Azarga

Novartis

Glaukommiddel.

ATC-nr.: S01E D51

  

  Timolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E C04
Brinzolamid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av brinzolamid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Brinzolamid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at brinzolamid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 30.08.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 S01E D01
Timolol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, suspensjon: 1 ml inneh: Brinzolamid 10 mg, timolol 5 mg (som timololmaleat), benzalkoniumklorid 0,1 mg, mannitol (E 421), karbopol 974P, tyloxapol, dinatriumedetat, natriumklorid, saltsyre og/eller natriumhydroksid, renset vann.


Indikasjoner

Til senking av intraokulært trykk (IOP) hos voksne pasienter med åpenvinklet glaukom eller okulær hypertensjon der monoterapi ikke gir tilstrekkelig IOP-reduksjon.

Dosering

Voksne inkl. eldre: 1 dråpe 2 ganger daglig. Ved bruk av mer enn ett øyedråpepreparat, må disse administreres med minst 5 minutters mellomrom. Hvis en dose glemmes, skal behandlingen fortsette med neste planlagte dose. Dosen skal ikke overskride 1 dråpe 2 ganger daglig i det/de berørte øyet/øynene. Ved overgang fra annet oftalmisk antiglaukommiddel til Azarga, skal behandlingen med det andre legemidlet avsluttes, og behandling med Azarga startes påfølgende dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Studier er ikke utført. Dosejustering er ikke nødvendig. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, andre betablokkere eller sulfonamider. Reaktiv luftveissykdom, inkl. bronkial astma eller tidligere bronkial astma eller alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Sinusbradykardi, sick sinus-syndrom, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III, som ikke er kontrollert med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt eller kardiogent sjokk. Alvorlig allergisk rhinitt. Hyperkloremisk acidose. Alvorlig nyresvekkelse.

