Zonnic

Niconovum

Nikotinpreparat, middel ved nikotinavhengighet.

ATC-nr.: N07B A01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N07B A01
Nikotin
 
PNEC: 0,242 μg/liter
Salgsvekt: 233,099854 kg
Miljørisiko: Bruk av nikotin gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Nikotin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Nikotin brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 04.07.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MUNNPULVER I PORSJONSPOSE 2 mg og 4 mg: Hver porsjonspose inneh.: Nikotin 2 mg, resp. 4 mg, aspartam, mikrokrystallinsk cellulose, askorbylpalmitat, trinatriumfosfat, acesulfamkalium. Mintsmak.


MUNNSPRAY, oppløsning 1 mg/spray: 1 spray (0,07 ml) inneh.: Nikotin 1 mg, sukralose, etanol, glyserol, kaliumdihydrogenfosfat, natriumhydroksid, vann. Peppermyntesmak.


SUGETABLETTER 2 mg og 4 mg: Hver sugetablett inneh.: Nikotinditartratdihydrat tilsv. nikotin 2 mg, resp. 4 mg, isomalt, maltitol, acesulfamkalium. Fargestoff: Brilliantblå FCF (E 133). Mintsmak.


Indikasjoner

Til behandling av tobakkavhengighet ved å dempe nikotinsug og abstinenssymptomer. Behandlingen skal gjøre røykeslutt lettere hos røykere som er motiverte for å slutte, eller gjøre røykereduksjon lettere hos røykere som ikke kan eller vil slutte.

Dosering

Individuell dosering. For å øke sjansene for et vellykket røykesluttforsøk er det viktig å ikke underdosere samt å bruke preparatet lenge nok. Ekstra munnpulver/sugetabletter/munnspray bør beholdes etter behandling da røykesug plutselig kan oppstå. Rådgivning kan hjelpe røykere å slutte.
Munnpulver: Ved sterk avhengighet bør 4 mg benyttes. Innledningsvis 1 porsjonspose hver time eller hver 2. time. Vanlig dose er 8-12 porsjonsposer daglig. Maks. døgndose er 24 porsjonsposer.
Munnspray: Sprayes i munnhulen når en sigarett normalt skulle røykes eller om røykesug oppstår. Om røykesuget ikke går over i løpet av noen minutter, kan en ny spray tas. Dersom 2 sprayer er nødvendig, kan det fortsettes med 2 sprayer ved hvert doseringstidspunkt. Vanlig dose er 1-2 sprayer hver 1/2-1 time. Maks. dose er 4 sprayer pr. time, 2 sprayer pr. doseringstilfelle eller 64 sprayer pr. døgn.
Sugetabletter: Pasienter med lavere avhengighet, for eksempel røykere som tar sin første sigarett mer enn 30 minutter etter at de våkner, bør bruke 2 mg. Røykere med sterkere avhengighet eller pasienter som fremdeles har et røykesug etter å ha startet med 2 mg, bør bruke 4 mg styrken. Innledningsvis 1 sugetablett hver time eller hver 2. time. Vanlig dose er 8-12 sugetabletter daglig. Maks. døgndose er 15 sugetabletter med 4 mg styrke eller 24 sugetabletter med 2 mg styrke.
Røykeslutt: Individuell behandlingstid. Vanligvis minst 3 måneder. Deretter startes gradvis avvenning. Behandlingen bør seponeres når dosen er redusert til 1-2 porsjonsposer/sugetabletter/sprayer daglig.
Røykereduksjon: Brukes mellom røykeperioder for å forlenge de røykfrie oppholdene og for å redusere røykingen mest mulig. Forsøk på å slutte å røyke bør iverksettes så snart røykeren er motivert, men ikke senere enn 6 måneder etter behandlingsstart. Profesjonell hjelp bør oppsøkes dersom reduksjon i antall sigaretter ikke er oppnådd etter 6 ukers behandling eller det ikke er mulig å iverksette et seriøst forsøk på å slutte å røyke innen 9 måneder. Regelmessig bruk i >1 år er vanligvis ikke anbefalt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes uten anbefaling fra lege.
Administrering: Det bør ikke spises eller drikkes ved bruk av preparatet. Munnpulver i porsjonspose: 1 porsjonspose legges under overleppen i ca. 30 minutter. For å øke frisettingen av nikotin kan posen av og til flyttes rundt med tungen. Munnspray: Spraydysen vendes til siden og siktes mellom kinnet og tennene. Bytt mellom venstre og høyre kinn. Sugetabletter: Legges i munnen til den er fullstendig oppløst. Med jevne mellomrom beveges tabletten fra den ene siden av munnen til den andre (ca. 10-15 minutter). Skal ikke tygges eller svelges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Munnpulver: Nylig hjerteinfarkt (<3 måneder), ustabil og progressiv angina pectoris, prinzmetal-angina, alvorlig hjertearytmi, slag i akuttfasen. Sugetabletter/munnspray: Barn <12 år. Ikke-røykere.

