Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Atozet

Organon


Lipidmodifiserende middel.

C10B A05 (Atorvastatin, Ezetimib)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10 mg, 10 mg/20 mg, 10 mg/40 mg og 10 mg/80 mg: Hver tablett inneh.: Ezetimib 10 mg, atorvastatin 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 80 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Forebygging av kardiovaskulære hendelser: Reduksjon av risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med koronar hjertesykdom (CHD), som tidligere har hatt akutt koronarsyndrom (ACS) og som fra tidligere er eller ikke er behandlet med et statin. Hyperkolesterolemi: Tilleggsbehandling til kostholdsendringer hos voksne med primær (heterozygot familiær og ikke-familiær) hyperkolesterolemi eller kombinert hyperlipidemi der bruk av et kombinasjonspreparat anses hensiktsmessig: Pasienter som ikke er hensiktsmessig kontrollert med et statin alene, pasienter som allerede behandles med et statin og ezetimib. Homozygot familiær hyperkolesterolemi (HoFH): Tilleggsbehandling til kostholdsendringer hos voksne med HoFH. Pasienten kan også få annen tilleggsbehandling (f.eks. LDL-aferese).
Norsk legemiddelhåndbok: Hyperlipidemi

Dosering

Hyperkolesterolemi og/eller CHD (med tidligere ACS)
Pasienten bør stå på et tilpasset lipidsenkende kosthold og bør fortsette med dette under behandlingen. Doseringsområde 10 mg/10 mg til 10 mg/80 mg daglig. Vanligste dose er 10 mg/10 mg daglig. LDL-kolesterolnivå, risiko for hjerte- og karsykdommer og respons på pågående kolesterolsenkende behandling må vurderes før behandlingsoppstart eller ved dosejustering. Doseringen er individuell og bør baseres på kjent effekt av de forskjellige styrkene og respons på pågående kolesterolsenkende behandling. Dosejusteringer bør gjøres i intervaller på ≥4 uker.
Homozygot familiær hyperkolesterolemi
Dosering 10 mg/10 mg til 10 mg/80 mg daglig. Kan gis som tillegg til annen lipidsenkende behandling (f.eks. LDL-aferese) eller hvis slik behandling ikke er tilgjengelig.
Bruk sammen med andre legemidler
Bør gis ≥2 timer før eller ≥4 timer etter midler som øker utskillelsen av gallesyre. Dosen skal ikke overskride 10 mg/20 mg daglig ved samtidig bruk av antivirale legemidler mot hepatitt C som elbasvir/grazoprevir.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Bukes med forsiktighet. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering.
  • Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
  • Eldre: Ingen dosejustering.
Administrering Kan gis som enkeltdose når som helst på dagen. Tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming, og fertile kvinner som ikke bruker hensiktsmessig prevensjon. Aktiv leversykdom eller uforklarlig vedvarende økning av serumtransaminaser som overskrider 3 × ULN. Pasienter som behandles med glekaprevir/pibrentasvir (antivirale legemidler mot hepatitt C).