Forsiktighetsregler

Systemiske effekter: Brinzolamid og timolol absorberes systemisk. Den betaadrenerge komponenten timolol, kan gi samme bivirkninger som ved bruk av systemiske adrenerge betablokkere. Forekomsten av systemiske bivirkninger etter oftalmisk administrering er imidlertid lavere. Overfølsomhetsreaksjoner som er felles for sulfonamidderivater kan forekomme. Hjertesykdommer: Behandling med betablokkere bør vurderes nøye ved hjerte- og karsykdommer (f.eks. koronar hjertesykdom, Prinzmetals angina og hjertesvikt) og hypotensjon. Behandling med andre legemidler bør vurderes. Pasienter med hjerte- og karsykdommer bør følges nøye mht. forverring av sykdom og bivirkninger. Betablokkere må gis med forsiktighet til pasienter med hjerteblokk av grad I, fordi betablokkere har negativ effekt på hjertets ledningstid. Karsykdommer: Pasienter med alvorlige perifere sirkulatoriske forstyrrelser/sykdommer (dvs. alvorlige former av Raynauds sykdom eller Raynauds syndrom) bør behandles med forsiktighet. Hypertyreose: Betablokkere kan maskere tegn på hypertyreose. Muskelsvakhet: Betablokkere kan gi risiko for muskelsvakhet forenlig med enkelte myastenisymptomer (f.eks. dobbeltsyn, ptose og generell svakhet). Sykdommer i respirasjonsorganer: Respiratoriske reaksjoner, inkl. død pga. bronkospasme hos pasienter med astma, er rapportert etter administrering av enkelte typer oftalmiske betablokkere. Azarga bør brukes med forsiktighet ved mild/moderat kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og bare hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Hypoglykemi/diabetes: Betablokkere må administreres med forsiktighet til pasienter utsatt for spontan hypoglykemi eller med labil diabetes, fordi betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi. Syre-baseforstyrrelser: Øyedråpene inneholder brinzolamid, som er et sulfonamid. Bivirkninger som er typiske for sulfonamider kan forekomme også ved drypping i øyet. Syre-baseforstyrrelser er rapportert ved bruk av perorale karboanhydrasehemmere. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for nedsatt nyrefunksjon, pga. risiko for metabolsk acidose. Ved tegn på alvorlige reaksjoner eller hypersensitivitet må behandlingen avbrytes. Mental årvåkenhet: Orale karboanhydrasehemmere kan redusere evnen til å utføre oppgaver som krever mental årvåkenhet og/eller fysisk koordinasjon, og dette kan også gjelde oftalmisk administrering. Anafylaktiske reaksjoner: Når pasienter som har hatt atopi eller alvorlige anafylaktiske reaksjoner mot en rekke allergener tar betablokkere, kan disse pasientene bli mer reaktive til gjentatt eksponering for slike allergener, og respondere dårligere på vanlige doser adrenalin som brukes for å behandle anafylaktiske reaksjoner. Koroidal avløsning: Koroidal avløsning er rapportert ved administrering av medikamenter som reduserer væskemengden i øyet (f.eks. timolol, acetazolamid) etter filtreringsprosedyrer. Kirurgisk anestesi: Betablokkerende oftalmologiske preparater kan blokkere systemiske beta-agonist effekter, f.eks. av adrenalin. Anestesilegen bør informeres hvis pasienten bruker timolol. Samtidig behandling: Effekten på intraokulært trykk, eller kjente effekter av systemisk betablokade, kan forsterkes når timolol gis til pasienter som allerede tar en systemisk betablokker. Responsen til disse pasientene bør følges nøye opp. Det anbefales ikke å bruke to lokale adrenerge betablokkere eller to lokale karboanhydrasehemmere samtidig. Det er mulighet for en additiv effekt på de kjente systemiske effektene av karboanhydrasehemming hos pasienter som bruker en oral karboanhydrasehemmer og Azarga. Samtidig administrering av Azarga og oral karboanhydrasehemmer er ikke undersøkt og anbefales ikke. Okulære effekter: Det foreligger begrenset erfaring med behandling av pasienter med pseudoeksfoliativ glaukom eller pigmentglaukom. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientene, og tett kontroll av IOP anbefales. Det er ikke utført studier hos pasienter med trangvinklet glaukom, og bruk anbefales derfor ikke hos disse pasientene. Oftalmiske betablokkere kan forårsake tørrhet i øynene. Pasienter med hornhinnesykdommer bør behandles med forsiktighet. Mulig påvirkning av brinzolamid på korneal endotelfunksjon er ikke undersøkt på pasienter med skadet kornea (spesielt pasienter med lavt antall endotelceller). Pasienter som bruker kontaktlinser er ikke spesifikt undersøkt, og nøye overvåking av disse pasientene anbefales ettersom karboanhydrasehemmere kan påvirke korneal hydrering. Dette kan føre til korneal dekompensasjon og ødem, og bruk av kontaktlinser kan øke risikoen. Nøye overvåking av pasienter med skadet kornea, slik som pasienter med diabetes mellitus eller hornhinnedystrofi, anbefales. Preparatet kan brukes samtidig med kontaktlinser, men dette må overvåkes nøye. Benzalkoniumklorid kan forårsake øyeirritasjon og misfarging av myke kontaktlinser. Unngå derfor kontakt med myke kontaktlinser. Pasientene må informeres om å ta ut kontaktlinsene før drypping, og vente i 15 minutter før de setter inn kontaktlinsene igjen. Benzalkoniumklorid er rapportert å forårsake punktkeratopati og/eller toksisk ulcerøs keratopati. Hyppig eller langvarig bruk bør overvåkes nøye. Bilkjøring: Preparatet har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Midlertidig uskarpt syn og andre synsforstyrrelser kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Ved uskarpt syn ved drypping, må en ikke kjøre bil eller bruke maskiner før synet er klart igjen. Karboanhydrasehemmere kan redusere evnen til å utføre oppgaver som trenger mental våkenhet og/eller fysisk koordinasjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E D51
Det er rapportert om syre-base-forstyrrelser i forbindelse med perorale karboanhydrasehemmere. Risikoen for interaksjoner må vurderes. Samtidig bruk av oral karboanhydrasehemmer og øyedråper med brinzolamid er ikke anbefalt, pga. mulighet for additiv effekt på de kjente systemiske effektene av karboanhydrasehemming. Brinzolamid metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Det forventes at CYP3A4-hemmere som ketokonazol, itrakonazol, klotrimazol, ritonavir og troleandomycin, vil hemme brinzolamidmetabolismen. Utvis forsiktighet dersom CYP3A4-hemmere gis samtidig. Samtidig bruk av oftalmiske betablokkere og orale kalsiumkanalblokkere, adrenerge betablokkere, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika eller guanetidin kan føre til additive effekter som fører til hypotensjon og/eller markert bradykardi. Betablokkere kan redusere effekten av adrenalin som brukes for å behandle anafylaktiske reaksjoner. Vær spesielt oppmerksom ved bruk på pasienter som har hatt atopi eller anafylaktiske reaksjoner. Vær spesielt forsiktig ved samtidig bruk av dette legemidlet sammen med klonidin. Forsterket systemisk betablokade (f.eks. redusert hjerterytme, depresjon) er rapportert ved samtidig behandling med CYP2D6-hemmere (f.eks. kinidin, fluoksetin, paroksetin) og timolol. Betablokkere kan øke hypoglykemisk effekt av antidiabetika, og maskere tegn og symptomer på hypoglykemi. Mydriase som følge av samtidig bruk av oftalmiske betablokkere og adrenalin (epinefrin), er rapportert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter etter systemisk administrering. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Epidemiologiske studier har ikke avdekket misdannelser, men viser risiko for intrauterin veksthemming når betablokkere administreres oralt. I tillegg er det observert tegn og symptomer på betablokade (f.eks. bradykardi, hypotensjon, respirasjonshemming og hypoglykemi) hos nyfødte når betablokkere er administrert frem til fødselen. Den nyfødte skal overvåkes nøye de første dagene, dersom preparatet ble administrert frem til fødsel.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse etter oral administrering. Betablokkere utskilles i morsmelk, men ved terapeutiske timololdoser i form av øyedråper, er det ikke sannsynlig at det vil komme store nok mengder i brystmelken til å gi kliniske symptomer på betablokade hos spedbarnet. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes/avstås fra.
Fertilitet: Ikke undersøkt. Det forventes ingen påvirkninger av mannlig eller kvinnelig fertilitet.
Timolol|Brinzolamid

