Miljørisiko i Norge
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mesalazin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Mesalazin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mesalazin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.08.2018) er utarbeidet av Ferring.
ENTEROTABLETTER 400 mg og 800 mg: Hver enterotablett inneh.: Mesalazin
400 mg, resp. 800 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og
rødt jernoksid (E 172).
REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Hver flaske inneh.: Mesalazin 1 g, xantangummi,
natriummetabisulfitt (E 223), natriumbenzoat (E 211), renset vann.
STIKKPILLER 500 mg: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 500
mg, hardfett.
Indikasjoner
Voksne, ungdom og barn >6 år: Enterotabletter: Ulcerøs kolitt.
Crohns sykdom.
Voksne: Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt.
Stikkpiller: Ulcerøs proktitt.
Dosering
Ulcerøs kolitt hos voksne: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad
og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg 1 gang pr. dag
eller fordelt på 2-3 doser. Ved forverring kan dagsdosen økes til
4800 mg fordelt på 2-3 doser.
Crohns sykdom hos voksne: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad
og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600-2400 mg/dag fordelt på
2-3 doser. Ved forverring kan dagsdosen økes til 4800 mg fordelt på
2-3 doser.
Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom hos
eldre: Enterotabletter: Normale voksendose kan
brukes med mindre lever- eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom hos
barn ≥6 år: Enterotabletter: Dosering bør tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad
og toleranse. Det finnes bare begrenset dokumentasjon for effekt på
barn (6-18 år). Aktiv sykdom: Skal besluttes individuelt, startdose
er 30-50 mg/kg/dag i delte doser. Maks. dose: 75 mg/kg/dag i delte
doser. Totaldose bør ikke overskride 4 g/dag. Vedlikeholdsbehandling:
Skal besluttes individuelt, startdose er 15-30 mg/kg/dag i delte doser.
Totaldose bør ikke overskride 2 g/dag. Det anbefales vanligvis at
halv voksendose gis til barn med kroppsvekt ≤40 kg og normal voksendose
til barn >40 kg.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos voksne: Rektalvæske: Et klyster, à 100 ml rektalvæske, gis hver
kveld før sengetid. Dosen bør beholdes i tarmen i 8 timer. Behandlingens
varighet er vanligvis 3-6 uker, men avhenger av symptomer og sigmoidoskopiske
funn.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos eldre: Rektalvæske: Normal voksendose kan brukes med mindre lever-
eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs proktosigmoiditt hos barn: Rektalvæske: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon
for effekt på barn.
Ulcerøs proktitt hos voksne: Stikkpiller: Normaldose er 1 stikkpille 2 ganger pr. døgn,
som kan økes til 3 ganger daglig ved vanskelige tilfeller eller ved
forverring av sykdommen.
Ulcerøs proktitt hos eldre: Stikkpiller: Normal voksendose kan brukes med mindre lever-
eller nyrefunksjonen er alvorlig nedsatt.
Ulcerøs proktitt hos barn: Stikkpiller: Liten erfaring og bare begrenset dokumentasjon
for effekt på barn.
Glemt dose: Hvis en eller flere doser ikke tas skal neste dose tas til
vanlig tid.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet anbefales ved svekket leverfunksjon.
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet anbefales ved svekket nyrefunksjon.
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom: Enterotabletter: Begrenset dokumentasjon for effekt i alderen
6-18 år. Stikkpiller og rektalvæske: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon. Eldre: Studier mangler. Ingen doseendring med mindre lever- eller
nyrefunksjon er alvorlig nedsatt.
Administrering: Enterotabletter: Skal svelges hele. Skal
ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Rektalvæske og
stikkpiller: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for
salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (
GFR <30
ml/minutt/1,73 m
2).
Forsiktighetsregler
Nyrefunksjon: Nyrefunksjon
bør undersøkes og urinstatus fastslås både før og under behandling.
Oppfølgingstester anbefales 14 dager etter påbegynt behandling og
deretter hver 4. uke de etterfølgende 12 ukene. Korte monitoreringsintervaller
tidlig etter behandlingsoppstart vil gjøre det mulig å oppdage sjelde,
akutte nyrereaksjoner. I fravær av en akutt nyrereaksjon kan monitoreringsintervallet
utvides til hver 3.måned og deretter årlig etter 5 års behandling.
Hvis ytterligere laboratorie- eller kliniske tegn på nedsatt nyrefunksjon
forekommer, skal disse testene utføres umiddelbart. Behandling skal
seponeres umiddelbart ved tegn på nedsatt nyrefunksjon, og pasienten
skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Forsiktighet bør utvises
ved økt serumkreatinin eller proteinuri. Mesalazinindusert nefrotoksisitet
bør undersøkes ved nedsatt nyrefunksjon under behandling.