Forsiktighetsregler

Fordelene med røykeslutt oppveier normalt enhver risiko forbundet med korrekt administrert nikotinerstatningspreparat. For pasienter med følgende lidelser bør nytte-/risikoforholdet vurderes: Hjerteinfarkt, ustabil eller tiltagende angina, inkl. Prinzmetals angina, alvorlig hjertearytmi, nylig cerebrovaskulær hendelse og/eller ukontrollert hypertensjon. Diabetikere kan trenge lavere insulindoser som følge av røykeslutt. Følsomhet for angioødem og urticaria. Nedsatt leverfunksjon og/eller nyrefunksjon. Feokromocytom og/eller hypertyreose. Gastrointestinale lidelser, inkl. aktive duodenal- og magesår. Overført avhengighet kan forekomme, men er mindre skadelig og lettere å avslutte enn røykeavhengighet. Nikotindoser som tolereres av røykere, kan gi alvorlig forgiftning hos barn, og kan være fatale. Munnpulver: Inneholder en fenylalaninkilde og kan være skadelig ved fenylketonuri. Munnspray: Inneholder små mengder etanol. Sugetabletter: Inneholder isomalt og maltitol. Kan ha mild laksativ effekt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07B A01
Tobakksrøyk induserer metabolismen av legemidler som metaboliseres via CYP1A2. Røykeslutt kan derfor gi redusert metabolisme og økt blodkonsentrasjonen av slike legemidler. Dette kan ha klinisk relevans for legemidler med smalt terapeutisk vindu. Plasmakonsentrasjonen av legemidler som delvis metaboliseres av CYP1A2, kan også øke ved røykeslutt. Klinisk signifikans er ukjent. Begrensede data indikerer at metabolisme av flekainid og pentazocin også kan induseres ved røyking.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Røyking under graviditet er forbundet med risiko for intrauterin veksthemming, prematur fødsel og dødfødsler. Nikotin går over til fosteret og påvirker dets pustebevegelser og blodsirkulasjon. Gravide røykere skal rådes til å slutte å røyke uten bruk av nikotinerstatningsterapi. Risikoen ved fortsatt røyking kan utgjøre en større fare for fosteret enn bruk av nikotinerstatningsterapi. Bruk hos gravide røykere skal kun startes etter råd fra helsepersonell.
Amming: Nikotin går over i morsmelk i mengder som kan påvirke barnet selv ved terapeutiske doser. Bør derfor unngås ved amming. Dersom røykeslutt ikke oppnås skal bruk hos ammende kun startes etter råd fra helsepersonell. Preparatet bør tas rett etter amming og ikke de 2 siste timene før amming.
Fertilitet: Effekten er ukjent.
Nikotin

