Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 400 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Aripiprazol 400 mg, karmellosenatrium, mannitol, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid. II) Hetteglass: Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 200 mg aripiprazol.
PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 400 mg: Hvert ferdigfylte sprøyte (tokammer) inneh.: Kammer I) Pulver: Aripiprazol 400 mg, karmellosenatrium, mannitol, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid. Kammer II) Vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne stabilisert med oral aripiprazol.
Toleranse av oral aripiprazol må vises før behandling med depotinjeksjonsvæsken startes. Dosetitrering kreves ikke for Abilify Maintena. Startdosen kan administreres ved å følge ett av to regimer: Oppstart med 1 injeksjon: På oppstartsdagen gis 1 injeksjon med 400 mg Abilify Maintena, og behandlingen fortsetter med 10-20 mg oral aripiprazol pr. dag i de 14 påfølgende dagene for å opprettholde terapeutiske aripiprazolkonsentrasjoner under behandlingsoppstart. Oppstart med 2 injeksjoner: På oppstartsdagen gis 2 separate injeksjoner med 400 mg Abilify Maintena på forskjellige injeksjonssteder (se Administrering), sammen med 1 dose 20 mg oral aripiprazol. Vedlikeholdsdose: Etter oppstartsinjeksjonene er anbefalt dose med Abilify Maintena 400 mg 1 gang i måneden som 1 enkelt injeksjon (ikke tidligere enn 26 dager etter siste injeksjon). Hvis det oppstår bivirkninger ved dosering 400 mg, skal reduksjon av dosen til 300 mg 1 gang i måneden vurderes.
Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
Glemt dose
Tidspunkt for glemt dose
Utførelse
Hvis 2. eller 3. dose glemmes og tid siden siste injeksjon er:
>4 uker og <5 uker
Injeksjonen bør administreres snarest mulig, deretter bør det månedlige injeksjonsprogrammet gjenopptas.
>5 uker
Samtidig inntak av oral aripiprazol skal startes på nytt i 14 dager ved neste administrerte injeksjon, eller 2 separate injeksjoner gitt samtidig, sammen med en enkeltdose med 20 mg oral aripiprazol. Deretter gjenopptas det månedlige injeksjonsprogrammet.
Hvis 4. eller etterfølgende doser glemmes (dvs. etter oppnåelse av stabil tilstand) og tid siden siste injeksjon er:
>4 uker og <6 uker
Injeksjonen bør administreres snarest mulig, deretter bør det månedlige injeksjonsprogrammet gjenopptas.
>6 uker
Samtidig inntak av oral aripiprazol skal startes på nytt i 14 dager ved neste administrerte injeksjon, eller 2 separate injeksjoner gitt samtidig, sammen med en enkeltdose med 20 mg oral aripiprazol. Deretter gjenopptas det månedlige injeksjonsprogrammet.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejusteringer er nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å fastsette anbefalinger ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hos disse bør dosering håndteres med forsiktighet. Oral administrering bør foretrekkes.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig.
Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
Eldre ≥65 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Kjente sakte CYP2D6-metaboliserere: Oppstart med 1 injeksjon: Startdosen skal være 300 mg Abilify Maintena, og behandlingen fortsetter med forskrevet dose oral aripiprazol pr. dag i de 14 påfølgende dagene. Oppstart med 2 injeksjoner: Startdosen skal være 2 separate injeksjoner med 300 mg Abilify Maintena (se Administrering), sammen med 1 enkeltdose med tidligere forskrevet dose oral aripiprazol.
Kjente sakte CYP2D6-metaboliserere som samtidig bruker en sterk CYP3A4-hemmer: Oppstart med 1 injeksjon: Startdosen skal reduseres til 200 mg, og behandlingen fortsetter med forskrevet dose oral aripiprazol pr. dag i de 14 påfølgende dagene. Oppstart med 2 injeksjoner skal ikke brukes hos pasienter kjent for å være sakte CYP2D6-metaboliserere og samtidig bruker en sterk CYP3A4-hemmer. Se tabellen nedenfor for den anbefalte vedlikeholdsdosen med Abilify Maintena etter injeksjonsoppstart. Abilify Maintena skal administreres 1 gang i måneden som en enkeltinjeksjon (ikke tidligere enn 26 dager etter forrige injeksjon).
