Zepatier

MSD

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A P54

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/100 mg: Hver tablett inneh.: Elbasvir 50 mg, grazoprevir 100 mg, laktose, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), gult, rødt og sort jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av kronisk hepatitt C (CHC) hos voksne. For hepatitt C-virus (HCV)-genotypespesifikk aktivitet, se Forsiktighetsregler og SPC.

Dosering

Behandlingen bør initieres og overvåkes av lege med erfaring i behandling av CHC.
Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 1 tablett daglig.

HCV-genotype

Behandling og varighet

1a

12 uker.

 

16 uker + ribavirin bør vurderes ved HCV‑RNA-nivå >800 000 IE/ml ved baseline og/eller tilstedeværelse av spesifikke NS5A-polymorfismer1 som medfører minst 5 × reduksjon i elbasviraktivitet, for å minimere risikoen for behandlingssvikt (se SPC).

1b

12 uker.

4

12 uker.

 

16 uker + ribavirin bør vurderes ved HCV‑RNA-nivå >800 000 IE/ml ved baseline for å minimere risikoen for behandlingssvikt (se SPC).

1Inkluderer M28T/A, Q30E/H/R/G/K/D, L31M/V/F, H58D og Y93C/H/N.For spesifikk doseanbefaling for ribavirin, inkl. doseendring, se SPC for ribavirin.
Glemt dose/Oppkast: Dersom det er gått <16 timer, skal glemt dose tas så snart som mulig. Neste dose tas til vanlig tid. Glemt dose skal ikke tas dersom det er gått >16 timer. Neste dose tas til vanlig tid. Dobbel dose skal ikke tas. Ved oppkast <4 timer etter dosering kan 1 ekstra tablett tas opptil 8 timer før neste dose. Ved oppkast >4 timer etter dosering er det ikke nødvendig med en ekstra dose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A). Sikkerhet og effekt ikke fastslått hos levertransplanterte. Nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom (ESRD): Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (inkl. pasienter på hemodialyse eller peritonealdialyse). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, behandling ikke anbefalt.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges, knuses eller deles (ingen delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh B eller C). Samtidig bruk av OATP1B-hemmere, som rifampicin, atazanavir, darunavir, lopinavir, sakinavir, tipranavir, kobicistat eller ciklosporin, da dette kan øke plasmakonsentrasjonen av grazoprevir betydelig. Samtidig bruk av CYP3A- eller P‑gp-induktorer, som efavirenz, fenytoin, karbamazepin, bosentan, etravirin, modafinil eller johannesurt (prikkperikum), da dette kan redusere plasmakonsentrasjonen av elbasvir og grazoprevir betydelig og kan føre til redusert terapeutisk effekt.

Forsiktighetsregler

ALAT-økning: Hyppigheten av sene ALAT-økninger under behandling er direkte relatert til plasmaeksponeringen for grazoprevir. Leverfunksjonstester bør utføres før behandling, ved behandlingsuke 8 og som klinisk indisert. Ytterligere leverfunksjonstester bør utføres ved behandlingsuke 12 hos pasienter som får 16 ukers behandling. Pasienter skal instrueres i å kontakte helsepersonell umiddelbart ved begynnende fatigue, svakhet, manglende appetitt, kvalme og oppkast, ikterus eller misfarget feces. Seponering skal vurderes hvis ALAT bekreftes >10 ganger øvre normalverdi (ULN). Bør seponeres hvis økning i ALAT følges av tegn/symptomer på leverinflammasjon eller økende konjugert bilirubin, alkalisk fosfatase eller INR. Genotypespesifikk aktivitet: Anbefales ikke ved HCV-genotype 2, 3, 5 og 6 da effekt ikke er fastslått. Gjentatt behandling: Effekt hos pasienter tidligere behandlet med Zepatier eller legemidler i samme klasse (NS5A-hemmere eller NS3/4A-hemmere bortsett fra telaprevir, simeprevir og boceprevir) er ikke fastslått. Samtidig infeksjon med HCV/HBV (hepatitt B-virus): HBV-screening bør utføres hos alle pasienter før oppstart. Pasienter med samtidig HBV/HCV-infeksjon har risiko for HBV-reaktivering og bør derfor overvåkes og håndteres etter gjeldende kliniske retningslinjer. Hjelpestoffer: Inneholder 87 mg laktosemonohydrat og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder 70 mg natrium, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten sannsynlighet for påvirkning, men pasienten bør informeres om at fatigue kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A P54
Se også Kontraindikasjoner. Effekt av andre legemidler på Zepatier: Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere øker plasmakonsentrasjonen av elbasvir og grazoprevir og anbefales ikke. Effekt av Zepatier på andre legemidler: Elbasvir og grazoprevir hemmer BCRP i tarmen, og kan øke plasmakonsentrasjonen av samtidig administrerte BCRP-substrater. Konsentrasjonen av sunitinib og visse statiner kan øke ved samtidig bruk. Dosen av atorvastatin, fluvastatin, lovastatin og simvastatin bør ikke overskride 20 mg daglig, mens rosuvastatin ikke bør overskride 10 mg daglig. Ingen dosejustering nødvendig for pitavastatin og pravastatin. Da leverfunksjonen kan forandre seg under behandling, er nøye overvåkning av INR anbefalt hos pasienter som blir behandlet med vitamin K-antagonister. Ved samtidig bruk av takrolimus anbefales hyppig overvåkning av takrolimuskonsentrasjon i fullblod, endringer i nyrefunksjon, og mulige takrolimusassosierte bivirkninger ved oppstart, pga. CYP3A-hemming. Elbasvir gir minimal P‑gp-hemming i tarmen, men det forventes at konsentrasjonen av dabigatran kan øke ved samtidig bruk, med mulig økt blødningsrisiko. Klinisk overvåkning og laboratorieprøver anbefales.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Ved samtidig bruk med ribavirin må kvinner i fertil alder eller deres mannlige partnere bruke sikker prevensjon under og i en periode etter behandling. Se SPC for legemidler brukt i kombinasjon.
Graviditet: Mangelfulle data, men dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter mhp. reproduksjon. Bør kun brukes hvis fordel oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Ukjent om elbasvir eller grazoprevir og deres metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen humane data, men dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter.

