Torbudine vet.

Le Vet

Sentraltvirkende opioidanalgetikum.

ATCvet-nr.: QN02A F01

 



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hest, hund og katt: 1 ml inneh.: Butorfanoltartrat tilsv. butorfanol 10 mg, benzetoniumklorid 0,1 mg, vannfri sitronsyre, natriumsitratdihydrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: κ-opioidreseptoragonist og μ-opioidreseptorantagonist i CNS. Opioidreseptoraktivering er knyttet til endringer i ioneledning og G-proteininteraksjoner, med hemming av smerteoverføring som resultat. Agonistdelen er 10 × mer potent enn antagonistdelen. Analgesi inntrer innen 15 minutter etter i.v. injeksjon.
Halveringstid: Hest i.v. <1 time. Hund i.m. <2 timer. Katt s.c. ca. 6 timer initialt.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: Via urin.

Indikasjoner 

Hest: Analgesi: Ved moderat til alvorlig visceral smerte assosiert med kolikk med gastrointestinalt opphav. Sedasjon: Når det gis etter administrering av enkelte α2-adrenoseptoragonister (detomidin, romifidin). Hund: Analgesi: Ved mild til moderat visceral smerte. Preanestesi: Analgesi og sedasjon når det gis i kombinasjon med acepromazin. Preanestetisk bruk av preparatet har medført en doserelatert reduksjon av dosen induksjonsanestetika (propofol eller tiopentalnatrium). Til premedisinering når det gis som eneste preanestetikum. Katt: Analgesi til lindring av moderate smerter: Preoperativ bruk for å oppnå analgesi under kirurgi. Postoperativ analgesi etter ulike kirurgiske prosedyrer. Hund/katt: Sedasjon: I kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister (medetomidin). Anestesi: I kombinasjon med medetomidin og ketamin.

Kontraindikasjoner 

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Skal ikke brukes til dyr med cerebral skade eller organiske hjernelesjoner. Skal ikke brukes til dyr med obstruktiv lungesykdom, hjertedysfunksjon eller spastiske tilstander. Hest: Kombinasjonen butorfanol/detomidinhydroklorid: Skal ikke brukes til hester med underliggende hjerterytmeforstyrrelse eller bradykardi. Skal ikke brukes ved kolikk forbundet med impaksjon, siden kombinasjonen vil gi redusert gastrointestinal motilitet. Skal ikke brukes til hester med emfysem grunnet mulig hemmende effekt på respirasjonssystemet. Skal ikke brukes til drektige hopper. Kombinasjonen butorfanol/romifidin: Skal ikke brukes i den siste måneden av drektigheten.

Bivirkninger

Lokal smerte forbundet med i.m. injeksjon. Hest: Forbigående ataksi, økt motorisk aktivitet, rastløshet, skjelving, sedasjon, kardiopulmonær depresjon. I.v. bolusinjeksjon med maks. dose kan gi eksitatoriske lokomotoriske effekter (f.eks. pacing). Doserelaterte, forbigående bivirkninger på fordøyelseskanalens motilitet, uten redusert passasjetid. Hund: Doseavhengig respirasjonshemming og kardiodepressiv effekt (med redusert respirasjonsfrekvens, bradykardi og redusert diastolisk trykk), kardiopulmonær hemming (ved rask i.v. injeksjon), sedasjon, nedsatt gastrointestinal motilitet, sjeldne tilfeller av forbigående ataksi, anoreksi og diaré. Katt: Mydriasis, sedasjon eller opphisselse, respirasjonshemming, dysfori.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Beregnet til kortvarig analgesi (hest, hund) eller analgesi av kort eller middels varighet (katt). Sikkerhet hos unge valper, kattunger og føll er ikke dokumentert, og skal derfor bare brukes i samsvar med nytte-/risikovurdering gjort av ansvarlig veterinær. Gir ikke markert sedasjon hos katt ved monoterapi. Hos katter kan individuell respons variere, og doseøkning vil ikke gi økt intensitet eller effektvarighet. Dersom adekvat analgetisk respons uteblir, bør alternativt analgetikum brukes. Hostedempende egenskaper kan bidra til akkumulering av slim i luftveiene. Bør derfor bare brukes etter nytte-/risikovurdering ved respirasjonslidelser med økt slimproduksjon eller ved bruk av slimløsende midler. Forsiktighet må utvises ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Hos hunder med MDR1-mutasjon, bør dosen reduseres med 25-50%. Forbigående ataksi og/eller opphisselse kan oppstå hos hest. For å forhindre skader på dyr og mennesker bør derfor behandlingssted vurderes nøye. Forsiktighet bør utvises for å unngå utilsiktet injeksjon/egeninjeksjon. De vanligste bivirkningene hos mennesker er søvnighet, svette, kvalme og vertigo. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis pakningsvedlegg/etikett. Ikke kjør bil. Effektene kan reverseres med opioidantagonist. Vask umiddelbart bort søl fra hud og øyne.

Interaksjoner 

Kan brukes sammen med α2-adrenoseptoragonister, og det er da ventet synergistisk effekt. Egnet dosereduksjon av butorfanoldosen er nødvendig. Pga. antagonistisk effekt på μ-reseptorer kan butorfanol fjerne analgetisk effekt hos dyr som tidligere har fått rene μ-agonister (f.eks. morfin/oksymorfin). Bruk av butorfanol sammen med andre CNS-hemmere er ventet å gi synergistisk effekt, og slike legemidler bør brukes med forsiktighet og egnet dosereduksjon.