Justeringer av vedlikeholdsdose pga. interaksjoner med CYP2D6- og/eller CYP3A4-hemmere og/eller CYP3A4-induktorer: Når potente CYP3A4- eller CYP2D6-hemmere administreres samtidig i >14 dager, bør det foretas justeringer av vedlikeholdsdosen. Dersom CYP3A4- eller CYP2D6-hemmeren seponeres, kan det være behov for at dosen økes til den tidligere brukte dosen. I tilfelle bivirkninger på tross av dosejusteringer av aripiprazol, skal behovet for samtidig bruk av CYP2D6- eller CYP3A4-hemmer vurderes på nytt. Samtidig administrering av CYP3A4-induktorer i >14 dager skal unngås, da aripiprazolnivåene i blodet reduseres og kan ligge under effektivt nivå. Justeringer av vedlikeholdsdose av aripiprazol for pasienter som tar potente CYP2D6-hemmere, potente CYP3A4-hemmere og/eller CYP3A4-induktorer samtidig i >14 dager:
Justert dose
Pasienter som tar 400 mg aripiprazol
Potente CYP2D6- eller potente CYP3A4-hemmere
300 mg
Potente CYP2D6- og potente CYP3A4-hemmere
200 mg1
CYP3A4-induktorer
Unngå bruk
Pasienter som tar 300 mg aripiprazol
Potente CYP2D6- eller potente CYP3A4-hemmere
200 mg1
Potente CYP2D6- og potente CYP3A4-hemmere
160 mg1
CYP3A4-induktorer
Unngå bruk
1200 mg og 160 mg kan oppnås ved justering av injeksjonsvolum kun ved bruk av Abilify Maintena pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon.
Tilberedning/HåndteringPulver i hetteglass + væske i hetteglass (1 sett): Kun for engangsbruk. Skal rekonstitueres og klargjøres iht. bruksanvisningen i pakningsvedlegget. Etter rekonstituering skal hetteglasset ristes godt i minst 30 sekunder til oppløsningen har ensartet utseende. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, oppbevar hetteglasset <25°C i opptil 4 timer, og rist det godt i minst 60 sekunder for å løse opp på nytt før injeksjon. Rekonstituert oppløsning skal ikke oppbevares i sprøyten. Se pakningsvedlegget for bestemmelse av volum for injeksjon og for injeksjonsprosedyre. Hvert sett inneholder ett hetteglass med pulver + ett 2 ml-hetteglass med væske, én 3 ml luer-locksprøyte med påmontert 38 mm 21‑gauge hypodermisk sikkerhetskanyle med beskyttelsesanordning for kanyle, én 3 ml luer-locksprøyte til engangsbruk, 1 hetteglassadapter og 3 hyperdermiske sikkerhetskanyler, én 25 mm 23‑gauge, én 38 mm 22‑gauge og én 51 mm 21‑gauge. Ferdigfylt sprøyte: Kun for engangsbruk. Ferdigfylt sprøyte i glass (tokammer) inneholder pulver i det fremre kammeret og væske i det bakre kammeret. Skyv stempelet litt ned for å få tak i gjengene, se bilder og bruksanvisning i pakningsvedlegget. Roter deretter stempelstangen til stangen slutter å rotere, for å frigjøre fortynneren. Etter at stempelstangen har stoppet helt, vil den midterste stopperen være på indikatorlinjen. Hold sprøyten loddrett og rist den godt i 20 sekunder, til rekonstituert suspensjon er ensartet melkehvitt, og injiser umiddelbart. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, kan sprøyten oppbevares <25°C i opptil 2 timer. Rist sprøyten godt i minst 20 sekunder for å resuspendere før injeksjon hvis sprøyten har vært oppbevart i >15 minutter. Hvert sett inneholder én ferdigfylt sprøyte og tre hypodermiske sikkerhetskanyler: Én 25 mm 23‑gauge, én 38 mm 22‑gauge og én 51 mm 21‑gauge. Generelt: Destruer hetteglass, adapter, sprøyte, kanyler, ubrukt væske og vann til injeksjon forskriftsmessig. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering Skal kun administreres av helsepersonell, se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Kun til i.m. bruk, og skal ikke administreres i.v. eller s.c. Oppløsningen skal injiseres sakte i én enkel injeksjon (doser skal ikke deles opp) i sete- eller deltamuskelen. Utvis forsiktighet slik at utilsiktet injeksjon i et blodkar unngås. Hvis behandlingen starter med 2 injeksjoner, injiseres de på 2 forskjellige steder i ulike muskler. Ikke sett begge injeksjonene samtidig i samme delta- eller setemuskel. Hos pasienter som er kjent for å være sakte CYP2D6-metaboliserere, settes injeksjonen i enten 2 separate deltamuskler eller 1 deltamuskel og 1 setemuskel. Ikke injiser i 2 setemuskler. Setemuskeladministrering: Den anbefalte kanylen for setemuskeladministrering er en 38 mm 22-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle. For overvektige pasienter (BMI >28 kg/m2) skal en 51 mm 21-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle brukes. Injeksjoner i setemuskelen skal gis vekselsvis mellom de to setemusklene. Deltamuskeladministrering: Den anbefalte kanylen for deltamuskeladministrering er en 25 mm 23-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle. For overvektige pasienter skal en 38 mm 22-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle brukes. Injeksjoner i deltamuskelen skal gis vekselsvis mellom de to deltamusklene.
Film helsepersonell
Instruksjonsfilm for klargjøring og injisering av depotinjeksjonsvæske.
29.09.2016
Instruksjonsfilm for klargjøring og injisering av depotinjeksjonsvæske.
29.09.2016
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler
Bedring av pasientens kliniske tilstand kan ta fra flere dager til noen uker. Pasienten bør overvåkes nøye i hele perioden. Akutt agitert eller alvorlig psykotisk tilstand: Bør ikke brukes til behandling av akutt agiterte eller alvorlig psykotiske tilstander når en umiddelbar symptomkontroll kreves. Selvmord: Forekomst av selvmordsrelatert atferd er knyttet til psykotiske lidelser, og i noen tilfeller er det rapportert tidlig etter start eller ved endring av antipsykotisk behandling, inkl. aripiprazolbehandling. Tett overvåkning av høyrisikopasienter bør ledsage antipsykotisk behandling. Hjerte-karsykdommer: Bør brukes med forsiktighet ved kjent hjerte-karsykdom (tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiver) eller hypertensjon, inkl. akselerert eller malign hypertensjon. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandlingen, og hensiktsmessige forholdsregler bør tas. Forlenget QT-intervall: Bør brukes med forsiktighet ved forekomst av forlenget QT-intervall i familien. Tardiv dyskinesi: Behandlingsrelatert dyskinesi er rapportert. Dersom tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Disse symptomene kan midlertidig forverres eller til og med oppstå etter seponering. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Sjeldne tilfeller av MNS er rapportert. Kliniske manifestasjoner av MNS er feber, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese eller hjerterytmeforstyrrelse). Øvrige tegn kan være økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Forhøyet kreatinfosfokinase og rabdomyolyse er imidlertid rapportert, uten at dette nødvendigvis har hatt sammenheng med MNS. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som indikerer MNS, eller har uforklarlig høy feber uten i tillegg å ha andre kliniske manifestasjoner på MNS, skal alle antipsykotika, inkl. aripiprazol, seponeres. Kramper: Kramper er rapportert. Aripiprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper. Eldre pasienter med demensrelatert psykose: Studier med oral aripiprazol hos eldre med psykose relatert til Alzheimers sykdom, har vist økt risiko for død (dødsraten var 3,5%). Dødsårsakene har variert, men de fleste dødsfallene er av kardiovaskulær (f.eks. hjertefeil, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. pneumoni) natur. I de samme studiene er cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, forbigående iskemiske attakker), inkl. dødsfall, rapportert. Cerebrovaskulære bivirkninger er rapportert hos totalt 1,3%. Aripiprazol er ikke indisert for behandling av pasienter med demensrelatert psykose. Øvrige:Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi er rapportert, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall. Forekomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere for alvorlige komplikasjoner. Pasienten bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og slapphet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig med blodsukkerkontroll. Hypersensitivitet: Hypersensitivitetsreaksjoner, karakterisert ved allergiske reaksjoner, kan inntreffe. Vektøkning: Vektøkning, som kan medføre alvorlige komplikasjoner, er rapportert ved bruk av oral aripiprazol. Dette sees vanligvis ved signifikante risikofaktorer, f.eks. diabetes, sykdommer i skjoldkjertelen eller hypofyseadenomer. Dysfagi: Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon er assosiert med aripiprazolbehandling. Aripiprazol bør brukes med forsiktighet ved risiko for aspirasjonspneumoni. Spilleavhengighet og andre impulskontrollforstyrrelser: Pasienten kan oppleve økt trang, spesielt til å spille, og manglende evne til å kontrollere denne trangen. Økt seksualdrift, kompulsiv shopping, overspising/tvangsspising og andre impulsive/kompulsive atferder er rapportert. Det er viktig at legen spør pasienten eller pleierne spesifikt om utvikling av ny eller økt trang til å spille, økt seksualdrift, kompulsiv shopping, overspising eller tvangsspising eller andre drifter under behandlingen. Impulskontrollforstyrrelser kan være knyttet til den underliggende forstyrrelsen. I noen tilfeller ble det imidlertid rapportert at trang opphørte når dosen ble redusert eller behandlingen avbrutt. Impulskontrollforstyrrelser kan føre til skader hos pasienten og andre hvis de ikke identifiseres. En dosereduksjon eller stans av behandlingen bør vurderes hvis en pasient utvikler slik trang. Fall: Aripiprazol kan forårsake somnolens, postural hypotensjon, motorisk og sensorisk ustabilitet, som kan føre til fall. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med høyere risiko, og en lavere startdose bør vurderes (f.eks. eldre eller svekkede pasienter). Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Aripiprazol kan ha liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. potensielle effekter på nervesystemet og synet, som sedasjon, søvnighet, synkope, tåkesyn og diplopi.
Interaksjoner
Bør unngås
Aripiprazol N05A X12
Perikum
Prikkperikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4 må man regne med at konsentrasjonen av aripiprazol kan synke med 60-80 %.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av aripiprazol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Gjelder spesielt antipsykotika med sederende effekter.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Det kan også være en økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger ved kombinasjon med antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. Mulig økt risiko for toksisitet av antipsykotika.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør informeres om den økte risikoen for uheldige effekter av alkohol (sedasjon, evt. CNS-depresjon osv).
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-70%), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av aripprazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilvarende hvis fenobarbital senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Gjensidig nedsatt effekt. Risikoen er størst ved bruk av risperidon og paliperion (som i utgangspunktet bør unngås), liten til ubetydelig ved bruk av kloapzpin og kvetiapin, og moderat ved bruk av øvrige annengngenerasjons antipsykotika.
Interaksjonsmekanisme
Annengenerasjons antipsykotika blokkerer de dopaminreseptorene som levodopa (dopamin) stimulerer (motsatte farmakodynamiske mekanismer).
Dosetilpasning
Ikke aktuelt.
Monitorering
Pasienten følges opp nøye med tanke på forverring både av parkinson-symptomene og av de psykiske symptomene.
Legemiddelalternativer
Klozapin har praktisk talt ikke, og kvetiapin har i liten grad ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger.
