Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

MUNNSMELTENDE FILM 4 mg, 6 mg og 8 mg: Hver munnsmeltende film inneh.: Deksametason 4 mg, resp. 6 mg og 8 mg, hypromellose, glyserol.


Indikasjoner

Tilstander som krever antiinflammatorisk og immunsuppressiv behandling, blant annet:
  • Cerebralt ødem forårsaket av hjernetumor, nevrokirurgi, hjerneabscesser.
  • Akutt alvorlig astma.
  • Innledende behandling av akutte alvorlige hudsykdommer.
  • Innledende behandling av autoimmune sykdommer.
  • Aktiv revmatoid artritt.
  • Profylakse og behandling av kvalme og oppkast, indusert av cytostatika ved antiemetisk behandling.
  • Krupp.
  • Allergiske reaksjoner, inkl. akutte allergiske reaksjoner.
  • Behandling av koronavirussykdom (covid-19) hos voksne og ungdom (≥12 år og ≥40 kg) som krever ekstra oksygenbehandling.

Dosering

Nødvendig dose avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og individuell respons. Generelt gis høyere doser i den innledende fasen. Dosen er som regel høyere ved akutte, alvorlige forhold enn ved kronisk sykdom. Så snart sykdommen er under kontroll, skal pasienten evalueres jevnlig av lege, og dosen skal gradvis trappes ned til lavest effektive dose (se Forsiktighetsregler). Ved valg av dose skal også gjeldende retningslinjer for behandling av den enkelte tilstanden vurderes. Ved behov for høye doser (>48 mg daglig) bør en annen administreringsmåte vurderes, f.eks. i.v.
Anbefalt dose til voksne
Cerebralt ødem: Startdose på 4-8 mg daglig anbefales. Ved akutte situasjoner anbefales en høyere daglig dose på 16-24 mg. Ved strålebehandling som gis som tillegg til standardbehandling av ikke-opererbare hjernetumorer, kan det være nødvendig å benytte lave vedlikeholdsdoser. Akutt alvorlig astma: 16 mg daglig i opptil 2 dager. Akutt alvorlig hudsykdom: 8-40 mg daglig avhengig av sykdomstype og varighet, etterfulgt av gradvis dosenedtrapping. Autoimmun sykdom i aktiv fase (f.eks. systemisk lupus erythematosus): 6-16 mg daglig. Revmatoid artritt: 4 mg deksametason kan gis ved oppstart eller endring av behandling med sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD). Ved forekomst av oppblussing skal lavest mulige dose tas i kortest mulig tid. Behandlingen skal ikke overskride 3 måneder. Profylakse og behandling av kvalme og oppkast, indusert av cytostatika: Enkeltdose på 10-20 mg før oppstart av kjemoterapi. Akutt oppkast​/​brekninger: 4-20 mg, avhengig av den emetogene risikoen ved kjemoterapien. Vedvarende oppkast​/​brekninger: 8 mg 1-2 ganger daglig i 2-4 dager, avhengig av den emetogene risikoen ved kjemoterapien som benyttes. Allergiske reaksjoner (inkl. akutte): 4-10 mg initialt, etterfulgt av dosenedtrapping. Maks. enkeltdose er 12 mg. Behandling av covid-19: 6 mg daglig i opptil 10 dager.
Barn og ungdom
Anbefales kun til barn >3 måneder og >7 kg. Maks. enkeltdose er 16 mg. Akutt alvorlig astma: 0,6 mg​/​kg (maks. 16 mg daglig) i opptil 2 dager. Krupp: Ved mild til moderat krupp: 0,15-0,6 mg​/​kg som 1 enkeltdose. Kan om nødvendig gjentas 1 gang etter 24-48 timer. Ved alvorlig krupp anbefales 0,6 mg​/​kg i kombinasjon med andre behandlingsalternativer. Allergiske reaksjoner (inkl. akutte): 0,15-0,6 mg​/​kg.

Vekt

 

Dose

 

 

0,15 mg/kg

0,3 mg/kg

0,6 mg/kg

7 kg

 

 

4 mg

10 kg

 

 

6 mg

13 kg

 

4 mg

8 mg

20 kg

 

6 mg

12 mg

27 kg

4 mg

8 mg

16 mg (maks. dose)

