Augmentin

Antibiotikum (penicillin + betalaktamasehemmer).

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01C A04

Amoksicillin

PNEC: 0,078 μg/liter

Salgsvekt: 2 907,81425 kg

Miljørisiko: Bruk av amoksicillin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Amoksicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Amoksicillin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 10.11.2015) er utarbeidet av AstraZeneca.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon: 1 ml inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 80 mg, kaliumklavulanat tilsv. klavulansyre 11,4 mg, aspartam, kolloidal vannfri silika, hypromellose, silikondioksid, ravsyre, xantangummi, sirupsmak (maltodekstrin og glukose). Fruktsmak (appelsin og bringebær). Sukkerholdig.

TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg/125 mg: Hver tablett inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 500 mg, kaliumklavulanat tilsv. klavulansyre 125 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Voksne og barn: Akutt bakteriell sinusitt (tilstrekkelig diagnostisert). Akutt otitis media. Akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt (tilstrekkelig diagnostisert). Samfunnservervet pneumoni. Cystitt. Pyelonefritt. Infeksjoner i hud og bløtvev, særlig cellulitt, infeksjoner etter dyrebitt, alvorlig dental abscess med spredning av cellulitt. Infeksjoner i ben og ledd, særlig osteomyelitt. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Forventede patogener og deres sannsynlige følsomhet for antibakterielle midler, infeksjonens alvorlighetsgrad, infeksjonssted og pasientens alder, vekt og nyrefunksjon bør tas i betraktning ved valg av dose. Bruk av alternative formuleringer eller doser av amoksicillin og/eller klavulansyre bør vurderes om nødvendig. Behandlingsvarighet bør bestemmes ut i fra pasientens respons. Noen infeksjoner (f.eks. osteomyelitt) krever en lengre behandlingsperiode. Behandlingen bør ikke forlenges utover 14 dager uten oppfølging. Voksne og barn ≥40 kg bør behandles med tabletter. Barn <25 kg må behandles med mikstur da tablettene ikke kan deles. Barn ≤6 år bør fortrinnsvis behandles med mikstur.
Mikstur: Barn <40 kg: 25 mg/3,6 mg til 45 mg/6,4 mg pr. kg pr. dag, fordelt på 2 doser. Opptil 70 mg/10 mg pr. kg. pr. dag kan vurderes for enkelte infeksjoner (f.eks. otitis media, sinusitt og nedre luftveisinfeksjoner).
Tabletter: Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett 3 ganger daglig.
Barn 25-<40 kg: 20 mg/5 mg til 60 mg/15 mg pr. kg pr. dag, fordelt på 3 doser. Mottatt dose (mg/kg) ved administrering av 1 tablett:

Kroppsvekt (kg)	40	35	30	25	Anbefalt enkeltdose (mg/kg kroppsvekt) (se ovenfor)
Amoksicillin (mg/kg kroppsvekt) pr. enkeltdose (1 tablett)	12,5	14,3	16,7	20	6,67-20
Klavulansyre (mg/kg kroppsvekt) pr. enkeltdose (1 tablett)	3,1	3,6	4,2	5	1,67-5

Tabletter anbefales ikke til barn <25 kg da tablettene ikke kan deles i 2 like doser.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Doseres med forsiktighet og leverfunksjonen overvåkes regelmessig. Nedsatt nyrefunksjon: Mikstur: Ingen dosejusteringer er nødvendig ved Cl_CR >30 ml/minutt. Ved Cl_CR <30 ml/minutt anbefales ikke bruk av mikstur da ingen anbefalinger for dosejusteringer er tilgjengelig. Tabletter: Total clearance av amoksicillin/klavulansyre i serum avtar proporsjonalt med synkende nyrefunksjon. Reduksjonen av legemiddelclearance er mer uttalt for amoksicillin enn for klavulansyre, da en større del av amoksicillin utskilles gjennom nyrene. Må derfor forhindre for stor akkumulasjon av amoksicillin og samtidig opprettholde adekvate nivåer av klavulansyre. Dosejusteringer er basert på maks. anbefalt nivå av amoksicillin. Ingen dosejusteringer er nødvendig ved Cl_CR >30 ml/minutt.

