blandes med myk mat som yoghurt eller i et glass vann/appelsinjuice. En skje kan brukes til å bryte opp ev. komprimert pulver i den myke maten eller væsken. Skal røres om til det er helt dispergert. Hele blandingen av myk mat eller væske skal inntas omgående og skal ikke oppbevares. Virkestoffet oppløses helt, men en film med inaktive innholdsstoffer kan være igjen i glasset/beholderen etter at innholdet er inntatt. Pasienten skal ikke ta <1 kapsel pr. dag, og en kapsel skal ikke deles i flere doser.