Bloddyskrasi: Alvorlig
bloddyskrasi er rapportert svært
sjeldent. Preparatet skal seponeres umiddelbart ved mistenkt eller
påvist
bloddyskrasi (uforklarlig blødning, blåmerker, purpura,
anemi,
vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke
medisinsk hjelp. Det anbefales at blodprøver (differensialtelling)
utføres før initiering og under behandling. Generelt anbefales det
at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart, deretter
ytterligere 2-3 tester med 4 ukers intervaller. Ved normale funn bør
oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere
symptomer bør disse testene utføres umiddelbart.
Leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er rapportert. Forsiktighet anbefales til
pasienter med nedsatt leverfunksjon. Det anbefales at blodprøver (leverfunksjonsparametre
som f.eks.
ALAT eller
ASAT) utføres før og under behandling. Generelt
anbefales det at oppfølgingstester utføres 14 dager etter behandlingsstart
og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers intervaller. Ved normale
funn bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved forekomst av
ytterligere symptomer bør disse testene utføres umiddelbart.
Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Ved mistanke om mesalazininduserte
kardiale overfølsomhetsreaksjoner, må preparatet ikke gis på nytt.
Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet
overfølsomhetsreaksjoner, uavhengig av årsak.
Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt
astma, bør følges nøye opp
under behandlingen.
Bivirkninger av sulfasalazin: Pasienter med tidligere bivirkninger ved sulfasalazinbehandling
bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandlingen må seponeres
umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse som f.eks. magekramper,
akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett.
Sår
i ventrikkel eller duodenum: Ved tilfeller av eksisterende
sår i ventrikkel eller duodenum skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart
basert på teoretisk grunnlag.
Hjelpestoffer: Rektalvæsken
inneholder natriumbenzoat, en mild irritant som kan forårsake reaksjoner
i hud, øyne og slimhinner. Enterotablettene bør ikke brukes ved sjeldne
arvelige problemer med galaktoseintoleranse eller
glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Tomme tablettskall kan gjenfinnes i feces.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
A07E C02Liste over interaksjoner (2 treff):
Ingen interaksjonsstudier er gjennomført. Mesalazin
reduserer muligens warfarins antikoagulerende effekt. Ved samtidig
behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det
tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av azatioprin,
6-merkaptopurin eller tioguanin. En livstruende
infeksjon kan oppstå
som følge av dette. Pasienten bør observeres nøye for symptomer på
infeksjon og myelosuppresjon. Blodprøver (spesielt differensialtelling
av leukocytter,
trombocytter og lymfocytter) bør utføres regelmessig
(ukentlig), og da særlig ved initiering av kombinasjonsregimet. Hvis
de hvite blodcellene er stabile etter 1 måned, vil det være tilstrekkelig
med testing hver 4. uke i de etterfølgende 12 ukene etterfulgt
av monitorering hver 3. måned.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen adekvate data fra bruk til gravide. Data
fra et begrenset antall eksponerte gravide indikerer likevel ingen
bivirkninger hos den gravide, hos fosteret eller det nyfødte barnet.
Ingen tilgjengelige relevante epidemiologisk data. Nyresvikt hos nyfødt
er rapportert i et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av høye mesalazindoser
(2-4 g, peroralt). Dyrestudier med peroral mesalazin indikerer ingen
direkte eller indirekte skadelige effekter mht. graviditet, embryo/fosterutvikling,
fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare benyttes under graviditet
dersom mulig fordel oppveier mulig risiko.
Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad
mesalazin skilles ut i morsmelk. Begrenset erfaring med ammende. Overfølsomhetsreaksjoner,
f.eks. diaré hos spedbarn, kan ikke utelukkes. Bør bare benyttes under
amming dersom mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet
utvikler diaré, bør ammingen avbrytes.
Fertilitet: Dyrestydier har ikke vist effekt på fertilitet.
Mesalazin
Bivirkninger
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale:
Dyspepsi (enterotabletter).
Hud: Utslett (enterotabletter).
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod:
Eosinofili; som del av en
allergisk reaksjon
(enterotabletter). Hud:
Urticaria, pruritus (enterotabletter). Nevrologiske:
Parestesi (enterotabletter). Øvrige:
Pyreksi, brystsmerte (enterotabletter).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Magesmerter,
diaré, luftplager,
kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet.
Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Brystsmerte (rektalvæske,
stikkpiller).
Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe:
Endrede blodverdier (aplastisk
anemi,
agranulocytose, pancytopeni,
nøytropeni, leukopeni,
trombocytopeni). Gastrointestinale: Akutt pankreatitt.
Hud:
Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som f.eks. allergisk
eksantem, legemiddelfeber,
lupus erythematosus-syndrom, pankolitt.
Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer
i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre),
hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske
lungereaksjoner (inkl.
dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær
eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt). Interstitiell
pneumoni,
eosinofil pneumoni, lungesykdom (enterotabletter). Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier:
Svekket nyrefunksjon, inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt
og nyresvikt.
Nefrotisk syndrom, nyresvikt som kan være reversibel
ved tidlig seponering (enterotabletter).
Ukjent frekvens: Luftveier: Pleuritt. Muskel-skjelettsystemet:
Lupus-lignende syndrom
med perikarditt og pleuraperikarditt som prominente symptomer samt
utslett og artralgi (enterotabletter). Undersøkelser: Økt blodkreatinin,
vekttap, redusert Cl
CR, økt amylase, økt blodsenkning,
økt lipase, økt BUN (enterotabletter). Øvrige: Intoleranse mot mesalazin
med økt C-reaktivt protein og/eller symptomer som
diaré og feber som
etterligner den underliggende sykdommen. Lokal reaksjon (rektalvæske,
stikkpiller).
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Begrenset med data om overdosering (f.eks.
selvmordsforsøk ved høye orale mesalazindoser), men det er ikke sett
tegn på nyre- eller levertoksisitet.
Behandling: Symptomatisk og støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A07E C02 Egenskaper
Virkningsmekanisme: Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale
makrofager og kan redusere intestinal inflammasjon ved å hindre migrasjon
av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske
leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofagene i tarmveggen
blir derfor hemmet. Aktiverer PPAR-γ-reseptorer som motvirker
nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen. I laboratorieforsøk
inhiberer mesalazin cyklooksygenase, og dermed også frisettingen av
tromboksan B2 og prostaglandin E2. Klinisk relevans er ikke klarlagt.
Mesalazin hemmer dannelsen av plateaktiverende faktor (PAF). Mesalazin
er antioksiderende ved å redusere dannelsen av reaktive syreprodukter
og fange opp frie radikaler. Usikre epidemiologiske data indikerer
at langvarig vedlikeholdsbehandling med mesalazin kan redusere risikoen
for koloncancer.
Absorpsjon: Enterotabletter: Frigjøres ved pH >7, dvs.
i terminale ileum og kolon, hvor kronisk inflammatorisk tarmsykdom
oftest opptrer. Etter den initiale oppløsningen av drasjeringen vil
mesalazin frigjøres uavhengig av pH. 2,4 g mesalazin ga Tmax 9,5 timer ved faste og 22 timer ved matinntak. Stikkpiller og rektalvæske:
Kun en liten andel absorberes.
Proteinbinding: Ca. 43%.
Halveringstid: Enterotabletter: Median eliminasjons t1/2 20 timer (5-77 timer). Rektalvæske: T1/2 5 timer etter dose på 4 g. Stikkpiller: T1/2 ca.
5 timer.
Metabolisme: I intestinalmukosa og i lever.
Utskillelse: Primært via urin og feces. Enterotabletter:
Ca. 25% utskilles via nyrene innen 60 timer.
Sist endret: 11.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:20.03.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Asacol, ENTEROTABLETTER:
Asacol, REKTALVÆSKE, suspensjon:
| Styrke | Pakning
Varenr. | Refusjon1
Byttegruppe | Pris (kr)2 | R.gr.3 | SPC |
|---|
| 1 g | 7 × 100 ml (flaske)
184234 | Blå resept
- | 277,10 | C | SPC_ICON |
Asacol, STIKKPILLER:
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite
blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for
infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse
i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av
ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse.
Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes
for å stille diagnoser.
allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe,
rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den
er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes.
Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes
f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment,
hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning,
rødhet og smerter.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller.
Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene.
Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende
stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet
og hoste.
bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks.
en bakteriell infeksjon.
crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.
cyklooksygenase (cox): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne
stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes
i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter
magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2
oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige
smertestillende legemidler.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie-
eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller
tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan
variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer
ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles
da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse,
men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig
rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres
innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene
dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der
de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene
i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på
enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.
eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler.
Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som
filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene
fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende
alder.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse
på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker
for ulike preparater til parenteral bruk.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn
i en organisme og begynner å formere seg.
inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske
sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs
kolitt og Crohns sykdom.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv
og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme
kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i
mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader
i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan
ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike
symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet
over nese/kinn.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til
omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer.
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen,
lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte
nyresykdom.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med
virus eller bakterier.
prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer
som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker
blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.
pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter
(blodplater) i blodet.
trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store
hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig
funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige
for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette
hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner
det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med
slim og blod.
ulcerøs proktitt: Betennelse med sårdannelse i endetarmens slimhinne. Se
også ulcerøs kolitt.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees
som røde vabler.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter.
Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via
gallen.
Finn oss på Facebook