Zydelig

Gilead

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X47

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 150 mg: Hver tablett inneh.: Idelalisib 100 mg, resp. 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 100 mg: Paraoransje (E 110), titandioksid (E 171). 150 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Indisert i kombinasjon med et anti‑CD20 monoklonalt antistoff (rituksimab eller ofatumumab) til behandling av voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som har fått minst én behandling tidligere, eller som førstelinjebehandling ved 17p‑delesjon eller TP53‑mutasjon hos pasienter som ikke er egnet for noen andre behandlinger. Indisert som monoterapi til behandling av voksne med follikulært lymfom (FL) som er refraktære overfor to tidligere behandlingslinjer.

Dosering

Behandling bør utføres av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler.
Voksne: 150 mg 2 ganger daglig. Gis til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.
Dosejustering hos voksne: Forhøyede levertransaminaser: Behandling må tilbakeholdes ved forhøyede aminotransferaser av grad 3 eller 4 (ALAT/ASAT >5 × øvre normalgrense). Når verdiene er returnert til ≤grad 1 (ALAT/ASAT ≤3 × øvre normalgrense), kan behandling gjenopptas med 100 mg 2 ganger daglig. Uteblir ny økning, kan dosen økes til 150 mg 2 ganger daglig, etter legens vurdering. Ved ny økning, må behandling igjen tilbakeholdes til verdiene returnerer til ≤grad 1, før oppstart igjen vurderes med 100 mg 2 ganger daglig, etter legens vurdering. Diaré/kolitt eller utslett: Behandling må tilbakeholdes ved diaré/kolitt eller utslett av grad 3 eller 4. Når bivirkningene har returnert til ≤grad 1, kan behandling gjenopptas med 100 mg 2 ganger daglig. Uteblir nye tilfeller, kan dosen økes til 150 mg 2 ganger daglig, etter legens vurdering. Pneumonitt: Behandling må tilbakeholdes ved mistanke om pneumonitt. Behandlingen kan vurderes gjenopptatt med 100 mg 2 ganger daglig, så snart bivirkningen har opphørt, og hvis ny behandling er egnet. Behandling må seponeres permanent ved moderat eller alvorlig symptomatisk pneumonitt eller organiserende pneumoni. Nøytropeni: Behandling skal holdes tilbake ved absolutt nøytrofiltall (ANC) <500/mm3. ANC skal overvåkes minst ukentlig til ANC er ≥500/mm3, deretter kan behandlingen gjenopptas med 100 mg 2 ganger daglig.
Glemt dose: Dersom 1 dose er glemt og det er gått <6 timer, skal dosen tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Uteglemt dose bør ikke tas når det har gått >6 timer. Normal doseringsplan følges videre.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig, se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Alvorlige infeksjoner: Behandling skal ikke initieres ved tegn på systemisk bakterie-, sopp- eller virusinfeksjon. Alvorlige og dødelige infeksjoner kan forekomme, inkl. opportunistiske infeksjoner som Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PJP) og cytomegalovirus (CMV). Alle pasienter skal gis forebyggende behandling mot PJP og overvåkes for respiratoriske tegn og symptomer gjennom hele behandlingsforløpet og i 2-6 måneder etter seponering. Varigheten av forebyggende behandling skal baseres på klinisk vurdering og kan ta hensyn til risikofaktorer, f.eks. samtidig behandling med kortikosteroider og vedvarende nøytropeni. Pasienten skal rådes til umiddelbart å rapportere nye luftveissymptomer. Regelmessig klinisk overvåkning og laboratorieovervåkning for CMV-infeksjon anbefales ved positiv CMV-serologi ved behandlingsstart eller ved påvist tidligere CMV-infeksjon. Pasienter med asymptomatisk CMV-viremi skal overvåkes nøye. Ved påvist CMV-viremi og tegn på CMV-infeksjon skal det vurderes å avbryte behandlingen til infeksjonen har gitt seg. Hvis fordelene med å gjenoppta behandlingen vurderes å oppveie risikoene, bør det vurderes å gi forebyggende CMV-behandling. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er sett i kombinasjon med tidligere/samtidig immunsuppressiv behandling forbundet med PML. PML skal vurderes i differensialdiagnosen ved nye/forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsrelaterte symptomer. Ved mistanke om PML skal det utføres egnede diagnostiske evalueringer, samt seponering til PML er utelukket. Ved tvil skal det vurderes å henvise til en nevrolog samt egnede diagnostiske tiltak, inkl. MR-skann fortrinnsvis med kontrastvæske, testing av CSF for JC-virus-DNA og gjentatte nevrologiske undersøkelser. Nøytropeni: Nøytropeni grad 3 eller 4, inkl. febril nøytropeni, kan forekomme. Blodbildet skal overvåkes hos alle pasienter minst hver 2. uke de første 6 månedene av behandlingen, og minst ukentlig ved ANC <1000/mm3. Hepatotoksisitet: Forhøyet ALAT og ASAT av grad 3 og 4 (>5 × øvre normalgrense) og hepatocellulær skade, inkl. leversvikt, har forekommet. Levertransaminaseøkninger forekom som regel de første 12 behandlingsukene og var reversible ved doseavbrudd, men ved gjenopptatt behandling ved en lavere dose hadde 26% tilbakefall. Behandling må holdes tilbake ved forhøyet ALAT/ASAT grad 3/4, og leverfunksjonen må overvåkes. Behandling kan