Antibiotikum.

ATC-nr.: J01C R02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01C A04
Amoksicillin
 
PNEC: 0,078 μg/liter
Salgsvekt: 2 962,45165 kg
Miljørisiko: Bruk av amoksicillin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Amoksicillin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Amoksicillin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 10.11.2015) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg/125 mg: Hver tablett inneh.: Amoksicillintrihydrat tilsv. amoksicillin 500 mg, kaliumklavulanat tilsv. klavulansyre 125 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne og barn: Akutt bakteriell sinusitt (tilstrekkelig diagnostisert). Akutt otitis media. Akutte eksaserbasjoner av kronisk bronkitt (tilstrekkelig diagnostisert). Samfunnservervet pneumoni. Cystitt. Pyelonefritt. Infeksjoner i hud og bløtvev, særlig cellulitt, infeksjoner etter dyrebitt, alvorlig dental abscess med spredning av cellulitt. Infeksjoner i ben og ledd, særlig osteomyelitt. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Forventede patogener og deres sannsynlige følsomhet for antibakterielle midler, infeksjonens alvorlighetsgrad, infeksjonssted og pasientens alder, vekt og nyrefunksjon bør tas i betraktning ved valg av dose, se SPC. Bruk av alternative formuleringer eller doser av amoksicillin og/eller klavulansyre bør vurderes om nødvendig. Behandlingsvarighet bør bestemmes ut i fra pasientens respons. Noen infeksjoner (f.eks. osteomyelitt) krever en lengre behandlingsperiode. Behandlingen bør ikke forlenges utover 14 dager uten oppfølging.
Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett 3 ganger daglig.
Barn 25-<40 kg: 20 mg/5 mg/kg til 60 mg/15 mg/kg daglig fordelt på 3 doser. Mottatt dose (mg/kg) ved administrering av 1 tablett:

Kroppsvekt (kg)

40

35

30

25

Anbefalt enkeltdose (mg/kg kroppsvekt) (se ovenfor)

Amoksicillin (mg/kg kroppsvekt) pr. enkeltdose (1 tablett)

12,5

14,3

16,7

20

6,67-20

Klavulansyre (mg/kg kroppsvekt) pr. enkeltdose (1 tablett)

3,1

3,6

4,2

5

1,67-5

Anbefales ikke til barn <25 kg da tablettene ikke kan deles i 2 like doser. Ingen data for doser >40 mg/10 mg/kg pr. dag hos barn <2 år.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Doseres med forsiktighet og leverfunksjonen overvåkes regelmessig. Nedsatt nyrefunksjon: Total clearance av amoksicillin/klavulansyre i serum avtar proporsjonalt med synkende nyrefunksjon. Reduksjonen av legemiddelclearance er mer uttalt for amoksicillin enn for klavulansyre, da en større del av amoksicillin utskilles gjennom nyrene. Må derfor forhindre for stor akkumulasjon av amoksicillin og samtidig opprettholde adekvate nivåer av klavulansyre. Dosejusteringer er basert på maks. anbefalt nivå av amoksicillin. Ingen dosejusteringer er nødvendig ved ClCR >30 ml/minutt.

ClCR 10-30 ml/minutt

Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett 2 ganger daglig.

 

Barn <40 kg: 15 mg/3,75 mg/kg 2 ganger daglig (maks. 1 tablett 2 ganger daglig).

ClCR <10 ml/minutt

Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett 1 gang daglig.

 

Barn <40 kg: 15 mg/3,75 mg/kg som 1 enkelt daglig dose (maks. 1 tablett).

Hemodialyse

Voksne og barn ≥40 kg: 1 tablett hver 24. time, pluss 1 tablett under dialyse, som gjentas ved slutten av dialysen (ettersom serumkonsentrasjonene av både amoksicillin og klavulansyre er redusert).

 

Barn <40 kg: 15 mg/3,75 mg/kg pr. dag, 1 gang daglig. Før hemodialyse, 15 mg/3,75 mg/kg. For å gjenopprette sirkulerende legemiddelnivåer, bør 15 mg/3,75 mg/kg gis etter hemodialyse.

Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Da eldre har større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon bør det utvises forsiktighet i valg av dose, og det kan være nyttig å overvåke nyrefunksjonen.
Administrering: Tas sammen med et måltid for å minimere risiko for gastrointestinal intoleranse. Bør svelges hele. Kan deles, men delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre penicilliner. Tidligere tilfeller av alvorlig umiddelbar overfølsomhetsreaksjon (f.eks. anafylaksi) overfor et annet betalaktamantibiotika (f.eks. et cefalosporin, karbapenem eller monobaktam). Tidligere tilfeller av gulsott/nedsatt leverfunksjon pga. amoksicillin/klavulansyre.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med forsiktighet ved tegn på nedsatt leverfunksjon. Før oppstart skal pasienten utredes nøye mht. tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor penicilliner, cefalosporiner eller andre betalaktamantibiotika. Alvorlige (inkl. fatale) overfølsomhetsreaksjoner (anafylaktoide reaksjoner og alvorlige kutane bivirkninger ) er rapportert ved penicillinbehandling. Sannsynlighet for slike reaksjoner er større ved tidligere overfølsomhet for penicillin og hos atopiske individer. Hvis en allergisk reaksjon oppstår, skal preparatet seponeres og egnet alternativ behandling igangsettes. I tilfeller hvor det er påvist at infeksjonen skyldes amoksicillin-følsomme organismer, bør man vurdere å bytte fra Augmentin til amoksicillin i samsvar med offisielle retningslinjer. Pga. formuleringen er ikke Augmentin egnet til bruk når det er høy risiko for at mulige patogener har resistens mot betalaktamantibiotika, som ikke er mediert av betalaktamaser som er følsomme for hemming av klavulansyre. Skal ikke brukes til å behandle penicillinresistent S. pneumoniae. Kramper kan oppstå ved nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter som får høye doser. Preparatet bør unngås dersom det er mistanke om infeksiøs mononukleose, siden forekomsten av et morbilliformt utslett er assosiert med denne tilstanden, som følge av bruk av amoksicillin. Samtidig bruk av allopurinol under behandling med amoksicillin kan øke sannsynligheten for allergiske hudreaksjoner. Langvarig bruk kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer. Forekomst av et febrilt generalisert erytem forbundet med pustula ved behandlingsoppstart, kan være et symptom på akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Denne reaksjonen krever seponering, og kontraindiserer ev. senere bruk av amoksicillin. Bør brukes med forsiktighet ved tegn på nedsatt leverfunksjon. Leverbivirkninger er rapportert, hovedsakelig hos menn og eldre, og kan være assosiert med langvarig behandling. Disse bivirkningene er rapportert svært sjelden hos barn. Tegn og symptomer har vanligvis oppstått under eller like etter behandling, men kan i noen tilfeller oppstå først flere uker etter avsluttet behandling. Disse symptomene er vanligvis reversible. Leverbivirkninger kan være alvorlige, og i ekstremt sjeldne tilfeller er dødsfall rapportert. Disse har i nesten alle tilfeller forekommet ved alvorlig underliggende sykdom eller samtidig bruk av legemidler med potensielle levereffekter. Antibiotikaassosiert kolitt er rapportert med amoksicillin, og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til livstruende. Det er derfor viktig å vurdere denne diagnosen ved diaré under eller etter administrering. Dersom antibiotikaassosiert kolitt oppstår, må preparatet seponeres umiddelbart, lege må konsulteres og egnet behandling igangsettes. Antiperistaltiske legemidler er kontraindisert i slike tilfeller. Regelmessig vurdering av organsystemenes funksjon, inkl. funksjon av nyrer, lever og bloddannende organer, er tilrådelig ved langvarig behandling. Forlengelse av protrombintid er rapportert i sjeldne tilfeller. Egnet monitorering bør foretas når antikoagulantia er forskrevet samtidig. Justeringer i dosen av orale antikoagulantia kan være nødvendig for å opprettholde ønsket grad av antikoagulasjon. Ved nedsatt nyrefunksjon bør dosen tilpasses graden av redusert funksjon. Ved nedsatt urinproduksjon er krystalluri observert svært sjelden, hovedsakelig ved parenteral behandling. Under administrering av høye doser med amoksicillin er det tilrådelig å opprettholde tilstrekkelig væskeinntak og urinproduksjon for å redusere risikoen for amoksicillinindusert krystalluri. Hos pasienter med blærekateter bør det sjekkes regelmessig at kateteret er åpent. Interferens med laboratorieprøver: Ved behandling med amoksicillin bør enzymatiske glukoseoksidasemetoder benyttes når det testes for tilstedeværelse av glukose i urin, fordi falske positive resultater kan forekomme ved bruk av ikke-enzymatiske metoder. Klavulansyre kan forårsake en uspesifikk binding av IgG og albumin til cellemembraner på røde blodceller, og føre til falsk positiv Coombs test. Det er rapportert falske positive testresultater ved bruk av Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test. Det er rapportert kryssreaksjoner mellom non-Aspergillus polysakkarider og polyfuranoser i Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test. Derfor bør positive testresultater tolkes med forsiktighet og bekreftes med andre diagnostiske metoder. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke undersøkt. Uønskede effekter som påvirker bilkjøring/maskinbruk (f.eks. allergiske reaksjoner, svimmelhet, kramper) kan oppstå.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01C R02
