Abilify Maintena

Otsuka Pharmaceutical

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A X12

   

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 N05A X12
Aripiprazol
 
PNEC: 0,261 μg/liter
Salgsvekt: 24,69363 kg
Miljørisiko: Bruk av aripiprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Aripiprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Aripiprazol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2017) er utarbeidet av Otsuka Pharmaceutical Scandinavia.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 400 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Aripiprazol 400 mg, karmellosenatrium, mannitol, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid. II) Hetteglass: Vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 200 mg aripiprazol.


PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 400 mg: Hvert ferdigfylte sprøyte (tokammer) inneh.: Kammer I) Pulver: Aripiprazol 400 mg, karmellosenatrium, mannitol, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid. Kammer II) Vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne stabilisert med oral aripiprazol.

Dosering

Voksne: Toleranse av oral aripiprazol må vises før behandling med depotinjeksjonsvæsken startes. Anbefalt start- og vedlikeholdsdose er 400 mg. Dette legemidlet krever ikke titrering av dosen. Det skal administreres 1 gang i måneden som 1 enkelt injeksjon (ikke tidligere enn 26 dager etter siste injeksjon). Etter 1. injeksjon skal behandling med 10-20 mg oral aripiprazol fortsettes i 14 påfølgende dager for å opprettholde terapeutiske aripiprazolkonsentrasjoner. Hvis det oppstår bivirkninger ved dosering 400 mg, skal reduksjon av dosen til 300 mg 1 gang i måneden vurderes.
Glemt dose:

Hvis 2. eller 3. dose glemmes og tid siden siste injeksjon er:

 

>4 uker og <5 uker

Injeksjonen bør administreres snarest mulig, deretter bør det månedlige injeksjonsprogrammet gjenopptas.

>5 uker

Samtidig inntak av oral aripiprazol skal startes på nytt i 14 dager ved neste administrerte injeksjon.

Hvis 4. eller etterfølgende doser glemmes (dvs. etter oppnåelse av stabil tilstand) og tid siden siste injeksjon er:

 

>4 uker og <6 uker

Injeksjonen bør administreres snarest mulig, deretter bør det månedlige injeksjonsprogrammet gjenopptas.

>6 uker

Samtidig inntak av oral aripiprazol skal startes på nytt i 14 dager ved neste administrerte injeksjon, deretter gjenopptas det månedlige injeksjonsprogrammet.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejusteringer er nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å fastsette anbefalinger ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hos disse bør dosering håndteres med forsiktighet. Oral administrering bør foretrekkes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig. Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre ≥65 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Kjente sakte CYP2D6-metaboliserere: Hos pasienter kjent for å være sakte CYP2D6-metaboliserere, skal start- og vedlikeholdsdosen være 300 mg. Når potente CYP3A4-hemmere administreres samtidig, bør dosen reduseres til 200 mg. Dosejustering pga. interaksjoner med CYP2D6- og/eller CYP3A4-hemmere og/eller CYP3A4-induktorer: Når potente CYP3A4- eller CYP2D6-hemmere administreres samtidig i >14 dager, bør det foretas dosejusteringer. Dersom CYP3A4- eller CYP2D6-hemmeren seponeres, kan det være behov for at dosen økes til den tidligere brukte dosen. I tilfelle bivirkninger på tross av dosejusteringer av aripiprazol, skal behovet for samtidig bruk av CYP2D6- eller CYP3A4-hemmer vurderes på nytt. Samtidig administrering av CYP3A4-induktorer i >14 dager skal unngås, da aripiprazolnivåene i blodet reduseres og kan ligge under effektivt nivå. Dosejusteringer av aripiprazol for pasienter som tar potente CYP2D6-hemmere, potente CYP3A4-hemmere og/eller CYP3A4-induktorer samtidig i >14 dager:

 

Justert dose

Pasienter som tar 400 mg aripiprazol

 

