Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Donepezilhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, laktosemonohydrat 87,17 mg, resp. 174,33 mg. Fargestoff: 5 mg: Titandioksid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Dosering
Behandling bør initieres og overvåkes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av Alzheimers demens. Diagnosen bør stilles iht. gjeldende retningslinjer. Behandling bør kun igangsettes dersom en omsorgsperson, som kan sørge for legemiddelinntaket hos pasienten, er tilgjengelig.- Nedsatt leverfunksjon: Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon bør opptrapping av dose gjøres iht. individuell toleranse. Det foreligger ikke data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Krever ikke dosereduksjon.
Aricept «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte 5 mg
Merking 1: | 5 |
---|---|
Merking 2: | ARICEPT |
Form: | Rund |
Overflateform: | Konveks |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 7.0x7.0 mm |
Offisiell farge: | Hvit |
Farge: | Hvit |
Aricept «Pfizer» tabletter, filmdrasjerte 10 mg
Merking 1: | ARICEPT |
---|---|
Merking 2: | 10 |
Form: | Rund |
Overflateform: | Konveks |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 8.6x8.6 mm |
Offisiell farge: | Gul |
Farge: | Gul |
Forsiktighetsregler
Klinisk gevinst bør revurderes jevnlig. Individuell respons av donepezil kan ikke predikeres. Etter seponering vil pasientens funksjon falle tilbake til nivået pasienten ville vært på uten behandling. Ved anestesi vil donepezil sannsynligvis forsterke effekten av suksameton. Ved astma, obstruktiv lungesykdom, kardiale ledningsforstyrrelser, kramper, ulcussykdom eller urinveisobstruksjon, bør forsiktighet utvises. Ved tilfeller av synkope og kramper bør mulighet for hjerteblokk og lang sinuspause vurderes. Forlengelse av QTc-intervall og torsades de pointes er sett. Forsiktighet skal utvises ved preeksisterende eller familiær QTc-forlengelse, relevant preeksisterende hjertesykdom (f.eks. ukompensert hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, bradyarytmier) eller elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Klinisk overvåkning (EKG) kan være nødvendig. Ved tilfeller av uforklarlig leverdysfunksjon bør seponering av donepezil vurderes. Ved tegn og symptomer på malignt nevroleptikasyndrom eller ved uforklarlig høy feber, må donepezilbehandling seponeres. Samtidig administrering med andre acetylkolinesterasehemmere, kolinerge agonister eller antagonister bør unngås. Kolinergika kan ha potensiale til å forverre eller forårsake ekstrapyramidale symptomer. Donepezil kan hos enkelte pasienter medføre søvnighet, svimmelhet og muskelkramper og derved påvirke evnen til bilkjøring og betjening av maskiner. Inneholder laktose og bør ikke tas ved sjelden arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring.
Interaksjonsmekanisme
Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir.
Legemiddelalternativer
På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin, men også benzodiazepiner kan ha ugunstige effekter hos pasienter med demens. På indikasjonen kløe er andregenerasjons antihistaminer et alternativ til hydroksyzin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede
N05A A01 - Klorpromazin
N05A A02 - Levomepromazin
N05A A03 - Promazin
N05A A04 - Acepromazin
N05A A05 - Triflupromazin
N05A A06 - Cyamemazin
N05A A07 - Klorproetazin
N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden
N05A C01 - Periciazin
N05A C02 - Tioridazin
N05A C03 - Mesoridazin
N05A C04 - Pipotiazin
N05A D03 - Melperon
N05A F03 - Klorprotiksen
Klinisk konsekvens
Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen.
Interaksjonsmekanisme
Den antikolingerge effekten av høydoseantipsykotika motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon. Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer.
Monitorering
Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer.
