Alimemazin Evolan

Evolan Pharma

Antihistamin. Hypnotikum. Sedativum.

ATC-nr.: R06A D01

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 R06A D01
Alimemazin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av alimemazin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Alimemazin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Alimemazin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 26.04.2017) er utarbeidet av Sanofi AB.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 20 mg: Hver kapsel inneh.: Alimemazinhemitartrat tilsv. alimemazin 20 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Angst ved alkoholisme og narkomani. Premedisinering. Søvnforstyrrelser hos voksne.

Dosering

Tilpasses individuelt. Anbefalt dose skal ikke overskrides.
Alkoholisme og eufomani: Voksne: Mild og moderat angst: Initialt 40-60 mg 2-3 ganger daglig. Deretter 5-10 mg 2-3 ganger daglig (annet alimemazinpreparat bør da brukes siden denne dosen ikke er mulig med Alimemazin Evolan).
Premedisinering: Voksne og barn >12 år: 2-4 mg pr. kg kroppsvekt, men maks. 50 mg, minst 2 timer før undersøkelse eller anestesi. En mindre dose med alimemazin kan fortrinnsvis gis kvelden før. Atropin eller tilsvarende legemiddel bør gis på vanlig måte for å redusere bronkial sekresjon.
Søvnforstyrrelser: Voksne: 10-30 mg 1-2 timer før sengetid. Ved andre doser enn 20 mg bør et annet alimemazinpreparat brukes.
Administrering: Skal svelges hele sammen med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overdosering av barbiturater, opiater eller alkohol. Leukopeni, også tidligere agranulocytose. Myasthenia gravis. Barn <2 år.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet utvises ved lever- og nyreskade, spastisitet, epilepsi og krampeanfall. Alvorlige tilfeller av ekstrapyramidale bivirkninger bør behandles med et antiparkinsonmiddel. Brukes med forsiktighet hos eldre, som kan være mer følsomme for bivirkninger, f.eks. ekstrapyramidale reaksjoner, svimmelhet, tretthet, blodtrykksfall, urinretensjon og konstipasjon. Atypiske antipsykotika hos pasienter med demens, har vist 3 × økt risiko for cerebrovaskulære hendelser. Økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika og andre pasientpopulasjoner. Det bør derfor utvises forsiktighet ved bruk hos pasienter med risikofaktorer for slag. QT-intervall: QT-intervallet kan forlenges, og det anbefales å utvise forsiktighet ved behandling av pasienter med uttalt bradykardi, kardiovaskulær sykdom og arvelig form for forlenget QT-intervall. Samtidig behandling med andre antipsykotika bør unngås. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er sett i forbindelse med overdosering av alimemazin eller ved kombinert behandling med alimemazin og et antipsykotikum. Kan være dødelig. Symptomer inkluderer en kombinasjon av hypertermi, muskelstivhet, endret mentaltilstand og tegn på autonom ustabilitet. Ved MNS skal alimemazin seponeres umiddelbart, og intensiv klinisk oppfølging og symptomatisk behandling startes. Streng overholdelse av anbefalt dose skal vurderes. Pasienten skal sterkt anbefales å ikke innta alkohol gjennom hele behandlingen. Barn <2 år: Kontraindisert pga. risiko for uttalt sedasjon og respirasjonsdepresjon. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Reaksjonsevnen kan bli nedsatt, og dette bør tas hensyn til når det kreves skjerpet oppmerksomhet, f.eks. ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R06A D01
Sedativ effekt kan potenseres av alkohol. Forsiktighet anbefales ved samtidig behandling med andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet, som antipsykotika, antiarytmika klasse IA og III, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, TCA, litium og cisaprid. Samtidig bruk av legemidler som kan gi elektrolyttforstyrrelser, som tiaziddiuretika (hypokalemi), bør unngås, da risiko for maligne arytmier øker. Samtidig bruk av levodopa kan redusere effekten av levodopa og dosejustering kan kreves.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Farmakologiske effekter (dopaminantagonistiske) på mennesker indikerer at fentiazinderivater (alimemazin) brukt sent i graviditeten kan gi nevrologiske forstyrrelser hos barnet. Bør bare gis ved streng indikasjon i 3. timester, og etter at morens behov er nøye veid opp mot risikoene for fosteret.
Amming: Utskilles i morsmelk, men det er usannsynlig at barn som ammes påvirkes ved bruk av terapeutiske doser.
Alimemazin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Luftveier: Nesetetthet. Øvrige: Tretthet, hodepine, lett svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Konstipasjon. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, leukopeni. Hjerte/kar: QT-forlengelse, torsades de pointes, hjertestans, ventrikulær arytmi, ventrikulær fibrillering, ventrikulær takykardi, blodtrykksfall, takykardi. Lever: Hepatitt med ikterus med stase. Nevrologiske: Tardiv dyskinesi, parkinsonisme, akatisi, akutt dystoni. Øye: Linse- og korneauklarhet (høy dose/langtidsbehandling). Øvrige: MNS. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Plutselig død, muligens av hjerteårsaker, er sett ved bruk av fentiaziner. Muskel-skjelettsystemet: Kramper.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R06A D01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Fentiazinderivat med sedative og antihistaminerge egenskaper samt antikolinerg effekt. Funksjonene i det autonome nervesystemet, sirkulasjon og respirasjon påvirkes bare i liten grad.

Sist endret: 08.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.01.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Alimemazin Evolan, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg100 stk. (boks)
550180		Blå resept
-		584,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

malignt nevroleptikasyndrom (mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.