Forsiktighetsregler

Myopati/rabdomyolyse: Myopati og rabdomyolyse er rapportert ved bruk av ezetimib. De fleste som utviklet rabdomyolyse tok et statin samtidig med ezetimib. Rabdomyolyse er rapportert svært sjelden når ezetimib er tatt alene og når ezetimib er tatt i tillegg til andre midler som er forbundet med økt risiko for rabdomyolyse. Atorvastatin kan i sjeldne tilfeller påvirke skjelettmuskulaturen og forårsake myalgi, myositt og myopati som kan utvikle seg til rabdomyolyse, en potensielt livstruende tilstand med markant forhøyede CK-nivåer (>10 × ULN), myoglobinemi og myoglobinuri, som kan gi nyresvikt. Før behandlingsstart: Bør forskrives med forsiktighet til pasienter predisponert for rabdomyolyse. For å etablere et referansenivå bør CK måles før behandlingsstart ved nedsatt nyrefunksjon, hypotyreose, tidligere erkjent muskelsykdom eller familiær muskelsykdom, tidligere muskelpåvirkning med statin eller fibrat, tidligere leversykdom og/eller ved høyt alkoholinntak, hos eldre >70 år (nødvendigheten av en slik måling bør vurderes i sammenheng med andre predisponerende faktorer for rabdomyolyse), og situasjoner der økning i plasmanivå kan forekomme (som interaksjoner og spesielle populasjoner, inkl. genetiske subpopulasjoner). Behandlingsrisiko skal vurderes i forhold til mulige fordeler, og klinisk overvåkning anbefales. Ved signifikant forhøyet CK før behandlingsstart (>5 × ULN), bør behandlingen ikke startes. CK bør ikke måles etter kraftige fysiske anstrengelser eller i nærvær av annen plausibel alternativ årsak til forhøyet CK, da dette vanskeliggjør tolkningen av resultatene. Hvis CK er signifikant forhøyet i utgangspunktet (>5 × ULN), bør det foretas nye målinger innen 5-7 dager for å bekrefte resultatene. Under behandling: Pasienten skal oppfordres til straks å rapportere om muskelsmerter, -kramper eller -svakhet, særlig i kombinasjon med sykdomsfølelse eller feber, eller dersom muskelsymptomene vedvarer etter seponering. Ved slike symptomer skal CK-nivåene måles. Dersom nivåene er signifikant forhøyet (>5 × ULN), skal behandlingen avbrytes. Dersom muskelsymptomene er alvorlige og medfører daglig ubehag, selv om CK-nivåene er ≤5 × ULN, skal seponering vurderes. Dersom symptomene blir borte og CK-nivåene normaliseres, kan gjenoppstart eller ny behandling med et annet statinholdig preparat overveies, med laveste dose og tett oppfølging. Atozet må seponeres ved klinisk signifikant forhøyet CK-nivå (>10 × ULN), eller dersom rabdomyolyse diagnostiseres eller mistenkes. Immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM) under eller etter behandling med atorvastatin, er rapportert svært sjelden. IMNM karakteriseres klinisk ved proksimal muskelsvakhet og forhøyet kreatinkinase i serum, som vedvarer til tross for seponering av statinbehandling. Atorvastatinkomponenten øker risikoen for rabdomyolyse ved samtidig bruk av visse legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, slik som potente hemmere av CYP3A4 eller transportproteiner (f.eks. ciklosporin, telitromycin, klaritromycin, delavirdin, stiripentol, ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol, posakonazol og hiv-proteasehemmere, inkl. ritonavir, lopinavir, atazanavir, indinavir, darunavir, tipranavir/ritonavir etc.). Risiko for myopati kan også øke ved samtidig bruk av gemfibrozil og andre fibrinsyrederivater, antivirale legemidler mot hepatitt C (boceprevir, telaprevir, elbasvir/grazoprevir), erytromycin eller niacin. Hvis mulig, bør annen (ikke-interagerende) behandling vurderes i stedet for disse legemidlene. Nytte/risiko ved samtidig behandling bør vurderes nøye. Når pasienten får legemidler som øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin, anbefales lavere maksimaldose av Atozet. I tillegg bør lavere startdose vurderes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere og egnet klinisk monitorering anbefales. Atorvastatin skal ikke gis samtidig med systemiske formuleringer av fusidinsyre eller innen 7 dager etter slik avsluttet behandling. Hvis bruk av systemisk fusidinsyre anses som nødvendig, bør statinbehandlingen opphøre under hele behandlingstiden med fusidinsyre. Pasienter bør tilrådes å søke medisinsk veiledning umiddelbart dersom de opplever symptomer på muskelsvakhet, smerte eller ømhet. I særskilte tilfeller med behov for forlenget behandling med systemisk