Arthrotec

Pfizer

Antiflogistikum + prostaglandinanalog.

ATC-nr.: M01A B55

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A B05
Diklofenak
 
PNEC: 32 μg/liter
Salgsvekt: 2 248,909571 kg
Miljørisiko: Bruk av diklofenak gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Diklofenak har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Diklofenak brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.08.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 50 mg/0,2 mg: Hver tablett inneh.: Diklofenaknatrium 50 mg i kjernen, dekket av syreresistent lag, misoprostol 0,2 mg i ytterlaget, laktosemonohydrat, hydrogenert ricinusolje, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Revmatoid artritt og artrose hos voksne pasienter når NSAID er nødvendig til tross for legemiddelrelaterte ventrikkel- og duodenalsår i anamnesen.

Dosering

Voksne: 1 tablett 2-3 ganger daglig. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt.
Administrering: Skal tas direkte etter mat for å redusere ev. magebivirkninger. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses, deles eller oppløses i vann.

Kontraindikasjoner

Aktivt magesår/-blødning eller perforasjon. Aktiv gastrointestinal blødning eller andre aktive blødninger, f.eks. cerebrovaskulære blødninger. Overfølsomhet for innholdsstoffene, acetylsalisylsyre, andre NSAID eller andre prostaglandiner. Hos pasienter der acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket astma, nesepolypper, angioødem, urticaria eller akutt rhinitt. Graviditet. Fertile kvinner som ikke bruker effektive prevensjonsmidler. Behandling av perioperativ smerte i forbindelse med koronar bypass-kirurgi. Alvorlig nyre- eller leversvikt. Hjertesvikt (NYHA II-IV), iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

