Antikolinergikum.

ATC-nr.: R03B B01

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R03B B01
Ipratropiumbromid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av ipratropiumbromid kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Ipratropiumbromid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ipratropiumbromid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 11.10.2016) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 20 μg/dose: Hver dose inneh.: Ipratropiumbromid 20 μg, sitronsyre vannfri, 1,1,1,2-tetrafluoretan, etanol vannfri, renset vann. Freonfri drivgass.


INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere 0,125 mg/ml, 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Ipratropiumbromid 0,125 mg, resp. 0,25 mg og 0,5 mg, natriumklorid 8,5 mg, saltsyre til pH 3,4, renset vann til 1 ml. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Bronkialobstruksjon ved f.eks. kronisk obstruktiv bronkitt og bronkialastma.

Dosering

Dosen tilpasses individuelt. Hvis dosen ikke gir den vanlige effekten eller pasientens symptomer forverres, må lege kontaktes for vurdering av behandlingen.
Inhalasjonsaerosol: Voksne og barn >6 år: 2 inhalasjoner 3-4 ganger daglig. Det bør gå 5 minutter mellom 1. og 2. inhalasjon, slik at bronkiene i mellomtiden skal kunne dilateres. Ved behov kan inhalasjonene gjentas, men tidligst etter 2 timer. Total døgndose bør ikke overskride 12 inhalasjoner.
Inhalasjonsvæske: Døgndoser >1 mg til barn <12 år eller >2 mg til voksne og barn >12 år bør kun gis under nøye medisinsk overvåkning. Barn: 0,25 mg ipratropiumbromid 3-4 ganger daglig. Voksne: 0,25-0,5 mg ipratropiumbromid 3-4 ganger daglig.
Tilberedning/Håndtering: Inhalasjonsvæske: Kan brukes ufortynnet. Endosebeholderne à 1 ml fortynnes med fysiologisk saltvann til et samlet volum på 2-4 ml eller anvendes i kombinasjon med en β2-agonist.
Administrering: Inhalasjonsaerosol: Se pakningsvedlegg. Pasientens inhalasjonsteknikk bør kontrolleres regelmessig. Inhalasjonsvæske: Inhaleres vha. nebulisator.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, atropin eller nær beslektede substanser.

Forsiktighetsregler

Akutte hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå i sjeldne tilfeller etter inhalasjon, og kan vise seg som utslett, urticaria, angioødem, bronkospasme, ødem i munn og svelg samt anafylaksi. Legemidler som inhaleres kan forårsake paradoksal bronkospasme som kan være livstruende. Behandlingen må da avbrytes umiddelbart og erstattes med alternativ behandling. Brukes med forsiktighet hos pasienter som er predisponert for trangvinkelglaukom. I enkelte tilfeller er øyebesvær (f.eks. mydriasis, økt intraokulært trykk, trangvinkelglaukom og øyesmerter) rapportert hos pasienter som har fått ipratropiumbromid alene eller i kombinasjon med adrenerg β2-agonist i øynene. Smerte eller ubehag fra øynene, tåkesyn, halo eller fargefenomen, sammen med røde øyne som følge av hevelse i konjunktiva eller kornea, kan være tegn på trangvinkelglaukom. Ved slike symptomer bør behandling med et miotikum innledes og øyespesialist kontaktes umiddelbart. Pasienten instrueres i riktig bruk av preparatet og advares mot å la preparatet komme i øynene. Hvis det kommer i øynene, bør øynene skylles med rennende vann. Brukes med forsiktighet ved prostatahyperplasi eller blærehalsobstruksjon. Pasienter med cystisk fibrose kan ha økt risiko for gastrointestinale motilitetsforstyrrelser ved behandling med ipratropiumbromid. Pasienten bør oppfordres til å kontakte lege når det ikke oppnås ønsket effekt. Ved akutt forverring av lungefunksjonen må lege kontaktes umiddelbart. Bivirkninger som svimmelhet, akkommodasjonsforstyrrelser, mydriasis og uklart syn kan oppstå under behandlingen, og det anbefales derfor å utvise forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03B B01
Kronisk bruk sammen med andre antikolinerge legemidler er ikke undersøkt og anbefales derfor ikke. Beta-adrenerge preparater og xantinderivater kan forsterke den bronkodilaterende effekten. Det er rapportert tilfeller av glaukom etter samtidig inhalasjon av ipratropiumbromid og salbutamol inhalasjonsvæske.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Bør derfor ikke brukes under svangerskap.
Amming: Det er ukjent om ipratropiumbromid går over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket. Forsiktighet bør utvises.
Ipratropium

