Afinitor

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

L01X E10

Everolimus

PNEC: 0,0014 μg/liter

Salgsvekt: 0,870888 kg

Miljørisiko: Bruk av everolimus gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Everolimus har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Everolimus brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 27.11.2019) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 2,5 mg, 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Everolimus 2,5 mg, resp. 5 mg og 10 mg, butylhydroksytoluen (E 321), laktose, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Behandling av avansert hormonreseptorpositiv, HER2/neu-negativ brystkreft, i kombinasjon med eksemestan, hos postmenopausale kvinner uten symptomatisk visceral sykdom, etter tilbakefall eller progresjon med en ikke-steroid aromatasehemmer. Behandling av ikke-operable eller metastatiske, veldifferensierte eller moderat differensierte, pankreatiske nevroendokrine tumorer hos voksne med progressiv sykdom. Behandling av ikke-operable eller metastatiske, veldifferensierte (grad 1 eller 2) ikke-funksjonelle nevroendokrine tumorer i mage-tarm eller lunge hos voksne med progressiv sykdom. Behandling av langtkommet nyrecellekarsinom der sykdommen har progrediert under eller etter VEGF-rettet behandling.

Dosering

Behandling bør initieres og følges opp av lege med erfaring i bruk av legemidler til kreftpasienter.
Anbefalt dose: 10 mg 1 gang daglig til samme tid hver dag. Behandling bør pågå så lenge klinisk nytte sees eller inntil uakseptabel toksisitet oppstår.
Dosejustering ved bivirkninger: Gradering basert på NCI-kriterier. Ikke-infeksiøs pneumonitt: Grad 2: Vurder behandlingsopphør inntil symptombedring til grad ≤1. Gjenoppta behandlingen med 5 mg daglig. Seponeres ved manglende bedring innen 4 uker. Grad 3: Avbryt behandlingen inntil symptombedring til grad ≤1. Vurder å gjenoppta med 5 mg daglig. Seponering vurderes hvis toksisitet av grad 3 gjenoppstår. Grad 4: Seponer. Stomatitt: Grad 2: Avbryt behandlingen inntil bedring til grad ≤1. Gjenoppta med samme dose. Hvis stomatitten går tilbake til grad 2, avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta med 5 mg daglig. Grad 3: Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta med 5 mg daglig. Grad 4: Seponer. Andre ikke-hematologiske toksisiteter (unntatt metabolske hendelser): Grad 2: Ingen dosejustering nødvendig ved tolererbar toksisitet. Hvis toksisiteten blir utolererbar, avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta med samme dose. Hvis toksisiteten går tilbake til grad 2, avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta med 5 mg daglig. Grad 3: Avbryt midlertidig til bedring til grad ≤1. Vurder å gjenoppta med 5 mg daglig. Seponering må vurderes hvis toksisitet av grad 3 gjenoppstår. Grad 4: Seponer. Metabolske hendelser (f.eks. hyperglykemi, dyslipidemi): Grad 2: Ingen dosejustering nødvendig. Grad 3: Midlertidig behandlingsopphør. Gjenoppta med 5 mg daglig. Grad 4: Seponer. Trombocytopeni: Grad 2 (<75, ≥50 × 10⁹/liter): Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1 (≥75 × 10⁹/liter). Gjenoppta med samme dose. Grad 3 og 4 (<50 × 10⁹/liter): Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤1. Gjenoppta med 5 mg daglig. Nøytropeni: Grad 2 (≥1 × 10⁹/liter): Ingen dosejustering nødvendig. Grad 3 (<1, ≥0,5 × 10⁹/liter): Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤2. Gjenoppta med samme dose. Grad 4 (<0,5 × 10⁹/liter): Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤2. Gjenoppta med 5 mg daglig. Febril nøytropeni: Grad 3: Avbryt behandlingen til bedring til grad ≤2 (≥1,25 × 10⁹/liter) og ingen feber. Gjenoppta med 5 mg daglig. Grad 4: Seponer.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A): Anbefalt dose 7,5 mg daglig. Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B): Anbefalt dose 5 mg daglig. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C): Kun anbefalt hvis ønsket nytte oppveier risikoen. Dosen skal ikke overskride 2,5 mg. Dosejustering hvis levertilstanden endres under behandling. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.