Forsiktighetsregler

Samtidig bruk av andre systemiske NSAID, inkl. C0X-2-hemmere, bør unngås. Bruk av flere systemiske NSAID samtidig kan øke forekomsten av gastrointestinale sår og blødninger. Fertile kvinner, se Graviditet, amming og fertilitet. Forsiktighet ved nyre-, hjerte-, eller leversykdommer, samt hos eldre, ettersom NSAID kan svekke nyrefunksjonen. Blod-, lever- og nyrefunksjon bør kontrolleres ved langtidsbehandling. Forsiktighet ved oppstart til pasienter som er dehydrert eller av andre årsaker har en risiko for nedsatt blodvolum. Dosen bør holdes lavest mulig, og nyrefunksjonen bør monitoreres. Økt ALAT/ASAT er sett i løpet av 1-6 måneder etter behandlingsstart. Hepatitt og andre leverreaksjoner, inkl. gulsott og leversvikt, er rapportert ved diklofenakbehandling. Leverfunksjonen bør monitoreres regelmessig under behandlingen, og tett oppfølging er nødvendig ved nedsatt leverfunksjon. Behandlingen bør seponeres dersom unormale leverfunksjonstester vedvarer eller forverres, dersom kliniske tegn og symptomer forenlig med leversykdom utvikler seg, eller hvis systemiske manifestasjoner oppstår. Diklofenak-metabolitter elimineres hovedsakelig via nyrene. Akkumuleringsgrad av metabolitter ved nyresvikt er ikke undersøkt. Pasienter med betydelig svekket nyrefunksjon bør overvåkes nøye. I sjeldne tilfeller kan NSAID forårsake interstitiell nefritt, glomerulitt, papillenekrose og nefrotisk syndrom. NSAID hemmer syntesen av renale prostaglandiner, som har betydning for opprettholdelse av renal perfusjon ved redusert blodstrøm og blodvolum. Hos slike pasienter kan NSAID føre til redusert nyrefunksjon/-svikt. Nyrefunksjonen vil vanligvis returnere til utgangspunktet ved seponering. Pasienter med hjertesvikt, levercirrhose, nefrotisk syndrom og nyresykdom har størst risiko for slik påvirkning, og skal overvåkes nøye. Væskeretensjon og ødem er rapportert og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter med tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Bruk av diklofenak, spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en liten økning i risiko for alvorlige arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag). Lege og pasient bør være oppmerksomme på ev. utvikling av slike hendelser, selv om kardiovaskulære symptomer ikke er opplevd tidligere. Pasienten bør informeres om tegn og/eller symptomer på alvorlig kardiovaskulær toksisitet, og hva som bør gjøres hvis slike oppstår. Hypertensjon kan oppstå, eller eksisterende hypertensjon forverres. Dette kan bidra til økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Forsiktighet ved bruk til hypertensive pasienter. Blodtrykket bør følges nøye ved oppstart, og gjennom hele behandlingsperioden. Pasienter med signifikante risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) bør kun behandles etter nøye vurdering. Da de kardiovaskulære risikoene kan øke med økt dose og varighet av behandling, bør laveste effektive dose brukes i kortest mulig tid. Behandlingsrespons og behov for behandling av symptomer skal evalueres jevnlig. NSAID hemmer platedannelsen og forlenger blødningstiden. Ekstra oppfølging anbefales ved hematopoietiske tilstander eller ved koagulasjonsdefekter, eller ved tidligere cerebrovaskulær blødning. Gastrointestinal blødning, sår, betennelser og perforasjon kan oppstå når som helst under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risikoen for slike symptomer øker med økt dose, hos pasienter med tidligere sår, særlig med samtidig blødning og perforasjon, og hos eldre. Preparatet bør brukes med forsiktighet til disse pasientene, og behandlingen bør innledes med lavest mulig dose. Forsiktighet ved tidligere gjentatte episoder med magesår/-blødning. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt under behandlingsoppstarten. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår bør behandlingen avsluttes. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som har et jevnlig inntak av alkohol eller som samtidig bruker legemidler som øker faren for sår eller blødning, slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler, som acetylsalisylsyre. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert svært sjelden, og kan være dødelige. De fleste tilfellene oppstår i 1. behandlingsmåned. Preparatet bør seponeres dersom pasienten får utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. NSAID kan utløse bronkospasme hos pasienter med aktiv eller tidligere bronkialastma eller allergisk sykdom. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av antikoagulantia, da det vil medføre økt risiko for gastrointestinale og andre typer blødninger. Koagulasjonsparametre/INR bør måles hos pasienter som bruker et legemiddel av warfarin/kumarin-typen. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Diklofenak reduserer inflammasjon og reduserer dermed nytten av kliniske symptomer, som f.eks. feber, som metode for å oppdage infeksjoner. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder hydrogenert ricinusolje, som kan forårsake urolig mage og diaré.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A B55
