Adrenalin Aguettant

Adrenergikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 0,1 mg/ml: 1 ml inneh.: Adrenalintartrat tilsv. adrenalin 0,1 mg, natriumklorid, saltsyre/natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH 3-3,4. Osmolaritet: 270-300 mosmol/liter.

Indikasjoner

Kardiopulmonal gjenoppliving. Akutt anafylaksi hos voksne.

Dosering

I.v. adrenalin bør kun administreres av personell rutinert i bruk og titrering av vasopressorer i klinisk praksis.
Kardiopulmonal gjenoppliving: Voksne: 10 ml (1 mg) ved i.v. eller intraossøs administrering, gjentas hvert 3.-5. minutt inntil spontan sirkulasjon har returnert. Endotrakeal bruk bør kun vurderes som siste utvei, i en dose på 20-25 ml (2-2,5 mg), hvis ingen annen administreringsvei er tilgjengelig. Ved hjertestans etter hjertekirurgi skal preparatet gis i.v. i doser på 0,5 ml eller 1 ml (50 µg eller 100 µg) svært forsiktig og titrert til respons. Barn og ungdom: I.v. eller intraossøs administrering (kun hos barn >5 kg): 0,1 ml/kg (10 µg/kg) opptil en maks. enkeltdose på 10 ml (1 mg), gjentas hvert 3.-5. minutt inntil spontan sirkulasjon har returnert. Endotrakeal bruk (uavhengig av vekt) bør kun vurderes som en siste utvei i en dose på 1 ml/kg (100 µg/kg) opptil en maks. enkeltdose på 25 ml (2,5 mg) hvis ingen annen administreringsvei er tilgjengelig.
Akutt anafylaksi: Voksne: Titrer i.v. adrenalin ved bruk av bolusdoser på 0,5 ml (0,05 mg) iht. respons. Preparatet er ikke anbefalt for i.m. bruk ved akutt anafylaksi. For i.m. administrering, bør en oppløsning på 1 mg/ml brukes.

Spesielle pasientgrupper: Nyfødte og barn <5 kg: Bør ikke brukes i.v. eller intraossøst, da det ikke er hensiktsmessig å gi preparatet i doser <0,5 ml.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler, pga. manglende data. Den ferdigfylte sprøyten skal kun brukes til én pasient. Kun klar, fargeløs oppløsning fri for partikler eller presipitater skal brukes. For nærmere informasjon, se pakningsvedlegget.

Administrering: Til i.v., intraossøs eller endotrakeal bruk. I.v. adrenalin bør kun gis av personell rutinert i bruk og titrering av vasopressorer i klinisk praksis.

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for hjelpestoffene, der alternativt adrenalinpreparat eller alternativ vasopressor er tilgjengelig.

Forsiktighetsregler

Indisert for akutt behandling. Medisinsk tilsyn er nødvendig etter administrering. Ved behandling av anafylaksi og hos andre pasienter med spontan sirkulasjon, kan adrenalin gitt i.v. forårsake livstruende hypertensjon, takykardi, arytmier og myokardiskemi. Pasienter som får adrenalin i.v. trenger, som et minimum, kontinuerlig overvåkning av EKG, pulsoksymetri og hyppig blodtrykksmåling. Toksisitetsrisikoen øker ved: Hypertyreose, hypertensjon, strukturell hjertesykdom, hjertearytmier, alvorlig obstruktiv kardiomyopati, koronarinsuffisiens, feokromocytom, hypokalemi, hyperkalsemi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, cerebrovaskulær sykdom, organisk hjerneskade eller arteriosklerose, samtidig bruk av MAO-hemmere, samtidig bruk av legemidler med additive effekter, eller legemidler som sensibiliserer virkningen av sympatomimetiske midler på hjertet. Langvarig bruk av adrenalin kan gi alvorlig metabolsk acidose pga. forhøyede blodkonsentrasjoner av melkesyre. Adrenalin kan øke intraokulært trykk hos pasienter med trangvinkelglaukom. Brukes med forsiktighet hos pasienter med prostatahyperplasi med urinretensjon. Adrenalin kan forårsake eller forverre hyperglykemi, og blodsukkeret bør overvåkes, særlig hos diabetikere. Bør brukes med forsiktighet hos eldre. Bør ikke brukes under fødselens 2. fase. Hjelpestoffer: Inneholder 35,4 mg natrium pr. sprøyte, tilsv. 1,77 % av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Flyktig halogenanestesi: Alvorlig ventrikulær arytmi (økning av kardial eksitabilitet). Imipramin antidepressiv: Paroksysmal hypertensjon med mulighet for arytmi (hemmer opptak av sympatomimetika i sympatiske fibre). Antidepressiver med serotonerge og adrenerge effekter: Paroksysmal hypertensjon med mulighet for arytmi (hemmer opptak av sympatomimetika i sympatiske fibre). Sympatomimetika: Samtidig bruk av andre sympatomimetika kan øke toksisiteten pga. mulige additive effekter. Ikke-selektive MAO-hemmere: Økt vasokonstriktoreffekt av adrenalin, vanligvis moderat. Selektive MAO-A-hemmere, linezolid (ved ekstrapolering fra ikke-selektive MAO-hemmere): Fare for forverring av vasokonstriktoreffekt. Alfablokkere: Hemmer vasokonstriksjons- og hypertensjonseffekten av adrenalin, og øker risiko for hypotensjon og takykardi. Betablokkere: Alvorlig hypertensjon og refleksbradykardi kan skje med ikke-kardioselektive betablokkere. Betablokkere, spesielt ikke-kardioselektive, motvirker også den kardiale- og bronkodilaterende effekten av adrenalin. Insulin eller perorale antidiabetika: Adrenalinindusert hyperglykemi kan føre til tap av blodsukkerkontroll hos diabetikere som behandles med insulin eller perorale antidiabetika.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Bør bare brukes under graviditet hvis potensiell fordel oppveier mulig risiko for fosteret. Kan gi anoksi i fosteret. Adrenalin hemmer vanligvis spontane eller oksytocininduserende rier i livmoren hos gravide, og kan forsinke fødselens 2. fase. Ved doser som er såpass høye at rier reduseres, kan adrenalin gi en langvarig periode med uterusatoni med blødning. Bør ikke brukes under fødselens 2. fase.