Dersom nødvendig styrke (beregnet med utgangspunkt i kroppsvekt og dose) ikke er tilgjengelig, skal styrken rundes opp eller ned til nærmeste tilgjengelig styrke eller til nærmeste tilgjengelig kombinasjon av styrker.
Behandling av covid-19 hos barn ≥12 år: 6 mg 1 gang daglig i opptil 10 dager. Behandlingsvarighet bør baseres på klinisk respons og individuelt behov.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan dosejustering være nødvendig.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
  • Barn og ungdom: Se Forsiktighetsregler.
  • Eldre: Se Forsiktighetsregler.
Administrering Ikke klipp i doseposen. Åpne kun ved å rive langs avrivningsfliken. Riv av langsomt. Sjekk at filmen ikke er skadet. Ikke klipp eller riv filmen i mindre biter. Bruk kun film som ikke er skadet. Munnen skal være tom når filmen administreres. Plasser 1 film om gangen på tungen med tørre fingre. Filmen løser seg raskt opp i munnen og svelges deretter direkte, uten vann. Ved tørr munn kan pasienten ta en slurk med vann før administrering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Binyrebarkinsuffisiens: Dersom langvarig behandling med kortikosteroider er nødvendig, bør risikoen for induksjon av midlertidig binyrebarkinsuffisiens tas i betraktning. Fortsatt bruk kan gi permanent binyrebarksuppresjon og til slutt atrofi. I visse situasjoner med fysisk stress (f.eks. feberanfall, ulykke, operasjon, fødsel) kan en midlertidig økning av daglig glukokortikoiddose være nødvendig. Avhengig av dose og behandlingsvarighet kan binyrebarkinsuffisiens indusert av glukokortikoider, vare i noen få måneder og i enkelte tilfeller i over 1 år etter at behandlingen er avsluttet. Akutt binyrebarkinsuffisiens kan minimeres gjennom gradvis og planlagt dosenedtrapping. Infeksjoner og vaksiner: Pga. immunsuppresjon kan risikoen for bakterie-, virus-, sopp- eller parasittinfeksjoner samt opportunistiske infeksjoner, øke. Symptomene kan være maskerte. Latente infeksjoner, inkl. tuberkulose eller hepatitt B, kan reaktiveres. Det bør utvises særlig oppmerksomhet i følgende situasjoner:
  • Akutte og kroniske bakterieinfeksjoner; bruk spesifikk antibiotikabehandling.
  • Hos pasienter med tidligere tuberkulose skal deksametason kun gis sammen med antituberkulosemidler.
  • Lymfadenitt etter BCC-vaksine.
  • HbsAg-positiv kronisk hepatitt.
  • Akutte virusinfeksjoner, f.eks. hepatitt B, varicella herpes zoster, herpes simplex, poliomyelitt, herpeskeratitt, meslinger.
  • Meslinger eller vannkopper (særlig beskyttelse anbefales til immunsupprimerte pasienter eller pasienter som ikke har hatt meslinger eller vannkopper og som er i kontakt med personer som har meslinger eller vannkopper). Disse virussykdommene kan ha et spesielt alvorlig forløp hos personer som behandles med glukokortikoider.
  • Systemisk parasitose og mykose (f.eks. ormer, amøbeinfeksjon); hos pasienter med signifikant kjent​/​mistenkt strongyloidinfestasjon kan glukokortikoider gi aktivering og spredning.
  • Profylaktisk vaksinering med levende vaksiner (mellom 8 uker før og 2 uker etter vaksinering). Administrering av inaktiverte vaksiner skal imidlertid generelt vurderes som mulig. Immunresponsen, og dermed også resultatet av vaksinering med inaktiverte vaksiner, kan imidlertid kompromitteres hvis høye doser glukokortikoider gis.