Legemiddelalternativer
Ved behov for kortvarig sedasjon/hypnotisk effekt kan zolpidem, zopiklon eller eventuelt benzodiazepiner være alternativer til høydoseantipsykotika.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Alimemazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Alimemazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Antagonistisk effekt
Interaksjonsmekanisme
Kolinesterasehemmere gir økte nivåer av acetylkolin ved morotisk endeplate.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på mangelfull nevromuskulær blokade.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
A03A A - Syntetiske antikolinergika, estre med en tertiær aminogruppe
A03A A01 - Oksyfencyklimin
A03A A03 - Kamylofin
A03A A04 - Mebeverin
A03A A05 - Trimebutin
A03A A06 - Rociverin
A03A A07 - Dicykloverin
A03A A08 - Diheksyverin
A03A A09 - Difemerin
A03A A30 - Piperidolat
A03A B - Syntetiske antikolinergika, kvartære ammoniumforbindelser
A03A B01 - Benzilon
A03A B02 - Glykopyrroniumbromid
A03A B03 - Oksyfenon
A03A B04 - Pentienat
A03A B05 - Propantelin
A03A B06 - Otiloniumbromid
A03A B07 - Metantelin
A03A B08 - Tridiheksetyl
A03A B09 - Isopropamid
A03A B10 - Heksocyklum
A03A B11 - Poldon
A03A B12 - Mepenzolat
A03A B13 - Bevon
A03A B14 - Pipenzolon
A03A B15 - Difemanil
A03A B16 - (2-benzhydryloksyetyl)dietylmetylammonium jodid
A03A B17 - Tiemoniumjodid
A03A B18 - Prifiniumbromid
A03A B19 - Timepidiumbromid
A03A B21 - Fenpiverin
A03A B53 - Oksyfenon, kombinasjoner
A03A C - Syntetiske spasmolytika, amider med tertiære aminer
A03A C02 - Dimetylaminopropionylfentiazin
A03A C04 - Nikofetamid
A03A C05 - Tiropramid
A03B A - Belladonnaalkaloider, tertiære aminer
A03B A01 - Atropin
A03B A03 - Hyoscyamin
A03B A04 - Belladonna, totalalkaloider
A03B B - Belladonnaalkaloider halvsyntetiske, kvartære ammonium forbindelser
A03B B01 - Butylskopolamin
A03B B02 - Metylatropin
A03B B03 - Metylskopolamin
A03B B04 - Fentonium
A03B B05 - Cimetropiumbromid
A03B B06 - Homatropinmetylbromid
A03C A - Syntetiske antikolinergika i kombinasjon med psykoleptika
A03C A01 - Isopropamid og psykoleptika
A03C A02 - Klidin og psykoleptika
A03C A03 - Oksyfencyklimin og psykoleptika
A03C A04 - Otiloniumbromid og psykoleptika
A03C A05 - Glykopyrroniumbromid og psykoleptika
A03C A06 - Bevon og psykoleptika
A03C A07 - Ambuton og psykoleptika
A03C A08 - Difemanil og psykoleptika
A03C A09 - Pipenzolat og psykoleptika
A03C A30 - Emepron og psykoleptika
A03C A34 - Propantelin og psykoleptika
A03C B - Belladonna og derivater i kombinasjon med psykoleptika
A03C B01 - Metylskopolamin og psykoleptika
A03C B02 - Belladonnakombinasjoner og psykoleptika
A03C B03 - Atropin og psykoleptika
A03C B04 - Homatropinmetylbromid og psykoleptika
A03C B31 - Hyoscyamin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring.
Interaksjonsmekanisme
Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir.
Dosetilpasning
Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon.
Legemiddelalternativer
Kvarternære aminer (glykopyrron) passerer teoretisk sett blod/hjerne-barrieren i mindre grad enn tertiære aminer, og kan dermed gi mindre påvirkning i CNS.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
G04B D04 - Oksybutynin
G04B D07 - Tolterodin
G04B D08 - Solifenacin
G04B D10 - Darifenacin
G04B D11 - Fesoterodin
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Urinveisspasmolytika er muskarinantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir.
