INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Adrenalintartrat tilsv. adrenalin 0,1 mg, natriummetabisulfitt (E 223) 1 mg, natriumklorid, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Dosering
Kardiopulmonal gjenopplivning: Doseres og administreres iht. gjeldende retningslinjer. Følgende dosering er basert på anbefaling fra ERC (European Resuscitation Council, 2015). Voksne og barn >12 år: 1 mg ved bruk av i.v. bolusdoser hvert 3.-5. minutt. Ved injisering via perifert venekateter, må legemidlet skylles ut med ≥20 ml natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske (letter tilgang til sentral sirkulasjon). Hvis venøs tilgang ikke er mulig, anbefales intraossøs administrering. Barn <12 år: 0,01 mg/kg ved bruk av i.v. bolusdoser. Maks. enkeltdose: 1 mg. Spedbarn: 0,01-0,03 mg/kg ved bruk av i.v. bolusdoser. Bruk av umbilikalt venekateter anbefales.Akutt anafylaksi: Kontroller at riktig styrke adrenalinoppløsning brukes. Utstyret må skille klart mellom styrkene 0,1 mg/ml og 1 mg/ml. I.m. administrering av 1 mg/ml foretrekkes ved anafylaktisk sjokk. Ikke kast bort tid på å finne i.v. tilgang hvis i.m. injeksjon kan være mulig. Ved anafylaksi skal i.v. adrenalin kun gis av helsepersonell med erfaring og under overvåkning av hjerterytme og blodtrykk. Voksne: 0,05 mg som i.v. bolusdose, titreres trinnvis med økninger i bolusdoser på 0,05 mg iht. respons.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Uforlikeligheter: Se pakningsvedlegg.
Administrering: Se ovenfor.
Forsiktighetsregler
Bør brukes med forsiktighet ved kardiovaskulær sykdom, inkl. angina pectoris, obstruktiv kardiomyopati, hjertearytmi, cor pulmonale, aterosklerose og hypertensjon pga. økt risiko for bivirkninger. Forsiktighet bør utvises ved hypertyreose, feokromocytom, trangvinklet glaukom, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, prostatahyperplasi som gir resturin, hyperkalsemi, hypokalemi, diabetes, og hos eldre og gravide. Hjelpestoffer: Inneholder natriummetabisulfitt som kan gi allergilignende reaksjoner, inkl. anafylaksi og livstruende eller mindre alvorlige astmatiske hendelser hos utsatte pasienter. Dette bør ikke hindre bruk når det er indisert ved alvorlig allergisk reaksjon eller i andre nødssituasjoner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Manglende data.
Amming: Går over i morsmelk. Amming skal unngås.
Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Generelle | |
Vanlige | Hodepine, svimmelhet |
Hjerte | |
Vanlige | Hypertensjon (ved høye doser), takykardi, ventrikkelarytmi |
Nevrologiske | |
Vanlige | Angst, tremor |
Takykardi og hypertensjon kan medføre i mulige risiko relatert til kardiovaskulær sykdom.
Ventrikkelarytmier kan induseres, spesielt hvis adrenalin administreres under anestesi sammen med inhalasjonsanestetika som øker hjertets følsomhet overfor katekolaminer, f.eks. alkylhalider som halotan og trikloretylen.
Frekvens | Bivirkning |
Vanlige | |
Generelle | Hodepine, svimmelhet |
Hjerte | Hypertensjon (ved høye doser), takykardi, ventrikkelarytmi |
Nevrologiske | Angst, tremor |
Takykardi og hypertensjon kan medføre i mulige risiko relatert til kardiovaskulær sykdom.
Ventrikkelarytmier kan induseres, spesielt hvis adrenalin administreres under anestesi sammen med inhalasjonsanestetika som øker hjertets følsomhet overfor katekolaminer, f.eks. alkylhalider som halotan og trikloretylen.
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Ved moderate doser: Agitasjon, angst, tremor, hodepine, takykardi, palpitasjoner, pallor, kaldsvette, kvalme, oppkast. Ved høye doser: Mydriasis, økt blodtrykk, ventrikulære arytmier, hjertesvikt, pulmonært ødem.
Behandling: EKG-overvåkning. Propranolol ved uttalt sinustakykardi og ventrikulære arytmier (hos astmatikere brukes metoprolol, alternativt atenolol). Alternativt lidokain ved ventrikulær arytmi. Ved alfaadrenerge symptomer (vasospasme, hypertensjon) gis fentolamin 2,5-5 mg (barn 0,05-0,1 mg/kg) i.v. hvert 5. minutt etter behov, deretter ev. som infusjon. Alternativt kan glyseryltrinitrat 0,5-1 mg gis sublingvalt som gjentatte doser eller som i.v. infusjon på 0,5 µg/kg/minutt initialt, og med en doseøkning på 0,5 µg/kg/minutt hvert 5.-10. minutt inntil ønsket effekt oppnås. Furosemid kan gis ved pulmonært ødem. Ellers symptomatisk behandling.
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Sympatomimetikum med direkte effekt på alfa- og betareseptorer. Gir økt systolisk blodtrykk, redusert diastolisk blodtrykk, takykardi, hyperglykemi og hypokalemi.
Proteinbinding: Ca. 50%.
Fordeling: Raskt til hjerte, milt, flere kjertelvev og adrenerge nerver. Krysser placenta.
Utskillelse: Primært som metabolitter i urin.
Sist endret: 05.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
26.05.2020