Zevtera

Basilea

Antibiotikum, cefalosporin.

ATC-nr.: J01D I01

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 500 mg: Hvert hetteglass inneh.: Ceftobiprolmedokarilnatrium tilsv. ceftobiprol 500 mg, sitronsyremonohydrat, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Behandling av følgende infeksjoner hos voksne: Sykehuservervet pneumoni (HAP) som ikke inkluderer ventilatorassosiert pneumoni (VAP). Smittsom pneumoni (CAP). Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Voksne: 500 mg som 2 timers i.v. infusjon hver 8. time. For CAP kan det vurderes å bytte til egnet oralt antibiotikum etter fullføring av ≥3 dager i.v. behandling, avhengig av klinisk respons.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen erfaring. Pga. primært renal utskillelse, anses ikke dosejustering som nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR 50-80 ml/minutt): Ingen dosejustering nødvendig. Moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-<50 ml/minutt): 500 mg som 2 timers i.v. infusjon hver 12. time. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt): 250 mg som 2 timers i.v. infusjon hver 12. time. Pga. begrensede data og forventet økt eksponering, skal forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Terminal nyresvikt, der dialyse er påkrevd: Kan hemodialyseres. Anbefalt dose ved nyresykdom i siste stadium med/uten intermitterende hemodialyse er 250 mg 1 gang hver 24. time. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Anbefales ikke. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig, unntak ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. ClCR >150 ml/minutt: Nyrefunksjonen (ClCR) skal vurderes ved behandlingsstart. Forlenget infusjonsvarighet til 4 timer anbefales.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres med vann til injeksjonsvæsker eller dekstrose 50 mg/ml injeksjonsvæske. Rekonstituert oppløsning inspiseres visuelt mht. oppløselighet og fravær av partikler. Fortynnes umiddelbart videre med natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske, dekstrose 50 mg/ml injeksjonsvæske eller Ringer-laktat injeksjonsvæske. Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Skal ikke blandes eller administreres samtidig med kalsiumholdige oppløsninger, bortsett fra Ringer-laktat injeksjonsvæske, da utfelling kan forekomme. Se SPC for hvilke legemidler som ikke skal administreres samtidig via Y-kobling.
Administrering: I.v. infusjon. Romtempereres før bruk. Alt innholdet i infusjonsposen skal administreres.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene og for cefalosporiner. Umiddelbar og alvorlig overfølsomhet (f.eks. anafylaktisk reaksjon) for andre typer betalaktamantibiotika (f.eks. penicillin eller karbapenem).