Dosetilpasning
Urinveisspasmolytika bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes. Darifenacin og solifenacin er mest selektive for muskarin-3-reseptorer i urinveiene og er i teorien mindre problematiske enn tolterodin og oksybutynin.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Biperiden har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Biperiden bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
A03B A01 - Atropin
A03C B03 - Atropin og psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av antikolinesterasen.
Interaksjonsmekanisme
Den antikolinerge effekten av atropin motvirker den stimulerende effekten som antikolinsteraser har på kolinerg nevrotransmisjon.
Dosetilpasning
Atropin bør unngås så langt råd er, bortsett fra kortvarig bruk for eksempel i forbindelse med anestesi/kirurgi etc.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring.
Interaksjonsmekanisme
Biperiden har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir.
Dosetilpasning
Biperiden bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Trisykliske antidepressiva har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Trisykliske antidepressiva bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har ikke antikolinerge egenskaper
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av donepezil (basert på in vitro-data).
Interaksjonsmekanisme
Kinidin hemmer metabolismen av donepezil via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør oberveres med tanke på bivirkninger av donepezil og donepezildosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Klozapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Klozapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Bortsett fra olanzapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden
N05A B01 - Diksyrazin
N05A B02 - Flufenazin
N05A B03 - Perfenazin
N05A B04 - Proklorperazin
N05A B05 - Tiopropazat
N05A B06 - Trifluoperazin
N05A B07 - Acefenazin
N05A B08 - Tioproperazin
N05A B09 - Butaperazin
N05A B10 - Perazin
N05A D01 - Haloperidol
N05A D08 - Droperidol
N05A F01 - Flupentiksol
N05A F05 - Zuklopentiksol
N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater
N05A G01 - Fluspirilen
N05A G02 - Pimozid
N05A G03 - Penfluridol
Klinisk konsekvens
Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer.
Monitorering
Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Levomepromazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Levomepromazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Olanzapin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Olanzapin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Bortsett fra klozapin er andre atypiske antipsykotika i liten/ingen grad assosiert med antikolinerge bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
R06A D02 - Prometazin
R06A D52 - Prometazin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring
Interaksjonsmekanisme
Prometazin har antikolinerge egenskaper og kan derved motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir
Dosetilpasning
Prometazin bør generelt unngås ved demens og behandling med kolinesterasehemmere/demens, men forsøksvis kan en lav dose vurderes
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
A04A D01 - Skopolamin
A04A D51 - Skopolamin, kombinasjoner
N02A G01 - Morfin og spasmolytika
N05C M05 - Skopolamin
Klinisk konsekvens
Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring.
Interaksjonsmekanisme
Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og kan motvirke effekten av det økte acetylkolinnivået i hjernen som kolinesterasehemmere gir.