Potente CYP2D6- eller potente CYP3A4-hemmere

300 mg

Potente CYP2D6- og potente CYP3A4-hemmere

200 mg1

CYP3A4-induktorer

Unngå bruk

Pasienter som tar 300 mg aripiprazol

 

Potente CYP2D6- eller potente CYP3A4-hemmere

200 mg1

Potente CYP2D6- og potente CYP3A4-hemmere

160 mg1

CYP3A4-induktorer

Unngå bruk

1200 mg og 160 mg kan oppnås ved justering av injeksjonsvolum kun ved bruk av Abilify Maintena pulver og væske til depotinjeksjonsvæske, suspensjon.
Tilberedning/Håndtering: Pulver i hetteglass + væske i hetteglass (1 sett): Kun for engangsbruk. Skal rekonstitueres og klargjøres iht. bruksanvisningen i pakningsvedlegget. Etter rekonstituering skal hetteglasset ristes godt i 30 sekunder til oppløsningen har ensartet utseende. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, rist det godt i minst 60 sekunder for å løse opp på nytt før injeksjon. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, oppbevar hetteglasset <25°C i opptil 4 timer, og rist det godt i minst 60 sekunder for å løse opp på nytt før injeksjon. Rekonstituert oppløsning skal ikke oppbevares i sprøyten. Se pakningsvedlegget for bestemmelse av volum for injeksjon og for injeksjonsprosedyre. Hvert sett inneholder ett hetteglass med pulver + ett 2 ml-hetteglass med væske, én 3 ml luer-locksprøyte med påmontert 38 mm 21‑gauge hypodermisk sikkerhetskanyle med beskyttelsesanordning for kanyle, én 3 ml luer-locksprøyte til engangsbruk, 1 hetteglassadapter og 3 hyperdermiske sikkerhetskanyler, én 25 mm 23‑gauge, én 38 mm 22‑gauge og én 51 mm 21‑gauge. Ferdigfylt sprøyte: Kun for engangsbruk. Ferdigfylt sprøyte i glass (tokammer) inneholder pulver i det fremre kammeret og væske i det bakre kammeret. Skyv stempelet litt ned for å få tak i gjengene, se bilder og bruksanvisning i pakningsvedlegget. Roter deretter stempelstangen til stangen slutter å rotere, for å frigjøre fortynneren. Etter at stempelstangen har stoppet helt, vil den midterste stopperen være på indikatorlinjen. Hold sprøyten loddrett og rist den godt i 20 sekunder, til rekonstituert suspensjon er ensartet melkehvitt, og injiser umiddelbart. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, kan sprøyten oppbevares <25°C i opptil 2 timer. Rist sprøyten godt i minst 20 sekunder for å resuspendere før injeksjon hvis sprøyten har vært oppbevart i >15 minutter. Hvert sett inneholder én ferdigfylt sprøyte og tre hypodermiske sikkerhetskanyler: Én 25 mm 23‑gauge, én 38 mm 22‑gauge og én 51 mm 21‑gauge. Generelt: Destruer hetteglass, adapter, sprøyte, kanyler, ubrukt væske og vann til injeksjon forskriftsmessig. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: Skal kun administreres av helsepersonell, se pakningsvedlegget for bruksanvisning. Kun til i.m. bruk, og skal ikke administreres i.v. eller s.c. Oppløsningen skal injiseres sakte i én enkel injeksjon (doser skal ikke deles opp) i sete- eller deltamuskelen. Utvis forsiktighet slik at utilsiktet injeksjon i et blodkar unngås. Setemuskeladministrering: Den anbefalte kanylen for setemuskeladministrering er en 38 mm 22-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle. For overvektige pasienter (BMI >28 kg/m2) skal en 51 mm 21-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle brukes. Injeksjoner i setemuskelen skal gis vekselsvis mellom de to setemusklene. Deltamuskeladministrering: Den anbefalte kanylen for deltamuskeladministrering er en 25 mm 23-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle. For overvektige pasienter skal en 38 mm 22-gauge hypodermisk sikkerhetskanyle brukes. Injeksjoner i deltamuskelen skal gis vekselsvis mellom de to deltamusklene.
Vis instruksjonsfilm: Abilify Maintena hetteglass
 
