Adrenalin Martindale

Ethypharm

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A24

 

  Adrenalin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 C01C A24
Adrenalin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av adrenalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Adrenalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at adrenalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 19.12.2018) er utarbeidet av Meda.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Adrenalintartrat tilsv. adrenalin 0,1 mg, natriummetabisulfitt (E 223) 1 mg, natriumklorid, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Kardiopulmonal gjenopplivning. Akutt anafylaksi.

Dosering

Kardiopulmonal gjenopplivning: Doseres og administreres iht. gjeldende retningslinjer. Følgende dosering er basert på anbefaling fra ERC (European Resuscitation Council, 2015). Voksne og barn >12 år: 1 mg ved bruk av i.v. bolusdoser hvert 3.-5. minutt. Ved injisering via perifert venekateter, må legemidlet skylles ut med ≥20 ml natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske (letter tilgang til sentral sirkulasjon). Hvis venøs tilgang ikke er mulig, anbefales intraossøs administrering. Barn <12 år: 0,01 mg/kg ved bruk av i.v. bolusdoser. Maks. enkeltdose: 1 mg. Spedbarn: 0,01-0,03 mg/kg ved bruk av i.v. bolusdoser. Bruk av umbilikalt venekateter anbefales.
Akutt anafylaksi: Kontroller at riktig styrke adrenalinoppløsning brukes. Utstyret må skille klart mellom styrkene 0,1 mg/ml og 1 mg/ml. I.m. administrering av 1 mg/ml foretrekkes ved anafylaktisk sjokk. Ikke kast bort tid på å finne i.v. tilgang hvis i.m. injeksjon kan være mulig. Ved anafylaksi skal i.v. adrenalin kun gis av helsepersonell med erfaring og under overvåkning av hjerterytme og blodtrykk. Voksne: 0,05 mg som i.v. bolusdose, titreres trinnvis med økninger i bolusdoser på 0,05 mg iht. respons.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Uforlikeligheter: Se pakningsvedlegg.
Administrering: Se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med forsiktighet ved kardiovaskulær sykdom, inkl. angina pectoris, obstruktiv kardiomyopati, hjertearytmi, cor pulmonale, aterosklerose og hypertensjon pga. økt risiko for bivirkninger. Forsiktighet bør utvises ved hypertyreose, feokromocytom, trangvinklet glaukom, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, prostatahyperplasi som gir resturin, hyperkalsemi, hypokalemi, diabetes, og hos eldre og gravide. Hjelpestoffer: Inneholder natriummetabisulfitt som kan gi allergilignende reaksjoner, inkl. anafylaksi og livstruende eller mindre alvorlige astmatiske hendelser hos utsatte pasienter. Dette bør ikke hindre bruk når det er indisert ved alvorlig allergisk reaksjon eller i andre nødssituasjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A24
Alvorlig hypertensjon og bradykardi er sett ved samtidig bruk av ikke-selektive betablokkere (inkl. pindolol og propranolol). Adrenalin som gis i tillegg til lokalt anestetikum kan muligens også utløse disse reaksjonene ved intravaskulær bruk. Risikoen bør være mye lavere for kardioselektive betablokkere. Adrenalin injisert under anestesi med etylklorid, halotan, enfluran, trikloretylen og kloroform, kan gi alvorlige hjertearytmier. TCA øker vasokonstriktoreffekt av adrenalin 2-3 ganger ved akutt administrering av høye i.v. adrenalindoser. Forlenget hypertensjon er sett etter 0,5 mg adrenalin s.c. ved samtidig behandling med protriptylin. Risiko for økt kardiovaskulær effekt av adrenalin ved samtidig bruk av TCA. Ved astma kan isoprenalin, orciprenalin, fenoterol, terbutalin eller salbutamol brukes. Egnet vasokonstriktor i tannlegepraksis er felypressin. Forsiktighet utvises hos pasienter behandlet med legemidler som kan utløse arytmier, inkl. digitalis og kinidin. Adrenalin hemmer insulinsekresjon og øker blodsukkernivået. Ved diabetes kan økt dose insulin eller perorale blodglukosesenkende legemidler være nødvendig under adrenalinbehandling. MAO-hemmere, COMT-hemmere eller TCA kan forsterke effektene av adrenalin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Manglende data.
Amming: Går over i morsmelk. Amming skal unngås.
Fertilitet: Ingen data.
Adrenalin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon (ved høye doser), ventrikulær arytmi. Takykardi og hyptensjon kan gi risiko relatert til kardiovaskulær sykdom. Nevrologiske: Angst, tremor. Øvrige: Hodepine, svimmelhet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ved moderate doser: Agitasjon, angst, tremor, hodepine, takykardi, palpitasjoner, pallor, kaldsvette, kvalme, oppkast. Ved høye doser: Mydriasis, økt blodtrykk, ventrikulære arytmier, hjertesvikt, pulmonært ødem.
Behandling: EKG-overvåkning. Propranolol ved uttalt sinustakykardi og ventrikulære arytmier (hos astmatikere brukes metoprolol, alternativt atenolol). Alternativt lidokain ved ventrikulær arytmi. Ved alfaadrenerge symptomer (vasospasme, hypertensjon) gis fentolamin 2,5-5 mg (barn 0,05-0,1 mg/kg) i.v. hvert 5. minutt etter behov, deretter ev. som infusjon. Alternativt kan glyseryltrinitrat 0,5-1 mg gis sublingvalt som gjentatte doser eller som i.v. infusjon på 0,5 µg/kg/minutt initialt, og med en doseøkning på 0,5 µg/kg/minutt hvert 5.-10. minutt inntil ønsket effekt oppnås. Furosemid kan gis ved pulmonært ødem. Ellers symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01C A24

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sympatomimetikum med direkte effekt på alfa- og betareseptorer. Gir økt systolisk blodtrykk, redusert diastolisk blodtrykk, takykardi, hyperglykemi og hypokalemi.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Raskt til hjerte, milt, flere kjertelvev og adrenerge nerver. Krysser placenta.
Metabolisme: Inaktiveres raskt, primært av COMT og MAO.
Utskillelse: Primært som metabolitter i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 03.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Adrenalin Martindale, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,1 mg/ml10 × 10 ml (amp.)
453149		-
-		831,90CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

aterosklerose (åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.