Administrering: Skal tas konsekvent med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre rapamycinderivater.

Forsiktighetsregler

Ikke-infeksiøs pneumonitt: Er sett hyppig, inkl. interstitiell lungesykdom, noen alvorlige og i sjeldne tilfeller fatale. Diagnosen bør vurderes ved uspesifikke luftveissymptomer som hypoksi, pleural effusjon, hoste eller dyspné, og der infeksjoner av neoplastiske eller andre ikke-medisinske årsaker er utelukket. Er ikke-infeksiøs pneumonitt en differensialdiagnose, bør opportunistiske infeksjoner, som pneumocystis jiroveci (carinii) (PJP/PCP) utelukkes. Ved utvikling av radiologiske endringer som tyder på ikke-infeksiøs pneumonitt med få/ingen symptomer, kan behandling fortsette uten dosejustering. Ved moderate (grad 2) eller alvorlige (grad 3) symptomer, kan bruk av kortikosteroider være indisert inntil kliniske symptomer bedres. Infeksjoner: Everolimus kan predisponere for bakterie-, sopp-, virus- eller protozoinfeksjoner, inkl. infeksjoner med opportunistiske patogener. Lokale og systemiske infeksjoner, inkl. pneumoni, andre bakterielle infeksjoner, invasive soppinfeksjoner som aspergillose, candida eller PJP/PCP og virusinfeksjoner inkl. reaktivering av hepatitt B-virus, er sett. Noen infeksjoner var alvorlige, inkl. fatale tilfeller. Ved diagnostisering av en infeksjon må egnet behandling igangsettes umiddelbart, og pause eller seponering av everolimus vurderes. Pågående infeksjoner bør være ferdigbehandlet før initiering av everolimus. Ved invasiv systemisk soppinfeksjon bør everolimus umiddelbart seponeres permanent, og egnet antifungal behandling gis. PJP/PCP-profylakse bør vurderes ved samtidig bruk av kortikosteroider eller andre immunsuppressiver, da tilfeller av PJP/PCP er sett, inkl. fatale, som kan forbindes med samtidig bruk. Overfølsomhetsreaksjoner: Er sett. Stomatitt: Stomatitt, inkl. munnsår og oral mukositt, er vanligste rapporterte bivirkning, og oppstår normalt innen de første 8 ukene. En alkoholfri kortikosteroidmikstur gitt som munnskyll kan redusere forekomst og alvorlighetsgrad av stomatitt de første 8 behandlingsukene. Produkter med alkohol, hydrogenperoksid, jod og timianderivater bør imidlertid unngås, da disse kan forverre tilstanden. Overvåkning og behandling av soppinfeksjon anbefales, spesielt ved steroidbehandling. Antifungale midler bør ikke brukes med mindre soppinfeksjon er diagnostisert. Laboratorietester og overvåkning: Økning i serumkreatinin, vanligvis svak, og proteinuri er sett. Måling av nyrefunksjon, inkl. måling av blod-urea-nitrogen (BUN), protein i urin eller serumkreatinin anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Tilfeller av nyresvikt (inkl. akutt nyresvikt), inkl. fatale, er sett. Nyrefunksjonen bør overvåkes, spesielt ved tilleggsfaktorer som øker risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon. Hyperglykemi er sett. Måling av fastende serumglukose anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Hyppigere måling anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan indusere hyperglykemi. Hvis mulig bør optimal glykemisk kontroll nås før behandlingsstart. Dyslipidemi (inkl. hyperkolesterolemi og hypertriglyseridemi) er sett. Måling av blodkolesterol og triglyserider før oppstart og deretter jevnlig, i tillegg til egnet medisinsk behandling, er anbefalt. Redusert hemoglobin, lymfocytter, nøytrofile granulocytter og blodplater er sett. Fullstendig blodtelling anbefales før behandlingsstart og deretter jevnlig. Nevroendokrine tumorer: Individuell nytte-/risikovurdering bør utføres før behandling ved ikke-funksjonelle nevroendokrine tumorer i mage-tarm eller lunge med gode prognostiske faktorer ved baseline, f.eks. ileum som primærtumor og normale kromogranin A-verdier med eller uten spredning til skjelettet. Sårheling: Forsiktighet utvises ved bruk av everolimus i perioden før og etter operasjon pga. svekket sårheling. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha liten eller moderat påvirkning, og pasienter bør informeres om å utvise forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner dersom de opplever fatigue.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E10
Everolimus er CYP3A4-substrat og substrat og moderat hemmer av P-gp. Absorpsjon og eliminasjon kan påvirkes av substanser som påvirker CYP3A4 og/eller P-gp. Samtidig bruk av potente CYP3A4- eller P-gp-hemmere anbefales ikke. Forsiktighet må utvises når samtidig bruk av moderate CYP3A4- eller P-gp-hemmere ikke kan unngås. Dosereduksjon til 5 mg eller 2,5 mg daglig kan vurderes, men kliniske data mangler ved denne dosejusteringen. Nøye bivirkningsovervåkning anbefales. Dersom behandling med en moderat hemmer seponeres, skal en utvaskingsperiode på minst 2-3 dager vurderes, før everolimusdosen endres tilbake til tidligere dosering. Kombinasjon med grapefruktjuice eller annen mat som påvirker CYP3A4 eller P-gp bør unngås. Samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer bør unngås. Dersom samtidig bruk med potente CYP3A4-induktorer er nødvendig, bør doseøkning fra 10 mg til 20 mg daglig vurderes med økning på ≤5 mg av gangen. Økningen bør skje på dag 4 og dag 8 etter initiering av induktor. Denne dosen er ventet å justere AUC til det området som er observert uten induktor. Kliniske data mangler imidlertid for denne dosejusteringen. Dersom behandling med induktor avsluttes, skal en utvaskingsperiode på minst 3-5 dager (rimelig tid for signifikant enzym de-induksjon) vurderes, før everolimusdosen endres tilbake til tidligere dosering. Bør ikke kombineres med preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum). Everolimus hemmer antageligvis intestinal CYP3A4, og kan dermed påvirke biotilgjengeligheten av samtidig administrerte orale CYP3A4- og/eller P-gp-substrater. Forsiktighet bør utvises ved samtidig oral bruk av CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu. En klinisk relevant effekt på eksponering av systemisk administrerte CYP3A4-substrater forventes imidlertid ikke. Samtidig bruk av ACE-hemmere kan gi økt risiko for angioødem (f.eks. opphovning i luftveier eller tunge, med eller uten pustevansker). Bruk av levende vaksiner bør unngås.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt under graviditet. Sikkerhet er ikke fastslått. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter, inkl. embryo- og føtotoksisitet. Kvinner i fertil alder må bruke svært effektiv prevensjon under behandling, og i inntil 8 uker etter siste dose. Mannlige pasienter skal ikke nektes å forsøke å gjøre en kvinne gravid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke brukes under amming, og amming skal ikke startes før 2 uker etter siste dose.

Fertilitet: Ukjent om everolimus kan forårsake sterilitet. Amenoré (sekundær amenoré og andre menstruasjonsforstyrrelser) og assosiert ubalanse i LH/FSH er sett hos kvinnelige pasienter. Basert på ikke-kliniske funn kan mannlig og kvinnelig fertilitet reduseres ved bruk.