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-70%), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av både risperidon og en aktiv risperidonmetabolitt via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis fenobarbital senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (60-70% i interaksjonsstudier), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av arpiprazol og aktiv aripiprazolmetabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis karbamazepin senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (60-70% i interaksjonsstudier med enzyminduktoren karbamazepin), risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av arpiprazol og aktiv aripiprazolmetabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis karbamazepin senere seponeres.
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-80%), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin øker metabolismen av aripiprazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dosen tilvarende ved seponering/nedtrapping av rifampicin
Terbinafin hemmer metabolisme av aripiprazol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Dosebehovet av aripiprazol vil anslagsvis være 50% lavere mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og arpiprazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Ingen interaksjonsstudier er utført. Informasjonen nedenfor er tatt fra studier med oral aripiprazol. Pga. legemidlets α1-adrenerge reseptorantagonisme, kan aripiprazol potensielt høyne effekten av visse antihypertensiver. Pga. de primære CNS-effektene, bør forsiktighet utvises når aripiprazol tas i kombinasjon med alkohol eller andre sentralt virkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse. Andre legemidlers evne til å påvirke aripiprazol:Kinidin og andre potente CYP2D6-hemmere: I en klinisk studie med oral aripiprazol hos friske frivillige økte en potent hemmer av CYP2D6 (kinidin) AUC av aripiprazol med 107%, mens Cmax var uforandret. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, gikk ned med hhv. 32% og 47%. Andre potente hemmere av CYP2D6, som fluoksetin og paroksetin, kan forventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor gjøres. Ketokonazol og andre potente CYP3A4-hemmere: I et klinisk forsøk med oral aripiprazol hos friske frivillige, økte en potent hemmer av CYP3A4 (ketokonazol) AUC og Cmax av aripiprazol med hhv. 63% og 37%. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol økte med hhv. 77% og 43%. Hos individer med nedsatt metabolisering via CYP2D6 kan samtidig bruk av potente hemmere av CYP3A4 resultere i høyere aripiprazolkonsentrasjoner, sammenlignet med de med omfattende metaboliseringsevne via CYP2D6. Ved vurdering av samtidig bruk av ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere, bør potensielle fordeler være større enn potensiell risiko for pasienten. Andre potente hemmere av CYP3A4, som itrakonazol og hiv-proteasehemmere, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor gjøres. Ved seponering av CYP2D6- eller CYP3A4-hemmeren, bør aripiprazoldosen økes til samme nivå som før kombinasjonsbehandlingen begynte. Beskjedne økninger i aripiprazolkonsentrasjonen i plasma kan forventes ved samtidig bruk av svake hemmere av CYP3A4 eller CYP2D6. Karbamazepin og andre CYP3A4-induktorer: Etter samtidig bruk av karbamazepin (en potent induktor av CYP3A4) og oral aripiprazol til pasienter med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, var geometrisk gjennomsnittsverdi av Cmax og AUC for aripiprazol hhv. 68% og 73% lavere, sammenlignet med når bare aripiprazol (30 mg) ble administrert. På lignende måte var geometrisk gjennomsnittsverdi av Cmax og AUC for dehydroaripiprazol hhv. 69% og 71% lavere etter samtidig bruk av karbamazepin, enn de var etter behandling med bare oral aripiprazol. Samtidig bruk av aripiprazol og andre induktorer av CYP3A4 kan ventes å ha lignende effekter. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer skal unngås, da aripiprazolkonsentrasjonen i blodet reduseres og kan ligge under effektivt nivå. Serotonergt syndrom: Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert, og mulige tegn og symptomer på denne lidelsen kan særlig oppstå i tilfeller med samtidig bruk av andre serotonerge legemidler, som f.eks. SSRI/SNRI, eller med legemidler som er kjent for å øke konsentrasjonen av aripiprazol.