Bivirkninger

Ved behandling med/uten ribavirin hadde <1% av pasientene alvorlige bivirkninger (abdominalsmerter, transitorisk iskemisk anfall [TIA] og anemi). <1% seponerte behandlingen permanent pga. bivirkninger. Sammenlignbar frekvens hos pasienter uten cirrhose som de med kompensert cirrhose. Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, konstipasjon, øvre abdominalsmerter, abdominalsmerter, munntørrhet, oppkast. Hud: Pruritus, alopesi. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Insomni, angst, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Asteni, irritabilitet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Undersøkelser: Økt ALAT (sene økninger som vanligvis oppstod ved behandlingsuke ≥8; uavhengig av behandlingsvarighet, cirrhosestatus og samtidig bruk av ribavirin; som regel asymptomatiske og normaliserte seg med pågående eller avsluttet behandling; høyere hyppighet hos pasienter med høy grazoprevirkonsentrasjon), økt bilirubin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset erfaring.
Behandling: Innledning av passende symptomatisk behandling anbefales. Hemodialyse fjerner ikke virkestoffene. Peritonealdialyse forventes ikke å fjerne virkestoffene.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A P54

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av to direktevirkende antivirale legemidler med forskjellig virkningsmekanisme og ikke-overlappende resistensprofil for å angripe HCV på flere trinn i virusets livssyklus.
Virkningsmekanisme: Elbasvir hemmer HCV‑NS5A, som er essensielt for viral RNA-replikasjon og viriondannelse. Grazoprevir hemmer HCV‑NS3/4A-protease som er nødvendig for proteolytisk spaltning av HCV-kodet polyprotein (til modne former av NS3-, NS4A-, NS4B-, NS5A- og NS5B-proteiner), og er essensiell for viral replikasjon.
Absorpsjon: Median Tmax for elbasvir er 3 timer (spredning: 3-6 timer); median Tmax for grazoprevir er 2 timer (spredning: 0,5-3 timer). Absolutt biotilgjengelighet er ca. 32% for elbasvir og ca. 15-40% for grazoprevir.
Proteinbinding: >99,9% og 98,8% for hhv. elbasvir og grazoprevir. Endres ikke betydelig ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t1/2 er ca. 24 timer for elbasvir og ca. 31 timer for grazoprevir. Steady state nås innen ca. 6 dager.
Metabolisme: Delvis eliminasjon ved oksidativ metabolisme, primært av CYP3A. Ingen kjente metabolitter i plasma.
Utskillelse: Primært via feces (>90%), beskjedent via urin (<1%).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot fuktighet.

Sist endret: 10.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.07.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zepatier, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/100 mg28 stk. (kalenderpakn.)
050068
H-resept
-
171583,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcv-infeksjon (hepatitt c, hepatitt c-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.