Asacol

Tillotts Pharma

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

ATC-nr.: A07E C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 A07E C02
Mesalazin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mesalazin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Mesalazin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mesalazin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 04.02.2019) er utarbeidet av Ferring.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 400 mg og 800 mg: Hver enterotablett inneh.: Mesalazin 400 mg, resp. 800 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).


REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Hver flaske inneh.: Mesalazin 1 g, xantangummi, natriummetabisulfitt (E 223), natriumbenzoat (E 211), renset vann.


STIKKPILLER 500 mg: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 500 mg, hardfett.


Indikasjoner

Voksne, ungdom og barn >6 år: Enterotabletter: Ulcerøs kolitt. Crohns sykdom. Voksne: Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Ulcerøs proktitt.

Dosering

Ulcerøs kolitt hos voksne: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg 1 gang pr. dag eller fordelt på 2-3 doser. Ved forverring kan dagsdosen økes til 4800 mg fordelt på 2-3 doser.
Crohns sykdom hos voksne: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg/dag fordelt på 2-3 doser. Ved forverring kan dagsdosen økes til 4800 mg fordelt på 2-3 doser.
Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom hos eldre: Enterotabletter: Normale voksendose kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom hos barn ≥6 år: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Det finnes bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn (6-18 år). Aktiv sykdom: Skal besluttes individuelt, startdose er 30-50 mg/kg/dag i delte doser. Maks. dose: 75 mg/kg/dag i delte doser. Totaldose bør ikke overskride 4 g/dag. Vedlikeholdsbehandling: Skal besluttes individuelt, startdose er 15-30 mg/kg/dag i delte doser. Totaldose bør ikke overskride 2 g/dag. Det anbefales vanligvis at halv voksendose gis til barn med kroppsvekt ≤40 kg og normal voksendose til barn >40 kg.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos voksne: Rektalvæske: Et klyster, à 100 ml rektalvæske, gis hver kveld før sengetid. Dosen bør beholdes i tarmen i 8 timer. Behandlingens varighet er vanligvis 3-6 uker, men avhenger av symptomer og sigmoidoskopiske funn.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos eldre: Rektalvæske: Normal voksendose kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos barn: Rektalvæske: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn.
Ulcerøs proktitt hos voksne: Stikkpiller: Normaldose er 1 stikkpille 2 ganger pr. døgn, som kan økes til 3 ganger daglig ved vanskelige tilfeller eller ved forverring av sykdommen.
Ulcerøs proktitt hos eldre: Stikkpiller: Normal voksendose kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs proktitt hos barn: Stikkpiller: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn.
Glemt dose: Hvis en eller flere doser ikke tas skal neste dose tas til vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet anbefales ved svekket leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved svekket nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Enterotabletter: Begrenset dokumentasjon for effekt i alderen 6-18 år. Stikkpiller og rektalvæske: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon. Eldre: Studier mangler. Ingen doseendring med mindre lever- eller nyrefunksjon er alvorlig nedsatt.
Administrering: Enterotabletter: Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Rektalvæske og stikkpiller: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Nyrefunksjon: Nyrefunksjon bør undersøkes og urinstatus fastslås både før og under behandling. Oppfølgingstester anbefales 14 dager etter påbegynt behandling og deretter hver 4. uke de etterfølgende 12 ukene. Korte monitoreringsintervaller tidlig etter behandlingsoppstart vil gjøre det mulig å oppdage sjelde, akutte nyrereaksjoner. I fravær av en akutt nyrereaksjon kan monitoreringsintervallet utvides til hver 3.måned og deretter årlig etter 5 års behandling. Hvis ytterligere laboratorie- eller kliniske tegn på nedsatt nyrefunksjon forekommer, skal disse testene utføres umiddelbart. Behandling skal seponeres umiddelbart ved tegn på nedsatt nyrefunksjon, og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Forsiktighet bør utvises ved økt serumkreatinin eller proteinuri. Mesalazinindusert nefrotoksisitet bør undersøkes ved nedsatt nyrefunksjon under behandling. Nyrestein: Nyrestein, inkl. steiner av 100% mesalazin, er sett. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Bloddyskrasi: Alvorlig bloddyskrasi er rapportert svært sjeldent. Preparatet skal seponeres umiddelbart ved mistenkt eller påvist bloddyskrasi (uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Det anbefales at blodprøver (differensialtelling) utføres før initiering og under behandling. Generelt anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart, deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers intervaller. Ved normale funn bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart. Leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er rapportert. Forsiktighet anbefales til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Det anbefales at blodprøver (leverfunksjonsparametre som f.eks. ALAT eller ASAT) utføres før og under behandling. Generelt anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers intervaller. Ved normale funn bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Ved mistanke om mesalazininduserte kardiale overfølsomhetsreaksjoner, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet overfølsomhetsreaksjoner, uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges nøye opp under behandlingen. Bivirkninger av sulfasalazin: Pasienter med tidligere bivirkninger ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandlingen må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse som f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Sår i ventrikkel eller duodenum: Ved tilfeller av eksisterende sår i ventrikkel eller duodenum skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart basert på teoretisk grunnlag. Hjelpestoffer: Rektalvæsken inneholder natriumbenzoat, en mild irritant som kan forårsake reaksjoner i hud, øyne og slimhinner. Enterotablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Tomme tablettskall kan gjenfinnes i feces.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A07E C02