Vis instruksjonsfilm: Abilify Maintena ferdigfylt sprøyte
 

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bedring av pasientens kliniske tilstand kan ta fra flere dager til noen uker. Pasienten bør overvåkes nøye i hele perioden. Akutt agitert eller alvorlig psykotisk tilstand: Bør ikke brukes til behandling av akutt agiterte eller alvorlig psykotiske tilstander når en umiddelbar symptomkontroll kreves. Selvmord: Forekomst av selvmordsrelatert atferd er knyttet til psykotiske lidelser, og i noen tilfeller er det rapportert tidlig etter start eller ved endring av antipsykotisk behandling, inkl. aripiprazolbehandling. Tett overvåkning av høyrisikopasienter bør ledsage antipsykotisk behandling. Hjerte-karsykdommer: Bør brukes med forsiktighet ved kjent hjerte-karsykdom (tidligere hjerteinfarkt eller iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt eller ledningsforstyrrelser), cerebrovaskulær sykdom, tilstander som predisponerer for hypotensjon (dehydrering, hypovolemi og behandling med antihypertensiver) eller hypertensjon, inkl. akselerert eller malign hypertensjon. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervet risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE utredes før og under behandlingen, og hensiktsmessige forholdsregler bør tas. Forlenget QT-intervall: Bør brukes med forsiktighet ved forekomst av forlenget QT-intervall i familien. Tardiv dyskinesi: Behandlingsrelatert dyskinesi er rapportert. Dersom tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår, bør dosereduksjon eller seponering vurderes. Disse symptomene kan midlertidig forverres eller til og med oppstå etter seponering. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Sjeldne tilfeller av MNS er rapportert. Kliniske manifestasjoner av MNS er feber, muskelrigiditet, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller blodtrykk, takykardi, diaforese eller hjerterytmeforstyrrelse). Øvrige tegn kan være økt kreatinfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Forhøyet kreatinfosfokinase og rabdomyolyse er imidlertid rapportert, uten at dette nødvendigvis har hatt sammenheng med MNS. Hvis en pasient utvikler tegn og symptomer som indikerer MNS, eller har uforklarlig høy feber uten i tillegg å ha andre kliniske manifestasjoner på MNS, skal alle antipsykotika, inkl. aripiprazol, seponeres. Kramper: Kramper er rapportert. Aripiprazol bør brukes med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall eller tilstander assosiert med kramper. Eldre pasienter med demensrelatert psykose: Studier med oral aripiprazol hos eldre med psykose relatert til Alzheimers sykdom, har vist økt risiko for død (dødsraten var 3,5%). Dødsårsakene har variert, men de fleste dødsfallene er av kardiovaskulær (f.eks. hjertefeil, plutselig død) eller infeksiøs (f.eks. pneumoni) natur. I de samme studiene er cerebrovaskulære bivirkninger (f.eks. slag, forbigående iskemiske attakker), inkl. dødsfall, rapportert. Cerebrovaskulære bivirkninger er rapportert hos totalt 1,3%. Aripiprazol er ikke indisert for behandling av pasienter med demensrelatert psykose. Øvrige: Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi er rapportert, i noen tilfeller meget uttalt og assosiert med ketoacidose eller hyperosmolært koma eller dødsfall. Forekomst av fedme og diabetes i familien er risikofaktorer som kan predisponere for alvorlige komplikasjoner. Pasienten bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og slapphet), og pasienter med diabetes mellitus eller risiko for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig med blodsukkerkontroll. Hypersensitivitet: Hypersensitivitetsreaksjoner, karakterisert ved allergiske reaksjoner, kan inntreffe. Vektøkning: Vektøkning, som kan medføre alvorlige komplikasjoner, er rapportert ved bruk av oral aripiprazol. Dette sees vanligvis ved signifikante risikofaktorer, f.eks. diabetes, sykdommer i skjoldkjertelen eller hypofyseadenomer. Dysfagi: Øsofagusdysmotilitet og aspirasjon er assosiert med aripiprazolbehandling. Aripiprazol bør brukes med forsiktighet ved risiko for aspirasjonspneumoni. Spilleavhengighet og andre impulskontrollforstyrrelser: Pasienten kan oppleve økt trang, spesielt til å spille, og manglende evne til å kontrollere denne trangen. Økt seksualdrift, kompulsiv shopping, overspising/tvangsspising og andre impulsive/kompulsive atferder er rapportert. Det er viktig