Cl_CR 10-30 ml/minutt	Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett 2 ganger daglig.
	Barn <40 kg: 15 mg/3,75 mg pr. kg 2 ganger daglig (maks. 1 tablett 2 ganger daglig).
Cl_CR <10 ml/minutt	Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett 1 gang daglig.
	Barn <40 kg: 15 mg/3,75 mg pr. kg som 1 enkelt daglig dose (maks. 1 tablett).
Hemodialyse	Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett hver 24. time, pluss 1 tablett under dialyse, som gjentas ved slutten av dialysen (ettersom serumkonsentrasjonene av både amoksicillin og klavulansyre er redusert).
	Barn <40 kg: 15 mg/3,75 mg pr. kg pr. dag, 1 gang daglig. Før hemodialyse, 15 mg/3,75 mg pr. kg. For å gjenopprette sirkulerende legemiddelnivåer, bør 15 mg/3,75 mg pr. kg gis etter hemodialyse.

Barn <2 år: Mikstur: Ingen data tilgjengelig for doser >45 mg/6,4 mg pr. kg. pr. dag hos barn <2 år. Ingen data for bruk hos barn <2 måneder, doseringsanbefaling er derfor ikke tilgjengelig. Tabletter: Ingen data for doser >40 mg/10 mg pr. kg pr. dag hos barn <2 år. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Da eldre har større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon bør det utvises forsiktighet i valg av dose, og det kan være nyttig å overvåke nyrefunksjonen.

Tilberedning/Håndtering: Pulver til mikstur: Tilberedes umiddelbart før utlevering/bruk. Rist flasken for å løsne pulveret. Mål opp 62 ml renset vann som skal tilsettes glassflasken. Vend og rist godt. Endelig volum av bruksferdig mikstur er 70 ml.