Bivirkninger

Kan gi tilsvarende bivirkninger som forbundet med nikotin tilført på andre måter, og disse er doseavhengige. De fleste bivirkningene oppstår vanligvis de første 2-4 behandlingsukene. Munnpulver/sugetabletter: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinalt ubehag, hikke, kvalme, oppkast. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Øvrige: Irritasjon i munn eller svelg. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Erytem, elveblest. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Atrieflimmer. Øvrige: Allergisk reaksjon, f.eks. angioødem. Munnspray: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Luftveier: Hikke, halsirritasjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, munntørrhet, diaré, dyspepsi, flatulens, økt spyttsekresjon, stomatitt, oppkast. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Dysgeusi, parestesi. Øvrige: Brennende følelse på administreringsstedet, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi, atrieflimmer, rødme, hypertensjon. Gastrointestinale: Raping, blødende tannkjøtt, glossitt, orale blemmer og slimhinneavskalling, oral parestesi. Hud: Hyperhydrose, pruritus, utslett, urticaria. Luftveier: Bronkospasme, rhinoré, dysfoni, dyspné, nesetetthet, orofaryngeal smerte, nysing, tetthet i halsen. Psykiske: Unormale drømmer. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Dysfagi, oral hypoestesi, brekninger. Øvrige: Asteni, brystsmerter og ubehag, utilpasshet. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, inkl. angioødem og anafylakse. Gastrointestinale: Tørr hals, mage-tarmubehag, leppesmerte. Hud: Erytem. Øye: Uklart syn, økt tåreproduksjon. Visse symptomer kan være relatert til abstinenssymptomer forbundet med røykeslutt. Økende frekvens av aftøse sår kan forekomme etter røykeslutt. Årsakssammenhengen er uklar.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Mistanke om nikotinforgiftning hos barn krever øyeblikkelig hjelp og behandles umiddelbart.
Symptomer: Kvalme, økt spyttproduksjon, abdominalsmerter, diaré, svetting, hodepine, svimmelhet, hørselsforstyrrelser og uttalt svakhet. Ved høye doser kan disse symptomene etterfølges av hypotensjon, svak og uregelmessig puls, pustevansker, utmattelse, sirkulasjonssvikt og generaliserte kramper.
Behandling: Nikotintilførsel skal stoppes omgående. Symptomatisk behandling. Medisinsk kull reduserer gastrointestinal absorpsjon av nikotin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07B A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Demper abstinenssymptomer.
Absorpsjon: Absorpsjon avhenger av nikotinmengden som frisettes i munnhulen og mengden som svelges. Mesteparten av det frisatte nikotinet absorberes gjennom munnens slimhinne. Systemisk biotilgjengelighet av svelget nikotin er lavere pga. førstepassasjemetabolisme. Absorpsjonen av nikotin fra munnspray er raskere enn for tyggegummi eller sugetabletter. 1-2 sprayer reduserer røyksuget mer enn 4 mg sugetablett 1 minutt etter administrering. Sugetabletter oppløses fullstendig i munnhulen (normalt innen 10-15 minutter) og all nikotinen i sugetabletten blir tilgjengelig for absorpsjon i munnhulen. I vanlige tilfeller frisettes ca. 75% av nikotininnholdet i en porsjonspose. Cmax nås etter 30 minutter.
Fordeling: Vd etter i.v. administrering ca. 2-3 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 2 timer. Plasmaclearance ca. 70 liter/time.
Metabolisme: Hovedsakelig i lever, men også i nyre og lunger.
Utskillelse: Via nyrene.

Pakninger uten resept

Munnpulver i porsjonsposer, munnspray og sugetabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 22.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Munnpulver 2 mg: 12.11.2014

Munnpulver 4 mg: 04.02.2014

Munnspray: 07.04.2017

Sugetabletter: 26.01.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zonnic, MUNNPULVER I PORSJONSPOSE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg20 stk. (boks)
042264
-
-
*FSPC_ICON
4 mg20 stk. (boks)
373790
-
-
*FSPC_ICON

Zonnic, MUNNSPRAY, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/spray40 doser
516824
-
-
*FSPC_ICON
200 doser
182975
-
-
*FSPC_ICON
2 × 200 doser
155497
-
-
*FSPC_ICON

Zonnic, SUGETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg12 stk. (blister)
053023
-
-
*FSPC_ICON
72 stk. (blister)
113272
-
-
*FSPC_ICON
4 mg12 stk. (blister)
423067
-
-
*FSPC_ICON
72 stk. (blister)
596827
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utilpasshet (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.