at legen spør pasienten eller pleierne spesifikt om utvikling av ny eller økt trang til å spille, økt seksualdrift, kompulsiv shopping, overspising eller tvangsspising eller andre drifter under behandlingen. Impulskontrollforstyrrelser kan være knyttet til den underliggende forstyrrelsen. I noen tilfeller ble det imidlertid rapportert at trang opphørte når dosen ble redusert eller behandlingen avbrutt. Impulskontrollforstyrrelser kan føre til skader hos pasienten og andre hvis de ikke identifiseres. En dosereduksjon eller stans av behandlingen bør vurderes hvis en pasient utvikler slik trang. Fall: Aripiprazol kan forårsake somnolens, postural hypotensjon, motorisk og sensorisk ustabilitet, som kan føre til fall. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med høyere risiko, og en lavere startdose bør vurderes (f.eks. eldre eller svekkede pasienter). Hjelpestoffer: Preparatet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose. Bilkjøring og bruk av maskiner: Aripiprazol kan ha liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. potensielle effekter på nervesystemet og synet, som sedasjon, søvnighet, synkope, tåkesyn og diplopi.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A X12
Ingen interaksjonsstudier er utført. Informasjonen nedenfor er tatt fra studier med oral aripiprazol. Pga. legemidlets α1-adrenerge reseptorantagonisme, kan aripiprazol potensielt høyne effekten av visse antihypertensiver. Pga. de primære CNS-effektene, bør forsiktighet utvises når aripiprazol tas i kombinasjon med alkohol eller andre sentralt virkende legemidler med overlappende bivirkninger som sedasjon. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som kan forårsake forlenget QT-intervall eller elektrolyttubalanse. Andre legemidlers evne til å påvirke aripiprazol: Kinidin og andre potente CYP2D6-hemmere: I en klinisk studie med oral aripiprazol hos friske frivillige økte en potent hemmer av CYP2D6 (kinidin) AUC av aripiprazol med 107%, mens Cmax var uforandret. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol, den aktive metabolitten, gikk ned med hhv. 32% og 47%. Andre potente hemmere av CYP2D6, som fluoksetin og paroksetin, kan forventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor gjøres. Ketokonazol og andre potente CYP3A4-hemmere: I et klinisk forsøk med oral aripiprazol hos friske frivillige, økte en potent hemmer av CYP3A4 (ketokonazol) AUC og Cmax av aripiprazol med hhv. 63% og 37%. AUC og Cmax av dehydroaripiprazol økte med hhv. 77% og 43%. Hos individer med nedsatt metabolisering via CYP2D6 kan samtidig bruk av potente hemmere av CYP3A4 resultere i høyere aripiprazolkonsentrasjoner, sammenlignet med de med omfattende metaboliseringsevne via CYP2D6. Ved vurdering av samtidig bruk av ketokonazol eller andre potente CYP3A4-hemmere, bør potensielle fordeler være større enn potensiell risiko for pasienten. Andre potente hemmere av CYP3A4, som itrakonazol og hiv-proteasehemmere, kan ventes å ha lignende effekter, og lignende dosereduksjoner bør derfor gjøres. Ved seponering av CYP2D6- eller CYP3A4-hemmeren, bør aripiprazoldosen økes til samme nivå som før kombinasjonsbehandlingen begynte. Beskjedne økninger i aripiprazolkonsentrasjonen i plasma kan forventes ved samtidig bruk av svake hemmere av CYP3A4 eller CYP2D6. Karbamazepin og andre CYP3A4-induktorer: Etter samtidig bruk av karbamazepin (en potent induktor av CYP3A4) og oral aripiprazol til pasienter med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, var geometrisk gjennomsnittsverdi av Cmax og AUC for aripiprazol hhv. 68% og 73% lavere, sammenlignet med når bare aripiprazol (30 mg) ble administrert. På lignende måte var geometrisk gjennomsnittsverdi av Cmax og AUC for dehydroaripiprazol hhv. 69% og 71% lavere etter samtidig bruk av karbamazepin, enn de var etter behandling med bare oral aripiprazol. Samtidig bruk av aripiprazol og andre induktorer av CYP3A4 kan ventes å ha lignende effekter. Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer skal unngås, da aripiprazolkonsentrasjonen i blodet reduseres og kan ligge under effektivt nivå. Serotonergt syndrom: Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert, og mulige tegn og symptomer på denne lidelsen kan særlig oppstå i tilfeller med samtidig bruk av andre serotonerge legemidler, som f.eks. SSRI/SNRI, eller med legemidler som er kjent for å øke konsentrasjonen av aripiprazol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ingen adekvate og velkontrollerte studier hos gravide. Medfødte anomalier er rapportert. Årsakssammenheng med aripiprazol kan imidlertid ikke fastslås. Dyrestudier kan ikke utelukke toksisitet. Pasienten bør rådes til å gi legen beskjed hvis hun blir gravid eller planlegger å bli gravid. Pga. utilstrekkelig informasjon om sikkerhet hos mennesker, og at reproduksjonstoksiske dyrestudier ikke er entydige, bør legemidlet ikke brukes ved graviditet med mindre forventet fordel oppveier potensiell risiko for fosteret. Forskrivere må være klar over langtidsvirkningene. Nyfødte eksponert for aripiprazol i løpet av 3. trimester, har risiko for å få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer, som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Det er rapporter om agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød og problemer med matinntak. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Amming: Aripiprazol skilles ut i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Aripiprazol nedsatte ikke fertiliteten i reproduksjonstoksisitetsstudier.
Aripiprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettstivhet. Nevrologiske: Ekstrapyramidale forstyrrelser, akatisi, tremor, dyskinesi, sedasjon, somnolens, svimmelhet, hodepine. Psykiske: Agitasjon, angst, rastløshet, insomni. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, diabetes mellitus, vektreduksjon. Undersøkelser: Økt nivå av kreatinfosfokinase i blodet. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet, hardhet på injeksjonsstedet, utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, trombocytopeni, redusert antall nøytrofiler, redusert antall hvite blodceller. Endokrine: Redusert nivå av prolaktin i blodet, hyperprolaktinemi. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, dyspepsi, oppkast, diaré, kvalme, smerte øverst i magen, abdominalt ubehag, forstoppelse, økt tarmmotilitet, økt spyttsekresjon. Hjerte/kar: Ventrikulære ekstrasystoler, bradykardi, takykardi, redusert T-intervall ved EKG, unormalt EKG, EKG T-bølgeinversjon, hypertensjon, ortostatisk hypotensjon, økt blodtrykk. Hud: Alopesi, akne, rosacea, eksem, hard hud. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Galaktoré, gynekomasti, ømhet i brystene, tørrhet i skjeden. Lever/galle: Unormal leverfunksjonstest, økte leverenzymer, økt ALAT, økt γ-GT, økt nivå av bilirubin i blodet, økt ASAT. Luftveier: Hoste, hikke. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrigiditet, muskelspasmer, muskeltrekninger, stramme muskler, myalgi, smerter i ekstremiteter, artralgi, ryggsmerter, redusert bevegelighet av ledd, nakkestivhet, kjevesperre. Nevrologiske: Dystoni, tardiv dyskinesi, parkinsonisme, bevegelsesforstyrrelser, psykomotorisk hyperaktivitet, urolige ben (restless legs), tannhjulsrigiditet, hypertoni, bradykinesi, sikling, smaksforstyrrelse, endret luktesans. Nyre/urinveier: Nyrestein, glukosuri. Psykiske: Selvmordstanker, psykotisk lidelse, hallusinasjon, vrangforestilling, hyperseksualitet, panikkreaksjon, depresjon, affektlabilitet, apati, dysfori, søvnproblemer, bruksisme, redusert libido, humørforandringer. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hyperinsulinemi, hyperlipidemi, hypertriglyseridemi, spiseforstyrrelser. Undersøkelser: Økt eller redusert nivå av glukose i blodet, økt nivå av glykosylert hemoglobin, økt midjemål, redusert nivå av kolesterol i blodet, redusert nivå av triglyserider i blodet. Øye: Okulogyrisk krise, tåkesyn, øyesmerter, diplopi. Øvrige: Pyreksi, asteni, forstyrrelser av gange, ubehag i brystkassen, reaksjoner på injeksjonsstedet, erytem på injeksjonsstedet, hevelse på injeksjonsstedet, ubehag på injeksjonsstedet, pruritus på injeksjonsstedet, tørste, sløvhet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Leukopeni. Endokrine: Diabetisk hyperosmolært koma, diabetisk ketoacidose. Gastrointestinale: Pankreatitt, dysfagi. Hjerte/kar: Brå, uforklarlig død, hjertestans, torsades de pointes, ventrikulære arytmier, forlenget QT-intervall, synkope, venøs tromboembolisme (inkl. lungeemboli og dyp venetrombose). Hud: Utslett, fotosensitivitetsreaksjoner, hyperhidrose. Immunsystemet: Allergisk reaksjon (f.eks. anafylaktisk reaksjon, angioødem inkl. hevelse i tungen, tungeødem, ansiktsødem, pruritus eller urticaria). Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Leversvikt, gulsott, hepatitt, økt alkalisk fosfatase. Luftveier: Orofaryngealspasme, laryngospasme, aspirasjonspneumoni. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom, grand mal-anfall, serotonergt syndrom, taleforstyrrelse. Nyre/urinveier: Problemer med vannlating, inkontinens. Psykiske: Gjennomført selvmord, selvmordsforsøk, spilleavhengighet, impulskontrollforstyrrelser, overspising, kompulsiv shopping, poriomani, nervøsitet, aggresjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyponatremi. Svangerskap: Abstinenssymptomer hos nyfødte. Undersøkelser: Svingninger i nivå av blodglukose. Øvrige: Forstyrrelser i temperaturreguleringen (f.eks. hypotermi, pyreksi), brystsmerter, perifere ødemer. Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: Reaksjoner på injeksjonsstedet: Disse er hyppigere ved administrering i deltamuskelen enn i setemuskelen, er generelt av mild til moderat alvorlighetsgrad, og går over etter hvert. Smerter på injeksjonsstedet (forekomst 5,1%) var også hyppigere ved administrering i deltamuskelen enn i setemuskelen, innsatte ved dag 2 (median), og varte 4 dager (median). Leukopeni: Nøytropeni begynte typisk rundt dag 16 etter 1. injeksjon, og varte 18 dager (median). Ekstrapyramidale symptomer (EPS): Rapportert hos 18,4%. Akatisi var det hyppigst observerte symptomet (8,2%), og oppsto vanligvis rundt dag 10 etter 1. injeksjon, og varte 56 dager (median). Parkinsonismehendelser ble sett hos 6,9%. Dystoni: Klasseeffekter: Symptomer på dystoni, forlengede unormale kontraksjoner av muskelgrupper, kan opptre hos sensitive pasienter i løpet av de første dagene av behandlingen. Symptomer på dystoni omfatter krampe i nakkemusklene, som iblant utvikler seg til tetthet i halsen, svelgeproblemer, pusteproblemer og/eller fremskyting av tungen. Disse symptomene kan opptre ved lave doser. Økt risiko for akutt dystoni er observert hos menn og i yngre aldersgrupper. Prolaktin: Både økning og reduksjon i serumprolaktin er observert. Spilleavhengighet/-galskap og andre impulskontrollforstyrrelser: Spilleavhengighet/-galskap, hyperseksualitet, kompulsiv shopping-/kjøpegalskap, overdreven spising eller tvangsspising eller forbruk kan forekomme hos pasienten.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen tilfeller av overdosering assosiert med bivirkninger er rapportert. Forsiktighet må utvises slik at utilsiktet injeksjon i et blodkar unngås. Etter bekreftet eller mistenkt utilsiktet overdose/utilsiktet i.v. administrering, er nøye medisinsk observasjon nødvendig. Dersom potensielt alvorlige medisinske symptomer utvikles, er monitorering, som bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning, nødvendig. Medisinsk overvåkning og monitorering skal fortsette inntil pasienten er restituert. En simulering av dose dumping (plutselig, økt frigivelse av virkestoffet fra injeksjonsstedet) viste at gjennomsnittlig aripiprazolkonsentrasjon når en toppverdi på 4500 ng/ml, eller ca. 9 × det øvre terapeutiske området. I tilfelle dose dumping, forventes aripiprazolkonsentrasjonen å reduseres raskt til øvre grense av terapeutisk vindu etter ca. 3 dager. På den 7. dagen reduseres gjennomsnittlig aripiprazolkonsentrasjon til konsentrasjoner tilsv. etter en i.m. depotdose uten dose dumping. Referanseinformasjon for overdose av oral aripiprazol beskrives nedenfor. Overdosering av oral aripiprazol alene hos voksne i doser opptil 1260 mg er sett uten dødsfall. I tillegg er det rapportert utilsiktet overdosering med aripiprazol alene hos barn (opptil 195 mg) uten dødsfall.
Symptomer: Voksne: Letargi, økt blodtrykk, somnolens, takykardi, kvalme, oppkast og diaré. Barn: Somnolens, forbigående bevisstløshet og ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Overdosebehandling bør fokusere på støttende behandling, opprettholdelse av frie luftveier, oksygentilførsel og ventilering samt behandling av symptomer. Muligheten for at flere legemidler er involvert, bør vurderes. Kardiovaskulær overvåkning bør derfor startes omgående, og bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning for å oppdage mulig arytmi. Etter bekreftet eller mistenkt overdose bør nøye medisinsk overvåkning og monitorering fortsette inntil pasienten er restituert. Hemodialyse har sannsynligvis liten effekt pga. høy plasmaproteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A X12

