Aricept

Middel mot demens.

Står ikke på WADAs dopingliste

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Donepezilhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, laktosemonohydrat 87,17 mg, resp. 174,33 mg. Fargestoff: 5 mg: Titandioksid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad.

Dosering

Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av Alzheimers demens. Diagnosen bør stilles iht. gjeldende retningslinjer. Behandling bør kun igangsettes dersom en omsorgsperson, som kan sørge for legemiddelinntaket hos pasienten, er tilgjengelig.
Voksne inkl. eldre: Startdose 5 mg 1 gang daglig. Tas om kvelden like før sengetid. Daglig dose på 5 mg bør opprettholdes i minst 1 måned for å kunne vurdere tidligste kliniske respons på behandling, samt for å oppnå steady state-konsentrasjoner. Dosen kan deretter økes til 10 mg 1 gang daglig. Maks. anbefalt dose er 10 mg daglig. Ved opphør av behandling sees en reduksjon av klinisk effekt.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør opptrapping av dose gjøres iht. individuell toleranse. Det foreligger ikke data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Krever ikke dosereduksjon.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Knusing/deling anbefales ikke.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller piperidinderivater.

Forsiktighetsregler

Klinisk gevinst bør revurderes jevnlig. Individuell respons av donepezil kan ikke predikeres. Etter seponering vil pasientens funksjon falle tilbake til nivået pasienten ville vært på uten behandling. Ved anestesi vil donepezil sannsynligvis forsterke effekten av suksameton. Ved astma, obstruktiv lungesykdom, kardiale ledningsforstyrrelser, kramper, ulcussykdom eller urinveisobstruksjon, bør forsiktighet utvises. Ved tilfeller av synkope og kramper bør mulighet for hjerteblokk og lang sinuspause vurderes. Ved tilfeller av uforklarlig leverdysfunksjon bør seponering av donepezil vurderes. Ved tegn og symptomer på malignt nevroleptikasyndrom eller ved uforklarlig høy feber, må donepezilbehandling seponeres. Samtidig administrering med andre acetylkolinesterasehemmere, kolinerge agonister eller antagonister bør unngås. Kolinergika kan ha potensiale til å forverre eller forårsake ekstrapyramidale symptomer. Donepezil kan hos enkelte pasienter medføre søvnighet, svimmelhet og muskelkramper og derved påvirke evnen til bilkjøring og betjening av maskiner. Inneholder laktose og bør ikke tas ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06D A02
Interaksjonsstudier utført in vitro viser at ketokonazol som inhiberer CYP3A4, inhiberer donepezilmetabolisme. Gjennomsnittlig donepezilkonsentrasjon økes med ca. 30%. Andre CYP3A4-inhibitorer som itrakonazol og erytromycin, og CYP2D6-inhibitorer som fluoksetin, kan også inhibere metabolismen av donepezil. Enzymindusere som rifampicin, fenytoin, karbamazepin og alkohol, kan redusere nivåene av donepezil. Siden betydningen av inhiberende eller induserende effekt ikke er kjent, bør slike kombinasjoner brukes med forsiktighet. Donepezil har potensiale til å interferere med medikamenter med antikolinerg effekt. Det er også potensielt fare for synergistisk effekt ved samtidig behandling med medikamenter som suksinylkolin, andre nevromuskulære blokkere, suksameton, kolinerge agonister eller betablokkere som har effekt på hjertets ledningsevne. Interaksjon med muskelrelaksantia med kolinerge egenskaper kan forekomme.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter, men har vist peri- og postnatal toksisitet. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Preparatet skal ikke brukes av gravide med mindre det foreligger et klart behov.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Det foreligger ingen studier med ammende. Preparatet skal ikke brukes ved amming.

Donepezil

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Øvrige: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, magebesvær. Hjerte/kar: Synkope. Hud: Utslett, kløe. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Svimmelhet, insomnia. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Hallusinasjoner, agitasjon, aggressiv oppførsel, unormale drømmer, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Tretthet, smerte, ulykker, forkjølelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Blødninger, mage- og duodenalsår. Hjerte/kar: Bradykardi. Nevrologiske: Kramper. Øvrige: Små økninger i serumkonsentrasjonen av muskulært kreatinkinase. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Sinoatrialt og atrioventrikulært blokk. Lever/galle: Leverdysfunksjon, inkl. hepatitt. Nevrologiske: Ekstrapyramidale symptomer. Svært sjeldne (<1/10 000): Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering med kolinesterasehemmer kan resultere i kolinerg krise karakterisert ved uttalt kvalme, brekninger, spyttsekresjon, svette, bradykardi, hypotensjon, respirasjonsdepresjon, kollaps og krampeanfall. Økt muskelsvakhet er en mulighet og kan forårsake død hvis respirasjonsmuskulaturen er involvert.