Administrering: Pulver til mikstur: Flasken ristes godt før hver bruk. Tas ved begynnelsen av eller like før et måltid, for å minimere risiko for gastrointestinal intoleranse og for optimal absorpsjon. Tabletter: Tas sammen med et måltid for å minimere risiko for gastrointestinal intoleranse. Bør svelges hele. Kan deles, men delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre penicilliner. Tidligere tilfeller av alvorlig umiddelbar overfølsomhetsreaksjon (f.eks. anafylaksi) overfor et annet betalaktamantibiotika (f.eks. et cefalosporin, karbapenem eller monobaktam). Tidligere tilfeller av gulsott/nedsatt leverfunksjon pga. amoksicillin/klavulansyre.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Før oppstart skal pasienten utredes nøye mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor penicilliner, cefalosporiner eller andre betalaktamantibiotika. Alvorlige (inkl. fatale) overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide reaksjoner og alvorlige kutane bivirkninger) er sett ved penicillinbehandling. Sannsynlighet for slike reaksjoner er større ved tidligere overfølsomhet for penicillin og hos atopiske individer. Hvis en allergisk reaksjon oppstår, skal preparatet seponeres og egnet alternativ behandling igangsettes. Følsomme organismer: I tilfeller hvor det er påvist at infeksjonen skyldes amoksicillin-følsomme organismer, bør man vurdere å bytte fra Augmentin til amoksicillin i samsvar med offisielle retningslinjer. Pga. formuleringen er ikke Augmentin egnet til bruk når det er høy risiko for at mulige patogener har resistens mot betalaktamantibiotika, som ikke er mediert av betalaktamaser som er følsomme for hemming av klavulansyre. Skal ikke brukes til å behandle penicillinresistent S. pneumoniae. Kramper: Kan oppstå ved nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter som får høye doser. Infeksiøs mononukleose: Preparatet bør unngås dersom det er mistanke om infeksiøs mononukleose, siden forekomsten av et morbilliformt utslett er assosiert med denne tilstanden, som følge av bruk av amoksicillin. Samtidig bruk av allopurinol: Se Interaksjoner. Ikke-følsomme organismer: Langvarig bruk kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer. Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP): Forekomst av et febrilt generalisert erytem forbundet med pustula ved behandlingsoppstart, kan være et symptom på AGEP. Denne reaksjonen krever seponering, og kontraindiserer ev. senere bruk av amoksicillin. Lever: Bør brukes med forsiktighet ved tegn på nedsatt leverfunksjon, se Dosering. Leverbivirkninger er sett, hovedsakelig hos menn og eldre, og kan være assosiert med langvarig behandling. Disse bivirkningene er sett svært sjelden hos barn. Tegn og symptomer har vanligvis oppstått under eller like etter behandling, men kan i noen tilfeller oppstå først flere uker etter avsluttet behandling. Disse symptomene er vanligvis reversible. Leverbivirkninger kan være alvorlige, og i ekstremt sjeldne tilfeller er dødsfall rapportert. Disse har i nesten alle tilfeller forekommet ved alvorlig underliggende sykdom eller samtidig bruk av legemidler med potensielle levereffekter. Antibiotikaassosiert kolitt: Er rapportert med amoksicillin, og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Det er derfor viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under eller etter administrering. Dersom antibiotikaassosiert kolitt oppstår, må preparatet seponeres umiddelbart, lege må konsulteres og egnet behandling igangsettes. Antiperistaltiske legemidler er kontraindisert i slike tilfeller. Langvarig behandling: Regelmessig vurdering av organsystemenes funksjon, inkl. funksjon av nyrer, lever og bloddannende organer, er tilrådelig ved langvarig behandling. Samtidig bruk av antikoagulantia: Forlengelse av protrombintid er rapportert i sjeldne tilfeller, se Interaksjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses graden av redusert funksjon, se Dosering. Krystalluri: Ved nedsatt urinproduksjon er krystalluri sett svært sjelden, hovedsakelig ved parenteral behandling. Under administrering av høye doser med amoksicillin er det tilrådelig å opprettholde tilstrekkelig væskeinntak og urinproduksjon for å redusere risikoen for amoksicillinindusert krystalluri. Hos pasienter med blærekateter bør det sjekkes regelmessig at kateteret er åpent. Interferens med laboratorieprøver: Ved behandling med amoksicillin bør enzymatiske glukoseoksidasemetoder benyttes når det testes for tilstedeværelse av glukose i urin, fordi falske positive resultater kan forekomme ved bruk av ikke-enzymatiske metoder. Klavulansyre kan forårsake en uspesifikk binding av IgG og albumin til cellemembraner på røde blodceller, og føre til falsk positiv Coombs test. Det er rapportert falske positive testresultater ved bruk av Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test. Det er rapportert kryssreaksjoner mellom non-Aspergillus polysakkarider og polyfuranoser i Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test. Derfor bør positive testresultater tolkes med forsiktighet og bekreftes med andre diagnostiske metoder. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder aspartam (en fenylalaninkilde) 2,5 mg/ml og bør brukes med forsiktighet ved fenylketonuri. Inneholder glukose og bør ikke tas ved sjelden glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Uønskede effekter som påvirker bilkjøring/maskinbruk (f.eks. allergiske reaksjoner, svimmelhet, kramper) kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C R02
Orale antikoagulantia: Hvis samtidig bruk av orale antikoagulantia er nødvendig må protrombintid/INR overvåkes nøye ved tillegg av, eller seponering av, amoksicillin. Endringer i dosen av orale antikoagulantia kan være nødvendig for å opprettholde ønsket grad av antikoagulasjon. Metotreksat: Penicilliner kan redusere utskillelse av metotreksat, og kan forårsake en potensiell økning i toksisitet. Probenecid: Samtidig bruk av probenecid er ikke anbefalt. Probenecid reduserer renal tubulær sekresjon av amoksicillin, og samtidig bruk kan resultere i økte og forlengede blodverdier av amoksicillin, men ikke av klavulansyre. Mykofenolatmofetil: Hos pasienter som får mykofenolatmofetil er det sett ca. 50% redusert pre-dose-konsentrasjon av den aktive metabolitten mykofenolsyre (MPA) etter oppstart av oral amoksicillin/klavulansyre. Endringen i pre-dosenivå representerer ikke nødvendigvis nøyaktig endringer i total MPA-eksponering, og doseendring av mykofenolatmofetil skal normalt ikke være nødvendig ved fravær av kliniske tegn på transplantatdysfunksjon. Imidlertid bør tett klinisk oppfølging utføres så lenge legemidlene kombineres, og i kort tid etter antibiotikabehandling. Allopurinol: Samtidig bruk av allopurinol under behandling kan øke sannsynligheten for allergiske hudreaksjoner.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på embryoføtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Begrensede kliniske data indikerer ikke økt risiko for medfødte misdannelser. Hos kvinner med prematur ruptur av fosterhinnen er det sett at profylaktisk behandling kan være forbundet med økt risiko for nekrotiserende enterokolitt hos nyfødte. Bruk bør unngås under graviditet med mindre det anses nødvendig.