gjenopptas ved lavere dose når verdiene har returnert til grad ≤1 (ALAT/ASAT ≤3 × øvre normalgrense). ALAT, ASAT og totalbilirubin må måles hver 2. uke de 3 første månedene, deretter som klinisk indisert. Ved forhøyet ALAT og/eller ASAT av grad ≥2, må ALAT, ASAT og totalbilirubin måles ukentlig inntil retur til grad ≤1. Diaré/kolitt: Tilfeller av alvorlig legemiddelrelatert kolitt har forekommet relativt sent (måneder) etter behandlingsstart, noen ganger med rask forverring, men opphørte etter noen få uker med doseavbrudd og symptomatisk behandling. Svært begrenset erfaring ved anamnese med inflammatorisk tarmsykdom. Pneumonitt og organiserende pneumoni: Pneumonitt og organiserende pneumoni (inkl. fatale tilfeller) er sett. Ved alvorlige lungehendelser skal behandlingen avbrytes og pasienten vurderes for en forklarende etiologi. Hvis moderat eller alvorlig symptomatisk pneumonitt eller organiserende pneumoni diagnostiseres, kreves permanent seponering og iverksetting av egnet behandling. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN): SJS og TEN med fatalt utfall har forekommet ved samtidig bruk av andre legemidler forbundet med disse syndromene. Ved mistanke om SJS eller TEN skal idelalisib seponeres umiddelbart, og pasienten behandles iht. dette. Nedsatt leverfunksjon: Ved mistanke om pneumonitt, skal behandlingen avbrytes, og egnet behandling gis. Seponeres ved moderat eller alvorlig symptomatisk pneumonitt. Intensivert overvåkning av bivirkninger anbefales ved nedsatt leverfunksjon, da økt eksponering forventes, særlig ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kronisk hepatitt: Utvis forsiktighet ved aktiv hepatitt. Hjelpestoffer: 100 mg tabletter inneholder paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X47
Metaboliseres hovedsakelig via aldehydoksidase, i mindre grad via CYP3A og glukuronidering, og er P‑gp- og BCRP-substrat. Skal ikke gis samtidig med moderate eller sterke CYP3A‑induktorer som rifampicin, fenytoin, johannesurt (prikkperikum) eller karbamazepin, da redusert plasmakonsentrasjon av idelalisib kan føre til redusert effekt. Intensivert overvåkning av bivirkninger anbefales ved samtidig bruk av CYP3A‑hemmere og P‑gp‑hemmere. Idelalisibs primære metabolitt er en sterk CYP3A4‑hemmer, og kan gi økt plasmakonsentrasjon av legemidler som metaboliseres av CYP3A. Samtidig bruk av CYP3A‑substrater med alvorlige og/eller livstruende bivirkninger bør unngås, og om mulig bør alternativer som er mindre sensitive overfor CYP3A4‑hemming, brukes. Nøye overvåkning av bivirkninger (f.eks. respirasjonsdepresjon, sedasjon) anbefales ved samtidig bruk av fentanyl, alfentanil, metadon eller buprenorfin/nalokson. INR-overvåkning anbefales ved samtidig bruk av warfarin, samt etter avsluttet behandling med idelalisib. Nøye dosetitrering og overvåkning av respons på trazodon (antidepressiv) anbefales. Dosereduksjon av kolkisin kan være nødvendig. Bør ikke gis samtidig med kolkisin ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Klinisk overvåkning anbefales for klaritromycin ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR <90 ml/minutt). Ved ClCR <60 ml/minutt, bør alternative antibakterielle midler vurderes. Klinisk overvåkning anbefales for atorvastatin, og lavere startdose kan vurderes, ev. bytte til pravastatin, rosuvastatin eller pitavastatin. Samtidig bruk av salmeterol anbefales ikke pga. økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger av salmeterol, inkl. QT‑forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Ved samtidig bruk av tadalafil ved pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) skal forsiktighet utvises, inkl. vurdering av dosereduksjon. Bør ikke gis samtidig med sildenafil ved PAH. Ved samtidig bruk av sildenafil eller tadalafil ved erektil dysfunksjon må spesiell forsiktighet utvises, inkl. vurdering av dosereduksjon og nøye overvåkning av bivirkninger. Det anbefales å overvåke konsentrasjonen av sedativer/hypnotika og dosereduksjon bør vurderes. Pga. fare for økt plasmakonsentrasjon anbefales klinisk overvåkning av effekt og bivirkninger for bepridil, disopyramid, lidokain, tyrosinkinasehemmere, vinkristin, vinblastin, amlodipin, diltiazem, felodipin, nifedipin, nikardipin, ketokonazol, itrakonazol, posakonazol, vorikonazol, rifabutin, boceprevir, telaprevir, telitromycin, bosentan, budesonid, flutikason, ciklosporin, sirolimus og takrolimus. Forsiktighet anbefales også ved samtidig bruk av legemidler med smal terapeutisk indeks, som er substrater av induserbare enzymer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Anbefales ikke under graviditet pga. ingen eller begrensede data. Dyrestudier indikerer potensiale for skadelige effekter på fosterutvikling. Fertile kvinner skal bruke svært sikker prevensjon under behandling og i 1 måned etter avsluttet behandling. Barrieremetode bør brukes i tillegg til antikonseptiva, da det er ukjent om effekten av antikonseptiva kan reduseres.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.
Fertilitet: Ukjent om fertiliteten påvirkes. Dyrestudier indikerer potensiale for skadelige effekter på fertilitet.
Idelalisib