Bivirkninger

Hyppigst rapportert er uskarpt syn, øyeirritasjon og øyesmerter (2-7%). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Nedsatt hjertefrekvens. Nevrologiske: Smaksforandringer. Øye: Punktformet keratitt, uklart syn, øyesmerte, øyeirritasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Redusert antall hvite blodceller. Hjerte/kar: Redusert blodtrykk. Luftveier: Hoste. Nyre/urinveier: Blod i urinen. Undersøkelser: Økt blodkalium, forhøyet blodlaktatdehydrogenase. Øye: Keratitt, tørt øye, fargede flekker på hornhinnen, rennende øyne, pruritus i øyet, følelse av fremmedlegeme i øyet, okulær hyperemi, konjunktiv hyperemi. Øvrige: Malaise. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Luftveier: Orofaryngeal smerte, rhinoré. Psykiske: Søvnløshet. Øye: Korneaerosjon, lysblinkreaksjoner i fremre kammer, lysskyhet, økt tåreflom, skleral hyperemi, erytem på øyelokket, skorpedannelse på kanten av øyelokket. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Redusert antall røde blodlegemer, forhøyet blodklorid. Gastrointestinale: Oppkast, magesmerter inkl. øverst i magen, diaré, tørr munn, kvalme, øsofagi, dyspepsi, abdominalt ubehag, mageubehag, hyppige tarmbevegelser, gastrointestinale sykdommer, oral hypoestesi, oral parestesi, flatulens. Hjerte/kar: Hjertestans, hjertesvikt, kongestiv hjertesvikt, AV-blokk, kardiorespiratorisk svikt, angina pectoris, arytmi (inkl. bradykardi, palpitasjoner, takykardi), brystsmerter, ødem, hypotensjon, hypertensjon, økt blodtrykk, Raynauds fenomen, kalde hender og føtter. Hud: Urticaria, makulopapulært utslett, generalisert pruritus, stram hud, dermatitt, alopesi, utslett inkl. psoriasislignende utslett eller forverring av psoriasis, erytem. Immunsystemet: Anafylaksi, anafylaktisk sjokk, systemiske allergiske reaksjoner inkl. angioødem, lokalisert og generalisert utslett, overfølsomhet, urticaria, kløe. Infeksiøse: Nasofaryngitt, faryngitt, bihulebetennelse, rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Ereksjonssvikt, seksuell dysfunksjon, redusert libido. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest. Luftveier: Bronkospasme, dyspné, astma, epistakse, bronkial hyperaktivitet, irritert hals, tett nese, tetthet i øvre luftveier, postnasalt drypp, nysing, tørr nese. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelkramper, leddsmerter, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Cerebral iskemi, cerebrovaskulær hendelse, synkope, økte tegn og symptomer på myasthenia gravis, somnolens, motorisk dysfunksjon, amnesi, forringet hukommelse, parestesi, skjelving, hypoestesi, ageusi, svimmelhet, hodepine. Nyre/urinveier: Nyresmerter, hyppig urinlating. Psykiske: Depresjon, hukommelsestap, apati, nedstemthet, redusert libido, mareritt, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øre: Vertigo, tinnitus. Øye: Økt «cup/disc»-ratio i optisk nerve, koroidal avløsning etter filtreringskirurgi, keratopati, defekter/sykdom i hornhinneepitelet, økt intraokulært trykk, avleiringer i øyet, flekker på hornhinnen, ødem i hornhinnen, redusert sensitivitet i hornhinnen, konjunktivitt, meibomianitt, dobbeltsyn, blendende lys, fotopsi, redusert synsskarphet, synshemming, pterygium, okulært ubehag, keratokonjunktivitt sicca, hypoestesi i øyet, skleral pigmentering, subkonjunktival cyste, synsforstyrrelser, opphovning i øyet, øyeallergi, madarose, øyelokkforstyrrelse, ptose, ødem i øyelokket. Øvrige: Brystsmerter, smerter, tretthet, asteni, ubehag i brystet, nervøs følelse, irritabilitet, perifert ødem, legemiddelrester.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer på overdose fra betablokker kan omfatte bradykardi, hypotensjon, hjertesvikt og bronkospasmer. Elektrolyttforstyrrelser, utvikling av acidotisk tilstand og mulig effekt på CNS kan forekomme.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Elektrolyttnivå (spesielt kalium) i serum og blod-pH-nivå må overvåkes. Timolol er ikke dialyserbart.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For timolol C07A A06 og karboanhydrasehemmere S01E C