Dosetilpasning
Hvis ikke bruk av antikolinerge midler kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på kognitiv funksjon.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt og forlenget muskelrelakserende effekt
Interaksjonsmekanisme
Økte nivåer av acetylkolin ved morotisk endeplate øker effekten av depolarisende muskelrelaksantia.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på forlenget nevromuskulær blokade.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
N06D A - Antikolinesteraser
N06D A01 - Takrin
N06D A02 - Donepezil
N06D A03 - Rivastigmin
N06D A04 - Galantamin
N06D A05 - Ipidakrin
N06D A52 - Donepezil og memantin
N06D A53 - Donepezil, memantin og Ginkgo folium
N07A A - Antikolinesteraser
N07A A01 - Neostigmin
N07A A02 - Pyridostigmin
N07A A03 - Distigmin
N07A A30 - Ambenonium
N07A A51 - Neostigmin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for bradykardi
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av donepezil
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av donepezil via CYP3A4
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Graviditet, amming og fertilitet
Donepezil (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Diaré, kvalme |
Vanlige | Abdominal lidelse, oppkast |
Mindre vanlige | Blødning, mage- og duodenalsår |
Generelle | |
Svært vanlige | Hodepine |
Vanlige | Smerter, tretthet |
Hjerte | |
Mindre vanlige | Bradykardi |
Sjeldne | SA- og AV-blokk |
Ukjent frekvens | Forlenget QT-tid på EKG, polymorf ventrikkeltakykardi (inkl. torsades de pointes) |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett |
Infeksiøse | |
Vanlige | Forkjølelse |
Lever/galle | |
Sjeldne | Unormal leverfunksjon (inkl. hepatitt)3 |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Muskelkramper |
Svært sjeldne | Rabdomyolyse4 |
Nevrologiske | |
Vanlige | Insomni, svimmelhet, synkope1 |
Mindre vanlige | Kramper1 |
Sjeldne | Ekstrapyramidale symptomer |
Svært sjeldne | Malignt nevroleptikasyndrom |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Urininkontinens |
Psykiske | |
Vanlige | Aggressiv atferd2, agitasjon2, hallusinasjon2, mareritt2, unormale drømmer2 |
Skader/komplikasjoner | |
Vanlige | Ulykke (inkl. fall) |
Stoffskifte/ernæring | |
Vanlige | Anoreksi |
Undersøkelser | |
Mindre vanlige | Liten økning i muskulært CK |
1Ved synkope og kramper bør muligheten for hjerteblokk eller lang sinuspause overveies, se Forsiktighetsregler.
2Opphørte ved dosereduksjon eller seponering.
3Seponering bør overveies ved uforklarlig leverdysfunksjon.
4Rapportert uavhengig nevroleptisk malignt syndrom og i nær tidsmessig sammenheng med behandlingsoppstart eller doseøkning.
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme |
Generelle | Hodepine |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominal lidelse, oppkast |
Generelle | Smerter, tretthet |
Hud | Kløe, utslett |
Infeksiøse | Forkjølelse |
Muskel-skjelettsystemet | Muskelkramper |
Nevrologiske | Insomni, svimmelhet, synkope1 |
Nyre/urinveier | Urininkontinens |
Psykiske | Aggressiv atferd2, agitasjon2, hallusinasjon2, mareritt2, unormale drømmer2 |
Skader/komplikasjoner | Ulykke (inkl. fall) |
Stoffskifte/ernæring | Anoreksi |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Blødning, mage- og duodenalsår |
Hjerte | Bradykardi |
Nevrologiske | Kramper1 |
Undersøkelser | Liten økning i muskulært CK |
Sjeldne | |
Hjerte | SA- og AV-blokk |
Lever/galle | Unormal leverfunksjon (inkl. hepatitt)3 |
Nevrologiske | Ekstrapyramidale symptomer |
Svært sjeldne | |
Muskel-skjelettsystemet | Rabdomyolyse4 |
Nevrologiske | Malignt nevroleptikasyndrom |
Ukjent frekvens | |
Hjerte | Forlenget QT-tid på EKG, polymorf ventrikkeltakykardi (inkl. torsades de pointes) |
1Ved synkope og kramper bør muligheten for hjerteblokk eller lang sinuspause overveies, se Forsiktighetsregler.
2Opphørte ved dosereduksjon eller seponering.
3Seponering bør overveies ved uforklarlig leverdysfunksjon.
