Antiviralt middel, nukleosid revers transkriptasehemmer.

J05A F06 (Abakavir)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg: Hver tablett inneh.: Abakavirsulfat tilsv. abakavir 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale midler til behandling av humant immunsviktvirus (hiv)-infeksjon hos voksne, ungdommer og barn. Behandlingseffekt er hovedsakelig basert på resultater fra studier med et 2 ganger daglig doseringsregime, utført på tidligere ubehandlede voksne pasienter som fikk kombinasjonsbehandling. Alle pasienter, uavhengig av etnisitet, bør screenes for HLA-B*5701-allelet før initiering av abakavirbehandling (se Forsiktighetsregler). Pasienter med ukjent HLA-B*5701-status som tidligere har tolerert abakavir bør også screenes før gjenoppstart av abakavir. Kjente bærere av HLA-B*5701-allelet bør ikke bruke abakavir.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (HIV)


Dosering

Behandlingen bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Pasienter som endrer fra 2 til 1 daglig dosering skal ta den anbefalte 1 gang daglig dosen ca. 12 timer etter den siste 2 ganger daglig dosen og fortsette med denne dosen ca. hver 24 time. Ved endring tilbake til dosering 2 ganger daglig, skal 2 ganger daglig begynnes ca. 24 timer etter siste 1 gang daglig dosering.
Voksne, ungdom og barn ≥25 kg
Anbefalt dose 600 mg daglig. Gis som 300 mg (1 tablett) 2 ganger daglig eller 600 mg (2 tabletter) 1 gang daglig.
Barn <25 kg
Doseres iht. kroppsvekt. Nøye monitorering mht. overeksponering av abakavir er anbefalt, da nøyaktig dosering ikke kan oppnås med tabletter.
Barn 20 kg-<25 kg
450 mg daglig. Enten 150 mg (1/2 tablett) morgen og 300 mg (1 tablett) kveld eller 1 gang daglig (11/2 tablett).
Barn 14-<20 kg
300 mg daglig. Enten 150 mg (1/2 tablett) 2 ganger daglig eller 1 tablett 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen endelig doseringsanbefaling kan gis ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6). Abakavir er ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, med mindre det vurderes som nødvendig. Ved lett nedsatt leverfunksjon anbefales grundig monitorering, inkl. monitorering av plasmanivå av abakavir om mulig.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Preparatet bør unngås ved nyresvikt.
  • Barn <3 måneder: Sikkerhetsdata utilstrekkelig til å kunne anbefale bruk.
  • Eldre ≥65 år: Ingen farmakokinetiske data tilgjengelig.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele for å sikre administrering av hele dosen. Pasienter som ikke kan svelge tabletter kan ta mikstur, ev. knuse tablettene og tilsette en liten mengde halvfast mat eller drikke. Svelges umiddelbart. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Bærere av HLA-B*5701-allelet har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner for abakavir, men det kan også oppstå hos ikke-bærere. HLA-B*5701-status skal derfor alltid avklares før behandlingsstart. Pasienter med positiv HLA-B*5701-status, eller negativ HLA-B*5701-status som har hatt en mistenkt overfølsomhetsreaksjon under behandling med abakavir, skal ikke bruke Ziagen. Seponeres umiddelbart ved mistanke om overfølsomhetsreaksjon, og behandling med abakavir må aldri gjenopptas. Forsinket avbrudd i behandling etter utbruddet av overfølsomhet, kan resultere i en livstruende reaksjon. Etter en mistenkt overfølsomhetsreaksjon overfor abakavir, kan gjenopptagelse av abakavirbehandling medføre at symptomene kommer raskt tilbake (i løpet av noen timer). Tilbakefallet er vanligvis alvorligere enn den innledende reaksjonen, og kan omfatte livstruende hypotensjon og død. Symptomer på overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme når som helst under behandlingen, men er vanligst de første 6 ukene. Nesten alle overfølsomhetsreaksjoner mot abakavir omfatter feber og/eller utslett. Andre symptomer er beskrevet nærmere under Bivirkninger, bl.a. luftveissymptomer og gastrointestinale symptomer, som kan føre til feildiagnostisering av en overfølsomhetsreaksjon som luftveissykdom (lungebetennelse, bronkitt, faryngitt) eller gastroenteritt. I meget sjeldne tilfeller er det sett overfølsomhetsreaksjoner hos pasienter som gjenopptok abakavirbehandling, og som ikke hadde forutgående symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hvis behandlingen skal gjenopptas hos slike pasienter, må medisinsk assistanse være lett tilgjengelig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Se Graviditet, amming og fertilitet. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Pankreatitt: Er rapportert. Trippelbehandling: Ved høy virusmengde (>100 000 kopier/ml) bør valg av trippelbehandling med abakavir, lamivudin og zidovudin vurderes. Høy forekomst av virologisk svikt og tidlig resistensutvikling er rapportert ved kombinasjon av abakavir med tenofovirdisoproksilfumarat og lamivudin som 1 gang daglig doseringsregime. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke etablert hos pasienter med signifikant underliggende leversykdom. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av abnormal leverfunksjon ved antiretroviral kombinasjonsbehandling, og må monitoreres. Ved tegn på forverring av leversykdom hos slike pasienter, må opphold eller seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved samtidig behandling med antivirale midler mot hepatitt B eller C, se preparatomtalen for disse. Begrensede sikkerhetsdata for bruk av abakavir ved nedsatt leverfunksjon. Grundig monitorering er påkrevet pga. potensiell økning i eksponering (AUC). Anbefales ikke ved moderat nedsatt leverfunksjon dersom det ikke anses som nødvendig, og i slike tilfeller kreves grundig monitorering. Nyresykdom: Bør ikke gis ved nyresvikt. Immunt reaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå ved alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis carinii pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og disse hendelsene kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: I hovedsak rapportert ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Opportunistiske infeksjoner: Pasienter som får abakavir eller annen antiretroviral behandling kan fremdeles utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner som følge av hiv-infeksjon, og bør følges nøye av lege med erfaring i behandling av hiv-sykdom. Overføring av hiv: Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Myokardinfarkt: Observasjonsstudier har vist en forbindelse mellom myokardinfarkt og bruk av abakavir. Data fra observasjonelle kohorts og randomiserte studier kan verken avkrefte eller bekrefte en årsakssammenheng mellom abakavirbehandling og risiko for myokardinfarkt. Nødvendige forholdsregler bør tas for å redusere alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Potensialet for CYP450-medierte interaksjoner med andre legemidler er lav. Abakavir har begrenset potensiale til å hemme CYP3A4. Potente enzyminduserende preparater som rifampicin, fenobarbital og fenytoin kan via innvirkning på UDP-glukuronyltransferase, gi lett nedsatt plasmakonsentrasjon av abakavir. Pasienter som behandles med abakavir og metadon må følges opp med tanke på abstinenssymptomer som tyder på underdosering, og en tilpasning av metadondosen kan være nødvendig. Retinoider elimineres via alkoholdehydrogenase. Interaksjon med abakavir er mulig, men ikke undersøkt. Abakavir hemmer CYP1A1 in vitro. Samtidig bruk av riociguat og kombinasjonen abakavir/dolutegravir/lamivudin gir ca. 3 ganger høyere riociguat AUC. Reduksjon av riociguatdosen kan være nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetAbakavir og/eller relaterte metabolitter går over i placenta. Det er sett toksisitet for embryoet under utviklingen og fosteret hos rotte, men ikke hos kanin. Karsinogen i dyremodeller. Klinisk relevans av disse funnene er ukjent. Risikoen for medfødte misdannelser hos mennesker er ikke sannsynlig basert på data fra gravide. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon er sett hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for hovedsakelig regimer som inneholder zidovudin. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling til gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv.
AmmingGår over i morsmelk. Sikkerhet ved administrering til barn <3 måneder er ukjent. Amming frarådes under behandling. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke under noen omstendigheter ammer, for å unngå overføring av hiv til barnet.
FertilitetDyrestudier viste ingen effekt på fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser <1200 mg og døgndoser <1800 mg er gitt uten forekomst av andre bivirkninger enn de rapportert ved normale doser.
BehandlingPasienten bør overvåkes for tegn på forgiftning, og standard symptomatisk behandling bør gis ved behov.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismePotent selektiv hemmer av hiv-1 og hiv-2. Metaboliseres intracellulært til den aktive komponenten karbovir-TP som hemmer hiv revers transkriptase og gir kjedeterminering av viralt DNA. Abakavir viser synergi in vitro i kombinasjon med nevirapin og zidovudin, og virker additivt i kombinasjon med didanosin, lamivudin og stavudin. Viral abakavir resistens in vitro er forbundet med spesifikke genotypiske forandringer i revers transkriptase kodon M184V, K65R, L74V og Y115F. Dette utvikles relativt langsomt, og krever flere mutasjoner for klinisk relevant stigning i EC50 i forhold til villtype-virus. Fenotypisk abakavir resistens krever M184V med minst en annen abakavir-selektert mutasjon, eller M184V med flere tymidinanaloge mutasjoner. Fenotypisk kryssresistens mot andre nukleosid revers transkriptasehemmere med M184V eller M184I-mutasjon alene er begrenset. Zidovudin, didanosin, stavudin og tenofovir opprettholder antiretroviral aktivitet mot slike hiv-1 varianter.
AbsorpsjonHurtig og god. Biotilgjengelighet hos voksne ca. 83%. Tmax ca. 11/2 time.
ProteinbindingBegrenset til moderat omfang (ca. 49%).
FordelingTilsynelatende Vd etter i.v. administrering ca. 0,8 liter/kg. God penetrasjon til cerebrospinalvæske (CSF) med et fordelingsforhold mellom CSF og AUC på 30-44%.
HalveringstidCa. 11/2 time.
MetabolismeHovedsakelig i lever, ca. 66%.
UtskillelseCa. 2% utskilles uomdannet via nyrene. Metabolittene og uomdannet abakavir utgjør ca. 83% av inntatt dose. Resten utskilles i feces.

 

Pakninger, priser og refusjon

Ziagen, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
300 mg 60 stk. (blister)
417832
H-resept 2 709,70 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Ziagen TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.12.2021


Sist endret: 08.06.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)