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av karboanhydrasehemmer og ikke-selektiv betablokker.
Virkningsmekanisme: Brinzolamid og timololmaleat nedsetter forhøyet IOP primært ved å redusere kammervannsekresjonen, via forskjellige virkningsmekanismer. Kombinasjonen resulterer i ekstra IOP-reduksjon sammenlignet med hvert virkestoff alene. Brinzolamid er en sterk hemmer av human karboanhydrase II (CA II) som er det dominerende isoenzymet i øyet. Hemming av karboanhydrase i den ciliære prosessen i øyet reduserer kammervannsekresjon, sannsynligvis ved å redusere dannelsen av bikarbonationer med etterfølgende reduksjon i natrium og væsketransport. Timolol er en ikke-selektiv adrenerg blokker uten egenstimulerende sympatomimetisk, direkte depressiv effekt på myokard eller membranstabiliserende aktivitet. Tonografi- og fluorofotometristudier viser at dominerende virkning er relatert til redusert kammervanndannelse og svak økning i dreneringsfasilitet.
Absorpsjon: Brinzolamid og timolol absorberes gjennom hornhinnen og inn i systemisk sirkulasjon.
Halveringstid: Timolol: 4,8 timer.
Utskillelse: Brinzolamid: Hovedsakelig ved renal ekskresjon, ca. 60%. Ca. 20% utskilles via urin som metabolitt. Timolol og metabolitter: Hovedsakelig via nyrene. Ca. 20% av en timololdose utskilles uforandret i urinen, og resten utskilles i urinen som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Må brukes innen 4 uker etter åpning.

Sist endret: 15.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Azarga, ØYEDRÅPER, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 ml (flaske)
027202
Blå resept
-
164,90CSPC_ICON
3 × 5 ml (flaske)
027214
Blå resept
-
422,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forhøyet iop (forhøyet intraokulært trykk): Forhøyet væsketrykk i øyet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

keratokonjunktivitt: Samtidig betennelse i både hornhinnen og bindehinnen i øyet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

korneaerosjon (corneaerosjon, hornhinneerosjon): Skader (rift eller avskrapning) i øyets horhinne.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriase (mydriasis, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

pterygium: En unormal triangulær fortykkelse i øyets bindehinne. Forårsakes sannsynligvis av en kronisk irritasjon.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sa-blokk (sinoatrialt blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.