4Rapportert uavhengig nevroleptisk malignt syndrom og i nær tidsmessig sammenheng med behandlingsoppstart eller doseøkning.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Aricept, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon1 | Pris (kr)2 | R.gr.3 |
---|---|---|---|---|
5 mg | 28 stk. (kalenderpakn.) 454439 |
Blå resept | 343,00 (trinnpris 275,30) | C |
50 stk. (endose) 454660 |
Blå resept | 584,10 (trinnpris 455,60) | C | |
98 stk. (kalenderpakn.) 454454 |
Blå resept | 1 110,00 (trinnpris 868,50) | C | |
10 mg | 28 stk. (kalenderpakn.) 454678 |
Blå resept | 430,00 (trinnpris 291,20) | C |
50 stk. (endose) 454702 |
Blå resept | 734,70 (trinnpris 487,60) | C | |
98 stk. (kalenderpakn.) 454686 |
Blå resept | 1 405,30 (trinnpris 931,10) | C |
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
Medisinbytte
Byttegruppe 000692
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Aricept | Paranova | tabl. | 5 mg | 102265 | 28 stk. (blister) |
Aricept | Pfizer | tabl. | 5 mg | 454439 | 28 stk. (kalenderpakn.) |
Aricept | Pfizer | tabl. | 5 mg | 454660 | 50 stk. (endose) |
Aricept | Pfizer | tabl. | 5 mg | 454454 | 98 stk. (kalenderpakn.) |
Donepezil Accord | Accord | tabl. | 5 mg | 039854 | 30 stk. (blister) |
Donepezil Accord | Accord | tabl. | 5 mg | 579687 | 98 stk. (blister) |
Donepezil | Actavis | tabl. | 5 mg | 027281 | 100 stk. (blister) |
Donepezil Krka | KRKA | tabl. | 5 mg | 135107 | 100 stk. (blister) |
Byttegruppe 000693
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Aricept | Orifarm | tabl. | 10 mg | 014763 | 98 stk. (blister) |
Aricept | Pfizer | tabl. | 10 mg | 454678 | 28 stk. (kalenderpakn.) |
Aricept | Pfizer | tabl. | 10 mg | 454702 | 50 stk. (endose) |
Aricept | Pfizer | tabl. | 10 mg | 454686 | 98 stk. (kalenderpakn.) |
Donepezil Accord | Accord | tabl. | 10 mg | 512711 | 30 stk. (blister) |
Donepezil Accord | Accord | tabl. | 10 mg | 521808 | 98 stk. (blister) |
Donepezil | Actavis | tabl. | 10 mg | 027293 | 30 stk. (blister) |
Donepezil | Actavis | tabl. | 10 mg | 027305 | 100 stk. (blister) |
Donepezil Krka | KRKA | tabl. | 10 mg | 135130 | 100 stk. (blister) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Aricept TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg |
Aricept TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
21.12.2021
Sist endret: 07.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.
Agitasjon: Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
Alzheimers demens (Alzheimers sykdom): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som amnesi, taleforstyrrelser og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.
Anestesi: Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.
Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Bradykardi: Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Brekning (Oppkastfornemmelse): En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.
CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.
CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
Cytokrom P-450 (CYP, CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
Demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.
Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Duodenalsår (Ulcus duodeni, Tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.
Ekstrapyramidale symptomer (EPS, Legemiddelinduserte bevegelsesforstyrrelser): Sammensatt symptombilde som kan forårsakes av noen antipsykotiske legemidler, men som også kan oppstå som bivirkning av andre typer legemidler. Vanligste symptomer er ufrivillige og/eller ukontrollerte bevegelser, tremor og muskelkontraksjoner.
Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.
Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.
Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hypomagnesemi (Magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom, Malignt antipsykotikasyndrom, Antidopaminergt syndrom): Syndrom med alvorlige symptomer (høy feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet, skjelving og tale- og svelgevansker) som kan forekomme ved bruk av antipsykotika (nevroleptika) som påvirker stoffet dopamin i hjernen. Sjelden og alvorlig tilstand som kan gi koma og være fatal.
Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller legemidler).
Respirasjonsdepresjon (Åndedrettsdepresjon, Respiratorisk hemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Noen legemidler som f.eks. opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) kan forårsake respirasjonsdepresjon som bivirkning.
Sentralnervesystemet (CNS): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
Steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Søvnighet (Somnolens, Døsighet): Lett grad av redusert bevissthet.
Torsades de pointes: En sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.