Behandling: Generelt støttende behandling. Tertiære antikolinergika som atropin, kan brukes som antidot. Intravenøs atropinsulfat titrert til effekt. Anbefalt initial dose 1-2 mg i.v. med påfølgende dosering basert på klinisk respons. Atypisk respons på blodtrykk og hjerterytme er rapportert med andre kolinergika ved samtidig administrering av kvartære antikolinergika som glykopyrrolat. Det er ukjent om donepezil og/eller dets metabolitter kan fjernes ved dialyse (hemodialyse, peritoneal dialyse eller hemofiltrasjon).

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06D A02

Egenskaper

Klassifisering: Acetylkolinesterasehemmer.

Virkningsmekanisme: Spesifikk og reversibel hemming av acetylkolinesterase som er predominant i hjernen. Donepezil er en 1000 ganger mer potent hemmer av acetylkolinesterase enn av butylkolinesterase, et enzym som hovedsakelig finnes utenfor sentralnervesystemet. Ved steady state etter daglige doser på 5 mg eller 10 mg sees en hemming av acetylkolinesterase (målt i erytrocyttmembran) på hhv. 64% og 77%. Hemming av acetylkolinesterase i røde blodlegemer viser god overensstemmelse med endring i ADAS-cog som er en skala for undersøkelse av kognitiv funksjon.

Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 3-4 timer uavhengig av matinntak. Steady state oppnås etter ca. 3 uker. Plasmakonsentrasjon og AUC stiger proporsjonalt med dosen.

Proteinbinding: Ca. 95%. Proteinbinding for metabolittene er ikke fastslått.

Halveringstid: Ca. 70 timer.

Metabolisme: Donepezil metaboliseres i noen grad i lever via cytokrom P-450-systemet til en aktiv metabolitt 6-O-desmetyldonepezil og flere inaktive metabolitter. Isoenzymene CYP3A4 og i mindre grad CYP2D6 er involvert i metabolismen.

Utskillelse: Omkring 57% utskilles via urin, hvorav ca. 17% uomdannet. Ca. 15% via feces.

Sist endret: 27.10.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.10.2015

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Aricept, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
5 mg	28 stk. (kalenderpakn.) 454439	Blå resept Byttegruppe	343,00 (trinnpris 275,30)	C	SPC_ICON
	50 stk. (endose) 454660	Blå resept Byttegruppe	584,10 (trinnpris 455,60)	C	SPC_ICON
	98 stk. (kalenderpakn.) 454454	Blå resept Byttegruppe	1110,00 (trinnpris 868,50)	C	SPC_ICON
10 mg	28 stk. (kalenderpakn.) 454678	Blå resept Byttegruppe	430,00 (trinnpris 291,20)	C	SPC_ICON
	50 stk. (endose) 454702	Blå resept Byttegruppe	734,70 (trinnpris 487,60)	C	SPC_ICON
	98 stk. (kalenderpakn.) 454686	Blå resept Byttegruppe	1405,30 (trinnpris 931,10)	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alzheimers demens (alzheimers sykdom): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