Ved bruk av orale antikoagulantia må protrombintid/INR overvåkes nøye ved tillegg av eller seponering av amoksicillin. Endringer i dosen av orale antikoagulantia kan være nødvendig. Penicilliner kan redusere utskillelse av metotreksat, og kan forårsake en potensiell økning i toksisitet. Samtidig bruk av probenecid er ikke anbefalt. Probenecid reduserer renal tubulær sekresjon av amoksicillin, og samtidig bruk kan resultere i økte og forlengede blodverdier av amoksicillin, men ikke av klavulansyre. Hos pasienter som får mykofenolatmofetil er det rapportert ca. 50% redusert pre-dose-konsentrasjon av den aktive metabolitten mykofenolsyre (MPA) etter oppstart av oral amoksicillin/klavulansyre. Endringen i pre-dosenivå representerer ikke nødvendigvis nøyaktig endringer i total MPA-eksponering, og doseendring av mykofenolatmofetil skal normalt ikke være nødvendig ved fravær av kliniske tegn på transplantatdysfunksjon. Imidlertid bør tett klinisk oppfølging utføres så lenge legemidlene kombineres, og i kort tid etter antibiotikabehandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på embryoføtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Begrensede kliniske data indikerer ikke økt risiko for medfødte misdannelser. Hos kvinner med prematur ruptur av fosterhinnen er det rapportert at profylaktisk behandling kan være forbundet med økt risiko for nekrotiserende enterokolitt hos nyfødte. Bruk bør unngås med mindre det anses nødvendig.
Amming: Begge virkestoffene utskilles i morsmelk (effekten av klavulansyre på diende spedbarn er ukjent). Mulige konsekvenser er diaré og soppinfeksjon i slimhinner hos det diende spedbarnet, slik at amming kan måtte avbrytes. Muligheten for sensitivisering bør tas i betraktning. Skal kun brukes under amming etter nytte-/risikovurdering.
Amoksicillin|Klavulanat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme3, oppkast. Infeksiøse: Mukokutan candidiasis. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Fordøyelsesproblemer. Hud6: Hudutslett, pruritus, urticaria. Lever/galle: Forhøyet ASAT og/eller ALAT5. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Reversibel leukopeni (inkl. nøytropeni), trombocytopeni. Hud: Erythema multiforme. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Reversibel agranulocytose, hemolytisk anemi, forlenget blødningstid og protrombintid1. Gastrointestinale: Antibiotikaassosiert kolitt4, svart, hårete tunge. Hud7: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, bulløs eksfoliativ dermatitt, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP)9, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Immunsystemet10: Angionevrotisk ødem, anafylaksi, serumsykelignende syndrom, hypersensitivitetsvaskulitt. Infeksiøse: Overvekst av ikke-følsomme organismer. Lever/galle: Hepatitt6, kolestatisk gulsott6. Nevrologiske: Reversibel hyperaktivitet, kramper2, aseptisk meningitt. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt, krystalluri8. 1, 2, 8, 9, 10Se SPC. 3Ofte assosiert med høye perorale doser. Hvis gastrointestinale reaksjoner forekommer, kan de reduseres ved å ta dosen med et måltid. 4Inkl. pseudomembranøs kolitt og hemoragisk kolitt. 5En moderat forhøyelse av ASAT og/eller ALAT er sett ved behandling med betalaktamantibiotika, men betydningen er ukjent. 6Disse hendelsene er sett med andre penicilliner og cefalosporiner. 7Hvis en overfølsomhetsreaksjon i form av dermatitt oppstår, bør behandlingen seponeres.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Gastrointestinale symptomer og forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen kan forekomme. Amoksicillinindusert krystalluri, som i noen tilfeller har ført til nyresvikt, er observert. Kramper kan oppstå ved nedsatt nyrefunksjon eller høye doser. Utfelling av amoksicillin i blærekatetere, hovedsakelig etter i.v. administrering av store doser, er rapportert. Sjekk derfor regelmessig at kateteret er åpent.
Behandling: Gastrointestinale symptomer kan behandles symptomatisk. Vær oppmerksom på væske‑/elektrolyttbalansen. Amoksicillin/klavulansyre kan elimineres fra sirkulasjonen med hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For betalaktamantibakterielle midler, penicilliner J01C

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av et penicillin og en betalaktamasehemmer.
Virkningsmekanisme: Amoksicillin hemmer biosynteseveien til bakterielt peptidoglykan (en integrert strukturkomponent i den bakterielle celleveggen), noe som fører til svekkelse av celleveggen og etterfølges av cellelyse og død. Klavulansyre inaktiverer noen betalaktamase-enzymer, og hindrer dermed inaktivering av amoksicillin. For informasjon om mikrobiologisk følsomhet, vanligvis følsomme og resistente arter, se SPC.
Absorpsjon: Rask. Biotilgjengeligheten til amoksicillin/klavulansyre er ca. 70%. Tmax er for begge ca. 1 time.
Proteinbinding: Ca. 25% for klavulansyre og 18% for amoksicillin.
Halveringstid: Ca. 1 time.
Utskillelse: Amoksicillin: Opptil 10-25% av dosen utskilles i urin som inaktiv penicillinsyre. Klavulansyre: Metaboliseres i stor grad, og elimineres i urin, avføring og som karbondioksid i utåndingsluft.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Oppbevares ved høyst 25°C. Skal brukes innen 30 dager etter åpning.

Sist endret: 06.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.02.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Augmentin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/125 mg21 stk. (blister)
591540
-
-
127,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.