Antacida kan forsinke absorpsjonen av diklofenak. Magnesium-antacida er vist å forsterke misoprostol-indusert diaré. NSAID kan hemme metabolismen av antidiabetika, og dermed gi økt effekt av antidiabetika. Diklofenak/misoprostol bør gis med forsiktighet til pasienter som får insulin eller orale antidiabetika. NSAID kan motvirke den diuretiske effekten av furosemid og bumetanid, muligens via hemning av prostaglandinsyntesen. Samtidig behandling med kaliumsparende diuretika kan være assosiert med økt serumkaliumnivå og serumkalium bør monitoreres. NSAID (unntatt sulindak) motvirker den antihypertensive effekten av betablokkere, og kan også motvirke den antihypertensive effekt av tiazider, betablokkere og ACE-/angiotensin II-hemmere. Hos pasienter med redusert nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre) kan samtidig administrering av en COX-hemmer med en ACE-/angiotensin II-hemmer og/eller diuretika gi økt svekkelse av nyrefunksjonen og øke risikoen for akutt nyresvikt (vanligvis reversibelt); dette bør tas i betraktning, og det bør utvises spesiell forsiktighet hos eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert, og behovet for overvåking av nyrefunksjonen bør evalueres ved behandlingsstart og deretter periodisk. NSAID hemmer trombocyttaggregasjon og skader slimhinnen i gastrointestinalkanalen, med økt risiko for gastrointestinale blødninger hos pasienter som står på antikoagulantia. Risikoen er spesielt stor ved samtidig behandling med et dikumarolpreparat (warfarin) og kombinasjonen bør derfor unngås. Begge metaboliseres via CYP2C9. NSAID hemmer warfarinmetabolismen, og forsterker dermed effekten av warfarin på blødningstiden. Dersom kombinasjonsbehandling er nødvendig, bør blødningstiden monitoreres. Samtidig bruk av ciklosporin anses å kunne øke risikoen for nyretoksisitet pga. nedsatt syntese av prostasyklin i nyrene. Ved kombinasjonsbehandling vil systemisk eksponering av diklofenak fordobles. Man bør starte med lavest mulig dose av diklofenak/misoprostol, og nyrefunksjonen skal følges nøye for tegn på toksisitet. Økt digoksinnivå er rapportert ved samtidig bruk av digoksin og diklofenak og pasientene bør monitoreres for digoksintoksisitet. Samtidig bruk av etanol og NSAID øker blødningsfaren. NSAID kan gi reduserte ketokonazolnivåer. Økt risiko for gastrointestinale sår og blødninger ved kombinasjon med kortikosteroider. Kombinasjon med litium kan føre til økt serumkonsentrasjon av litium, som følge av hemming av renal clearance av litium. Kombinasjonen bør unngås, dersom det ikke er mulig med frekvente serumkontroller av litium for å kontrollere dosen. NSAID hemmer tubulær sekresjon av metotreksat, det kan også være metabolsk interaksjon, med derav redusert clearance og risiko for forsterket effekt av metotreksat. Ved høydosebehandling av metotreksat bør NSAID unngås. En ev. interaksjon skal overveies også ved lavdosebehandling med metotreksat, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre NSAID anbefales ikke pga. økt mulighet for gastrointestinal toksisitet, og liten eller ingen økning i effekten. Økt risiko for gastrointestinal blødning ved kombinasjon med SSRI og platehemmere. Samtidig behandling med probenecid gir redusert utskillelse og derav økt effekt av NSAID. Mulig økt risiko for nyretoksisitet ved kombinasjon med takrolimus. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av diklofenak og potente CYP2C9-hemmere (som sulfinpyrazon og vorikonazol). Samtidig bruk kan resultere i en betydelig økning i diklofenaks Cmax og AUC, og gi større risiko for bivirkninger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet, samt hos kvinner som planlegger graviditet. Misoprostol induserer uteruskontraksjoner og er assosiert med abort, prematur fødsel og fosterdød. Økt risiko for en rekke misdannelser ved eksponering for misoprostol i 1. trimester. Økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis ved bruk av prostaglandinsyntesehemmer tidlig i svangerskapet. I 3. trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi prematur lukking av ductus arteriosus, pulmonal hypertensjon og renal dysfunksjon hos fosteret, og kan føre til forlenget blødningstid for mor og nyfødt barn. Kan hemme livmorkontraksjoner og forsinke fødsel. Fertile kvinner skal informeres om teratogen risiko før behandling. Behandling skal ikke påbegynnes før graviditet er utelukket og det skal informeres om viktigheten av å bruke egnet prevensjon. Seponeres ved mistanke om graviditet. Ved ønske om å fortsette svangerskapet etter eksponering for misoprostol in utero, skal svangerskapet følges tett vha. ultralyd, med spesielt fokus på armer, ben og hode.
Amming: Bør ikke brukes ved amming, da utskillelse av misoprostolsyre kan gi diaré hos spedbarn som ammes.
Fertilitet: Diklofenak/misoprostol kan forsinke eller forhindre ruptur av eggstokkfollikler, noe som er assosiert med reversibel infertilitet.
Diklofenak|Misoprostol

