Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

A07E C02 (Mesalazin)



ENTEROTABLETTER 400 mg og 800 mg: Hver enterotablett inneh.: Mesalazin 400 mg, resp. 800 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).


REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Hver flaske inneh.: Mesalazin 1 g, xantangummi, natriummetabisulfitt (E 223), natriumbenzoat (E 211), renset vann.


STIKKPILLER 500 mg: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 500 mg, hardfett.


Indikasjoner

Voksne, ungdom og barn >6 år: Enterotabletter: Ulcerøs kolitt. Crohns sykdom. Voksne: Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Ulcerøs proktitt.

Dosering

Ulcerøs kolitt hos voksne: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg 1 gang pr. dag eller fordelt på 2-3 doser. Ved forverring kan dagsdosen økes til 4800 mg fordelt på 2-3 doser.
Crohns sykdom hos voksne: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg/dag fordelt på 2-3 doser. Ved forverring kan dagsdosen økes til 4800 mg fordelt på 2-3 doser.
Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom hos eldre: Enterotabletter: Normale voksendose kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom hos barn ≥6 år: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Det finnes bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn (6-18 år). Aktiv sykdom: Skal besluttes individuelt, startdose er 30-50 mg/kg/dag i delte doser. Maks. dose: 75 mg/kg/dag i delte doser. Totaldose bør ikke overskride 4 g/dag. Vedlikeholdsbehandling: Skal besluttes individuelt, startdose er 15-30 mg/kg/dag i delte doser. Totaldose bør ikke overskride 2 g/dag. Det anbefales vanligvis at halv voksendose gis til barn med kroppsvekt ≤40 kg og normal voksendose til barn >40 kg.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos voksne: Rektalvæske: Et klyster, à 100 ml rektalvæske, gis hver kveld før sengetid. Dosen bør beholdes i tarmen i 8 timer. Behandlingens varighet er vanligvis 3-6 uker, men avhenger av symptomer og sigmoidoskopiske funn.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos eldre: Rektalvæske: Normal voksendose kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos barn: Rektalvæske: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn.
Ulcerøs proktitt hos voksne: Stikkpiller: Normaldose er 1 stikkpille 2 ganger pr. døgn, som kan økes til 3 ganger daglig ved vanskelige tilfeller eller ved forverring av sykdommen.
Ulcerøs proktitt hos eldre: Stikkpiller: Normal voksendose kan brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs proktitt hos barn: Stikkpiller: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon for effekt på barn.
Glemt dose: Hvis en eller flere doser ikke tas skal neste dose tas til vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet anbefales ved svekket leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved svekket nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Enterotabletter: Begrenset dokumentasjon for effekt i alderen 6-18 år. Stikkpiller og rektalvæske: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon. Eldre: Studier mangler. Ingen doseendring med mindre lever- eller nyrefunksjon er alvorlig nedsatt.
Administrering: Enterotabletter: Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Rektalvæske og stikkpiller: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Nyrefunksjon: Nyrefunksjon bør undersøkes og urinstatus fastslås både før og under behandling. Oppfølgingstester anbefales 14 dager etter påbegynt behandling og deretter hver 4. uke de etterfølgende 12 ukene. Korte monitoreringsintervaller tidlig etter behandlingsoppstart vil gjøre det mulig å oppdage sjelde, akutte nyrereaksjoner. I fravær av en akutt nyrereaksjon kan monitoreringsintervallet utvides til hver 3.måned og deretter årlig etter 5 års behandling. Hvis ytterligere laboratorie- eller kliniske tegn på nedsatt nyrefunksjon forekommer, skal disse testene utføres umiddelbart. Behandling skal seponeres umiddelbart ved tegn på nedsatt nyrefunksjon, og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Forsiktighet bør utvises ved økt serumkreatinin eller proteinuri. Mesalazinindusert nefrotoksisitet bør undersøkes ved nedsatt nyrefunksjon under behandling. Nyrestein: Nyrestein, inkl. steiner av 100% mesalazin, er sett. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Bloddyskrasi: Alvorlig bloddyskrasi er rapportert svært sjeldent. Preparatet skal seponeres umiddelbart ved mistenkt eller påvist bloddyskrasi (uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Det anbefales at blodprøver (differensialtelling) utføres før initiering og under behandling. Generelt anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart, deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers intervaller. Ved normale funn bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart. Leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er rapportert. Forsiktighet anbefales til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Det anbefales at blodprøver (leverfunksjonsparametre som f.eks. ALAT eller ASAT) utføres før og under behandling. Generelt anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers intervaller. Ved normale funn bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Ved mistanke om mesalazininduserte kardiale overfølsomhetsreaksjoner, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet overfølsomhetsreaksjoner, uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges nøye opp under behandlingen. Bivirkninger av sulfasalazin: Pasienter med tidligere bivirkninger ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandlingen må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse som f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Sår i ventrikkel eller duodenum: Ved tilfeller av eksisterende sår i ventrikkel eller duodenum skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart basert på teoretisk grunnlag. Enterotabletter i feces: Tomme tablettskall kan gjenfinnes i feces. Hvis intakte tabletter sees ofte bør lege rådføres. Hjelpestoffer: Enterotabletter: Bør ikke tas ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, dvs. praktisk talt natriumfritt. Rektalvæske: Inneholder 0,1 g benzoatsalt pr. doseenhet (tilsv. 