Zykadia
Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg: Hver tablett inneh.: Ceritinib 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumlakk (E 132), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
- Førstelinjebehandling som monoterapi av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)‑positiv avansert ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC).
- Monoterapibehandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib.
Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Er innført ID2017_019: Legemiddel til førstelinjebehandling av anaplastisk lymfomkinase-positiv ikke-småcellet lungekreft.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Behandling bør startes og følges opp av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler. ALK-positiv NSCLC-status bør avklares med en nøyaktig og validert ALK-test før behandlingsstart.Bivirkning |
|
Dosering |
---|---|---|
Alvorlig eller uakseptabel kvalme, oppkast eller diaré, til tross for optimal antiemetisk eller stoppende behandling |
|
Avbryt behandling til bedring, gjenoppta deretter med en dose redusert med 150 mg. |
Økning i ALAT eller ASAT >5 × ULN1 med samtidig totalbilirubin ≤2 × ULN |
|
Avbryt behandling til ALAT/ASAT-verdien er tilbake til baseline eller ≤3 × ULN, gjenoppta deretter med en dose redusert med 150 mg. |
Økning i ALAT eller ASAT >3 × ULN med samtidig økning i totalbilirubin >2 × ULN (i fravær av kolestase eller hemolyse) |
|
Seponer permanent. |
Enhver grad av behandlingsrelatert interstitiell lungesykdom/pneumonitt |
|
Seponer permanent. |
QTC >500 msek ved minst 2 separate EKG |
|
Avbryt behandling til verdien er tilbake til baseline eller til QTC ≤480 msek, korriger elektrolytter om nødvendig, gjenoppta deretter med en dose redusert med 150 mg. |
QTC >500 msek eller >60 msek endring fra baseline og torsades de pointes eller polymorf ventrikulær takykardi eller tegn/symptomer på alvorlig arytmi |
|
Seponer permanent. |
Bradykardi2 (symptomatisk, kan være alvorlig og av medisinsk betydning, medisinsk intervensjon påkrevd) |
|
Avbryt behandling til bradykardien er asymptomatisk (grad ≤1) eller hjertefrekvens ≥60 slag/minutt. Vurder samtidig brukte legemidler kjent for å forårsake bradykardi og antihypertensiver. Identifiseres og avbrytes et medvirkende samtidig brukt legemiddel, eller dosen justeres, gjenoppta ceritinibbehandling med samme dose som tidligere etter at bradykardien er asymptomatisk eller hjertefrekvens ≥60 slag/minutt. Identifiseres ingen medvirkende legemidler, eller medvirkende legemidler ikke avbrytes eller dosen endres, gjenoppta ceritinibbehandling med en dose redusert med 150 mg, til bradykardien er asymptomatisk eller hjertefrekvens ≥60 slag/minutt. |
Bradykardi2 (livstruende konsekvenser, umiddelbar intervensjon påkrevd) |
|
Seponer permanent hvis ingen medvirkende legemidler identifiseres. Hvis et medvirkende legemiddel identifiseres og avbrytes, eller hvis dosen justeres, gjenoppta ceritinibbehandling med en dose redusert med 150 mg fram til bradykardien er asymptomatisk eller hjertefrekvens ≥60 slag/minutt, under hyppig overvåkning3. |
Vedvarende hyperglykemi >250 mg/dl til tross for optimal antihyperglykemisk behandling |
|
Avbryt behandling til hyperglykemien er tilfredsstillende kontrollert, gjenoppta deretter med en dose redusert med 150 mg. Oppnås ikke tilfredsstillende glukosekontroll med optimal medisinsk behandling, seponer permanent. |
Økning av lipase eller amylase til grad ≥3 |
|
Avbryt behandling til lipase eller amylase er redusert til grad ≤1, gjenoppta deretter med en dose redusert med 150 mg. |
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Utvis særlig forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og reduser dosen med ca. 1/3, avrundet til nærmeste hele 150 mg tablett.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Utvis forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
- Barn og ungdom ≤18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.
- Eldre ≥65 år: Begrensede data. Dosejustering ikke nødvendig. Eldre >85 år: Ingen data.