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige (også dødelige) anafylaktiske reaksjoner har forekommet. Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal behandling seponeres umiddelbart og hensiktsmessige nødtiltak igangsettes straks. Tidligere alvorlig overfølsomhet for ceftobiprol, andre cefalosporiner, eller andre betalaktamantibiotika skal fastslås før behandlingsstart. Forsiktighet skal utvises ved tidligere ikke-alvorlig overfølsomhet for andre betalaktamantibiotika. Se Kontraindikasjoner. Dosering over anbefalt doseområde: Ingen erfaring med doser >500 mg gitt hver 8. time. Eksisterende krampelidelser: Kramper er rapportert ved bruk, oftest ved eksisterende CNS-/krampelidelser. Forsiktighet skal utvises ved disse tilstandene. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt er rapportert, og kan variere fra mild til livstruende. Diagnosen bør overveies ved diaré under eller etter behandling. Seponering og spesifikk behandling av C. difficile bør vurderes. Substrater som hemmer peristaltikken skal ikke gis. Superinfeksjon med ikke-følsomme organismer: Bruk kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. sopp. Egnede tiltak skal iverksettes ved tegn til superinfeksjon. Nyretoksisitet: Hos dyr er reversibel nyretoksisitet sett ved høye doser. Nyretoksisiteten er forbundet med utfelling av legemiddellignende materiale i distale tubuli. Klinisk betydning er ukjent, men korrigering av hypovolemi for opprettholdelse av normalt urinvolum anbefales. Utfelling med kalsiumholdige oppløsninger: Se Tilberedning/Håndtering. Behandling av HAP (unntatt VAP) og CAP hos pasienter med hiv, nøytropeni, nedsatt immunforsvar eller myelosuppresjon: Ingen erfaring. Forsiktighet bør utvises. Ventilatorassosiert pneumoni (VAP): Skal ikke benyttes, da effekt ikke er vist. Skal brukes med forsiktighet ved HAP når bruk av ventilasjon kreves. Følsomhet for enterobakterier: Ceftobiprol er følsom for hydrolyse forårsaket av enzymer produsert av enterobakterier, inkl. bl.a. betalaktamaser med utvidet spektrum (ESBL), serinkarbapenemaser og klasse B metallo-betalaktamaser. Ved vurdering av behandling bør det tas hensyn til informasjon om forekomst av enterobakterier som produserer ESBL. Direkte antiglobulintest (Coombs test), serokonvertering og potensiell risiko for hemolytisk anemi: Positiv direkte antiglobulintest kan utvikles under cefalosporinbehandling. Ingen tegn til hemolytisk anemi i kliniske studier, men mulighet for hemolytisk anemi kan ikke utelukkes. Ved anemi under eller etter behandling skal pasienten undersøkes for dette. Interferens med serumkreatinintest: Ukjent om ceftobiprol virker forstyrrende på alkalisk pikratanalyse i måling av serumkreatinin (Jaffé-reaksjon), noe som kan gi feilaktig høy kreatininmåling. Enzymatisk metode for måling av serumkreatinin anbefales under behandling. Interferens med uringlukosetest: Mulig interferens med tester der kobberreduksjonsteknikk brukes. Enzymatisk metode for påvisning av glukosuri anbefales under behandling. Natrium: Inneholder 1,3 mmol (29 mg) natrium pr. dose, skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Anbefales ikke under behandling, da svimmelhet er vanlig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D I01
Mulighet for CYP-interaksjoner kan ikke utelukkes. Ceftobiprol hemmer OATP1B1 og OATP1B3. Kan øke konsentrasjon av legemidler eliminert av disse. Ingen kliniske interaksjonsstudier er utført. Forsiktighet tilrådes ved samtidig behandling med legemidler med lav terapeutisk indeks.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist direkte eller indirekte skadelig effekt på graviditet, utvikling av embryo/foster, fødsel eller utvikling etter fødsel. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er strengt nødvendig.
Amming: Dyrestudier har vist utskillelse i melk ved lave konsentrasjoner. Ukjent om ceftobiprol skilles ut i morsmelk, og risiko for diaré og soppinfeksjon i slimhinnene hos diende barn kan ikke utelukkes. Mulighet for sensibilisering skal tas hensyn til. Det skal besluttes om amming skal opphøre under behandling.
Fertilitet: Data mangler. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, magesmerte, dyspepsi. Hud: Utslett (inkl. makulært, papulært, makulopapulært og generalisert), pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. urticaria, pruritisk utslett og legemiddelhypersensitivitet). Infeksiøse: Soppinfeksjoner (inkl. vulvovaginale, orale og kutane). Lever/galle: Økt antall leverenzymer (inkl. ASAT, ALAT, LDH og alkalisk fosfatase). Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, svimmelhet, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili, leukopeni, anemi, trombocytose, trombocytopeni. Immunsystemet: Anafylakse. Infeksiøse: Clostridium difficile-kolitt. Luftveier: Dyspné, faryngolaryngeal smerte, astma. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Insomni, agitasjon (inkl. angst, panikkanfall og mareritt). Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Undersøkelser: Økning i blodtriglyserider, blodkreatinin og blodglukose. Øvrige: Perifert ødem. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose. Nevrologiske: Kramper. Undersøkelser: Positiv Coombs test.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Ingen data.
Behandling: Symptomatisk. Plasmakonsentrasjon kan reduseres med hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Utøver baktericid aktivitet ved binding til penicillinbindende proteiner (PBP) hos følsomme arter. Hos grampositive bakterier, inkl. meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA), binder ceftobiprol seg til PBP2a. In vitro-aktivitet er også vist mot stammer med divergerende mecA-homolog (mecC eller mecALGA251). Bindes også til PBP2b i Streptococcus pneumoniae (med nedsatt følsomhet for penicillin), PBP2x i S. pneumoniae (penicillin-resistent) og PBP5 i Enterococcus faecalis. Effekt er vist i kliniske studier for følgende patogener ved HAP (ikke inkl. VAP) og CAP som var følsomme for ceftobiprol in vitro: S. aureus (inkl. MRSA), S. pneumoniae (inkl. MDRSP), E. coli og Klebsiella pneumoniae. Se SPC for resistensmekanismer, følsomhet og brytningspunkter.
Absorpsjon: Etter 500 mg-enkeltdose gitt som 2 timers infusjon: Cmax 29,2 µg/ml, AUC 90 µg × time/ml. Etter flere 500 mg-doser gitt hver 8. time som 2 timers infusjoner: Cmax 33 µg/ml, AUC 102 µg × time/ml. Farmakokinetiske egenskaper ved enkelt- og flerdoser er like. Ingen endret farmakokinetikk ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR 50-80 ml/minutt). AUC 2,5 og 3,3 × høyere ved hhv. moderat (ClCR 30-<50 ml/minutt) og alvorlig (ClCR <30 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon. AUC betydelig større ved terminal nyresvikt der dialyse er påkrevd. CLss >40% større og Vd >30% større ved ClCR >150 ml/minutt.
Proteinbinding: 16%, uavhengig av konsentrasjon.
Fordeling: Vdss: 18 liter.
Halveringstid: T1/2: 3,1 timer og 3,3 timer etter hhv. 500 mg-enkeltdose gitt som 2 timers infusjon og 500 mg-doser gitt hver 8. time som 2 timers infusjoner. Steady state nås 1. doseringsdag.
Metabolisme: Prodrug, omdannes til aktiv form via uspesifikke plasmaesteraser. Minimal metabolisme.
Utskillelse: Primært via nyrene ved glomerulær filtrasjon, noe aktiv reabsorpsjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskyttes mot lys. Hvis ikke umiddelbar fortynning etter rekonstituering er mulig, kan rekonstituert oppløsning oppbevares ved romtemperatur i opptil 1 time, eller i kjøleskap i opptil 24 timer. Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk av rekonstituert oppløsning (50 mg/ml) er vist i 1 time ved 25°C og opptil 24 timer ved 2-8°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold. Rekonstituerte/fortynnede oppløsninger skal ikke fryses eller utsettes for direkte sollys. For detaljer mht. totaltid for fullføring av rekonstitusjon, fortynning og infusjon, se SPC.

Sist endret: 30.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

22.05.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zevtera, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg10 × 20 ml (hettegl.)
461122
-
-
6701,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukosuri: Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

somnolens: Sykelig søvnighet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose: Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.