Everolimus

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige≥1/10	Anemi
Vanlige≥1/100 til <1/10	Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Pancytopeni
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Erytroaplasi
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Diaré, kvalme, stomatitt
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dysfagi, dyspepsi, magesmerte, mukositt, munnsmerter, munntørrhet, oppkast
Generelle
Svært vanlige≥1/10	Asteni, fatigue, perifert ødem
Vanlige≥1/100 til <1/10	Feber
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Ikke-kardiale brystsmerter, svekket sårtilheling
Hjerte
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Kongestiv hjertesvikt
Hud
Svært vanlige≥1/10	Pruritus, utslett
Vanlige≥1/100 til <1/10	Akne, erytem, hudeksfoliasjon, hudlesjon, mild alopesi, neglesykdom, onykoklase, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, tørr hud
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Angioødem
Immunsystemet
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Overfølsomhet
Infeksiøse
Svært vanlige≥1/10	Infeksjon
Kar
Vanlige≥1/100 til <1/10	Blødning, hypertensjon
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Dyp venetrombose, flushing
Kjønnsorganer/bryst
Vanlige≥1/100 til <1/10	Menstruasjonsforstyrrelse
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Amenoré
Lever/galle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Økt ALAT, økt ASAT
Luftveier
Svært vanlige≥1/10	Epistakse, hoste, pneumonitt
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dyspné
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Hemoptyse, lungeemboli
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000	Akutt lungesviktsyndrom
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige≥1/100 til <1/10	Artralgi
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Dysgeusi, hodepine
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Ageusi
Nyre/urinveier
Vanlige≥1/100 til <1/10	Nyresvikt, proteinuri, økt blodkreatinin
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Akutt nyresvikt, økt urinering på dagtid
Psykiske
Vanlige≥1/100 til <1/10	Insomni
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige≥1/10	Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, nedsatt appetitt
Vanlige≥1/100 til <1/10	Dehydrering, diabetes mellitus, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi
Undersøkelser
Svært vanlige≥1/10	Vekttap
Øye
Vanlige≥1/100 til <1/10	Øyelokksødem
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Konjunktivitt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, stomatitt
Generelle	Asteni, fatigue, perifert ødem
Hud	Pruritus, utslett
Infeksiøse	Infeksjon
Luftveier	Epistakse, hoste, pneumonitt
Nevrologiske	Dysgeusi, hodepine
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, nedsatt appetitt
Undersøkelser	Vekttap
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Dysfagi, dyspepsi, magesmerte, mukositt, munnsmerter, munntørrhet, oppkast
Generelle	Feber
Hud	Akne, erytem, hudeksfoliasjon, hudlesjon, mild alopesi, neglesykdom, onykoklase, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, tørr hud
Kar	Blødning, hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst	Menstruasjonsforstyrrelse
Lever/galle	Økt ALAT, økt ASAT
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nyre/urinveier	Nyresvikt, proteinuri, økt blodkreatinin
Psykiske	Insomni
Stoffskifte/ernæring	Dehydrering, diabetes mellitus, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypokalsemi
Øye	Øyelokksødem
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Blod/lymfe	Pancytopeni
Generelle	Ikke-kardiale brystsmerter, svekket sårtilheling
Hjerte	Kongestiv hjertesvikt
Immunsystemet	Overfølsomhet
Kar	Dyp venetrombose, flushing
Kjønnsorganer/bryst	Amenoré
Luftveier	Hemoptyse, lungeemboli
Nevrologiske	Ageusi
Nyre/urinveier	Akutt nyresvikt, økt urinering på dagtid
Øye	Konjunktivitt
Sjeldne≥1/10 000 til <1/1000
Blod/lymfe	Erytroaplasi
Hud	Angioødem
Luftveier	Akutt lungesviktsyndrom

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrensede data. Støttende tiltak bør igangsettes.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For everolimus L04A A18

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til det intracellulære proteinet FKBP-12 og danner et kompleks som hemmer aktiviteten av mTOR-kompleks-1 (mTORC1). Dette reduserer aktiviteten til S6 ribosomal proteinkinase (S6K1) og eukaryot elongeringsfaktor 4E-bindingsprotein (4EBP-1), og påvirker dermed translasjon av proteiner involvert i cellesyklus, angiogenese og glykolyse. S6K1 antas å fosforylere «activation function domain 1» på østrogenreseptorer, som er ansvarlig for liganduavhengig reseptoraktivering. Nivået av vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) som potenserer angiogene prosesser i tumoren reduseres.