Ingen interaksjonsstudier er gjennomført. Mesalazin reduserer muligens warfarins antikoagulerende effekt. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin. En livstruende infeksjon kan oppstå som følge av dette. Pasienten bør observeres nøye for symptomer på infeksjon og myelosuppresjon. Blodprøver (spesielt differensialtelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter) bør utføres regelmessig (ukentlig), og da særlig ved initiering av kombinasjonsregimet. Hvis de hvite blodcellene er stabile etter 1 måned, vil det være tilstrekkelig med testing hver 4. uke i de etterfølgende 12 ukene etterfulgt av monitorering hver 3. måned.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data fra bruk til gravide. Data fra et begrenset antall eksponerte gravide indikerer likevel ingen bivirkninger hos den gravide, hos fosteret eller det nyfødte barnet. Ingen tilgjengelige relevante epidemiologisk data. Nyresvikt hos nyfødt er rapportert i et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av høye mesalazindoser (2-4 g, peroralt). Dyrestudier med peroral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. graviditet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare benyttes under graviditet dersom mulig fordel oppveier mulig risiko.
Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin skilles ut i morsmelk. Begrenset erfaring med ammende. Overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. diaré hos spedbarn, kan ikke utelukkes. Bør bare benyttes under amming dersom mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes.
Fertilitet: Dyrestydier har ikke vist effekt på fertilitet.
Mesalazin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeEosinofili (som del av en allergisk reaksjon)1
Svært sjeldneEndrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni)
Gastrointestinale
VanligeDyspepsi1
SjeldneDiaré, flatulens, kvalme, magesmerte, oppkast
Svært sjeldneAkutt pankreatitt
Generelle
Mindre vanligeBrystsmerter1, feber1
SjeldneBrystsmerter2
Ukjent frekvensIntoleranse mot mesalazin (med økt CRP og/eller symptomer som diaré og feber som etterligner den underliggende sykdommen), lokal reaksjon2
Hjerte
SjeldneMyokarditt, perikarditt
Hud
VanligeUtslett1
Mindre vanligePruritus1, urticaria1
SjeldneFotosensitivitet
Svært sjeldneAlopesi
Immunsystemet
Svært sjeldneOverfølsomhetsreaksjoner (f.eks. allergisk dermatitt, legemiddelfeber, lupus erythematosus-syndrom, pankolitt)
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneOligospermi (reversibel)
Lever/galle
Svært sjeldneEndringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt
Luftveier
Svært sjeldneAllergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonal eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni1, interstitiell pneumoni1, lungelidelse1
Ukjent frekvensPleuritt
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldneArtralgi, myalgi
Ukjent frekvensLupuslignende syndrom (med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer samt utslett og artralgi)1
Nevrologiske
Mindre vanligeParestesi1
SjeldneHodepine, svimmelhet
Svært sjeldnePerifer nevropati
Nyre/urinveier
Svært sjeldneNedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyresvikt), nefrotisk syndrom1, nyresvikt (som kan være reversibel ved tidlig seponering)1
Ukjent frekvensNyrestein
Undersøkelser
Ukjent frekvensNedsatt kreatininclearance1, vekttap1, økt SR1, økt amylase1, økt karbamid i blod1, økt kreatinin i blod1, økt lipase1
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDyspepsi1
HudUtslett1
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili (som del av en allergisk reaksjon)1
GenerelleBrystsmerter1, feber1
HudPruritus1, urticaria1
NevrologiskeParestesi1
Sjeldne
GastrointestinaleDiaré, flatulens, kvalme, magesmerte, oppkast
GenerelleBrystsmerter2
HjerteMyokarditt, perikarditt
HudFotosensitivitet
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Svært sjeldne
Blod/lymfeEndrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni)
GastrointestinaleAkutt pankreatitt
HudAlopesi
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner (f.eks. allergisk dermatitt, legemiddelfeber, lupus erythematosus-syndrom, pankolitt)
Kjønnsorganer/brystOligospermi (reversibel)
Lever/galleEndringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt
LuftveierAllergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonal eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni1, interstitiell pneumoni1, lungelidelse1
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskePerifer nevropati
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyresvikt), nefrotisk syndrom1, nyresvikt (som kan være reversibel ved tidlig seponering)1
Ukjent frekvens
GenerelleIntoleranse mot mesalazin (med økt CRP og/eller symptomer som diaré og feber som etterligner den underliggende sykdommen), lokal reaksjon2
LuftveierPleuritt
Muskel-skjelettsystemetLupuslignende syndrom (med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer samt utslett og artralgi)1
Nyre/urinveierNyrestein
UndersøkelserNedsatt kreatininclearance1, vekttap1, økt SR1, økt amylase1, økt karbamid i blod1, økt kreatinin i blod1, økt lipase1