Amming: Begge virkestoffene utskilles i morsmelk (effekten av klavulansyre på diende spedbarn er ukjent). Mulige konsekvenser er diaré og soppinfeksjon i slimhinner hos det diende spedbarnet, slik at amming kan måtte avbrytes. Risiko for å fremkalle allergi bør tas i betraktning. Skal kun brukes under amming etter nytte-/risikovurdering.

Amoksicillin|Klavulanat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré¹¹. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré¹², kvalme^{3, 13}, oppkast¹³. Infeksiøse: Mukokutan candidiasis¹³. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Fordøyelsesproblemer¹³. Hud⁶: Hudutslett¹³, pruritus¹³, urticaria¹³. Lever/galle: Forhøyet ASAT og/eller ALAT^{5, 13}. Nevrologiske: Svimmelhet¹³, hodepine¹³. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Reversibel leukopeni (inkl. nøytropeni)¹³, trombocytopeni¹³. Hud: Erythema multiforme¹³. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Reversibel agranulocytose¹³, hemolytisk anemi¹³, forlenget blødningstid og protrombintid^{1, 13}. Gastrointestinale: Antibiotikaassosiert kolitt^{4, 13}, svart og hårete tunge¹³, misfarging av tenner^{12, 14}. Hud⁷: Stevens-Johnsons syndrom¹³, toksisk epidermal nekrolyse¹³, bulløs eksfoliativ dermatitt¹³, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP)^{9, 13}, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS)¹³. Immunsystemet¹⁰: Angionevrotisk ødem¹³, anafylaksi¹³, serumsykelignende syndrom¹³, hypersensitivitetsvaskulitt¹³. Infeksiøse: Overvekst av ikke-følsomme organismer¹³. Lever/galle: Hepatitt⁶, kolestatisk gulsott⁶. Nevrologiske: Reversibel hyperaktivitet¹³, kramper^{2, 13}, aseptisk meningitt¹³. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt¹³, krystalluri^{8, 13}. ^{1, 2, 9}Se Forsiktighetsregler. ³Ofte assosiert med høye perorale doser. Hvis gastrointestinale reaksjoner forekommer, kan de reduseres ved å ta dosen med et måltid (tabletter) og ved starten av et måltid (mikstur). ⁴Inkl. pseudomembranøs kolitt og hemoragisk kolitt. ⁵En moderat forhøyelse av ASAT og/eller ALAT er sett ved behandling med betalaktamantibiotika, men betydningen er ukjent. ⁶Disse hendelsene er sett med andre penicilliner og cefalosporiner. ⁷Hvis en overfølsomhetsreaksjon i form av dermatitt oppstår, bør behandlingen seponeres. ⁸Se Overdosering/Forgiftning. ¹⁰Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. ¹¹Kun sett ved bruk av tabletter. ¹²Kun sett ved bruk av mikstur. ¹³Sett både for ved bruk av tabletter og mikstur. ¹⁴Sett svært sjelden hos barn. God munnhygiene kan bidra til å forebygge dette, siden det vanligvis kan fjernes ved børsting.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Gastrointestinale symptomer og forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen kan forekomme. Amoksicillinindusert krystalluri, som i noen tilfeller har ført til nyresvikt, er sett. Kramper kan oppstå ved nedsatt nyrefunksjon eller høye doser. Utfelling av amoksicillin i blærekatetere, hovedsakelig etter i.v. administrering av store doser, er sett. Sjekk derfor regelmessig at kateteret er åpent.

