Alutard SQ Bjørk

Alutard SQ Timotei

ALK

Allergenekstrakt.

ATC-nr.: V01A A05 og V01A A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i startpakning 100 SQ-U/ml, 1000 SQ-U/ml, 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml: Alutard SQ Bjørk: 1 ml inneh.: Depotallergenekstrakt fra bjørkepollen (Betula verrucosa) 100 SQ-U, resp. 1000 SQ-U, 10 000 SQ-U og 100 000 SQ-U, aluminiumhydroksid, natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat, fenol, vann til injeksjonsvæsker. V01A A05


INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i vedlikeholdspakning 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml: Alutard SQ Bjørk: 1 ml inneh.: Depotallergenekstrakt fra bjørkepollen (Betula verrucosa) 10 000 SQ-U resp. 100 000 SQ-U, aluminiumhydroksid, natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat, fenol, vann til injeksjonsvæsker. V01A A05


INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i startpakning 100 SQ-U/ml, 1000 SQ-U/ml, 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml: Alutard SQ Timotei: 1 ml inneh.: Depotallergenekstrakt fra timoteipollen (Phleum pratense) 100 SQ-U, resp. 1000 SQ-U, 10 000 SQ-U og 100 000 SQ-U, aluminiumhydroksid, natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat, fenol, vann til injeksjonsvæsker. V01A A02


INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i vedlikeholdspakning 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml: Alutard SQ Timotei: 1 ml inneh.: Depotallergenekstrakt fra timoteipollen (Phleum pratense) 10 000 SQ-U resp. 100 000 SQ-U, aluminiumhydroksid, natriumklorid, natriumhydrogenkarbonat, fenol, vann til injeksjonsvæsker. V01A A02


Indikasjoner

Behandling av type I allergi.

Dosering

Dosen tilpasses alltid individuelt, avhengig av pasientens følsomhet. Behandlingen foregår i 2 faser: Startfasen (oppdosering) og vedlikeholdsfasen.
Startfase (oppdoseringsfase): Anbefalt startdose: De fleste tolererer 0,2 ml av 100 SQ-U/ml. Injeksjonen gis vanligvis 1 gang hver uke. For hver behandling er målet å øke dosene til 100 000 SQ-U (1 ml av hetteglass 4) eller til nærmeste maks. tolererte dose er oppnådd. Det er 2 forslag til veiledende dosering; se tabell I nedenfor som de fleste kan behandles uten komplikasjoner etter. For svært følsomme pasienter og ved reaksjoner under behandling, se tabell II i SPC. Risikoen for allergiske reaksjoner reduseres ved langsommere oppdosering. Dosen skal alltid tilpasses allmenntilstand, tidsintervall for sist dose, og ev. allergiske reaksjoner i forbindelse med tidligere injeksjoner. Tabell I:

Hetteglass nr. (farge)

Konsentrasjon (SQ-U/ml)

Inj. nr.

Volum (ml)

Dosering (SQ-U)

1 (grå)

100

1

0,2

20

 

100

2

0,4

40

 

100

3

0,8

80

2 (grønn)

1000

4

0,2

200

 

1000

5

0,4

400

 

1000

6

0,8

800

3 (oransje)

10 000

7

0,2

2000

 

10 000

8

0,4

4000

 

10 000

9

0,8

8000

4 (rød)

100 000

10

0,1

10 000

 

100 000

11

0,2

20 000

 

100 000

12

0,4

40 000

 

100 000

13

0,6

60 000

 

100 000

14

0,8

80 000

 

100 000

15

1

100 000


Vedlikeholdsfase: Når vedlikeholdsdosen er nådd gjennom ukentlige injeksjoner, anbefales en trinnvis økning av intervallene mellom injeksjonene. Intervaller på 2, 4 og 6 uker bør følges. Vedlikeholdsdoser gis deretter hver 6. uke +/- 2 uker i 3-5 år. Høyeste anbefalte vedlikeholdsdose er 100 000 SQ (optimal behandling ift. effekt og sikkerhet).
Doseredusering: For mer informasjon om dosereduseringer i tilfelle allergiske reaksjoner, ved overskridelse av tidsintervall mellom 2 injeksjoner, ved sesongbetont allergi eller ved endring i hetteglass og parti, se SPC.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Barn <5 år regnes normalt å være uegnede for hypersensitivisering pga. akseptans- og samarbeidsproblemer. For barn >5 år foreligger sparsomme kliniske data om effektiviteten. Sikkerhetsdata viser imidlertid at det ikke foreligger høyere fare enn hos voksne.
Tilberedning/Håndtering: Suspensjonen kan brukes etter 10-20 langsomme vendinger opp-ned.
Administrering: Injiseres s.c. lateralt i distal 1/3 av overarm eller dorsalt i midtre 1/3 av underarm. Subkutis holdes mellom 2 fingre, og kanylen føres inn ca. 1 cm i subkutis med en vinkel på 30-60°. Før injeksjonen, aspireres det forsiktig for å unngå intravasal injeksjon. Gjenta denne prosedyren for hver 0,2 ml. Injiser forsiktig, slik at f.eks. 1 ml gis over en periode på ca. 60 sekunder. Pasienten skal alltid observeres etter hver injeksjon i minst 30 minutter, se Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner

Aldri: Systemiske sykdommer som påvirker immunsystemet sterkt (f.eks immunkomplekssykdommer, immundefektsykdommer). Utslag av kronisk hjerte-/lungesykdommer (kan komplisere behandlingen og redusere sjansen for klinisk bedring). Terapi med betablokkere. Restitusjon fra en anafylaktisk reaksjon ved bruk av adrenalin kan forhindres av betablokkere. Vær spesielt varsom når betablokkere brukes da de kan hindre responsen på adrenalinet. Generelt ikke: Nytt anfall med kraftige allergiske reaksjoner ved korrekt administrert behandling. Ved nyresvikt (pga. høy risiko for opphoping av aluminium). Alvorlige hudlidelser inkl. utbredt pruriginøst eksem. Tuberkulose.

Forsiktighetsregler

En må alltid sikre seg mot i.v. injeksjon, se Administrering. Utsett injeksjonen hvis pasienten er febril eller viser tegn på infeksjon, har hatt en interkurrent sykdom med systemiske symptomer innen de siste 3-4 dagene, nylig har hatt forverring av astma, har en tydelig reduksjon i peakflow, har begynt med interkurrent behandling med betablokkere, har glemt å bruke rutinemessig antiallergimedisin (kan senke pasientens terskel for utvikling av allergiske reaksjoner), eller har eksaserbasjon i atopisk dermatitt. Allergiske reaksjoner kan oppstå etter hver injeksjon (kan variere fra lokale reaksjoner på injeksjonsstedet til fullt utviklet anafylaktisk sjokk) og skal brukes i vurderingen av om en videre doseøkning kan utføres. Pasienten skal alltid observeres etter hver injeksjon i minst 30 minutter (mulige allergiske reaksjoner, lokale så vel som generelle, bør registreres før pasienten går). Pasienten skal registrere lokale eller generelle reaksjoner som kan videreutvikle seg, og rapportere disse til legen ved neste besøk. I tilfelle kraftige sene generelle reaksjoner bør pasienten få beskjed om å konsultere lege/legevakt. På injeksjonsdagen bør pasienten unngå kontakt med relevante allergener, hard fysisk trening, alkoholinntak, store/kraftige måltider og varme bad. Vær forberedt på å behandle anafylaktisk sjokk øyeblikkelig. Adrenalin 1 mg/ml og staseslange må være tilgjengelig. Overgang til et preparat med langsom frigjøring: Pasienten bør observeres hvis man går over fra et annet ALK-preparat (f.eks. Aquagen SQ) til et preparat med langsom frigjøring som Alutard SQ depotallergenekstrakt. Når man går over til Alutard SQ, gis den samme dosen ved neste besøk - senest 1 uke etterpå. Denne dosen bør gis som 2 injeksjoner med et intervall på 30 minutter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Utmattelse kan forekomme hos enkelte etter injeksjon, og dette kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V01A A05og V01A A02
Samtidig terapi med symptomatiske antiallergiske midler (kan påvirke toleransenivået). Ved behov for samtidig behandling av >1 spesiell allergi, kan injeksjonene settes om hverandre. Injeksjonene bør gis på ulike steder med en 1/2 times mellomrom for å kunne registrere lokale reaksjoner som brukes i evalueringen av pasientens følsomhet, og for å kunne bestemme neste dose for de ulike allergenekstraktene. Injeksjon med andre antigener, f.eks. tetanus, bør ikke utføres tidligere enn 1 uke etter siste injeksjon med Alutard. Inntak av store mengder antacida som inneholder aluminium, bør unngås under behandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Behandling bør ikke startes dersom pasienten er gravid. Behandling under graviditet må bare gjøres dersom fordelen oppveier risikoen. Dersom graviditet oppstår under behandling må risiko av fortsatt behandling vurderes nøye.
Amming: Foreligger ikke kliniske data for bruk under amming. Ukjent om preparatet går over i morsmelk.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Reaksjoner er som regel en immunologisk reaksjon (lokal og/eller systemisk) mot respektive allergen. Symptomer på straksreaksjon oppstår i løpet av 30 minutter etter injeksjonen. Symptomer på senreaksjon kommer vanligvis i løpet av 24 timer etter injeksjonen.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeDiaré, kvalme, oppkast
Ukjent frekvensMagesmerte
Generelle
Svært vanligeHevelse på injeksjonsstedet
VanligePruritus på injeksjonsstedet, tretthet, ubehag, urticaria på injeksjonsstedet
Ukjent frekvensBrystubehag, erytem på injeksjonsstedet, frysninger, følelse av fremmedlegeme i halsen, nodulus på injeksjonsstedet, pruritus, smerte på injeksjonsstedet
Hjerte
Ukjent frekvensCyanose, palpitasjoner, takykardi
Hud
VanligePruritus, urticaria, utslett
Ukjent frekvensAngioødem, erytem, hevelse i tunge og/eller lepper
Immunsystemet
Mindre vanligeAnafylaktisk reaksjon
SjeldneAnafylaktisk sjokk
Kar
VanligeRødme
Ukjent frekvensHypotensjon, pallor
Luftveier
VanligeHoste, pustebesvær, tung pust
Ukjent frekvensAllergisk rhinitt, astma, bronkospasme, halsirritasjon, nysing, tett nese, tilsnøring i halsen
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeRyggsmerter
Ukjent frekvensArtralgi, hovne ledd
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
Ukjent frekvensParestesi, svimmelhet
Øre
Ukjent frekvensVertigo
Øye
VanligeKonjunktivitt
Ukjent frekvensØyelokkshevelse