atrioventrikulært blokk (av-blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cytokrom p-450 (cyp, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinkinase (ck, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Hydroksyzin N05B B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Legemiddelalternativer På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin, men også benzodiazepiner kan ha ugunstige effekter hos pasienter med demens. På indikasjonen kløe er andregenerasjons antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen. Interaksjonsmekanisme Den antikolingerge effekten av høydoseantipsykotika motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon. Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Legemiddelalternativer Ved behov for kortvarig sedasjon/hypnotisk effekt kan zolpidem, zopiklon eller eventuelt benzodiazepiner være alternativer til høydoseantipsykotika. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Alimemazin R06A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Alimemazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Alimemazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Andre kvartære ammoniumforbindelser M03A C Vis detaljer Klinisk konsekvens Antagonistisk effekt Interaksjonsmekanisme Kolinesterasehemmere gir økte nivåer av acetylkolin ved morotisk endeplate. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på mangelfull nevromuskulær blokade. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Hunter AR. Tetrahydroaminacrine in anaesthesia. Br J Anaesth 1965; 37: 505–13.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Antikolinerge midler mot funksjonelle tarmlidelser A03A A - Syntetiske antikolinergika, estre med en tertiær aminogruppe A03A A01 - Oksyfencyklimin A03A A03 - Kamylofin A03A A04 - Mebeverin A03A A05 - Trimebutin A03A A06 - Rociverin A03A A07 - Dicykloverin A03A A08 - Diheksyverin A03A A09 - Difemerin A03A A30 - Piperidolat A03A B - Syntetiske antikolinergika, kvartære ammoniumforbindelser A03A B01 - Benzilon A03A B02 - Glykopyrroniumbromid A03A B03 - Oksyfenon A03A B04 - Pentienat A03A B05 - Propantelin A03A B06 - Otiloniumbromid A03A B07 - Metantelin A03A B08 - Tridiheksetyl A03A B09 - Isopropamid A03A B10 - Heksocyklum A03A B11 - Poldon A03A B12 - Mepenzolat A03A B13 - Bevon A03A B14 - Pipenzolon A03A B15 - Difemanil A03A B16 - (2-benzhydryloksyetyl)dietylmetylammonium jodid A03A B17 - Tiemoniumjodid A03A B18 - Prifiniumbromid A03A B19 - Timepidiumbromid A03A B21 - Fenpiverin A03A B53 - Oksyfenon, kombinasjoner A03A C - Syntetiske spasmolytika, amider med tertiære aminer A03A C02 - Dimetylaminopropionylfentiazin A03A C04 - Nikofetamid A03A C05 - Tiropramid A03B A - Belladonnaalkaloider, tertiære aminer A03B A01 - Atropin A03B A03 - Hyoscyamin A03B A04 - Belladonna, totalalkaloider A03B B - Belladonnaalkaloider halvsyntetiske, kvartære ammonium forbindelser A03B B01 - Butylskopolamin A03B B02 - Metylatropin A03B B03 - Metylskopolamin A03B B04 - Fentonium A03B B05 - Cimetropiumbromid A03B B06 - Homatropinmetylbromid A03C A - Syntetiske antikolinergika, kombinasjoner med psykoleptika A03C A01 - Isopropamid og psykoleptika A03C A02 - Klidin og psykoleptika A03C A03 - Oksyfencyklimin og psykoleptika A03C A04 - Otiloniumbromid og psykoleptika A03C A05 - Glykopyrroniumbromid og psykoleptika A03C A06 - Bevon og psykoleptika A03C A07 - Ambuton og psykoleptika A03C A08 - Difemanil og psykoleptika A03C A09 - Pipenzolat og psykoleptika A03C A30 - Emepron og psykoleptika A03C A34 - Propantelin og psykoleptika A03C B - Belladonna og derivater i kombinasjon med psykoleptika A03C B01 - Metylskopolamin og psykoleptika A03C B02 - Belladonnakombinasjoner og psykoleptika A03C B03 - Atropin og psykoleptika A03C B04 - Homatropinmetylbromid og psykoleptika A03C B31 - Hyoscyamin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon. Legemiddelalternativer Kvarternære aminer (glykopyrron) passerer teoretisk sett blod/hjerne-barrieren i mindre grad enn tertiære aminer, og kan dermed gi mindre påvirkning i CNS. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Antikolinerge urologiske spasmolytika G04B D04 - Oksybutynin G04B D07 - Tolterodin G04B D08 - Solifenacin G04B D10 - Darifenacin G04B D11 - Fesoterodin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Urinveisspasmolytika er muskarinantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Urinveisspasmolytika bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes. Darifenacin og solifenacin er mest selektive for muskarin-3-reseptorer i urinveiene og er i teorien mindre problematiske enn tolterodin og oksybutynin. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Edwards KR, et al. Risk of delirium with concomitant use of tolterodine and acetylcholinesterase inhibitors. J Am Geriatr Soc 2002;50:1165-6. Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Katz IR, et al. Identification of medications that cause cognitive impairment in older people: the case of oxybutynin chloride. J Am Geriatr Soc 1998;46:8-13 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42 Tsao JW, et al. Transient memory impairment and hallucinations associated with tolterodine use. N Engl J Med 2003;349:2274-5 Williams SG, et al. Hallucinations with tolterodine. Psychiatr Serv 2004;55:1318-9