fusidinsyre, f.eks. ved behandling av alvorlige infeksjoner, skal samtidig administrering av Atozet og fusidinsyre bare vurderes i hvert enkelt tilfelle og brukes under tett medisinsk tilsyn. Daptomycin: Myopati og/eller rabdomyolyse er rapportert ved samtidig bruk med daptomycin. Forsiktighet bør utvises da begge midler kan gi myopati og/eller rabdomyolyse når de gis alene. Midlertidig seponering bør vurderes ved daptomycinbehandling, med mindre nytten av samtidig bruk oppveier risikoen. Se preparatomtalen til daptomycin for retningslinjer tilknyttet monitorering. Leverenzymer: Leverfunksjonsprøver bør tas før behandlingsstart og deretter regelmessig. Pasienter som utvikler tegn eller symptomer på leverskade bør få utført leverfunksjonstester. Ved økte transaminasenivåer skal pasienten monitoreres til abnormiteten(e) er borte. Dosereduksjon eller seponering anbefales dersom økning i transaminasenivåene til >3 × ULN vedvarer. Alkohol: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som inntar store mengder alkohol og/eller som har leversykdom i anamnesen. Nedsatt leverfunksjon: Effekten av økt eksponering for ezetimib ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent. Atozet anbefales ikke til disse pasientene. Fibrater: Sikkerhet og effekt av ezetimib gitt samtidig med fibrater er ikke fastslått. Samtidig administrering av fibrater anbefales derfor ikke. Forebygging av slag ved aggressiv reduksjon i kolesterolnivået (SPARCL): Nytte-/risikobalansen for atorvastatin 80 mg er ikke fastslått for pasienter med hemoragisk slag eller lakunært infarkt i anamnesen. Potensiell risiko for hemoragisk slag skal vurderes nøye før behandlingsstart. Interstitiell lungesykdom: Enkeltstående tilfeller av interstitiell lungesykdom er rapportert med noen statiner, spesielt ved langtidsbehandling. Kjennetegn kan være dyspné, ikke-produktiv hoste og redusert generell helse (fatigue, vekttap og feber). Ved mistanke om interstitiell lungesykdom, skal behandlingen avsluttes. Diabetes mellitus: Det er funnet indikasjoner på at statiner øker blodsukkeret, og pasienter med høy risiko for fremtidig diabetes, kan utvikle behandlingskrevende hyperglykemi. Risikoen oppveies av reduksjonen i vaskulær risiko, og gir ikke grunnlag for å stanse behandlingen. Pasienter i risikosonen (fastende blodglukose 5,6-6,9 mmol/liter, BMI >30 kg/m2, forhøyede triglyserider og hypertensjon) bør følges opp klinisk og biokjemisk iht. nasjonale retningslinjer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og skal ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Atorvastatin metaboliseres via CYP3A4 og er substrat til leveropptakstransportørene OATP1B1 og -1B3. Atorvastatinmetabolittene er substrater av OATP1B1. Atorvastatin er også et substrat av multiresistensprotein 1 og BCRP, noe som kan begrense absorpsjon i tarm og utskillelse fra galleblæren. Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 eller transportproteiner kan føre til økt plasmakonsentrasjon av atorvastatin og økt risiko for myopati. Risikoen kan også økes ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere myopati, slik som fibrinsyrederivater og ezetimib. Virkning av samtidig administrerte legemidler på ezetimib: Samtidig bruk med ciklosporin kan føre til økt eksponering for ezetimib og ciklosporin. Ciklosporinkonsentrasjonene bør monitoreres ved samtidig bruk. Kolestyramin reduserer gjennomsnittlig AUC av total ezetimib med ca. 55%. Økt reduksjon av LDL-kolesterol pga. tillegg av Atozet til kolestyramin kan derfor reduseres. Virkning av samtidig administrerte legemidler på atorvastatin: Potente CYP3A4-hemmere fører til markant økning i atorvastatinkonsentrasjonen. Samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere bør om mulig unngås. Der samtidig bruk ikke kan unngås, bør en lavere startdose og maksimaldose vurderes, og egnet klinisk monitorering anbefales. Moderate CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjon av atorvastatin. Økt risiko for myopati er sett ved bruk av erytromycin i kombinasjon med statiner. Interaksjonsstudier som evaluerer effekten av amiodaron eller verapamil på atorvastatin er ikke utført. Både amiodaron og verapamil er kjent for å hemme CYP3A4-aktivitet, og samtidig bruk kan føre til økt eksponering for atorvastatin. Lavere maksimaldose av Atozet bør vurderes, og egnet klinisk monitorering anbefales ved samtidig bruk. Egnet klinisk monitorering er anbefalt etter oppstart eller ved dosejustering av hemmeren. Samtidig bruk av BCRP-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av atorvastatin og økt risiko for myopati. Dosejustering av atorvastatin må derfor vurderes avhengig av dosen. Elbasvir og grazoprevir gitt samtidig med atorvastatin øker plasmakonsentrasjonen av atorvastatin 1,94 ganger, og Atozet-dosen skal derfor ikke overskride 10 mg/20 mg daglig ved samtidig bruk av elbasvir eller grazoprevir. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan føre til variabel reduksjon i atorvastatinplasmakonsentrasjon. Pga. rifampicins doble interaksjonsmekanisme (CYP3A4-induksjon og hemming av OATP1B1), anbefales det at Atozet og rifampicin tas til samme tid, da en forsinket administrering av atorvastatin etter administrering av rifampicin er assosiert med signifikant reduksjon i atorvastatinplasmakonsentrasjon. Effekten av rifampicin på atorvastatinkonsentrasjon i hepatocytter er likevel ukjent, og hvis samtidig bruk ikke kan unngås, bør pasienten følges opp nøye med tanke på effekt. Transporthemmere (f.eks. ciklosporin) kan øke systemisk atorvastatineksponering. Effekten av hemming av lever-opptak-transportører på atorvastatinkonsentrasjon i hepatocytter er ukjent. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales dosereduksjon av Atozet og klinisk monitorering av effekt. Gemfibrozil/fibrinsyrederivater: Bruk av fibrater alene assosieres av og til med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan øke ved samtidig bruk av fibrinsyrederivater og atorvastatin. Ezetimib: Monoterapi med ezetimib er assosiert med muskelrelaterte hendelser, inkl. rabdomyolyse. Risikoen kan være økt ved samtidig bruk av atorvastatin. Hensiktsmessig klinisk vurdering anbefales. Kolestipol: Plasmakonsentrasjon av atorvastatin og aktive metabolitter er lavere (ca. 25%) når kolestipol administreres samtidig, men lipideffekten er større. Fusidinsyre: Risikoen for myopati, inkl. rabdomyolyse, kan være økt ved samtidig bruk av systemisk fusidinsyre og statiner. Mekanismen er ukjent. Det er rapportert om rabdomyolyse (inkl. noen dødsfall) hos pasienter som fikk denne kombinasjonen. Dersom behandling med systemisk fusidinsyre anses nødvendig, bør behandlingen med atorvastatin opphøre under hele behandlingstiden med fusidinsyre. Kolkisin: Myopati er rapportert ved samtidig bruk av atorvastatin og kolkisin, og forsiktighet bør utvises. Boceprevir: Eksponering for atorvastatin øker ved samtidig bruk med boceprevir. Når samtidig bruk er nødvendig, bør det vurderes lavest mulig dose Atozet med titrering opp til ønsket effekt, mens det utføres sikkerhetsmonitorering, uten å overskride daglig dose på 10 mg/20 mg. Virkning av ezetimib på andre samtidig administrerte legemidler: Ezetimib induserer ikke cytokrom P-450 legemiddelmetaboliserende enzymer. Ingen klinisk signifikante farmakokinetiske interaksjoner er sett mellom ezetimib og legemidler som metaboliseres via CYP1A2, CYP2D6, CYP2C8, CYP2C9 og CYP3A4 eller N-acetyltransferase. Antikoagulantia: Det er rapportert økt INR hos pasienter som fikk ezetimib i tillegg til warfarin eller fluindion. Ved samtidig bruk av warfarin eller andre blodfortynnende legemidler av typen kumarin eller fluindion, bør INR monitoreres. Virkning av atorvastatin på andre samtidig administrerte legemidler: Digoksin: Når gjentatte doser av digoksin og 10 mg atorvastatin gis samtidig, er steady state-konsentrasjonen av digoksin lett forhøyet. Pasienter som tar digoksin bør monitoreres. Orale antikonsepsjonsmidler: Samtidig administrering av atorvastatin og orale antikonsepsjonsmidler har vist økt plasmakonsentrasjon av noretisteron og etinyløstradiol. Warfarin: Hos pasienter som bruker kumarinantikoagulantia bør protrombintiden bestemmes før behandlingsoppstart, og ofte nok i begynnelsen av behandlingen til at ingen signifikante endringer i protrombintiden oppstår. Så snart en stabil protrombintid er fastslått, kan protrombintiden monitoreres ved de vanlige anbefalte intervallene for pasienter på kumarinantikoagulantia. Hvis dosen av Atozet endres eller behandlingen avsluttes, bør samme prosedyre gjentas.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner. Vanligvis vil seponering av lipidsenkende legemidler under graviditeten ha liten betydning for langtidsrisikoen knyttet til primær hyperkolesterolemi.