Bivirkninger

Ved dosering 3 ganger daglig med diklofenak/misoprostol har pasienter ≥65 år lavere toleranse overfor gastrointestinale effekter, og generelt høyere risiko for svekket nyrefunksjon. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerte, diaré (mild til moderat og forbigående, kan minimaliseres ved at tablettene tas med mat, og ved å unngå bruk av antacida som primært inneholder magnesium), kvalme, dyspepsi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastritt, brekninger, flatulens, sure oppstøt, forstoppelse, peptiske sår. Hud: Erythema multiforme, utslett, kløe. Lever/galle: Økt ALAT og ASAT. Medfødte og genetiske sykdommer: Fostermisdannelser. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Stomatitt. Hud: Purpura, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, dysmenoré, mellomblødninger, vaginal (inkl. pre- og postmenopausal) blødning, vaginitt, livmorkramper, redusert fertilitet hos kvinner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Lever/galle: Hepatitt, gulsott. Svært sjeldne (<1/10 000): Lever/galle: Leversvikt. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Aplastisk anemi, agranulocytose, forlenget blødningstid, hemolytisk anemi, leukopeni, redusert platedannelse. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon eller blødning (kan være fatal, spesielt hos eldre), melena, hematemese, kolitt, Crohns sykdom, øsofagussykdom, ulcerøs stomatitt, glossitt, tungeødem, munntørrhet. Hjerte/kar: Hjertesvikt, palpitasjoner, sjokk, hypertensjon, hypotensjon, vaskulitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, eksfoliativ dermatitt, bulløs dermatitt, Henoch-Schönleins purpura, mukokutane reaksjoner, vesikulært utslett, fotosensitivitetsreaksjon, alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Aseptisk meningitt (pasienter med autoimmune sykdommer synes å være mer mottakelige). Kjønnsorganer/bryst: Uterusblødninger. Lever/galle: Fulminant hepatitt, økt bilirubin. Luftveier: Astma, pneumonitt, dyspné. Nevrologiske: Kramper, hukommelsestap, døsighet, tremor, smaksforstyrrelser, parestesier. Nyre/urinveier: Redusert nyrefunksjon, akutt nyresvikt, renal papillenekrose, interstitiell nefritt, glomerulonefritt, membranøs glomerulonefritt, «minimal change»-glomerulonefritt, nefrotisk syndrom, proteinuri, hematuri. Psykiske: Psykotiske reaksjoner, forvirring, depresjon, angst, mareritt, humørforandringer, irritabilitet. Stoffskifte/ernæring: Tap av appetitt, væskeretensjon. Svangerskap: Fosterdød, uterusruptur, ufullstendig abort, prematur fødsel, amnionvæske-embolisme, rester av placenta eller membraner, unormale uterus-kontraksjoner. Undersøkelser: Redusert hematokrit. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser, tåkesyn. Øvrige: Ødem, smerter i brystkassen, ansiktsødem, utmattelse, feber, frysninger, inflammasjon, uterusperforasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Diklofenak: Gastrointestinale plager, forvirring, tretthet eller generell hypotoni. Misoprostol: Tretthet, skjelvinger, kramper, åndenød, magesmerte, diaré, feber, palpitasjoner, hypotensjon eller bradykardi.
Behandling: Symptomatisk og støttende. Anbefalte tiltak for å minske absorpsjon av nylig inntatt legemiddel er fremkalling av brekninger, utføre mageskylling eller gi medisinsk kull.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For diklofenak M01A B05 og misoprostol A02B B01

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjonspreparat av antiflogistikum (diklofenak), med analgetisk og antiinflammatorisk effekt og prostaglandin E1-analog (misoprostol) som stimulerer produksjonen av mucosa-beskyttende komponenter.
Virkningsmekanisme: Den antiinflammatoriske og analgetiske effekten synes å bero på en generell hemming av prostaglandinsyntesen, men eksakt virkningsmekanisme er ikke klarlagt. Preparatet inneholder også misoprostol som er en syntetisk prostaglandin E1-analog som opprettholder gastroduodenal mukosal integritet. Prostaglandiner er involvert i eggløsning, og prostaglandinsyntesehemmere kan derfor påvirke fertilitet hos kvinner. Misoprostol kan gi uteruskontraksjoner.
Absorpsjon: Tmax for diklofenak er ca. 2 timer etter administrering ved faste, øker til 4 timer ved matinntak. Steady state i plasma oppnås i løpet av 2 dager. Misoprostol absorberes raskt og nesten fullstendig og gjennomgår en rask metabolisering til sin aktive metabolitt.
Proteinbinding: Diklofenak: Ca. 99%. Misoprostol: <90%.
Halveringstid: Diklofenak: Ca. 2 timer. Misoprostolsyre: Ca. 30 minutter.
Metabolisme: Diklofenak metaboliseres nesten fullstendig.
Utskillelse: Diklofenak: Ca. 65% via urin som metabolitter. <1% utskilles uendret. Misoprostol: Ca. 70% via urin, primært som inaktive metabolitter.

Sist endret: 03.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Arthrotec, TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/0,2 mg20 stk. (blister)
154591
Blå resept
Byttegruppe
95,80CSPC_ICON
100 stk. (blister)
154708
Blå resept
Byttegruppe
232,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.