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Effekt ved schizofreni er muligens mediert via en kombinasjon av partiell agonisme på dopamin D2- og serotonin 5-HT1a-reseptorer og antagonisme på serotonin 5-HT2a-reseptorer. Aripiprazol viser i dyremodeller antagonistiske egenskaper på dopaminerg hyperaktivitet og agonistiske egenskaper på dopaminerg hypoaktivitet. Aripiprazol viser in vitro høy bindingsaffinitet til dopamin D2- og D3-, serotonin 5-HT1a- og 5-HT2a-reseptorer, og moderat affinitet til dopamin D4-, serotonin 5-HT2c- og 5-HT7-, α1-adrenerge- og histamin H1-reseptorer. Aripiprazol viser også moderat bindingsaffinitet til serotoninreopptakssetet, men ingen nevneverdig affinitet til kolinerge muskarinreseptorer. Interaksjoner med andre reseptorer enn undertyper av dopamin- og serotoninreseptorer kan forklare noen av aripiprazols øvrige kliniske effekter. Orale aripiprazoldoser mellom 0,5-30 mg administrert 1 gang daglig til friske frivillige i 2 uker førte til en doseavhengig reduksjon i bindingen av 11C‑rakloprid, en D2-/D3-reseptorligand, til kaudat og putamen.
Absorpsjon: Sakte og langvarig pga. lav oppløsningsevne. Gjennomsnittlig halveringstid for absorpsjon er 28 dager. Etter en enkel doseadministrering i delta- og setemuskelen var AUC omtrent lik for begge injeksjonsstedene, men Cmax var høyere etter administrering i deltamuskelen. Median Tmax er 7 dager for setemuskelen og 4 dager for deltamuskelen. Steady state nås etter 4 doser. Mindre enn doseproporsjonal økning i konsentrasjon av aripiprazol og den aktive metabolitten dehydroaripiprazol og AUC-parametre observeres etter månedlige aripiprazolinjeksjoner på 300-400 mg.
Proteinbinding: >99%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: Vd: 4,9 liter/kg etter oral administrering.
Halveringstid: Etter administrering av flere doser på 400 mg eller 300 mg er gjennomsnittlig t1/2 for eliminasjon hhv. 46,5 og 29,9 dager, sannsynligvis pga. absorpsjonsgradsbegrenset kinetikk. Total clearance av aripiprazol er 3,71 liter/time hos raske CYP2D6-metaboliserere, og ca. 1,88 liter/time (ca. 50% lavere) hos sakte CYP2D6-metaboliserere.
Metabolisme: Omfattende metabolisering i lever, hovedsakelig via CYP3A4 og CYP2D6.
Utskillelse: Etter 1 oral dose gjenfinnes ca. 27% i urin og ca. 60% i feces. <1% utskilles uforandret i urin, ca. 18% uforandret i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Før rekonstituering/bruk: Skal ikke fryses. Ferdigfylt sprøyte: Oppbevares i den ytre esken for å beskytte sprøyten mot lys. Oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering: Pulver i hetteglass + væske i hetteglass (1 sett): Skal injiseres umiddelbart etter rekonstituering, men kan lagres ved 25°C i opptil 4 timer i hetteglasset. Rekonstituert suspensjon skal ikke oppbevares i sprøyten. Fra et mikrobiologisk ståsted, med mindre metoden for å åpne/rekonstituere utelukker risiko for mikrobiell kontaminering, skal preparatet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstiden og -betingelsene før bruk, brukerens ansvar. Ferdigfylt sprøyte: Oppløsningen skal injiseres umiddelbart etter rekonstituering. Hvis injeksjonen ikke utføres umiddelbart etter rekonstituering, kan sprøyten oppbevares ved <25 °C i opptil 2 timer.