Innholdet av aluminium kan bidra til at det oppstår lokale bivirkninger. For beskrivelse av allergiske reaksjoner og anafylaksi, se SPC.

Reaksjoner er som regel en immunologisk reaksjon (lokal og/eller systemisk) mot respektive allergen. Symptomer på straksreaksjon oppstår i løpet av 30 minutter etter injeksjonen. Symptomer på senreaksjon kommer vanligvis i løpet av 24 timer etter injeksjonen.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleHevelse på injeksjonsstedet
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
GenerellePruritus på injeksjonsstedet, tretthet, ubehag, urticaria på injeksjonsstedet
HudPruritus, urticaria, utslett
KarRødme
LuftveierHoste, pustebesvær, tung pust
ØyeKonjunktivitt
Mindre vanlige
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
Sjeldne
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk
Ukjent frekvens
GastrointestinaleMagesmerte
GenerelleBrystubehag, erytem på injeksjonsstedet, frysninger, følelse av fremmedlegeme i halsen, nodulus på injeksjonsstedet, pruritus, smerte på injeksjonsstedet
HjerteCyanose, palpitasjoner, takykardi
HudAngioødem, erytem, hevelse i tunge og/eller lepper
KarHypotensjon, pallor
LuftveierAllergisk rhinitt, astma, bronkospasme, halsirritasjon, nysing, tett nese, tilsnøring i halsen
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, hovne ledd
NevrologiskeParestesi, svimmelhet
ØreVertigo
ØyeØyelokkshevelse

Innholdet av aluminium kan bidra til at det oppstår lokale bivirkninger. For beskrivelse av allergiske reaksjoner og anafylaksi, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Økt risiko for utvikling av alvorlig allergisk reaksjon. Pasienten skal overvåkes og ved reaksjoner skal symptomatisk behandling iverksettes. Anafylaksiberedskap skal være tilgjengelig.

Egenskaper

Klassifisering: Standardiserte og rensede depotallergenekstrakter.
Virkningsmekanisme: Den terapeutiske virkningen er hypersensitivisering av allergiske pasienter. Alutard SQ brukes til spesifikk immunterapi. Virkemåten er ikke kjent i detalj. Målorganet for den farmakodynamiske virkningen er immunsystemet, og målet er å undertrykke reaksjoner på allergenene det dreier seg om og ikke andre antigen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C), i originalpakningen. Skal ikke fryses. Holdbarhet etter åpning: 6 måneder.

Sist endret: 30.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.05.2013

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Alutard SQ Bjørk, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i startpakning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 SQ-U/ml, 1000 SQ-U/ml, 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml4 × 5 ml (hettegl.)
545996
Blå resept
-
4608,20CSPC_ICON

Alutard SQ Bjørk, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i vedlikeholdspakning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 000 SQ-U/ml5 ml (hettegl.)
546010
Blå resept
-
1447,10CSPC_ICON
100 000 SQ-U/ml5 ml (hettegl.)
546002
Blå resept
-
3888,70CSPC_ICON

Alutard SQ Timotei, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i startpakning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 SQ-U/ml, 1000 SQ-U/ml, 10 000 SQ-U/ml og 100 000 SQ-U/ml4 × 5 ml (hettegl.)
546044
Blå resept
-
3358,80CSPC_ICON

Alutard SQ Timotei, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i vedlikeholdspakning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 000 SQ-U/ml5 ml (hettegl.)
546069
Blå resept
-
1447,10CSPC_ICON
100 000 SQ-U/ml5 ml (hettegl.)
546051
Blå resept
-
3224,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tetanus (stivkrampe): Stivkrampe er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.