Sentraltvirkende opioidanalgetikum.

QN02A F01 (Butorfanol)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hest, hund og katt: 1 ml inneh.: Butorfanoltartrat tilsv. butorfanol 10 mg, natriumsitratdihydrat, natriumklorid, sitronsyremonohydrat, benzetoniumklorid 0,1 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Agonist-antagonist på opioidreseptorene i sentralnervesystemet: Agonist på kappa-reseptoren og antagonist på my-reseptoren. Kappa-reseptoren kontrollerer analgesi og sedasjon, uten undertrykkelse av det kardiopulmonale system eller kroppstemperatur. My-reseptoren kontrollerer supraspinal analgesi, sedasjon og undertrykkelse av det kardiopulmonale system og kroppstemperatur. Agonistkomponenten av butorfanol har en aktivitet som er 10 ganger mer potent enn antagonistkomponenten. Analgesi inntreffer generelt innen 15 minutter etter administrering. Hest: En enkeltdose varer vanligvis i 15-60 minutter. Hund: En enkeltdose varer i 15-30 minutter. Katt: En enkeltdose varer i 15 minutter til 6 timer ved viscerale smerter. Ved somatiske smerter er analgesi vesentlig kortere.
Halveringstid: Hest: Gjennomsnittlig <1 time. Hund: Gjennomsnittlig <2 timer. Katt: Gjennomsnittlig ca. 6 timer.
Metabolisme: I leveren.
Utskillelse: Via urin.

Indikasjoner 

Ved behov for kortvarig (hest og hund) og kortvarig til middelsvarig (katt) analgesi. Hest: Til smertelindring assosiert med kolikk med opprinnelse i gastrointestinaltraktus. Til sedasjon i kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister. Hund: Til lindring av moderate viscerale smerter. Til sedasjon i kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister. Katt: Til lindring av moderate smerter assosiert med bløtvevskirurgi.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes til dyr med tidligere lever- eller nyresykdom. Skal ikke brukes ved overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kombinasjonen butorfanol​/​detomidin: Kombinasjonen skal ikke brukes på hester med tidligere hjerterytmeforstyrrelser eller bradykardi. Kombinasjonen vil føre til redusert gastrointestinal motilitet, og skal ikke brukes i tilfeller med kolikk assosiert med forstoppelse.

Bivirkninger

Hest: Svært sjeldne (<1/10 000): Eksitatoriske bevegelsesforstyrrelser (pacing), ataksi, sedasjon, redusert gastrointestinal motilitet, hemming av kardiovaskulært system. Hund: Svært sjeldne (<1/10 000): Hemming av kardiovaskulært system, respirasjonsdepresjon (nalokson kan brukes som antidot), anoreksi, diaré, redusert gastrointestinal motilitet, smerte på injeksjonsstedet (forbundet med i.m. injeksjon), sedasjon. Katt: Svært sjeldne (<1/10 000): Mydriasis, desorientering, sedasjon, irritasjon på injeksjonsstedet (ved gjentatt administrering), umiddelbar smerte under injeksjon, mild agitasjon, dysfori.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Sikkerheten er ikke undersøkt hos unge valper, kattunger eller føll. Bruk hos disse skal gjøres i samsvar med nytte-​/​risikovurdering gjort av behandlende veterinær. Hest: Bruk ved anbefalt dose kan føre til forbigående ataksi og​/​eller opphisselse. For å forhindre skader på pasient eller mennesker bør lokaliteten for behandlingen velges nøye. Katt: Individuell respons varierer. Ved mangel på adekvat analgetisk respons kan et alternativt analgetikum brukes. Økning av dosen trenger ikke øke intensiteten eller varigheten av analgesi. Dersom respirasjonsdepresjon inntreffer kan nalokson brukes som antidot. Hest, hund og katt: Butorfanol kan føre til akkumulering av slim i luftveiene pga. hostedempende effekt. Hos dyr med luftsveissykdommer assosiert med slimproduksjon eller hos dyr som behandles med slimløsende midler, bør butorfanol bare brukes i samsvar med nytte-​/​risikovurdering gjort av behandlende veterinær. Sedasjon kan merkes på behandlede dyr. Forsiktighet bør utvises og redusert butorfanoldose benyttes, ved samtidig bruk av andre CNS-dempende midler, da effekten av butorfanol antas å forsterkes. Kombinasjonen butorfanol og α2-adrenoseptoragonister bør brukes med forsiktighet hos dyr med kardiovaskulær sykdom. Samtidig bruk av antikolinergika, f.eks. atropin, bør vurderes. Særlige forholdsregler for personer som administrerer preparatet: Forsiktighet bør utvises for å unngå utilsiktet selvinjeksjon. Ved utilsiktet selvinjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget​/​etiketten. Man skal ikke kjøre. Effekten av butorfanol er sedasjon, svimmelhet og forvirring. Effekten kan reverseres med en opioidantagonist, som nalokson. Vask øyeblikkelig bort søl fra hud og øyne.