Behandling: Gastrointestinale symptomer kan behandles symptomatisk. Vær oppmerksom på væske‑/elektrolyttbalansen. Amoksicillin/klavulansyre kan elimineres fra sirkulasjonen med hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For betalaktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Amoksicillin hemmer biosynteseveien til bakterielt peptidoglykan (en integrert strukturkomponent i den bakterielle celleveggen), noe som fører til svekkelse av celleveggen og etterfølges av cellelyse og død. Klavulansyre inaktiverer noen betalaktamase-enzymer, og hindrer dermed inaktivering av amoksicillin. For informasjon om mikrobiologisk følsomhet, vanligvis følsomme og resistente arter, se SPC.

Absorpsjon: Rask. Biotilgjengeligheten til amoksicillin/klavulansyre er ca. 70%. T_max er for begge ca. 1 time.

Proteinbinding: Ca. 25% for klavulansyre og 18% for amoksicillin.

Halveringstid: Ca. 1 time.

Utskillelse: Amoksicillin: Opptil 10-25% av dosen utskilles i urin som inaktiv penicillinsyre. Klavulansyre: Metaboliseres i stor grad, og elimineres i urin, avføring og som karbondioksid i utåndingsluft.

Oppbevaring og holdbarhet

Pulver til mikstur: Før bruk: Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Etter rekonstituering: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og er holdbar i 7 dager. Skal ikke fryses. Tabletter: Oppbevares ved høyst 25°C og originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Skal brukes innen 30 dager etter åpning.

Sist endret: 15.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Pulver til mikstur: 18.10.2018

Tabletter: 28.02.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Augmentin, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
	70 ml (glassflaske) 183957	- -	174,60	C	SPC_ICON

Augmentin, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg/125 mg	21 stk. (blister) 591540	- -	127,00	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