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Antikolinergika N04A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Biperiden har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Biperiden bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Atropin A03B A01 - Atropin A03C B03 - Atropin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av antikolinesterasen. Interaksjonsmekanisme Den antikolinerge effekten av atropin motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon. Dosetilpasning Atropin bør unngås så langt råd er, bortsett fra kortvarig bruk for eksempel i forbindelse med anestesi/kirurgi etc. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Biperiden N04A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Biperiden har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Biperiden bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere N06A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Trisykliske antidepressiva har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Trisykliske antidepressiva bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har ikke antikolinerge egenskaper Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Marcopulos BA, et al. Antidepressant effect on memory in depressed older persons. J Clin Exp Neuropsychol 1990;12:655-63 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Donepezil N06D A02 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av donepezil (basert på in vitro-data). Interaksjonsmekanisme Kinidin hemmer metabolismen av donepezil via CYP2D6. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på bivirkninger av donepezil og donepezildosen justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Aricept
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Klozapin N05A H02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Klozapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Klozapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Bortsett fra olanzapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Chew ML, et al. A model of anticholinergic activity of atypical antipsychotic medications. Schizophr Res 2006;88:63-72 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Mulsant BH, et al. Correlates of anticholinergic activity in patients with dementia and psychosis treated with risperidone or olanzapine. J Clin Psychiatry 2004;65:1708-14 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Levomepromazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Levomepromazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Olanzapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Olanzapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Bortsett fra klozapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Chew ML, et al. A model of anticholinergic activity of atypical antipsychotic medications. Schizophr Res 2006;88:63-72 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Mulsant BH, et al. Correlates of anticholinergic activity in patients with dementia and psychosis treated with risperidone or olanzapine. J Clin Psychiatry 2004;65:1708-14 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Prometazin R06A D02 - Prometazin R06A D52 - Prometazin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring Interaksjonsmekanisme Prometazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir Dosetilpasning Prometazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Chan WY, et al. The use of anticholinergic medications in homebound elderly patients with dementia. Consult Pharm 2006;21:391-9 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Skopolamin A04A D01 - Skopolamin A04A D51 - Skopolamin, kombinasjoner N02A G01 - Morfin og spasmolytika N05C M05 - Skopolamin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir. Dosetilpasning Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beers MH, et al. Explicit criteria for determining inappropriate medication use in nursing home residents. Arch Intern Med 1991;151:1825-32 Carnahan RM, et al. The concurrent use of anticholinergics and cholinesterase inhibitors: rare event or common practice? J Am Geriatr Soc 2004;52:2082-7 Fick DM, et al. Updating the Beers criteria for potentially inappropriate medication use in older adults: results of a US consensus panel of experts. Arch Intern Med 2003;163:2716-2724 Han L, et al. Use of medications with anticholinergic effect predicts clinical severity of delirium symptoms in older medical inpatients. Arch Intern Med 2001;161:1099-105 Roe CM, et al. Use of anticholinergic medications by older adults with dementia. J Am Geriatr Soc 2002;50:836-42
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Suksametonium M03A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt og forlenget muskelrelakserende effekt Interaksjonsmekanisme Økte nivåer av acetylkolin ved morotisk endeplate øker effekten av depolarisende muskelrelaksantia. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på forlenget nevromuskulær blokade. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Crowe S, Collins L. Suxamethonium and donepezil: a cause of prolonged paralysis. Anesthesiology 2003; 98: 574–5.
	Antikolinesteraser N06D A - Antikolinesteraser N06D A01 - Takrin N06D A02 - Donepezil N06D A03 - Rivastigmin N06D A04 - Galantamin N06D A05 - Ipidrakrin N06D A52 - Donepezil og memantin N06D A53 - Donepezil, memantin og ginkgoblad N07A A - Antikolinesteraser N07A A01 - Neostigmin N07A A02 - Pyridostigmin N07A A03 - Distigmin N07A A30 - Ambenon N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner Betablokkere C07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for bradykardi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Tavassoli N, Sommet A, Lapeyre-Mestre M, Bagheri H, Montrastruc J-L. Drug interactions with cholinesterase inhibitors: an analysis of the French Pharmacovigilance Database and a comparison of two national drug formularies (Vidal, British National Formulary). Drug Safety 2007; 30: 1063–71.
	Donepezil N06D A02 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av donepezil Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av donepezil via CYP3A4 Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Tiseo PJ, et al. Concurrent administration of donepezil HCl and ketoconazole: assessment of pharmacokinetic changes following single and multiple doses.Br J Clin Pharmacol 1998;46 Suppl 1:30-4.