Feokromocytom krise: Feokromocytom krise, som kan være dødelig, er sett etter administrering av systemiske kortikosteroider. Kortikosteroider bør kun gis til pasienter med mistenkt​/​identifisert feokromocytom etter tilstrekkelig nytte-​/​risikovurdering. Diabetes mellitus: Pasienter med diabetes mellitus som er vanskelig å kontrollere, skal følges opp klinisk, og det kan være nødvendig å justere diabetesbehandlingen. Osteoporose: Avhengig av varighet og dosering forventes en negativ effekt på kalsiummetabolismen. Samtidig administrering av kalsium og, ved behov, vitamin D anbefales. Hos pasienter med eksisterende osteoporose bør behovet for tilleggsbehandling vurderes. Ved alvorlig osteoporose skal deksametasonbehandling kun vurderes ved svært alvorlige tilfeller eller i korte perioder. Alvorlig hjertesvikt: Pasienter med alvorlig hjertesvikt skal overvåkes nøye. Hypertensjon: Pasienter med hypertensjon som er vanskelig å kontrollere skal få kombinasjonsbehandling med antihypertensiver og overvåkes regelmessig. Psykiske lidelser: Inkl. selvmordsrisiko (også i anamnesen); nevrologisk og psykiatrisk oppfølging anbefales. Tarmperforasjon: Pga. risiko for tarmperforasjon skal deksametason kun gis ved akutt indikasjon og under overvåkning ved tilstander som: Alvorlig ulcerøs kolitt med risiko for perforasjon uten peritoneal irritasjon, divertikulitt, enteroanastomose (umiddelbart etter kirurgi). Tegn på peritoneal irritasjon etter gastrointestinal perforasjon vil kanskje ikke oppstå hos pasienter behandlet med høye glukokortikoiddoser. Anafylaktiske reaksjoner: Alvorlige anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Myasthenia gravis: Samtidig myasthenia gravis kan initialt forverres under behandling. Hypotyreose/levercirrhose: Effekten av kortikosteroider er forsterket hos pasienter med hypotyreose/levercirrhose. Effekt på kalium- og natriumnivå: Høye deksametasondoser krever egnet kaliumtilskudd og natriumrestriksjoner i kostholdet, og kaliumnivået i plasma bør overvåkes. Bradykardi: Høye deksametasondoser kan gi bradykardi. Tumorlysesyndrom (TLS): Er sett hos pasienter med hematologiske maligniteter etter bruk av deksametason alene eller i kombinasjon med kjemoterapeutika. Pasienter med høy risiko for TLS, blant annet pasienter med høy grad av proliferasjon, høy tumorbelastning og høy sensitivitet for cytotoksiske midler, skal følges opp nøye, og hensiktsmessige forholdsregler bør tas. Magesår: Samtidig behandling med legemidler mot magesår anbefales. Trangvinkelglaukom, åpenvinkelglaukom, sår​/​skader på hornhinnen: Nøye oftalmologisk overvåkning og hensiktsmessig behandling anbefales. Synsforstyrrelser: Ved symptomer som tåkesyn​/​andre synsforstyrrelser bør henvisning til oftalmolog vurderes for utredning av mulige årsaker, som kan inkludere katarakt, glaukom eller sjeldne sykdommer som f.eks. sentral serøs korioretinopati (CSCR). Behandling av covid-19: Behandling med systemiske kortikosteroider bør ikke avsluttes hos pasienter som allerede behandles med systemiske kortikosteroider av andre årsaker (f.eks. kols-pasienter), men som ikke trenger oksygentilførsel. Langtidsbehandling: Langtidsbehandling med deksametason krever regelmessig medisinsk overvåkning (inkl. oftalmologisk oppfølging hver 3. måned). Ved seponering av langtidsbehandling bør risikoen for forverring​/​tilbakefall av underliggende sykdom, binyrebarkinsuffisiens og abstinenssyndrom tas i betraktning. Innvirkning på laboratorieprøver: Immunmodulerte undersøkelser (f.eks. allergitester); resultatene kan påvirkes. Eldre: Eldre er generelt mer sensitive for risikoene ved deksametasonbehandling, som f.eks. osteoporose. Deksametason skal derfor bare gis hvis nytte-​/​risikoforholdet ved behandlingen er nøye evaluert. Barn og ungdom: Bruk av deksametason til barn må vurderes med fokus på nytte-​/​risikoforholdet, da deksametason kan forsinke veksten. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