GraviditetSikkerhet ikke fastlagt. Skal ikke brukes under graviditet, hos kvinner som prøver å bli gravide eller som mistenker at de er gravide. Fertile kvinner må bruke prevensjon under behandling.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes under amming.
FertilitetUkjent.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ezetimib: Generelt godt tolerert. Rapporterte bivirkninger har ikke vært alvorlige. Atorvastatin: Grunnet stor proteinbindingsgrad antas hemodialyse ikke å ha effekt.
BehandlingSymptomatisk og støttende tiltak. Leverfunksjonstester bør utføres og kreatinkinasenivåer i serum monitoreres.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringHMG-CoA-reduktasehemmer (atorvastatin) i kombinasjon med lipidmodifiserende middel (ezetimib).
VirkningsmekanismeHemmer selektivt absorpsjonen av kolesterol og beslektede plantesteroler i tynntarmen og hemmer endogen kolesterolsyntese. To lipidsenkende stoffer med komplementær virkningsmekanisme. Reduserer forhøyet totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B, triglyserider og non-HDL-kolesterol, og øker HDL-kolesterol via dobbel hemming av kolesterolabsorpsjon og kolesterolsyntese. Ezetimib: Lokaliseres på tynntarmens børstesøm og utfyller effekten av statiner. Reduserer forhøyet totalkolesterol, LDL, apolipoprotein B og triglyserider, øker HDL, uten å påvirke plasmakonsentrasjoner av fettløselige vitaminer (A, D). Atorvastatin: Selektiv konkurrerende hemmer av HMG-CoA-reduktase som er det hastighetsbegrensende enzym i kolesterolsyntesen. Reduserer totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B og triglyserider. I varierende grad øker HDL-kolesterol samt apolipoprotein A1. Endringene er sammenfallende hos pasienter med heterozygot familiær hyperkolesterolemi, ikke-familiære former av hyperkolesterolemi og kombinert hyperlipidemi, inkl. pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus.
AbsorpsjonBioekvivalent til tabletter med korresponderende doser av ezetimib og atorvastatin. Ezetimib: Raskt. Konjugeres i stor grad til farmakologisk aktivt fenolglukuronid (ezetimibglukuronid). Cmax innen 1-2 timer for ezetimibglukuronid og 4-12 timer for ezetimib. Atorvastatin: Raskt. Cmax innen 1-2 timer. Absorpsjonsgraden øker proporsjonalt med atorvastatindosen. Absolutt biotilgjengelighet ca. 12%, og systemisk tilgjengelighet av HMG-CoA-reduktasehemmeraktivitet er ca. 30%. Lav systemisk tilgjengelighet skyldes presystemisk clearance i gastrointestinal mucosa og/eller hepatisk førstepassasje-metabolisme.
ProteinbindingEzetimib og ezetimibglukuronid hhv. 99,7% og 88-92%. Atorvastatin >98%.
FordelingAtorvastatin: Vd ca. 381 liter.
HalveringstidFor ezetimib og ezetimibglukuronid, ca. 22 timer. For atorvastatin 14 timer. For HMG-CoA reduktasehemming ca. 20-30 timer.
MetabolismeEzetimib: Primært i tynntarm og lever via glukuronidkonjugering (fase II-reaksjon) med påfølgende utskillelse i galle. Minimal oksidativ metabolisme (fase I-reaksjon). Ezetimib og ezetimibglukuronid utgjør hhv. ca. 10-20% og 80-90% av totalt legemiddel i plasma. Atorvastatin: Via CYP3A4. Ca. 70% av sirkulerende HMG-CoA-reduktasehemmende aktivitet kan tilskrives aktive metabolitter.
UtskillelseEzetimib: Primært via feces og urin. Atorvastatin: Primært via gallen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot oksygen.

 

Pakninger, priser og refusjon

Atozet, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
10 mg/10 mg 30 stk. (blister)
186867		 - 578,10 C
90 stk. (blister)
492815		 - 1 225,00 C
10 mg/20 mg 30 stk. (blister)
163354		 - 580,00 C
90 stk. (blister)
155246		 - 1 225,00 C
10 mg/40 mg 30 stk. (blister)
395539		 - 583,00 C
90 stk. (blister)
179557		 - 1 225,00 C
10 mg/80 mg 30 stk. (blister)
192644		 - 593,20 C
90 stk. (blister)
405823		 - 1 225,00 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Atozet TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Atozet TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/20 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Atozet TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/40 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Atozet TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/80 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.04.2022


Sist endret: 06.05.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)