Alutard SQ Vepsegift

ALK

Allergenekstrakt av vepsegift.

ATC-nr.: V01A A07

 

   Står ikke på WADAs dopingliste




INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 100 SQ-U/ml, 1000 SQ-U/ml, 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml: 1 ml inneh.: Allergenekstrakt av vepsegift fra Vespula spp. 100 SQ-U, resp. 1000 SQ-U, 10 000 SQ-U og 100 000 SQ-U, hydrert aluminiumhydroksid, natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat, fenol, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. Inneholder gift fra følgende vepsearter: Vespula germanica, Vespula alascensis, Vespula maculifrons, Vespula flavopilosa, Vespula pensylvanica og Vespula squamosa.


Indikasjoner

Allergen immunterapi for pasienter med dokumentert sykehistorie med generelle og/eller systemiske IgE‑medierte allergiske reaksjoner pga. følsomhet mot vespegift (fra Vespula spp.), bekreftet av hudprikktest og/eller intradermal test og/eller spesifikk IgE‑test.

Dosering

Behandling må utføres under overvåkning av lege med erfaring i spesifikk immunterapi. Etter hver injeksjon må pasienten observeres i minst 30 minutter. Dosen tilpasses individuelt. Behandlingen foregår i 2 faser: Oppdoserings- og vedlikeholdsfase. Under oppdoseringsfasen gis injeksjonene hver uke. Hensikten er å gradvis øke dosen til høyeste tolererte vedlikeholdsdose. Når vedlikeholdsdosen er nådd, økes gradvis intervallene mellom injeksjonene. Under vedlikeholdsfasen gis injeksjonene hver 6. uke ± 2 uker i 3-5 år. Høyeste anbefalte vedlikeholdsdose er 100 000 SQ-U. For mer informasjon om f.eks. doseringsskjema og dosejusteringer i tilfelle allergiske reaksjoner, se SPC.
Spesielle pasientgrupper: Barn <5 år: Spesielt nøye nytte-/risikovurdering. Barn ≥5 år: Begrensede data, nytte-/risikovurdering anbefales.
Administrering: Til s.c. bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for hjelpestoffene, aktive eller dårlig kontrollerte systemiske autoimmune sykdommer og immunsviktsykdommer, sykdommer eller tilstander der en indusert anafylaktisk reaksjon innebærer en uakseptabel risiko, slik som alvorlig hjerte-/karsykdom, astmapasienter med risiko for forverring og/eller med inadekvat symptomkontroll.

Forsiktighetsregler

Komplett gjenopplivingsutstyr og legemidler, inkl. adrenalin, for behandling av alvorlige allergiske reaksjoner skal være tilgjengelig. Hjerte: Pasienter med hjertesykdommer kan ha økt risiko ved systemiske allergiske reaksjoner. Pasienter med kardiovaskulære sykdommer må være godt behandlet for underliggende tilstand før oppstart av behandling. Autoimmune sykdommer: Behandling kan kun startes opp ved sykdomsremisjon eller godt justert terapi. Neoplastiske sykdommer: Behandling kan kun startes opp når den maligne sykdommen er stabil, ved forverring bør behandlingen avbrytes. Mastocytose: Pasienten bør overvåkes nøye under behandling. Mindre effekt av behandlingen kan forventes. Astma: Astmasymptomer bør kontrolleres adekvat før oppstart av behandling. Det bør utvises spesiell forsiktighet, og pasientens astmatilstand må vurderes før hver injeksjon. Pasienten må informeres om behovet for å søke medisinsk hjelp umiddelbart ved plutselig astmaforverring. Andre populasjoner: Det er en teoretisk risiko for aluminiumakkumulering hos pasienter med høy risiko, f.eks. ved nedsatt nyrefunksjon eller samtidig behandling med andre aluminiumholdige legemidler (f.eks. antacida). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan i enkelte tilfeller påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner pga. vertigo.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V01A A07
Samtidig symptomatisk behandling med antiallergika kan øke toleransenivået mot allergeninjeksjoner, hvilket må vurderes ved seponering av slike legemidler. ACE-hemmere: Pasienter som samtidig behandles med ACE‑hemmere bør overvåkes nøye under oppdoseringsfasen. ACE‑hemmere kan redusere effekten av behandlingen. MAO‑hemmere, COMT‑hemmere, betablokkere: Effekten av adrenalin kan forsterkes hos pasienter som behandles med TCA, MAO-hemmere og/eller COMT-hemmere, og gi fatale følger. Effekten av adrenalin kan være redusert ved betablokkerbehandling. I tillegg kan effektene av adrenalin forverre kardiovaskulær sykdom, f.eks. forårsake hjertearytmi. Pasienter som får behandling med betablokkere bør overvåkes nøye under oppdoseringsfasen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Behandling bør ikke startes opp under graviditet. Dersom graviditet oppstår under vedlikeholdsbehandling, kan behandlingen fortsette etter nøye vurdering.
Amming: Ingen kliniske data. Ingen effekt på spedbarn som ammes er forventet.
Fertilitet: Ingen kliniske data.

Bivirkninger

Generelt oppstår reaksjoner pga. en immunologisk reaksjon (lokal og/eller systemisk) mot vepsegift. Umiddelbar reaksjon vises innen de første 30 minuttene etter injeksjon, senreaksjon vises innen de første 24 timene. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet er vanlig. Alvorligste bivirkning er anafylaktisk sjokk. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Dysfagi, diaré, oppkast, kvalme, magesmerter. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner, hypotensjon, blekhet, ansiktsrødme. Hud: Urticaria, pruritus, utslett, erytem, angioødem, opphovnet ansikt. Immunsystemet: Systemiske allergiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk. Luftveier: Tetthet i halsen, pipende pust, hoste, dyspné, astma, irritasjon i halsen. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, hovne ledd. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesi. Øre: Vertigo. Øye: Øyelokksødem, pruritus i øyet. Øvrige: På injeksjonsstedet kan hevelse, urticaria, misfarging, noduler, smerte, granulom, hematomer, erytem og pruritus forekomme. Varmefølelse, følelse av fremmedlegeme, perifer hevelse, brystubehag, fatigue, nedsatt allmenntilstand.

Rapportering av bivirkninger


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fullstendig og eksakt virkningsmekanisme er ikke helt klarlagt. Behandlingen fremkaller systemisk konkurrerende antistoffrespons mot vepsegift, og gir en langvarig økning i IgG.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Holdbarhet etter anbrudd av hetteglasset er 6 måneder når den brukes til en enkelt pasient og oppbevares i kjøleskap.

Sist endret: 27.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

25.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Alutard SQ Vepsegift, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
Startpakn.: 4 × 5 ml (1 stk. hettegl. av hver styrke)
421243
-
-
4631,60CSPC_ICON
100 000 SQ-U/ml5 ml (hettegl.)
464500
-
-
4221,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.