Zykadia «Novartis» tabletter, filmdrasjerte 150 mg
Merking 1: | ZY1 |
---|---|
Merking 2: | NVR |
Form: | Rund |
Overflateform: | Konveks |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 9.1x9.1 mm |
Offisiell farge: | Lyseblå |
Farge: | Lyseblå |
Informasjon fra legemiddelfirma: | Bikonveks medskråkanter |
Forsiktighetsregler
Levertoksisitet: Sees hos <1%. Økning til grad 3 eller 4 i ALAT-nivå sees hos 25%. Håndteres med doseavbrudd/seponering og/eller dosereduksjon. Overvåk leverfunksjonstester (inkl. ALAT, ASAT og totalbilirubin) før behandlingsstart, hver 2. uke den 1. måneden og deretter månedlig. Ved transaminaseøkning bør levertransaminaser og totalbilirubin overvåkes oftere. Interstitiell lungesykdom (ILS)/pneumonitt: Alvorlige, livstruende eller fatale tilfeller er sett. Behandlingsavbrudd førte oftest til delvis eller fullstendig bedring. Overvåkning for symptomer på pneumonitt anbefales. Utelukk andre mulige årsaker til pneumonitt. Bør seponeres permanent ved enhver grad av behandlingsrelatert ILS/pneumonitt. Forlenget QT-intervall: Kan gi økt risiko for ventrikulære takyarytmier, f.eks. torsades de pointes eller plutselig død. Bør unngås ved medfødt forlenget QT-syndrom. Vurder nytte/risiko før behandlingsstart hos pasienter som har preeksisterende bradykardi (hjertefrekvens <60 slag/minutt), tidligere har hatt eller er predisponert for QTC-forlengelse, tar legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, og ved relevante preeksisterende hjertesykdommer og/eller elektrolyttforstyrrelser. Regelmessig EKG- og elektrolyttovervåkning anbefales. Bør seponeres permanent ved utvikling av QTC >500 msek eller >60 msek endring fra baseline, og torsades de pointes eller polymorf ventrikulær takykardi eller tegn/symptomer på alvorlig arytmi. Bør avbrytes midlertidig ved utvikling av QTC >500 msek ved minst 2 separate EKG, inntil bedring til baseline eller QTC ≤480 msek, og deretter gjenopptas med en dose redusert med 150 mg. Bradykardi: Asymptomatiske tilfeller (hjertefrekvens <60 slag/minutt) er sett hos 2,3%. Kombinasjon med legemidler kjent for å gi bradykardi unngås. Hjertefrekvens og blodtrykk bør overvåkes jevnlig. Ved ikke-livstruende symptomatisk bradykardi anbefales midlertidig seponering, til den er asymptomatisk eller hjertefrekvens ≥60 slag/minutt. Samtidig bruk av andre legemidler bør evalueres og ceritinibdosen justeres ved behov. Bør seponeres permanent ved livstruende bradykardi hvis ingen medvirkende legemidler brukt samtidig kan identifiseres. Relateres bradykardihendelsen til et legemiddel kjent for å gi bradykardi eller hypotensjon, bør ceritinibbehandlingen avbrytes midlertidig til bradykardien er asymptomatisk eller til hjertefrekvens ≥60 slag/minutt. Kan det samtidig brukte legemidlet justeres eller seponeres, bør ceritinibbehandlingen gjenopptas under hyppig overvåkning, med en dosereduksjon på 150 mg ved bedring til asymptomatisk bradykardi, eller til hjertefrekvens ≥60 slag/minutt. Gastrointestinale bivirkninger: Frekvens og alvorlighetsgrad av diaré, kvalme eller oppkast er høyere når preparatet tas fastende. Oppfølging og behandling etter standard praksis, inkl. stoppende midler, antiemetika og væskepåfyll, etter klinisk behov. Doseavbrudd og -reduksjon benyttes ved behov. Ved oppkast, se Dosering. Hyperglykemi: Er sett; inkl. grad 3‑4. Høyere risiko ved diabetes mellitus og/eller samtidig bruk av steroider. Overvåkning av fastende plasmaglukose før behandlingsstart anbefales, og deretter jevnlig etter klinisk behov. Antihyperglykemiske legemidler bør startes eller optimaliseres etter behov. Økning av lipase/amylase: Er sett. Pasienten bør overvåkes for økning av lipase og amylase før oppstart, og deretter regelmessig etter klinisk behov. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises, da fatigue eller synsforstyrrelser kan forekomme.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (inntil 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Dabrafenib øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av idelalisib og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning. De fleste antipsykotika, inklusive halperidol, kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antipsykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (inntil 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av idelalisib og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjoner av denne typen er kontraindisert i preparatomtalen for flukonazol.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG). I tillegg mulig hemmet metabolisme av cenitinib via CYP3A4, noe som kan øke risikoen for forlenget QT-tid ytterligere.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (i gjennomsnitt 70-80 % for protonpumpehemmere ved samtidig inntak, trolig opp mot samme reduksjon for H2-antagonister)
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av ceritinib.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ceritinib vil trolig være flere ganger så høyt i kombinasjon med H2-antagonister. Siden det ikke er gjort kliniske studier, er det ikke mulig å angi hvor stor en doseøkning eventuelt burde være. Kombinasjonen bør derfor unngås.
