Sentraltvirkende opioidanalgetikum.

QN02A F01 (Butorfanol)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml til hest, hund, og katt: 1 ml inneh.: Butorfanoltartrat tilsv. butorfanol 10 mg, benzetoniumklorid 0,1 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Agonist-antagonist virkning, agonistisk på κ-reseptoren og antagonistisk på μ-reseptoren. Effekten av endogene og eksogene opioider medieres gjennom binding til opioidreseptorene i hjerne, ryggmarg og periferien. Aktivering av reseptorene fører til hemming av smerteoverføringen. Analgesi inntrer innen 15-20 minutter.
Absorpsjon: Tmax: 0,5-1,5 timer.
Fordeling: Stort Vd; >1 liter​/​kg.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever.
Utskillelse: Hovedsakelig via nyrene, kun 10-14% via galle.

Indikasjoner 

Hest: Analgesi: Til lindring av moderate til alvorlige smerter i mageregionen (forbundet med kolikk av gastrointestinalt opphav). Sedasjon: Til sedasjon etter administrering av visse α2-adrenoseptoragonister (detomidin, romifidin). Hund: Analgesi: Til lindring av moderate viscerale smerter. Preanestesi: Til bruk før narkose som eneste middel og i kombinasjon med acepromazin. Katt: Analgesi til lindring av moderate smerter: Til preoperativ analgesi i kombinasjon med acepromazin​/​ketamin eller xylazin​/​ketamin. Til postoperativ analgesi etter små kirurgiske prosedyrer. Hund​/​katt: Sedasjon: Til sedasjon i kombinasjon med visse α2-adrenoseptoragonister (medetomidin). Anestesi: Til anestesi i kombinasjon med medetomidin og ketamin.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for innholdsstoffene eller ved alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Kontraindisert i tilfeller med hjerneskader eller organiske hjernelesjoner og hos dyr med obstruktiv respirasjonssykdom, hjertedysfunksjon eller spastiske tilstander. Hest: Kombinasjon med detomidin skal ikke brukes til drektige dyr eller ved hjerterytmeforstyrrelser eller bradykardi. Kombinasjonen vil føre til nedsatt motilitet i fordøyelseskanalen, og bør derfor ikke brukes ved kolikk forbundet med at noe har satt seg fast i fordøyelseskanalen. Pga. mulig depressiv effekt på respirasjonssystemet, er preparatet kontraindisert for bruk på hester med emfysem. Kombinasjon med romifidin skal ikke brukes i siste måned av drektigheten.

Bivirkninger

Lokal smerte forbundet med i.m. injeksjon. Sedasjon kan forekomme. Hest: Forbigående ataksi, økt motorisk aktivitet, rastløshet, skjelving, sedasjon, kardiopulmonær depresjon. I.v. bolusinjeksjon med maks. dose kan gi eksitatoriske lokomotoriske effekter (f.eks. pacing). Doserelaterte, forbigående bivirkninger på fordøyelseskanalens motilitet, uten redusert passasjetid. Hund: Doseavhengig respirasjonshemming og kardiodepressiv effekt (med redusert respirasjonsfrekvens, bradykardi og redusert diastolisk trykk), kardiopulmonær hemming (ved rask i.v. injeksjon), sedasjon, nedsatt gastrointestinal motilitet, sjeldne tilfeller av forbigående ataksi, anoreksi og diaré. Nedsatt gastrointestinal motilitet. Katt: Mydriasis, sedasjon eller uregelmessige perioder med mild agitasjon, respirasjonshemming, dysfori.

Rapportering av bivirkninger


Forsiktighetsregler 

Beregnet til kortvarig analgesi (hest, hund) eller analgesi av kort eller middels varighet (katt). Sikkerhet hos unge valper og føll er ikke dokumentert, og skal derfor bare brukes i samsvar med ansvarlig veterinærs nytte-​/​risikovurdering. Gir ikke markert sedasjon hos katt ved monoterapi. Hos katter kan individuell respons variere, og doseøkning vil ikke gi økt intensitet eller effektvarighet. Dersom adekvat analgetisk respons uteblir, bør alternativt analgetikum brukes. Preparatets hostedempende egenskaper kan bidra til akkumulering av slim i luftveiene. Ved respirasjonslidelser med økt slimproduksjon eller ved bruk av slimløsende midler, bør derfor nytte-​/​risikovurdering foretas av ansvarlig veterinær før bruk. Særlig forsiktighet må utvises ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Hest: Forbigående ataksi og​/​eller opphisselse kan oppstå. Behandlingsstedet bør derfor nøye vurderes, for å forhindre skader på dyr og mennesker. Hund: Ved preanestesi hos hund vil bruk av et antikolinergikum som atropin, beskytte hjertet mot mulig opioidindusert bradykardi. Særlige forholdsregler for personer som håndterer preparatet: Forsiktighet bør utvises for å unngå utilsiktet injeksjon​/​egeninjeksjon. De vanligste bivirkningene hos mennesker er søvnighet, svette, kvalme og vertigo. Ved utilsiktet egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget​/​etiketten. Ikke kjør bil. Effektene kan reverseres med opioidantagonist. Vask umiddelbart bort søl fra hud og øyne.

Interaksjoner 

Brukes med forsiktighet sammen med andre sedativer eller analgetika, da forsterket effekt av butorfanol kan forventes. Reduser doseringen for å unngå bivirkninger. Kombinasjon med α2-agonister krever forsiktighet ved kardiovaskulær sykdom. Samtidig bruk av antikolinergika, f.eks. atropin, bør vurderes. Kan påvirke påfølgende bruk av andre analgetika, og høyere dose av rene agonist-opioidanalgetika som morfin eller oksymorfon, kan være nødvendig. Pga. antagonistiske egenskaper på µ-opioidreseptoren kan analgetisk effekt fjernes hos dyr som har fått rene µ-opioidagonister.