Absorpsjon: C_max nås 1-2 timer etter inntak. Steady state nås innen 2 uker. Fettrikt måltid reduserer AUC og C_max med hhv. 22% og 54%. Lette fettmåltider reduserer AUC med 32% og C_max med 42%.

Proteinbinding: Ca. 74%.

Fordeling: Blod/plasma-ratio er konsentrasjonsavhengig og varierer fra 17-73% i doseringsområdet 5-5000 ng/ml. Vd: 191 liter i sentralt kompartment og 517 liter i perifert kompartment.

Halveringstid: Ca. 30 timer.

Metabolisme: Everolimus er substrat for CYP3A4 og P-gp.

Utskillelse: 80% via feces, 5% via urin.

Sist endret: 23.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02.04.2019

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Afinitor, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2,5 mg	30 stk. (blister) 548899	H-resept -	14744,00	C	SPC_ICON
5 mg	30 stk. (blister) 044580	H-resept -	25461,10	C	SPC_ICON
10 mg	30 stk. (blister) 044591	H-resept -	35850,20	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fsh (follikkelstimulerende hormon): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (ppes, hånd-fot-syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 4-5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kovarik JM, et al. Effect of multiple-dose erythromycin on everolimus pharmacokinetics. Eur J Clin Pharmacol 2005
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre hemmere av CYP3A4, kan konstentrasjonen forventes å øke i størrelsesorden 2-3 ganger). Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak. Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av everoimus via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Afinitor SPC Certican Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Inaba T, et al. HIV protease inhibitors, saquinavir, indinavir and ritonavir: inhibition of CYP3A4-mediated metabolism of testosterone and benzoxazinorifamycin, KRM-1648, in human liver microsomes. Toxicol Lett 1997;93:215-9 Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Lam YW, et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions of oral midazolam with ketoconazole, fluoxetine, fluvoxamine, and nefazodone. J Clin Pharmacol 2003;43:1274-82 Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av everolmus vil synke med 50-80 %. Produsenten av everolimus fraråder samtidig inntak. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av everolimus via CYP3A4. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Afinitor SPC Certican Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 15 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kovarik JM, et al. Effect of multiple-dose erythromycin on everolimus pharmacokinetics. Eur J Clin Pharmacol 2005 Yeates RA, et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interaction study between midazolam and the macrolide antibiotics, erythromycin, clarithromycin, and the azalide azithromycin. Int J Clin Pharmacol Ther 1997;35:577-9 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Anslagsvis 50-80% reduksjon av everolimus mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjon av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. SPC Noxafil www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Situasjonskriterium Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, må dosen av everolimus reduseres og pasienten følges svært nøye opp. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli, men kanskje i størrelsesorden 4-5 ganger). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig, kanskje ned til halvparten til en fjerdedel av opprinnelig dose. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus, og dosen eventuelt justeres ytterligere ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon. Legemiddelalternativer Mange anti-HIV-midler induserer eller hemmer CYP3A4. Alternativer må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Lam YW, et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic interactions of oral midazolam with ketoconazole, fluoxetine, fluvoxamine, and nefazodone. J Clin Pharmacol 2003;43:1274-82 Mouly S, et al. Effect of widely used combinations of antiretroviral therapy on liver CYP3A4 activity in HIV-infected patients. Br J Clin Pharmacol. 2006;62:200-9 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Amlodipin C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin C07F B12 - Nebivolol og amlodipin C07F B13 - Metoprolol og amlodipin C08C A01 - Amlodipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid C09D B01 - Valsartan og amlodipin C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang). Interaksjonsmekanisme Amlodipin kan hemme metabolismen av everolimus via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av blodkonsentrasjonen av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Norvasc
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme via CYP3A4. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av everolimus, og everolimusdosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Reyataz