Interaksjoner 

Kan brukes i kombinasjon med andre beroligende midler slik som α2-adrenoseptoragonister (f.eks. romifidin eller detomidin hos hester, medetomidin hos hunder), og det er da ventet synergistisk effekt. En dosejustering er nødvendig når preparatet brukes samtidig med slike midler. Pga. antagonistisk effekt ved binding til my-reseptoren kan butorfanol fjerne den analgetiske effekten hos dyr, som allerede har mottatt rene my-agonister (morfin​/​oksymorfin).

Drektighet​/​Laktasjon

Bruk til drektige og diegivende dyr anbefales ikke, da sikkerhet ikke er fastslått.

Dosering 

Ved behov for gjentatt administrering må det brukes forskjellige injeksjonssteder. Til analgesi: Hest og hund: Gjentatte behandlinger kan administreres. Nødvendighet av og tidspunkt for gjentatt behandling bør baseres på klinisk respons. Hvis analgesi med lengre varighet antas å bli nødvendig, skal alternativt terapeutisk middel brukes. Hest: I.v. bruk: 0,05-0,1 mg​/​kg, i.v. (dvs. 2,5-5 ml/500 kg kroppsvekt). Hund: I.v. bruk: 0,2-0,4 mg/kg (dvs. 0,2-0,4 ml/10 kg kroppsvekt). Rask i.v. injeksjon bør unngås. Katt: S.c. bruk: 0,4 mg/kg (dvs. 0,2 ml/5 kg kroppsvekt). Katten bør veies for å sikre at korrekt dose beregnes. En egnet gradert sprøyte må brukes for å sikre nøyaktig administrering av dosen. Avhengig av klinisk respons kan administrering gjentas innen 6 timer. Ved mangel på adekvat analgetisk effekt kan et alternativt analgetikum vurderes. Til sedasjon: Kan brukes i kombinasjon med en α2-adrenoseptoragonist (f.eks. (me)detomidin eller romifidin). Dosejustering er nødvendig etter følgende anbefalinger: Hest: I.v. bruk: Detomidin: 0,01-0,02 mg​/​kg. Butorfanol: 0,01-0,02 mg​/​kg. Detomidin bør administreres inntil 5 minutter før butorfanol. Romifidin: 0,05 mg​/​kg. Butorfanol: 0,02 mg​/​kg. Romifidin kan administreres samtidig eller inntil 4 minutter før butorfanol. Hund: I.m. bruk; Medetomidin: 0,01-0,03 mg​/​kg. Butorfanol: 0,1-0,2 mg​/​kg. Medetomidin og butorfanol kan administreres samtidig. Tilberedning​/​Håndtering: Proppen bør ikke gjennomhulles mer enn 25 ganger.

Overdosering​/​Forgiftning

Symptomer: Respirasjonsdepresjon. Hest: Rastløshet​/​nervøsitet, muskelskjelving, ataksi, hypersalivasjon, redusert gastrointestinal motilitet og krampeanfall. Katt: Inkoordinasjon, salivasjon og milde krampetrekninger. Behandling: Alvorlige tilfeller av respirasjonsdepresjon kan reverseres med opioidantagonist (f.eks. nalokson).

Tilbakeholdelsestider

Melk: Hest: Ingen.
Slakt: Hest: Ingen.

Oppbevaring og holdbarhet 

Etter anbrudd av indre emballasje: 28 dager. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Beskyttes mot lys.

 

Pakninger

Dolorex vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
10 mg/ml hest, hund og katt 10 ml (hettegl.) 113276 A
50 ml (hettegl.) 106519 A

SPC (preparatomtale)

Dolorex vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

01.07.2025


Sist endret: 08.09.2025