0,1 g/100 ml). Benzoatsalt kan gi lokal irritasjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er gjennomført. Mesalazin reduserer muligens warfarins antikoagulerende effekt. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin. En livstruende infeksjon kan oppstå som følge av dette. Pasienten bør observeres nøye for symptomer på infeksjon og myelosuppresjon. Blodprøver (spesielt differensialtelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter) bør utføres regelmessig (ukentlig), og da særlig ved initiering av kombinasjonsregimet. Hvis de hvite blodcellene er stabile etter 1 måned, vil det være tilstrekkelig med testing hver 4. uke i de etterfølgende 12 ukene etterfulgt av monitorering hver 3. måned.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen adekvate data fra bruk til gravide. Data fra et begrenset antall eksponerte gravide indikerer likevel ingen bivirkninger hos den gravide, hos fosteret eller det nyfødte barnet. Ingen tilgjengelige relevante epidemiologisk data. Nyresvikt hos nyfødt er rapportert i et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av høye mesalazindoser (2-4 g, peroralt). Dyrestudier med peroral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. graviditet, embryo/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare benyttes under graviditet dersom mulig fordel oppveier mulig risiko.
Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin skilles ut i morsmelk. Begrenset erfaring med ammende. Overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. diaré hos spedbarn, kan ikke utelukkes. Bør bare benyttes under amming dersom mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes.
Fertilitet: Dyrestydier har ikke vist effekt på fertilitet.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeEosinofili (som del av en allergisk reaksjon)1
Svært sjeldneEndrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni)
Gastrointestinale
VanligeDyspepsi1
SjeldneDiaré, flatulens, kvalme, magesmerte, oppkast
Svært sjeldneAkutt pankreatitt
Generelle
Mindre vanligeBrystsmerte1, feber1
SjeldneBrystsmerte2
Ukjent frekvensIntoleranse mot mesalazin (med økt CRP og/eller symptomer som diaré og feber som etterligner den underliggende sykdommen), lokal reaksjon2
Hjerte
SjeldneMyokarditt, perikarditt
Hud
VanligeUtslett1
Mindre vanligeKløe1, urticaria1
SjeldneFotosensitivitet
Svært sjeldneAlopesi
Immunsystemet
Svært sjeldneOverfølsomhetsreaksjoner (f.eks. allergisk dermatitt, legemiddelfeber, lupus erythematosus-syndrom, pankolitt)
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldneOligospermi (reversibel)
Lever/galle
Svært sjeldneEndringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt
Luftveier
Svært sjeldneAllergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonal eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni1, interstitiell pneumoni1, lungelidelse1
Ukjent frekvensPleuritt
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldneArtralgi, myalgi
Ukjent frekvensLupuslignende syndrom (med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer samt utslett og artralgi)1
Nevrologiske
Mindre vanligeParestesi1
SjeldneHodepine, svimmelhet
Svært sjeldnePerifer nevropati
Nyre/urinveier
Svært sjeldneNedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyresvikt), nefrotisk syndrom1, nyresvikt (som kan være reversibel ved tidlig seponering)1
Ukjent frekvensNyrestein
Undersøkelser
Ukjent frekvensRedusert kreatininclearance1, redusert vekt1, økt SR1, økt amylase1, økt karbamid i blod1, økt kreatinin i blod1, økt lipase1
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDyspepsi1
HudUtslett1
Mindre vanlige
Blod/lymfeEosinofili (som del av en allergisk reaksjon)1
GenerelleBrystsmerte1, feber1
HudKløe1, urticaria1
NevrologiskeParestesi1
Sjeldne
GastrointestinaleDiaré, flatulens, kvalme, magesmerte, oppkast
GenerelleBrystsmerte2
HjerteMyokarditt, perikarditt
HudFotosensitivitet
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Svært sjeldne
Blod/lymfeEndrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni)
GastrointestinaleAkutt pankreatitt
HudAlopesi
ImmunsystemetOverfølsomhetsreaksjoner (f.eks. allergisk dermatitt, legemiddelfeber, lupus erythematosus-syndrom, pankolitt)
Kjønnsorganer/brystOligospermi (reversibel)
Lever/galleEndringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt
LuftveierAllergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonal eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni1, interstitiell pneumoni1, lungelidelse1
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi
NevrologiskePerifer nevropati
Nyre/urinveierNedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyresvikt), nefrotisk syndrom1, nyresvikt (som kan være reversibel ved tidlig seponering)1
Ukjent frekvens
GenerelleIntoleranse mot mesalazin (med økt CRP og/eller symptomer som diaré og feber som etterligner den underliggende sykdommen), lokal reaksjon2
LuftveierPleuritt
Muskel-skjelettsystemetLupuslignende syndrom (med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer samt utslett og artralgi)1
Nyre/urinveierNyrestein
UndersøkelserRedusert kreatininclearance1, redusert vekt1, økt SR1, økt amylase1, økt karbamid i blod1, økt kreatinin i blod1, økt lipase1