Legemiddelalternativer
Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter ceritinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Dessuten mulig økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4. Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), risiko for terpisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritininb (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar effekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01C X01 - Pentamidinisetionat
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Atovakvon og trimetreksat påvirker ikke QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (i gjennomsnitt 70-80 % ved samtidig inntak).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av ceritinib.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ceritinib vil trolig være inntil 4-5 ganger så høyt i kombinasjon med protonpumpehemmere. En så stor doseøkning vil som oftest være urasjonell.
Justering av doseringstidspunkt
Siden protonpumpehemmere øker pH praktisk talt hele døgnet, vil ikke det å ta legemidlene på ulike tidspunkt ikke være noen løsning.
Legemiddelalternativer
Også H2-blokkere interagerer med ceritinib. Antacida kan eventuelt velges forutsatt at de tas minst 2 timer før eller etter ceritinib.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (70 % vist med rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av ceritinib må forventes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol). Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4. Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02A A - Magnesiumforbindelser
A02A A01 - Magnesiumkarbonat
A02A A02 - Magnesiumoksid
A02A A03 - Magnesiumperoksid
A02A A04 - Magnesiumhydroksid
A02A A05 - Magnesiumsilikat
A02A A10 - Kombinasjoner
A02A B - Aluminiumforbindelser
A02A B01 - Aluminiumhydroksid
A02A B02 - Algeldrat
A02A B03 - Aluminiumfosfat
A02A B04 - Dihydroksyaluminiumnatriumkarbonat
A02A B05 - Aluminiumacetoacetat
A02A B06 - Aloglutamol
A02A B07 - Aluminiumglysinat
A02A B10 - Kombinasjoner
A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser
A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner
A02A D02 - Magaldrat
A02A D03 - Almagat
A02A D04 - Hydrotalcit
A02A D05 - Almasilat
A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner
A02B X13 - Alginsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (i gjennomsnitt 70-80 % for protonpumpehemmere ved samtidig inntak, trolig en viss effekt også ved samtidig inntak av antacida).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av ceritinib.
Justering av doseringstidspunkt
Antacidumet bør tas minst 4 timer før eller minst 2 timer etter ceritinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med boceprevir.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av digoksin.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme utpumping av digoksin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av digoksin og digoksindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere og antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med indinavir.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med itrakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med ketokonazol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med kobicistat.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antispykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (ca. 40 % reduksjon er vist ved samtidig inntak av natriumsirkoniumsyklosilikat og andre legemidler med pH-avhengig absorpsjon).
Interaksjonsmekanisme
Økt pH i magesekken reduserer løseligheten og dermed også absorpsjon av ceritinib.
Justering av doseringstidspunkt
Legemidlene bør gir med minst 2 timers mellomrom.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med posakonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med ritonavir.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus og sirolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av takrolimus.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av takrolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av takrolimus, og takrolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ceritinib (3 ganger basert på data for den kraftige enzymhemmeren ketokonazol)
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av ceritininb via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av ceritinib bør reduseres til 1/3 av opprinnelig dose, avrundet til nærmeste hele 150 mg-kapsel, ved samtidig behandling med vorikonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av warfarin, mulig økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av warfarin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av ciklosporin.