NSAID: Samtidig bruk av antiinflammatoriske eller antirevmatiske legemidler (f.eks. indometacin eller salisylater) øker risikoen for gastrointestinalt sår og gastrointestinal blødning. Antidiabetika: Deksametason kan redusere den hypoglykemiske effekten av orale antidiabetika og insulin. CYP3A4-induktorer: Kan redusere effekten av kortikosteroider. CYP3A-hemmere: Det antas at samtidig bruk med CYP3A-hemmere øker risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen skal unngås med mindre fordel oppveier økt risiko relatert til kortikosteroider, og pasienten skal da overvåkes for systemiske reaksjoner. Efedrin: Kan akselerere glukokortikoidmetabolismen og redusere effekten av glukokortikosteroider. Kumarinderivater (orale antikoagulantia): Effekten av kumarinantikoagulantia kan endres (primært reduseres) ved samtidig behandling med kortikosteroider. Samtidig bruk kan gjøre det nødvendig å justere antikoagulantdosen. Østrogen: Kan forlenge halveringstiden til glukokortikoider og forsterke effekten. Antikolinergika: Atropin og andre antikolinergika kan gi økt intraokulært trykk under behandling med deksametason. Hjerteglykosider: Glykosideffekten kan forsterkes som følge av kaliummangel ved samtidig bruk. Saluretika​/​laksantia: Samtidig bruk av saluretika​/​laksantia kan forsterke utskillelsen av kalium. Prazikvantel: Glukokortikoider kan gi redusert nivå av prazikvantel i blodet. Klorokin, hydroksyklorokin, meflokin: Det finnes en økt risiko for myopati og kardiomyopati ved samtidig bruk av deksametason og klorokin, hydroksyklorokin eller meflokin. Immunsuppressiver: Samtidig bruk av andre immunsuppressiver øker mottakeligheten for infeksjoner og potensielle forverringer eller manifestasjoner av latente infeksjoner (f.eks. virus-, bakterie-, sopp-, parasitt- og opportunistiske infeksjoner). Ciklosporin: Samtidig bruk av ciklosporin kan gi økt ciklosporinnivå i blod, og gi høy risiko for krampeanfall. Ikke-depolariserende muskelavslappende midler: Samtidig bruk av ikke-depolariserende muskelavslappende midler kan forlenge muskelavslapningen. Protirelin: Bruk av glukokortikoider kan redusere økningen i TSH, og påvirke effekten av legemidler som brukes til diagnostiske formål ved thyreoideaproblemer. Fluorokinoloner: Risikoen for abnormaliteter i sener kan øke ved samtidig bruk av fluorokinoloner. Somatropin: Effekten av somatropin kan reduseres ved langvarig behandling med kortikosteroider. Antacida: Samtidig bruk av antacida (f.eks. magnesiumhydroksid og aluminiumhydroksid) kan redusere absorpsjonen av glukokortikoider og gi redusert effekt av deksametason. Disse legemidlene skal derfor tas med minst 2 timers mellomrom.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetPasserer placentabarrieren. Under graviditet, særlig i 1. trimester, skal behandling kun igangsettes etter at mulige risikoer​/​fordeler er evaluert. Unormal fostervekst kan ikke utelukkes ved langvarig behandling under graviditet. Administrering av kortikosteroider til drektige dyr kan gi unormal fosterutvikling, inkl. ganespalte, hemmet fostervekst og effekt på hjernens vekst og utvikling. Det er ikke evidens for økt forekomst av medfødte misdannelser som gane-​/​leppespalte hos mennesker. Glukokortikoidbehandling på slutten av graviditeten gir økt risiko for binyrebarkatrofi hos fosteret, med behov for gradvis redusert substitusjonsbehandling av det nyfødte barnet.
AmmingUtskilles i morsmelk. Det er ukjent om deksametason er skadelig for barn som ammes. Skal kun brukes ved amming hvis strengt nødvendig. Amming bør avsluttes hvis behandlingen krever høye deksametasondoser.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen kjente tilfeller av akutt forgiftning. Ved kronisk overdosering forventes økte bivirkninger, særlig knyttet til det endokrine systemet, stoffskifte og elektrolyttbalanse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSvært kraftig antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt og svak mineralkortikoid effekt. Hemmer syntesen av prostaglandiner og leukotriener, som medierer de vaskulære og cellulære inflammasjonsprosessene samt immunresponsen. Dette gir reduksjon av vasodilatasjon, væskeeksudasjon og leukocyttaktivitet, aggregering og degranulering av nøytrofiler, frigjøring av hydrolytiske lysosomale enzymer, produksjon av superoksidlignende frie radikaler og reduksjon av antallet blodårer med fibrose under kroniske prosesser. Begge virkninger har samme mekanisme som innebærer hemming av fosfolipase A2-syntese, et enzym som frigjør flerumettede fettsyrer, som er forløpere for prostaglandiner og leukotriener.
AbsorpsjonRaskt. Biotilgjengelighet 80-90%. Cmax 1-2 timer.
ProteinbindingBindes til plasmaalbumin på en doseavhengig måte.
HalveringstidCa. 3-6 timer hos voksne.
MetabolismePrimært via CYP3A i lever, men også i nyrene via 11-betahydroksysteroid-dehydrogenaseisoenzymer.
UtskillelseDeksametason og metabolitter utskilles i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

 

Pakninger, priser og refusjon

Zeqmelit, MUNNSMELTENDE FILM:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
4 mg 2 stk. (dosepose)
468053

-

 359,30 C
6 mg 2 stk. (dosepose)
077690

-

 359,30 C
8 mg 2 stk. (dosepose)
417518

-

 359,30 C

SPC (preparatomtale)

Zeqmelit MUNNSMELTENDE FILM 4 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Zeqmelit MUNNSMELTENDE FILM 6 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Zeqmelit MUNNSMELTENDE FILM 8 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

27.12.2023


Sist endret: 17.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)