Senvelgo

Forsiktighetsregler 

Asymptomatisk hypoglykemi er sett. Glukosuri forventes ved bruk av SGLT-2-hemmere. Grad av glukosuri er derfor ikke en pålitelig diagnostisk indikator for overvåkning av glykemisk kontroll. Da glukosuri kan vedvare i 2-3 dager etter seponering, bør blodglukose måles for å fastslå når diabetesbehandling skal gjenopptas. Det kan være vanskelig å identifisere katter i remisjon. Ved mistanke om remisjon bør det vurderes å seponere behandlingen, men videreføre andre tiltak (f.eks. karbohydratfattig kosthold, egnet vektkontroll) og overvåke nøye for glykemisk kontroll og tilbakevendende symptomer. Ved tilbakefall kan behandlingen gjenopptas. Ved bruk av SGLT2-hemmere er tilstrekkelig endogen insulinproduksjon nødvendig for vellykket behandling av diabetes mellitus. Da det ikke er etablert noen grenseverdi for tilstrekkelig tilgjengelighet av endogent insulin, er følgende viktig for å identifisere katter egnede for oppstart av behandling og fortsatt behandling med effekt av monoterapi: Før behandlingsstart: Screening for DKA skal foretas. Det er derfor nødvendig å sjekke for ketonlegemer i urin​/​blod. Behandling bør ikke startes​/​gjenopptas dersom det foreligger ketonlegemer i en konsentrasjon som indikerer DKA. Symptomer som utilsiktet vekttap, dehydrering, letargi, anoreksi, oppkast og kakeksi kan indikere DKA. Tidligere behandling med insulin gir økt risiko for DKA og ketonuri ved oppstart av velagliflozin. Katter med antatt risiko for DKA trenger nøye overvåkning, og alternative behandlingsplaner bør vurderes. Risikoen reduseres betydelig etter 2 behandlingsuker, men DKA kan oppstå når som helst (for overvåkning, se nedenfor). Dersom behandlingsstart utsettes ≥4 dager etter diagnostisering av diabetes mellitus, bør veterinæren revurdere risikoen for ketoacidose. Sikkerhet og effekt ved samtidig sykdom som pankreatitt, leversykdom, infeksiøs sykdom, hjertesykdom, nyreinsuffisiens (IRIS stadium 3​/​4), neoplasi, hypertyreose og akromegali, er ikke klarlagt. Skal bare brukes i samsvar med nytte-​/​risikovurdering gjort av behandlende veterinær. Følgende tilstander bør korrigeres før behandlingsstart: Dehydrering, mistenkt​/​bekreftet DKA, anoreksi, klinisk pankreatitt, kronisk diaré, oppkast, kakeksi. Anbefalinger for innledende overvåkning (første 2 uker): Avbryt behandling umiddelbart og gjør nødvendige undersøkelser ved bekreftet​/​mistenkt DKA eller diabetisk ketonuri. Ved bruk av SGLT2-hemmere kan DKA forekomme uten hyperglykemi (euglykemisk ketoacidose). Diagnostisering må baseres på symptomer, laboratoriefunn forenlig med metabolsk acidose og andre laboratoriefunn samsvarende med DKA. Ved DKA (f.eks. nedsatt appetitt, akutt oppkast, letargi​/​nedstemthet, dehydrering og laboratoriefunn) skal egnet behandling innledes umiddelbart, inkl. insulinbehandling til tross for normale blodglukoseverdier (euglykemisk ketoacidose), samtidig med overvåkning​/​behandling for hypokalemi. Insulinbehandling er nødvendig for å stoppe videre utvikling av ketoacidose. Tilførsel av glukose​/​karbohydratkilder og egnet ernæringsstøtte bør overveies i tillegg til insulin. Det er nødvendig å sjekke for ketonlegemer ved behandlingsstart, hver 1.-3. dag de første 2 ukene, samt ved sykdomstegn, som redusert matinntak, akutt oppkast, nedsatt aktivitet. Screening for ketonlegemer skal ideelt sett foretas i plasma ved veterinærklinikk, men kan sjekkes hjemme ved å dyppe en teststrimmel i kattens urin, f.eks. i kattetoalettet. Dersom ketoner påvises, skal behandlingen seponeres og katten vurderes av veterinær umiddelbart. Anbefalinger for rutinemessig overvåkning: Diabetes mellitus kan forverres over tid, så noen katter kan trenge eksogent insulin for å unngå DKA. Katter med diabetes mellitus skal derfor rutinemessig monitoreres iht. standard praksis. Dette skal i tillegg omfatte evaluering for ketoner (i urin​/​plasma), hydreringsstatus (osmotisk diurese) og kroppsvekt (utilsiktet vekttap pga. vedvarende glukosuri). Ved symptomer på DKA skal katten undersøkes for forekomst av ketonlegemer (f.eks. ketonuri og​/​eller ketonemi), som indikerer DKA. Ved DKA, ketonuri eller ketose, eller dersom kattens tilstand eller blodglukose- eller fruktosaminverdier forverres etter initial bedring, kan det være behov for ytterligere diagnostikk eller alternativ behandling. Vurdering av hematologi, serumkjemi, urinanalyse og hydreringsstatus anbefales. SGLT2-hemmere kan forårsake økt serumkreatinin, BUN, fosfor og natrium innen noen uker etter behandlingsstart, etterfulgt av en stabilisering av verdiene. Rutinemessig vurdering av nyrefunksjon, kroppsvekt og hydreringsstatus er anbefalt ved nyresykdom. Ytterligere forholdsregler, inkl. ved bivirkninger: Unngå at preparatet kommer i kontakt med kattens øyne. Sikkerhet eller effekt hos katter <1 år er ikke klarlagt. Urinveisinfeksjon kan oppstå pga. glukosuri forårsaket av diabetes mellitus eller virkningen av velagliflozin. Ved DKA eller diabetisk ketonuri: Abryt behandling og start insulinbehandling. Alvorlig dehydrering bør medføre screening for DKA. Egnet støttebehandling med væske bør gis etter behov. Dersom vekttap vedvarer, bør screening for DKA foretas, se også Kontraindikasjoner. Akutt​/​hyppig oppkast kan være et tegn på klinisk DKA eller andre alvorlige sykdomstilstander og skal undersøkes iht. dette, se også Kontraindikasjoner. Midlertidig seponering kan være nødvendig i situasjoner som disponerer for ketoacidose (f.eks. anoreksi pga. akutt sykdom, eller fasting ved kirurgi). Diaré eller løs avføring kan være forbigående. Støttebehandling kan bidra til at gastrointestinale symptomer opphører. Dersom behandlingsrelaterte bivirkninger vedvarer, bør velagliflozin seponeres og alternativ behandling for diabetes mellitus vurderes. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Kan forårsake lett øyeirritasjon. Unngå kontakt med øynene, ved ev. kontakt skyll umiddelbart og grundig med vann. Vask hendene etter bruk. Utilsiktet inntak kan gi forbigående effekter, som økt urinutskillelse av glukose, økt urinvolum og ev. redusert blodglukosekonsentrasjon. Ved bivirkninger, f.eks. etter utilsiktet inntak, eller øyeirritasjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget​/​etiketten.