Graviditet, amming og fertilitet
Aripiprazol
Erfaring med bruk hos gravide er svært begrenset. Se Antipsykotika (Link)
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring er svært begrenset. Se Antipsykotika (Link)
GraviditetDet foreligger ingen adekvate og velkontrollerte studier hos gravide. Medfødte anomalier er rapportert. Årsakssammenheng med aripiprazol kan imidlertid ikke fastslås. Dyrestudier kan ikke utelukke toksisitet. Pasienten bør rådes til å gi legen beskjed hvis hun blir gravid eller planlegger å bli gravid. Pga. utilstrekkelig informasjon om sikkerhet hos mennesker, og at reproduksjonstoksiske dyrestudier ikke er entydige, bør legemidlet ikke brukes ved graviditet med mindre forventet fordel oppveier potensiell risiko for fosteret. Forskrivere må være klar over langtidsvirkningene. Nyfødte eksponert for aripiprazol i løpet av 3. trimester, har risiko for å få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det er rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
AmmingAripiprazol/metabolitter utskilles i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetAripiprazol nedsatte ikke fertiliteten i reproduksjonstoksisitetsstudier.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Fatigue, indurasjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet
Mindre vanlige
Asteni, brystubehag, erytem på injeksjonsstedet, feber, hevelse på injeksjonsstedet, kløe på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet, sløvhet, tørste, ubehag på injeksjonsstedet, unormalt ganglag
Ukjent frekvens
Brystsmerter, forstyrrelse i kroppstemperaturreguleringen (f.eks. hypotermi, feber), perifert ødem
Hjerte
Mindre vanlige
Bradykardi, invertert T-bølge på EKG, senket T-bølgeamplitude på EKG, takykardi, unormalt EKG, ventrikulære ekstrasystoler
Ukjent frekvens
Brå, uforklarlig død, forlenget QT-tid, hjertestans, torsades de pointes, ventrikkelarytmi
Asteni, brystubehag, erytem på injeksjonsstedet, feber, hevelse på injeksjonsstedet, kløe på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet, sløvhet, tørste, ubehag på injeksjonsstedet, unormalt ganglag
Hjerte
Bradykardi, invertert T-bølge på EKG, senket T-bølgeamplitude på EKG, takykardi, unormalt EKG, ventrikulære ekstrasystoler
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 180 mg ga lett forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser.
Ingen tilfeller av overdosering assosiert med bivirkninger er rapportert. Forsiktighet må utvises slik at utilsiktet injeksjon i et blodkar unngås. Etter bekreftet eller mistenkt utilsiktet overdose/utilsiktet i.v. administrering, er nøye medisinsk observasjon nødvendig. Dersom potensielt alvorlige medisinske symptomer utvikles, er monitorering, som bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning, nødvendig. Medisinsk overvåkning og monitorering skal fortsette inntil pasienten er restituert. En simulering av dose dumping (plutselig, økt frigivelse av virkestoffet fra injeksjonsstedet) viste at gjennomsnittlig aripiprazolkonsentrasjon når en toppverdi på 4500 ng/ml, eller ca. 9 × det øvre terapeutiske området. I tilfelle dose dumping, forventes aripiprazolkonsentrasjonen å reduseres raskt til øvre grense av terapeutisk vindu etter ca. 3 dager. På den 7. dagen reduseres gjennomsnittlig aripiprazolkonsentrasjon til konsentrasjoner tilsv. etter en i.m. depotdose uten dose dumping. Referanseinformasjon for overdose av oral aripiprazol beskrives nedenfor. Overdosering av oral aripiprazol alene hos voksne i doser opptil 1260 mg er sett uten dødsfall. I tillegg er det rapportert utilsiktet overdosering med aripiprazol alene hos barn (opptil 195 mg) uten dødsfall.
SymptomerVoksne: Letargi, økt blodtrykk, somnolens, takykardi, kvalme, oppkast og diaré. Barn: Somnolens, forbigående bevisstløshet og ekstrapyramidale symptomer.
BehandlingOverdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygentilførsel og ventilering samt behandling av symptomer. Muligheten for at flere legemidler er involvert, bør vurderes. Kardiovaskulær overvåkning bør derfor startes omgående, og bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning for å oppdage mulig arytmi. Etter bekreftet eller mistenkt overdose bør nøye medisinsk overvåkning og monitorering fortsette inntil pasienten er restituert. Hemodialyse har sannsynligvis liten effekt pga. høy plasmaproteinbinding.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeEffekt ved schizofreni er muligens mediert via en kombinasjon av partiell agonisme på dopamin D2- og serotonin 5-HT1a-reseptorer og antagonisme på serotonin 5-HT2a-reseptorer. Aripiprazol viser i dyremodeller antagonistiske egenskaper på dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper på dopaminerg hypoaktivitet. Aripiprazol viser in vitro høy bindingsaffinitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5-HT1a- og 5-HT2a-reseptorer, og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5-HT2c- og 5-HT7-, α1-adrenerge- og histamin H1-reseptorer. Aripiprazol viser også moderat bindingsaffinitet til serotoninreopptakssetet, men ingen nevneverdig affinitet til kolinerge muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av aripiprazols øvrige kliniske effekter. Orale aripiprazoldoser mellom 0,5-30 mg administrert 1 gang daglig til friske frivillige i 2 uker førte til en doseavhengig reduksjon i bindingen av 11C‑rakloprid, en D2-/D3-reseptorligand, til kaudat og putamen.
AbsorpsjonSakte og langvarig pga. lav oppløsningsevne. Gjennomsnittlig halveringstid for absorpsjon er 28 dager. Etter en enkel doseadministrering i delta- og setemuskelen var AUC omtrent lik for begge injeksjonsstedene, men Cmax var høyere etter administrering i deltamuskelen. Median Tmax er 7 dager for setemuskelen og 4 dager for deltamuskelen. Steady state nås etter 4 doser. Mindre enn doseproporsjonal økning i konsentrasjon av aripiprazol og den aktive metabolitten dehydroaripiprazol og AUC-parametre observeres etter månedlige aripiprazolinjeksjoner på 300-400 mg.
Proteinbinding>99%, hovedsakelig til albumin.
FordelingVd: 4,9 liter/kg etter oral administrering.
HalveringstidEtter administrering av flere doser på 400 mg eller 300 mg er gjennomsnittlig t1/2 for eliminasjon hhv. 46,5 og 29,9 dager, sannsynligvis pga. absorpsjonsgradsbegrenset kinetikk. Total clearance av aripiprazol er 3,71 liter/time hos raske CYP2D6-metaboliserere, og ca. 1,88 liter/time (ca. 50% lavere) hos sakte CYP2D6-metaboliserere.
MetabolismeOmfattende metabolisering i lever, hovedsakelig via CYP3A4 og CYP2D6.
UtskillelseEtter 1 oral dose gjenfinnes ca. 27% i urin og ca. 60% i feces. <1% utskilles uforandret i urin, ca. 18% uforandret i feces.
N05A X12
Aripiprazol
PNEC: 0,261 μg/liter
Salgsvekt: 29,61298 kg
Miljørisiko: Bruk av aripiprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Aripiprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Aripiprazol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 07.01.2021) er utarbeidet av Otsuka Pharma Scandinavia.
Før rekonstituering/bruk: Skal ikke fryses. Ferdigfylt sprøyte: Oppbevares i den ytre esken for å beskytte sprøyten mot lys. Oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering: Pulver i hetteglass + væske i hetteglass (1 sett): Skal injiseres umiddelbart etter rekonstituering, men kan lagres ved 25°C i opptil 4 timer i hetteglasset. Rekonstituert suspensjon skal ikke oppbevares i sprøyten. Fra et mikrobiologisk ståsted, med mindre metoden for å åpne/rekonstituere utelukker risiko for mikrobiell kontaminering, skal preparatet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstiden og -betingelsene før bruk, brukerens ansvar. Ferdigfylt sprøyte: Oppløsningen skal injiseres umiddelbart etter rekonstituering. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, kan sprøyten oppbevares ved <25°C i opptil 2 timer.
Pakninger, priser og refusjon
Abilify Maintena, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.
SPC (preparatomtale)
Abilify Maintena PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 400 mg
Abilify Maintena PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 400 mg
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
10/2021
Sist endret: 29.10.2021 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