Sist endret: 27.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Abilify Maintena, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
400 mg1 sett (pulver i hettegl. + væske i hettegl.)
451293		Blå resept
-		2848,90CSPC_ICON
1 sett (pulver i hettegl. + væske i hettegl.)
371189		Blå resept
-		2848,90CSPC_ICON

Abilify Maintena, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
400 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
398082		Blå resept
-		2848,90CSPC_ICON
1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
577832		Blå resept
-		2848,90CSPC_ICON
Varenumrene 451293 og 398082 utgår i løpet av 2019 og blir erstattet med hhv. varenumrene 371189 og 577832. I løpet av en overgangsperiode er alle varenumrene på markedet samtidig.

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

alzheimers sykdom (alzheimers demens): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som hukommelsestap, talevansker og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaforese (hyperhidrose, økt svetting, overdreven svetting): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkolesterolemi: En tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rosacea: Kronisk hudsykdom som vanligvis viser seg ved at de små blodkarene i ansiktet utvider seg svært lett, og det kommer en vedvarende rødme i huden særlig lokalisert i midten av ansiktet. Det finnes fire ulike subgrupper av rosacea avhengig av type hudforandring. I alvorlige tilfeller kan betennelsesreaksjonen føre til røde og gule knopper i huden. Årsaken til sykdommen er ukjent.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).