Interaksjonsmekanisme
Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av ciklosporin via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Ceritinib (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerter5, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, øsofaguslidelse6 |
Mindre vanlige | Pankreatitt |
Generelle | |
Svært vanlige | Fatigue12 |
Hjerte | |
Vanlige | Bradykardi3, perikarditt2 |
Hud | |
Svært vanlige | Utslett |
Lever/galle | |
Vanlige | Hepatotoksisitet8, unormal leverfunksjonstest7 |
Luftveier | |
Vanlige | Pneumonitt4 |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Nedsatt nyrefunksjon11, nyresvikt10 |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Redusert appetitt |
Vanlige | Hyperglykemi, hypofosfatemi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Redusert vekt, unormal leverfunksjonstest13, økt kreatinin i blod |
Vanlige | Forlenget QT-tid, økt amylase, økt lipase |
Øye | |
Vanlige | Synsforstyrrelse1 |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter5, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, øsofaguslidelse6 |
Generelle | Fatigue12 |
Hud | Utslett |
Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
Undersøkelser | Redusert vekt, unormal leverfunksjonstest13, økt kreatinin i blod |
Vanlige | |
Hjerte | Bradykardi3, perikarditt2 |
Lever/galle | Hepatotoksisitet8, unormal leverfunksjonstest7 |
Luftveier | Pneumonitt4 |
Nyre/urinveier | Nedsatt nyrefunksjon11, nyresvikt10 |
Stoffskifte/ernæring | Hyperglykemi, hypofosfatemi |
Undersøkelser | Forlenget QT-tid, økt amylase, økt lipase |
Øye | Synsforstyrrelse1 |
Mindre vanlige | |
Gastrointestinale | Pankreatitt |
1Inkl. synssvekkelse, tåkesyn, fotopsi, mouches volantes, redusert synsskarphet, akkommodasjonsforstyrrelse, presbyopi.
2Inkl. perikardeffusjon.
3Inkl. sinusbradykardi.
4Inkl. interstitiell lungesykdom.
5Inkl. øvre abdominalsmerter, abdominalt ubehag, epigastrisk ubehag.
6Inkl. dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, dysfagi.
7Inkl. unormal leverfunksjon, hyperbilirubinemi.
8Inkl. legemiddelindusert leverskade, kolestatisk hepatitt, hepatocellulær skade, hepatotoksisitet.
9Inkl. akneiform dermatitt, makulopapuløst utslett.
10Inkl. akutt nyreskade.
11Inkl. azotemi.
12Inkl. asteni.
13Inkl. økt ASAT, økt ALAT, økt GGT, økt bilirubin, økte transaminaser, økte leverenzymer, økt leverfunksjonstest, økt ALP.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Zykadia, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
150 mg | 84 stk. (blister) 557418 |
36 623,60 | C |
SPC (preparatomtale)
Zykadia TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
06.12.2023
Sist endret: 29.04.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
Akneiform (Akneiformt, Akneiformis):
ALAT (Alaninaminotransferase):
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Anemi (Blodmangel):
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihypertensiv:
Antineoplastisk:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Azotemi:
Biotilgjengelighet:
Bradykardi:
Clearance:
CYP2C9:
CYP3A-hemmer:
CYP3A-induktor:
CYP3A4:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diabetes mellitus:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Dysfagi (Svelgevansker):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fotopsi:
Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD, GØRS):
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemolyse (Erytrolyse, Erytrocytolyse):
Hyperbilirubinemi:
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kvalme:
Lungekreft (Lungecancer, Cancer pulmonis):
Metabolisme:
Opioid:
Pneumonitt:
Pris (kr):
Protonpumpehemmer:
R.gr.:
Refusjon:
Slag/minutt (Slag pr. minutt, Pulsslag pr. minutt, Pulsslag/minutt, Slag i minuttet):
SSRI:
Steady state:
Takykardi:
Torsades de pointes:
ULN (Upper Limit of Normal range):
Øvre abdominalsmerter (Øvre buksmerter):