Drektighet/Laktasjon

Bør ikke brukes ved drektighet eller diegiving.

Dosering 

Hest: Som analgetikum: 0,1 mg/kg (tilsv. 1 ml/100 kg) gis i.v. Effekt innen 15 minutter etter injeksjon. Dosen kan gjentas ved behov. Som sedativum i kombinasjon med detomidinhydroklorid: Detomidin 0,012 mg/kg og butorfanol 0,025 mg/kg (tilsv. 0,25 ml/100 kg) gis i.v. Detomidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanol. Som sedativum i kombinasjon med romifidin: Romifidin 0,04-0,12 mg/kg og butorfanol 0,02 mg/kg (tilsv. 0,2 ml/100 kg) gis i.v. Romifidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanol. Hund: Som analgetikum: 0,2-0,3 mg/kg (tilsv. 0,02-0,03 ml/kg) gis i.v., i.m. eller s.c. I.v. injeksjon skal utføres langsomt. Effekt innen 15 minutter etter injeksjon. Administreres 15 minutter før utløp av anestesi for å oppnå analgesi i oppvåkningsfasen. Dosen gjentas ved behov. Som sedativum i kombinasjon med medetomidinhydroklorid: Butorfanol 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg) og medetomidinhydroklorid 0,01-0,025 mg/kg (avhengig av ønsket sedasjonsgrad: 0,01 mg/kg til sedasjon og som premedikasjon før barbituratanestesi, 0,025 mg/kg til betydelig sedasjon og som premedikasjon før ketaminanestesi) gis i.m. eller i.v. La det gå 20 minutter for å oppnå sedasjon før prosedyrestart. Som premedikasjon/preanestetikum: Monoterapi: 0,1-0,2 mg/kg (tilsv. 0,01-0,02 ml/kg) i.v., i.m. eller s.c. I kombinasjon med acepromazin 0,02 mg/kg: 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg) i.v. eller i.m. Dosen kan økes til 0,2 mg/kg (tilsv. 0,02 ml/kg) hvis dyret allerede opplever smerter før prosedyrestart, eller hvis høyere analgesinivå kreves under kirurgi. La det gå minst 20 minutter før induksjon. Som anestetikum i kombinasjon med medetomidin og ketamin: Butorfanol 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg), medetomidin 0,025 mg/kg og ketamin 5 mg/kg gis i.m. Ketamin skal administreres 15 minutter etter i.m. administrering av butorfanol-/medetomidinkombinasjonen. Reversering med atipamezol er ikke anbefalt. Katt: Som preoperativt analgetikum: 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg) i.m. eller s.c. Administreres 15-30 minutter før administrering av i.v. induksjonsanestetika. Administreres 5 minutter før induksjon med i.m. induksjonsanestetika, f.eks. kombinasjoner av i.m. acepromazin/ketamin eller xylazin/ketamin. Som postoperativt analgetikum: Administreres 15 minutter før oppvåkning. S.c. eller i.m.: 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg). I.v.: 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg). Som sedativum i kombinasjon med medetomidinhydroklorid: Butorfanol 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg) og medetomidin 0,05 mg/kg gis i.m. eller s.c. Som anestetikum i kombinasjon med medetomidin og ketamin: I.m.: Butorfanol 0,4 mg/kg (tilsv. 0,04 ml/kg), medetomidin 0,08 mg/kg og ketamin 5 mg/kg. Ketamin skal administreres 15 minutter etter i.m. administrering av butorfanol-/medetomidinkombinasjonen. I.v.: Butorfanol 0,1 mg/kg (tilsv. 0,01 ml/kg), medetomidin 0,04 mg/kg og ketamin 1,25-2,5 mg/kg. Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre veterinærpreparater i samme sprøyte, med unntak av følgende kombinasjoner: Butorfanol/medetomidin, butorfanol/medetomidin/ketamin, butorfanol/acepromazin. Antall anbrudd av hetteglass bør ikke overskride 100 ved nålestørrelse 21 G og 23 G, og 40 ganger ved 18 G.

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Vanligst er respirasjonsdepresjon som kan reverseres med opioidantagonist, f.eks. nalokson. Andre mulige tegn på overdosering hos hest omfatter rastløshet/nervøsitet, muskeltremor, ataksi, hypersalivasjon, redusert gastrointestinal motilitet og krampeanfall. Hos katt er hovedtegnene på overdosering manglende koordinasjon, salivasjon og milde kramper. Behandling: Atipamezol kan benyttes for å reversere den sedative effekten av butorfanol/α2-adrenoseptoragonist-kombinasjonen. For å reversere kardiopulmonære bivirkninger av disse kombinasjonene kan høyere atipamezoldoser være nødvendig. Atipamezol skal ikke brukes til hunder behandlet med en kombinasjon av butorfanol, medetomidin og ketamin brukt i.m. for å gi anestesi.
Se Giftinformasjonens og NMBU Veterinærhøgskolens anbefalinger for hund og katt QN02A F01

Tilbakeholdelsestider

Ingen.

Oppbevaring og holdbarhet 

Holdbarhet etter anbrudd: 28 dager.

Sist endret: 01.09.2017


Basert på SPC godkjent av SLV:

19.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Torbudine vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkeDyreartPakningVarenrR.gr.1SPC
10 mg/mlhest, hund og katt10 ml (hettegl.)103350ASPC_ICON

1 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.