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (2-3 ganger). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av everolimus via p-glykoprotein i tarmvegg/galle. I tillegg muligens nedsatt metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil kunne være minst 50 % lavere i kombinasjon med ciklosporin Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefunkjsonen og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin og everolimus. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Brandhorst G, Tenderich G, Zittermann A et al. Everolimus exposure in cardiac transplant recipients is influenced by concomitant calcineurin inhibitor. Ther Drug Monit 2008; 30: 113–6. Kovarik JM, Kalbag J, Figueiredo J et al. Differential influence of two cyclosporine formulations on everolimus pharmacokinetics: a clinically relevant pharmacokinetic interaction. J Clin Pharmacol 2002; 42: 95–9.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved hypertensjon eller angina pectoris. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT, et al. Dose of midazolam should be reduced during diltiazem and verapamil treatments. Br J Clin Pharmacol 1994;37:221-5 Kovarik JM, et al. Pharmacokinetic interaction between verapamil and everolimus in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005;60:434-7 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stocrin Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av everolimus forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjon Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Billaud EM, et al. Management of metabolic cytochrome P450 3A4 drug-drug interaction between everolimus and azole antifungals in a renal transplant patient. Clin Drug Investig 2009;29(7):481-6. Kovarik JM, et al. Blood concentrations of everolimus are markedly increased by ketoconazole. J Clin Pharmacol 2005;45:514-8 Pea F, et al. Pharmacokinetic interaction between everolimus and antifungal triazoles in a liver transplant patient. Ann Pharmacother 2008;42(11):1711-6. www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. En betydelig reduksjon i everolimusdosen kan bli nødvendig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 www.cyp450.no
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus. Basert på data med andre kraftige hemmere av CYP3A4, kan konsetrasjonen av everolimus bli mangedoblet. Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning En dosereduksjon av everolimus må påregnes. Det finnes ikke data som kan si noe om hvor mye dosen må redueres, men det er grunn til å tro at dosereduksjonen må være betydelig. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger/toksiske effekter av everolimus. Serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Stribild Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Mitotan L01X X23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus (ukjent omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %), økt risiko for terapisvikt. Interaksjonsmekanisme Mitotan øker metabolisme av everolimus via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis kunne være dobbelt så høyt i kombinasjon med mitotan Interaksjonsgrad vil variere mye og konsentrasjonen av everolimus bør monitoreres. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anderson GD. Pharmacogenetics and enzyme induction/inhibition properties of antiepileptic drugs. Neurology 2004;63:S3-8 Benedetti MS. Enzyme induction and inhibition by new antiepileptic drugs: a review of human studies. Fundam Clin Pharmacol 2000;14:301-19 Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5 Van Erp NP et al. Mitotane has a strong and a durable inducing effect on CYP3A4 activity. Eur J Endocrinol 2011; 164: 621-6.
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kovarik JM, et al. Effect of rifampin on apparent clearance of everolimus. Ann Pharmacother 2002;36:981-5
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av everolimus via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger og monitorering av serumkonsentrasjonen av everolimus. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Everolimus L01X E10 Venetoklaks L01X X52 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (gjennomsnittlig 3-4 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolisme av everolimus via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kovarik JM, et al. Pharmacokinetic interaction between verapamil and everolimus in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005;60:434-7
	Everolimus L01X E10 - Everolimus L04A A18 - Everolimus Crizotinib L01X E16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrajon av everolimus. Interaksjonsmekanisme Mulig hemming av metabolismen av everolimus via CYP3A4. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xalkori