Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Tilbakeholdelsestider for legemidler
Tilbakeholdelsestidene som er angitt i preparatomtalene, er basert på godkjente indikasjoner/dyrearter og anbefalte doseringsregimer for de enkelte preparatene. Dersom dosen og/eller behandlingslengden økes, kan det være nødvendig å forlenge tilbakeholdelsestiden. Veterinær/fiskehelsebiolog må vurdere dette ut fra preparatets egenskaper.
Selv om doseringen er som anbefalt og godkjent tilbakeholdelsestid overholdes, er dette ingen garanti for at det ikke kan påvises for høye konsentrasjoner av legemiddelrester i enkelte tilfeller. Individuelle forskjeller og innflytelse av sykdom kan forlenge utskillelsen av legemidler hos noen dyr. Mattilsynet avgjør til enhver tid om et slakt kan godkjennes til konsum.
Mange legemidler kan etterlate rester i spesielt lang tid på injeksjonsstedet. Injeksjoner kan også gi lokal vevsskade som er estetisk uakseptabel for forbruker. Det kan derfor være viktig å opplyse kjøttkontrollen om hvor injeksjon er foretatt, f.eks. ved nødslakt.
Dersom en veterinær eller fiskehelsebiolog bruker legemidler til andre dyrearter enn preparatene er godkjent for, må vedkommende fastsette tilbakeholdelsestider som vil sikre konsumentene. Bestemmelsene om dette finnes i forordning (EU) 2019/6 som er implementert i Norge ved en endring av legemiddelloven. I forordningen er det nye regler for utregning av tilbakeholdelsestider ved bruk av legemidler til matproduserende dyr etter den såkalte «kaskaden» (forordningens artikkel 113-114). Disse reglene finnes i artikkel 115: «Artikkel 115
Tilbakeholdelsestid for legemidler som brukes utenfor vilkårene for markedsføringstillatelsen, på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
Tilbakeholdelsestid for legemidler som brukes utenfor vilkårene for markedsføringstillatelsen, på dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
1. Med henblikk på artikkel 113 og 114 skal veterinæren, med mindre det i preparatomtalen for et legemiddel er angitt en tilbakeholdelsestid for den aktuelle dyrearten, fastsette en tilbakeholdelsestid i samsvar med følgende kriterier:
a) For kjøtt og slakteavfall fra pattedyr, fjørfe og oppdrettede villfugler bestemt til næringsmiddelproduksjon skal tilbakeholdelsestiden være minst
i) den lengste tilbakeholdelsestiden som er angitt i preparatomtalen for kjøtt og slakteavfall, multiplisert med 1,5,
ii) 28 dager dersom legemidlet ikke er godkjent for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon,
iii) én dag dersom legemidlet har en tilbakeholdelsestid på null døgn og brukes i en annen taksonomisk familie enn dyrearten det er godkjent for.
b) For melk fra dyr som produserer melk beregnet på konsum, skal tilbakeholdelsestiden være minst
i) den lengste tilbakeholdelsestiden for melk som er angitt i preparatomtalen for alle dyrearter, multiplisert med 1,5,
ii) sju dager dersom legemidlet ikke er godkjent for dyr som produserer melk beregnet på konsum,
iii) én dag dersom legemidlet har en tilbakeholdelsestid på null.
c) For egg fra dyr som produserer egg beregnet på konsum, skal tilbakeholdelsestiden være minst
i) den lengste tilbakeholdelsestiden for egg som er angitt i preparatomtalen for alle dyrearter, multiplisert med 1,5,
ii) ti dager dersom legemidlet ikke er godkjent for dyr som produserer egg beregnet på konsum.
d) For akvatiske arter som produserer kjøtt beregnet på konsum, skal tilbakeholdelsestiden være minst
i) den lengste tilbakeholdelsestiden for de akvatiske artene angitt i preparatomtalen multiplisert med 1,5 og uttrykt som døgngrader,
ii) dersom legemidlet er godkjent for landdyrarter bestemt til næringsmiddelproduksjon, den lengste tilbakeholdelsestiden for dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon som er angitt i preparatomtalen, multiplisert med 50 og uttrykt som døgngrader, men høyst 500 døgngrader,
iii) 500 døgngrader dersom legemidlet ikke er godkjent for dyrearter bestemt til næringsmiddelproduksjon,
iv) 25 døgndager dersom den lengste tilbakeholdelsestiden for alle dyrearter er null.
2. Dersom beregningen av tilbakeholdelsestiden i henhold til nr. 1 bokstav a) i), b) i), c) i), d) i) og ii) fører til en fraksjon av dager, skal tilbakeholdelsestiden avrundes oppover til nærmeste antall dager.»
Merk at dette er minimumstider. Forskriver må vurdere om det er nødvendig å forlenge disse, spesielt når det brukes legemidler som ikke er godkjent til matproduserende dyrearter. Be Mattilsynet om veiledning dersom du ønsker å benytte et legemiddel til fisk, som etter beregningen i henhold til punkt 1d)ii gir en tilbakeholdelsestid som overstiger 500 døgngrader.
Alle farmakologisk aktive substanser i legemidler som brukes til matproduserende dyr må være oppført som «tillatt stoff» til minst en matproduserende dyreart i forordning (EU) nr. 37/2010 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for rester i næringsmidler av animalsk opprinnelse. I Norge tas substansene/grenseverdiene inn i vedlegg til forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr.
I samsvar med gjeldende regelverk benytter Direktoratet for medisinske produkter godkjente ADI-verdier (Acceptable Daily Intake) og MRL-verdier (Maximum Residue Limits = grenseverdier) ved fastsettelse av tilbakeholdelsestider for alle matproduserende dyrearter. Legemidlets toksikologiske egenskaper er grunnlaget for å angi den mengden av et fremmedstoff en person kan innta daglig gjennom hele livet uten at det gir en helserisiko. ADI-verdien inkluderer en sikkerhetsfaktor i forhold til den laveste konsentrasjon som gir effekt på den mest sensitive dyreart. Ut fra beregninger av inntak av forskjellige næringsmidler, settes det grenseverdier for restmengder i f.eks. muskel, muskel/skinn (fisk), lever, nyrer, melk, egg og honning. Ved fastsettelse av MRL-verdier tas det også hensyn til eventuelle effekter legemiddelrester kan ha på videre prosessering av næringsmidler, samt om substansen har annen bruk (f.eks. plantevernmiddel) som kan medføre at konsumentene utsettes for tilleggseksponering.
Når det anses nødvendig revurderer Direktoratet for medisinske produkter tilbakeholdelsestiden for preparater som bare er godkjent i Norge, og vi følger gjeldende europeisk praksis. De fleste endringer søkes av produsenten som følge av nye data eller endrede krav. Endringer kan også komme etter felles revurderinger i det europeiske legemiddelsamarbeidet. De som har omtale av sine preparater i Veterinærkatalogen, melder inn godkjente endringer i tilbakeholdelsestider slik at preparatinformasjonen i Veterinærkatalogen blir oppdatert.
Statens legemiddelverk, 31. mars 2022.