Drektighet​/​Laktasjon

Sikkerhet ikke klarlagt. Bør ikke brukes ved drektighet eller diegiving.

Dosering 

Analgesi: Hest: 0,1 mg/kg (0,01 ml/kg) i.v. Kan gjentas etter 3-4 timer i inntil 48 timer. Hund: 0,2-0,3 mg/kg (0,02-0,03 ml/kg) i.v. (sakte), i.m. eller s.c. 15 minutter før anestesi avsluttes, for analgesi i restitusjonsfasen. Gjentas ved behov. Katt: Preoperativt: 0,4 mg/kg (0,04 ml/kg) i.m. eller s.c. 15-30 minutter før i.v. induksjon av anestesi eller 5 minutter før induksjon med i.m. anestesimidler (som acepromazin​/​ketamin eller xylazin​/​ketamin). Postoperativt: 0,4 mg/kg (0,04 ml/kg) gis i.m. eller s.c., eller 0,1 mg/kg (0,01 ml/kg) gis i.v., 15 minutter før dyret kommer til seg selv. Sedasjon (sammen med α2-agonist): Hest: 0,025 mg/kg (0,25 ml/100 kg) i.v. gitt 5 minutter etter detomidin 0,012 mg/kg i.v., alternativt 0,02 mg/kg (0,20 ml/100 kg) i.v. gitt 5 minutter etter romifidin 0,04-0,12 mg/kg i.v. Hund: 0,1 mg/kg (0,01 ml/kg) i.m. eller i.v. sammen med medetomidin 0,01-0,025 mg/kg (avhengig av grad av nødvendig sedasjon) i.m. eller i.v. La det gå 20 minutter for å utvikle dyp sedering før prosedyren. Katt: 0,4 mg/kg (0,04 ml/kg) i.m. eller s.c. sammen med medetomidin 0,05 mg​/​kg. Infiltrasjonsanestesi bør brukes til sutur av sår. Preanestesi: Hund: Monoterapi: 0,1-0,2 mg/kg (0,01-0,02 ml/kg) i.v., i.m. eller s.c. 15 minutter før induksjon. Alternativt gis 0,1 mg/kg (0,01 ml/kg) i.v. eller i.m. (ev. 0,2 mg/kg (0,02 ml/kg) ved smerter før prosedyren eller behov for høyere analgesinivå under kirurgi) sammen med 0,02 mg/kg acepromazin i.v. eller i.m. La det gå minst 20 minutter fra premedisinering til induksjon (20-120 minutter). Anestesi (sammen med medetomidin og ketamin): Hund: 0,1 mg/kg (0,01 ml/kg) i.m. og medetomidin 0,025 mg/kg i.m. gis 15 minutter før ketamin 5 mg/kg i.m. Reversering med atipamezol anbefales ikke. Etter injeksjon av butorfanol​/​medetomidin vil hunden legge seg etter ca. 6 minutter og det vil oppstå tap av bakbensrefleks etter. ca. 14 minutter. Etter injeksjon av ketamin vender bakbensrefleksen tilbake etter ca. 53 minutter, etter ytterligere 35 minutter kan hunden ligge støttet opp på brystbenet og etter ytterligere 36 minutter kan den stå. Katt: 0,4 mg/kg (0,04 ml/kg) i.m. og medetomidin 0,08 mg/kg i.m. gis 15 minutter før ketamin 5 mg/kg i.m. Katten vil legge seg etter ca. 2-3 minutter og det vil oppstå tap av bakbensrefleks etter. ca. 3 minutter. Reversering med atipamezol gir bakbensrefleks etter 2 minutter, ligging støttet opp på brystbenet etter 6 minutter og stående stilling etter 31 minutter. Alternativt gis 0,1 mg/kg (0,01 ml/kg) i.v., medetomidin 0,04 mg/kg i.v. og ketamin 1,25-2,5 mg/kg (avhengig av hvor dyp anestesi som er nødvendig) i.v. Reversering med atipamezol gir bakbenrefleks etter 4 minutter, ligging støttet opp på brystbenet etter 7 minutter og stående stilling etter 18 minutter. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Tilberedning​/​Håndtering: Bør ikke blandes med andre preparater pga. manglende data. Administrering: Hest: Gis i.v. Hund og katt: Gis i.v., i.m. eller s.c., avhengig av indikasjon, se ovenfor. Skal ikke gis som i.v. bolus til hund. Til katt anbefales insulinsprøyter eller sprøyter med inndeling på 1 ml.

Overdosering​/​Forgiftning

Symptomer: Hemming av respirasjon. Andre mulige tegn hos hest er rastløshet​/​opphissethet, muskeltremor, ataksi, hypersalivasjon, reduksjon av gastrointestinal motilitet og kramper. Behandling: Respirasjonshemming kan reverseres med nalokson. For å reversere effekten av kombinasjoner med detomidin​/​medetomidin kan atipamezol brukes, bortsett fra når kombinasjon av butorfanol, medetomidin og ketamin er gitt i.m. som anestesi hos hund.

Tilbakeholdelsestider

Melk: Hest: Ingen.
Slakt: Hest: Ingen.

Oppbevaring og holdbarhet 

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Holdbarhet etter anbrudd: 28 dager.

 

Pakninger

Alvegesic vet., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Dyreart Pakning Varenr R.gr.
10 mg/ml hest, hund, og katt 10 ml (hettegl.) 155398 A

SPC (preparatomtale)

Alvegesic vet. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

11.06.2020


Sist endret: 06.01.2021