1Gjelder enterotabletter.

2Gjelder rektalvæske og stikkpiller.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset med data om overdosering (f.eks. selvmordsforsøk ved høye orale mesalazindoser), men det er ikke sett tegn på nyre- eller levertoksisitet.
Behandling: Symptomatisk og støttende.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager og kan redusere intestinal inflammasjon ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofagene i tarmveggen blir derfor hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. I laboratorieforsøk inhiberer mesalazin cyklooksygenase, og dermed også frisettingen av tromboksan B2 og prostaglandin E2. Klinisk relevans er ikke klarlagt. Mesalazin hemmer dannelsen av plateaktiverende faktor (PAF). Mesalazin er antioksiderende ved å redusere dannelsen av reaktive syreprodukter og fange opp frie radikaler. Usikre epidemiologiske data indikerer at langvarig vedlikeholdsbehandling med mesalazin kan redusere risikoen for koloncancer.
Absorpsjon: Enterotabletter: Frigjøres ved pH >7, dvs. i terminale ileum og kolon, hvor kronisk inflammatorisk tarmsykdom oftest opptrer. Etter den initiale oppløsningen av drasjeringen vil mesalazin frigjøres uavhengig av pH. 2,4 g mesalazin ga Tmax 9,5 timer ved faste og 22 timer ved matinntak. Stikkpiller og rektalvæske: Kun en liten andel absorberes.
Proteinbinding: Ca. 43%.
Halveringstid: Enterotabletter: Median eliminasjons t1/2 20 timer (5-77 timer). Rektalvæske: T1/2 5 timer etter dose på 4 g. Stikkpiller: T1/2 ca. 5 timer.
Metabolisme: I intestinalmukosa og i lever.
Utskillelse: Primært via urin og feces. Enterotabletter: Ca. 25% utskilles via nyrene innen 60 timer.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Asacol, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
400 mg100 stk. (blister)
002071
Blå resept
Byttegruppe
416,60C
800 mg60 stk. (blister)
010446
Blå resept
Byttegruppe
499,90C
180 stk. (blister)
148409
Blå resept
Byttegruppe
1427,20C

Asacol, REKTALVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
1 g7 × 100 ml (flaske)
184234
Blå resept
-
286,80C

Asacol, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
500 mg60 stk.
164871
Blå resept
-
442,60C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 24.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.01.2020