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeLymfocytose (idelalisib-indusert lymfocytose bør ikke betraktes som progressiv sykdom ved mangel på andre kliniske funn)1, nøytropeni
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré/kolitt
Generelle
Svært vanligeFeber1
Hud
Svært vanligeUtslett (omfatter eksfoliativ dermatitt, erytematøst utslett, generalisert utslett, makuløst utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett, kløende utslett, hudsykdom og eksfoliativt utslett)1
SjeldneStevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse
Infeksiøse
Svært vanligeInfeksjoner (omfatter Pneumocystis jirovecii-pneumoni og CMV, opportunistiske, bakterielle og virale infeksjoner som pneumoni, bronkitt og sepsis)
Lever/galle
Svært vanligeTransaminasestigning
VanligeHepatocellulær skade
Luftveier
VanligePneumonitt
Mindre vanligeOrganiserende pneumoni
Undersøkelser
Svært vanligeØkt triglyseridnivå1
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeLymfocytose (idelalisib-indusert lymfocytose bør ikke betraktes som progressiv sykdom ved mangel på andre kliniske funn)1, nøytropeni
GastrointestinaleDiaré/kolitt
GenerelleFeber1
HudUtslett (omfatter eksfoliativ dermatitt, erytematøst utslett, generalisert utslett, makuløst utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett, kløende utslett, hudsykdom og eksfoliativt utslett)1
InfeksiøseInfeksjoner (omfatter Pneumocystis jirovecii-pneumoni og CMV, opportunistiske, bakterielle og virale infeksjoner som pneumoni, bronkitt og sepsis)
Lever/galleTransaminasestigning
UndersøkelserØkt triglyseridnivå1
Vanlige
Lever/galleHepatocellulær skade
LuftveierPneumonitt
Mindre vanlige
LuftveierOrganiserende pneumoni
Sjeldne
HudStevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse

1Samlet frekvens sett for alle grader. Sett med frekvens vanlig for grad ≥3

Se også Forsiktighetsregler for ytterligere informasjon. For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X47

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer fosfatidylinostiol 3‑kinase p110δ (PI3Kδ) som er hyperaktiv ved B‑cellemalignitet og sentral for flere signalveier som driver proliferasjon, overlevelse, målsøking og retensjon av maligne celler i lymfevev og benmarg. Selektiv hemmer av binding av adenosin‑5‑trifosfat (ATP) til det katalytiske domenet til PI3Kδ, som gir hemming av fosforylering av det viktige sekundære signalmolekylet fosfatidylinositol, og hindrer Akt (proteinkinase‑B)‑fosforylering. Induserer apoptose og hemmer proliferasjon i cellelinjer som stammer fra maligne B‑celler og i primære tumorceller. Ved hemming av signaloverføring via kjemokinreseptorene CXCR4 og CXCR5 indusert av hhv. kjemokinene CXCL12 og CXCL13, hemmes målsøking og retensjon av maligne B‑celler i tumorens mikromiljø, inkl. lymfevev og benmarg.
Absorpsjon: Tmax 2-4 timer (etter matinntak), 0,5-1,5 timer (fastende).
Proteinbinding: 93-94%.
Fordeling: Vd ca. 96 liter. Gjennomsnittlig konsentrasjonsforhold blod/plasma ca. 0,5.
Halveringstid: 8,2 timer. Clearance 248 ml/minutt.
Utskillelse: Ca. 78% og 15% utskilles i hhv. feces og urin, hvorav hhv. 12% og 23% uendret.

Sist endret: 21.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zydelig, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg60 stk. (boks)
378432
H-resept
-
40393,80CSPC_ICON
150 mg60 stk. (boks)
544374
H-resept
-
40393,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cmv-infeksjon (cytomegalovirus-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fl (follikulært lymfom): Lymekreft klassifisert som typen non-Hodgkins lymfom. Non-Hodgkins lymfomer representerer flere forskjellige krefttyper. Typebetegnelsen baseres først og fremst på kreftsvulstens mikroskopiske vekstmønster.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.