Amming: Går over i morsmelk. Amming bør unngås.

Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Kvalme, oppkast
Generelle
Ukjent frekvens	Nekrose på injeksjonsstedet¹, svakhet, svetting
Hjerte
Ukjent frekvens	Akutt hjerteinfarkt², akutte anginaanfall², hjerterytmeforstyrrelser (sinustakykardi, ventrikkelflimmer/hjertestans)², palpitasjoner, takotsubo-kardiomyopati (stressindusert kardiomyopati), takykardi
Kar
Ukjent frekvens	Hypertensjon (med risiko for hjerneblødning)², kalde ekstremiteter, pallor, vasokonstriksjon (f.eks. i hud, ekstremiteter eller nyrer)²
Luftveier
Ukjent frekvens	Dyspné
Nevrologiske
Ukjent frekvens	Hodepine, svimmelhet, synkope, tremor
Psykiske
Ukjent frekvens	Angst, frykt, hallusinasjon, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring
Ukjent frekvens	Hyperglykemi, hypokalemi, metabolsk acidose
Øye
Ukjent frekvens	Mydriasis

Frekvens	Bivirkning
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Generelle	Nekrose på injeksjonsstedet¹, svakhet, svetting
Hjerte	Akutt hjerteinfarkt², akutte anginaanfall², hjerterytmeforstyrrelser (sinustakykardi, ventrikkelflimmer/hjertestans)², palpitasjoner, takotsubo-kardiomyopati (stressindusert kardiomyopati), takykardi
Kar	Hypertensjon (med risiko for hjerneblødning)², kalde ekstremiteter, pallor, vasokonstriksjon (f.eks. i hud, ekstremiteter eller nyrer)²
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet, synkope, tremor
Psykiske	Angst, frykt, hallusinasjon, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi, hypokalemi, metabolsk acidose
Øye	Mydriasis

¹Ved gjentatte lokale injeksjoner pga. vaskulær innsnevring.

²Ved høye doser eller pasienter som er følsomme overfor adrenalin.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdosering eller utilsiktet i.v. administrering kan gi alvorlig hypertensjon. Dette kan resultere i cerebrale, kardiale- eller vaskulære hendelser med potensielt dødelig resultat (hjerneblødning, dysrytmier som forbigående bradykardi etterfulgt av takykardi som kan føre til arytmi, myokard nekrose, akutt lungeødem, nyresvikt).

Behandling: Effekten av adrenalin kan motvirkes, avhengig av pasientens tilstand, ved administrering av hurtigvirkende vasodilatatorer, hurtigvirkende alfablokkere (f.eks. fentolamin), eller betablokkere (f.eks. propranolol). Imidlertid, grunnet kort t_¹/₂ av adrenalin, er det ikke alltid nødvendig med behandling med disse legemidlene. Ved langvarig hypotensiv reaksjon, kan det være nødvendig med administrering av et annet karkontraherende middel, slik som noradrenalin.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Sympatomimetisk legemiddel med effekt på både alfa- og betaadrenerge reseptorer. Gir økt hjertefrekvens og kontraksjonskraft, kutan vasokonstriksjon og bronkodilatasjon.

Proteinbinding: Ca. 50%.

Fordeling: Distribueres raskt inn i hjerte, milt, flere kjertelvev og til adrenerge nerver. Passerer placenta.

Halveringstid: Ca. 2-3 minutter etter i.v. administrering.

Metabolisme: Inaktiveres raskt, primært i lever av COMT og MAO.

Utskillelse: Primært som metabolitter i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i aluminiumsposen for beskyttelse mot lys og oksygen. Må brukes umiddelbart etter åpning.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Adrenalin Aguettant, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,1 mg/ml	10 × 10 ml (ferdigfylt sprøyte) 446688		- -	1894,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 28.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.09.2020

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hyperglykemi (Høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperkalsemi (Kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertyreose (Hypertyreoidisme, Tyreotoksikose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Uterusatoni (Slapp uterus, Slapp livmor): Mangel på spenning i muskulaturen i livmoren. Livmoren klarer ikke å trekke seg sammen etter fødsel. Uterusatoni er en av hovedårsakene til blødning etter fødsel.

Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering, Hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.