Til toppen

Design : InCreo | CMS : Ovitas AS & Thot-Soft 2002

	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Amoksicillin A02B D01 - Omeprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D10 - Lansoprazol, amoksicillin og levofloksasin A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01C A04 - Amoksicillin J01C R02 - Amoksicillin og beta-laktamasehemmer Allopurinol M04A A01 - Allopurinol M04A A51 - Allopurinol, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for allergiske hudreaksjoner (vist for ampicillin og amoksicillin, for amoksicillin for eksempel 6-8 % ved bruk av amoksicillin alene; 14-22 % når pasienten også bruker allprurinol). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hudutslett og å kontakte lege hvis dette oppstår. Legemiddelalternativer Det er usikkert om dette er en risiko som gjelder for alle penicilliner, bare gruppen aminopenicilliner, eller kun ampicillin og amoksicillin. Eventuelt valg av annet antibiotikum må foretas på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Boston Collaborative Drug Surveillance Programme. Excess of ampicillin rashes associated with allopurinol or hyperuricemia. N Engl J Med 1972; 286: 505–7. Jick H, Porter JB. Potentiation of ampicillin skin reactions by allopurinol or hyperuricemia. J Clin Pharmacol 1981; 21: 456–8.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat, risiko for beinmargssuppresjon (en rekke kasuistikker på ulike penicilliner, selv om effekten ikke har vært like tydelig i mer systematiske studier). Konsekvensene har vært alvorligst ved høydosebehandling med metotreksat, men det finnes også rapporter på toksiske effekter ved kombinasjon med peroral lavodsebehandling metotreksat (7,5 til 15 mg per uke). Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av metotreksat via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Monitorering Det bør vuderes å følge opp pasienten med ekstra blodprøver med tanke på hematologisk status. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bloom EJ, Ignoffo RJ, Reis CA et al. Delayed clearance of methotrexate associated with antibiotics and anti-inflammatory agents. Clin Res 1986; 34: 560A. Herrick AL, Grennan DM, Aarons L. Lack of interaction between methotrexate and penicillins. Rheumatology 1999; 38: 284–5. Herrick AL, Grennan DM, Giriffen K et al. Lack of interaction between flucloxacillin and methotrexate in patients with rheumatoid arthritis. Br J Clin Pharmacol 1996; 41: 223–7. Mayall B, Poggi G, Parkin JD. Neutropenia due to low-dose methotrexate therapy for psoriasis and rheumatoid arthritis may be fatal. Med J Aust 1991; 155: 480–4. Nierenberg DW, Mamelok RD. Toxic reaction to methotrexate in a patient receiving penicillin and furosemide: a possible interaction. Arch Dermatol 1983; 119: 449–50. Ronchera CL, Hernández T, Peris JE et al. Pharmacokinetic interaction between high-dose methotrexate and amoxycillin. Ther Drug Monit 1993; 15: 375–9.
	Amoksicillin A02B D01 - Omeprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D03 - Lansoprazol, amoksicillin og metronidazol A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D10 - Lansoprazol, amoksicillin og levofloksasin A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01C A04 - Amoksicillin J01C R02 - Amoksicillin og beta-laktamasehemmer Mykofenolsyre L04A A06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av mykofenolsyre (40-60 %) Interaksjonsmekanisme Mest trolig nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av mykofenolsyre, sannsynligvis fordi amoksicillin virker mot glukuronidaseproduserende bakterier som ellers spalter mykofenol-glukuronid til aktivt mykofenolsyre som dermed kan reabsorberes fra tarmen. Effekten vil trolig bli mindre etter 1-2 uker med fortsatt antibioitikabehandling, siden tarmbakteriene etter hvert vil utvikle resistens mot amoksicillin. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av blodkonsentrasjonen av mykofenolat og mykofenolatdosen av justeres i forhold til dette. En doseøkning etter oppstart med antibiotika må forventes. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Smalspektrede antibiotika har trolig midre effekt på tarmfloraen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Borrows R, Chusney G, Loucaidou M et al. The magnitude and time course of changes in mycophenolic acid 12-hour predose levels during antibiotic therapy in mycophenolate mofetil-based renal transplantation. Ther Drug Monit 2007; 29: 122–6. Ratna P et al. Pharmacokinetic drug interaction of mycophenolate with Co-Amoxiclav in renal transplant patients. Transplantation 2011; 91: e36-8.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Probenecid M04A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av penicilliner. Interaksjonsmekanisme Hemming av tubulær sekresjon av penicilliner via OAT-systemet (organiske aniontransportører). Dosetilpasning En velkjent interaksjon som har vært utnyttet terapeutisk. På grunn av penicillinenes store terapeutiske bredde, samt den store forskjellen i effekt som probenecid har på pinicillinutskillelsen mellom ulike individer, er reduksjon av penicillindoseringen med tanke på å unngå en evnetuelt skadelig effekt av interaksjonen ikke nødvendig. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Allen MB, Fitzpatrick RW, Barratt A e al. The use of probenecid to increase the serum amoxycillin levels in patients with bronchiectasis. Respir Med 1990; 84: 143–6. Corvaia L, Li SC, Ioannides-Demos LL, Bowes G et al. A prospective study of the effects of oral probenecid on the pharmacokinetics of intravenous ticarcillin in patients with cystic fibrosis. J Antimicrob Chemother 1992; 30: 875–8. Ganes D, Batra V, Faulkner R et al. Effect of probenecid on the pharmacokinetics of piperacillin and tazobactam in healthy volunteers. Pharm Res 1991; 8 (10, suppl.): S299. Holmes KK, Karney WW, Harnisch JP et al. Single-dose aqueous procaine penicillin G therapy for gonorrhea: use of probenecid and cause of treatment failure. J Infect Dis 1973; 127: 455–60. Overbosch D, Van Gulpen C, Hermans J et al. The effect of probenecid on the renal tubular excretion of benzylpenicillin. Br J Clin Pharmacol 1988; 25: 51–8. Shanson DC, McNabb R, Hajipieris P. The effect of probenecid on serum amoxycillin concentrations up to 18 hours after a single 3 g oral dose of amoxycillin: possible implications for preventing endocarditis. J Antimicrob Chemother 1984; 13: 629–32.
	Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Tetrasykliner J01A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.