1Gjelder enterotabletter.

2Gjelder rektalvæske og stikkpiller.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset med data om overdosering (f.eks. selvmordsforsøk ved høye orale mesalazindoser), men det er ikke sett tegn på nyre- eller levertoksisitet.
Behandling: Symptomatisk og støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A07E C02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager og kan redusere intestinal inflammasjon ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofagene i tarmveggen blir derfor hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. I laboratorieforsøk inhiberer mesalazin cyklooksygenase, og dermed også frisettingen av tromboksan B2 og prostaglandin E2. Klinisk relevans er ikke klarlagt. Mesalazin hemmer dannelsen av plateaktiverende faktor (PAF). Mesalazin er antioksiderende ved å redusere dannelsen av reaktive syreprodukter og fange opp frie radikaler. Usikre epidemiologiske data indikerer at langvarig vedlikeholdsbehandling med mesalazin kan redusere risikoen for koloncancer.
Absorpsjon: Enterotabletter: Frigjøres ved pH >7, dvs. i terminale ileum og kolon, hvor kronisk inflammatorisk tarmsykdom oftest opptrer. Etter den initiale oppløsningen av drasjeringen vil mesalazin frigjøres uavhengig av pH. 2,4 g mesalazin ga Tmax 9,5 timer ved faste og 22 timer ved matinntak. Stikkpiller og rektalvæske: Kun en liten andel absorberes.
Proteinbinding: Ca. 43%.
Halveringstid: Enterotabletter: Median eliminasjons t1/2 20 timer (5-77 timer). Rektalvæske: T1/2 5 timer etter dose på 4 g. Stikkpiller: T1/2 ca. 5 timer.
Metabolisme: I intestinalmukosa og i lever.
Utskillelse: Primært via urin og feces. Enterotabletter: Ca. 25% utskilles via nyrene innen 60 timer.

Sist endret: 25.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03.10.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Asacol, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
400 mg100 stk. (blister)
002071		Blå resept
Byttegruppe		396,00CSPC_ICON
800 mg60 stk. (blister)
010446		Blå resept
Byttegruppe		467,90CSPC_ICON
180 stk. (blister)
148409		Blå resept
Byttegruppe		1331,30CSPC_ICON

Asacol, REKTALVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g7 × 100 ml (flaske)
184234		Blå resept
-		279,70CSPC_ICON

Asacol, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg60 stk.
164871		Blå resept
Byttegruppe		414,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyklooksygenase (cox): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

ulcerøs proktitt: Betennelse med sårdannelse i endetarmens slimhinne. Se også ulcerøs kolitt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.