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme, forstyrrelser i gastrointestinal motilitet. Luftveier: Hoste, halsirritasjon. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, oppkast, stomatitt, ødem i munnen. Hjerte/kar: Palpitasjoner, supraventrikulær takykardi. Hud: Hudutslett, pruritus, angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet. Luftveier: Bronkospasme, paradoksal bronkospasme, laryngospasme, farynksødem, tørr hals. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Uklart syn, mydriasis, økt intraokulært trykk, glaukom, øyesmerter, ser fargeringer rundt lys («halo vision»), konjunktival hyperemi, hornhinneødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Økt hjertefrekvens, atrieflimmer. Hud: Urticaria. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen spesifikke overdoseringssymptomer er sett. Med tanke på det brede terapeutiske intervallet og den lokale administreringen forventes ingen alvorlige antikolinerge symptomer. Mindre systemiske effekter av antikolinerg natur som munntørrhet, akkommodasjonsforstyrrelser og takykardi kan forekomme.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: R03B B01

Egenskaper

Klassifisering: Bronkodilatator med kraftig spasmolytisk effekt.
Virkningsmekanisme: Synes å hemme vagusmedierte reflekser ved å motvirke virkningen av acetylkolin. Antikolinergika hindrer økning av intracellulært Ca2+ som er forårsaket av acetylkolins virkning på de muskarine reseptorene i bronkienes glatte muskulatur. Bronkodilatasjonen etter inhalasjon av ipratropiumbromid er lokal og spesifikk for lungene og ikke av systemisk karakter. Påvirker ikke sekretproduksjonen i luftveiene, den mucociliære transporten eller gassutvekslingen. Kan anvendes i kombinasjon med adrenerge midler. Resultatet blir en kraftigere og mer langvarig bronkodilatasjon. Effekten inntrer i løpet av 15 minutter, maks. effekt etter ca. 1-2 timer med varighet opptil 4-6 timer.
Absorpsjon: Etter inhalasjon blir normalt 10-30% av dosen deponert i luftveiene, og denne andelen når blodsirkulasjonen i løpet av noen minutter. Hoveddelen av dosen svelges og passerer mage-tarmkanalen. Total systemisk biotilgjengelighet etter inhalasjon er beregnet til 7-28%. Andelen svelget dose gir ikke relevant tilskudd til systemisk eksponering.
Proteinbinding: <20%.
Fordeling: Vdss ca. 176 liter. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid: Terminal t1/2 er ca. 1,6 timer.
Utskillelse: Total clearance er på 2,3 liter/minutt og renal clearance er på 0,9 liter/minutt. Etter i.v. administrering metaboliseres ca. 60% av dosen, størstedelen antagelig i leveren ved oksidering.

Oppbevaring og holdbarhet

Endosebeholderne beskyttes mot lys. Endosebeholderne er uten konserveringsmiddel og skal anvendes umiddelbart etter anbrudd. Fortynnet inhalasjonsvæske skal anvendes umiddelbart.

Andre opplysninger

Atrovent og dinatriumkromoglikat inhalasjonsvæsker skal ikke inhaleres samtidig gjennom nebulisator da utfelling kan forekomme.

Sist endret: 18.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

14.03.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Atrovent, INHALASJONSAEROSOL, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 μg/dose200 doser
005390
Blå resept
-
105,60CSPC_ICON

Atrovent, INHALASJONSVÆSKE, endosebeholdere:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,125 mg/ml60 × 2 ml (endosebeholdere)
530337
Blå resept
-
230,70CSPC_ICON
0,25 mg/ml60 × 1 ml (endosebeholdere)
520031
Blå resept
Byttegruppe
230,70CSPC_ICON
60 × 2 ml (endosebeholdere)
129817
Blå resept
Byttegruppe
230,70CSPC_ICON
0,5 mg/ml60 × 1 ml (endosebeholdere)
520072
Blå resept
-
361,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.