Zelboraf

Forsiktighetsregler

Før behandling må BRAF V600 mutasjonspositiv tumorstatus være bekreftet med validert test. Sikkerhet og effekt ved sjeldne BRAF-mutasjoner, annet enn V600E og V600K, er ikke fastslått. Skal ikke brukes ved malignt melanom uten BRAF-mutasjon. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, deriblant anafylaksi, er rapportert og omfatter Stevens-Johnsons syndrom, generalisert utslett, erytem eller hypotensjon. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, skal behandlingen seponeres permanent. Alvorlige dermatologiske reaksjoner er rapportert, inkl. sjeldne tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Legemiddelutløst reaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Ved alvorlig dermatologisk reaksjon, skal behandlingen seponeres permanent. Forsinket strålereaksjon (radiation recall) og økt strålefølsomhet ved stråling før, under eller etter behandling med vemurafenib er rapportert. De fleste var kutane. Enkelte tilfeller som rammet indre organer hadde dødelig utfall. Utvis forsiktighet ved samtidig eller sekvensielt bruk med strålebehandling. QT-forlengelse kan føre til økt risiko for ventrikkelarytmi, deriblant torsades de pointes. Behandling anbefales ikke ved ukorrigerbare elektrolyttforstyrrelser (inkl. magnesium) eller langt QT-syndrom, eller ved bruk av legemidler som kan gi QT-forlengelse. EKG og elektrolytter (inkl. magnesium) må overvåkes hos alle pasienter før behandling med vemurafenib, etter 1 måneds behandling og etter dosejustering. Ytterligere overvåking hver måned i løpet av de første 3 behandlingsmånedene, deretter hver 3. måned eller oftere hvis klinisk indisert, anbefales særlig ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Behandlingsoppstart anbefales ikke ved QT_C >500 msek. Ved QT_C >500 msek under behandlingen, bør behandlingen seponeres midlertidig, elektrolyttforstyrrelser (inkl. magnesium) korrigeres og risikofaktorer for QT-forlengelse (f.eks. kongestiv hjertesvikt, bradyarytmier) kontrolleres. Behandlingen bør gjenopptas med lavere dose når QT_C er redusert til <500 msek. Permanent seponering anbefales dersom QT_C-økningen til >500 msek er >60 msek fra utgangsverdi før behandling. Alvorlige oftalmologiske reaksjoner, inkl. uveitt, iritt og retinal veneokklusjon er rapportert. Pasienten skal overvåkes rutinemessig for oftalmologiske reaksjoner. Tilfeller av cuSCC (deriblant undertypene keratoakantom eller blandet keratoakantom) er rapportert. Det anbefales at alle pasienter gjennomgår en dermatologisk undersøkelse før behandling, og at dette følges opp under behandlingen. Alle mistenkelige hudlesjoner bør fjernes kirurgisk, innsendes for histopatologisk undersøkelse og behandles iht. lokal standard. Forskrivende lege bør undersøke pasienten hver måned under behandlingen og i inntil 6 måneder etter avsluttet behandling, med tanke på cuSCC. Ved utvikling av cuSCC, anbefales fortsatt behandling uten dosejustering. Oppfølgingen bør fortsette i 6 måneder etter seponering av vemurafenib eller inntil igangsetting av annen antineoplastisk behandling. Pasienten bør anmodes om å informere lege ved ev. hudendringer. Tilfeller av ikke-kutant plateepitelkarsinom (non-cuSCC) er rapportert i kliniske studier. Hode og hals bør undersøkes, i det minste med visuell inspeksjon av munnslimhinnen samt lymfeknutepalpasjon av halsen, før igangsetting av behandlingen og hver 3. måned under behandlingen. I tillegg bør brystregionen undersøkes med CT-undersøkelse, før igangsetting av behandlingen og deretter hver 6. måned under behandlingen. Analundersøkelser og bekkenundersøkelser (av kvinner) anbefales før og etter behandling, eller når det vurderes som klinisk indisert. Oppfølging med tanke på non-cuSCC bør fortsette i 6 måneder etter seponering av vemurafenib eller inntil igangsetting av annen antineoplastisk behandling. Unormale funn skal håndteres iht. klinisk praksis. Nye primære melanomer er rapportert i kliniske studier, og disse ble fjernet kirurgisk, og pasientene fortsatte behandlingen uten dosejustering. Videre oppfølging med tanke på nye hudlesjoner bør skje som beskrevet for cuSCC. Vemurafenib kan, basert på virkningsmekanisme, forårsake progresjon av kreft forbundet med RAS-mutasjoner. Nytte/risiko vurderes nøye før administrering til pasienter med tidligere eller samtidig kreft forbundet med RAS‑mutasjon. Pankreatitt er rapportert. Uforklarlige magesmerter bør raskt undersøkes (inkl. måling av amylase og lipase i serum). Pasienten bør overvåkes nøye når behandlingen gjenopptas etter en episode med pankreatitt. Leverskade, inkl. tilfeller av alvorlig leverskade, er rapportert. Leverenzymer (transaminaser og alkalisk fosfatase) og bilirubin bør måles før igangsetting av behandlingen og deretter månedlig eller iht. klinisk indikasjon. Unormale testresultater bør korrigeres ved dosereduksjon, midlertidig seponering eller permanent seponering. Nyretoksisitet er rapportert, alt fra forhøyet serumkreatinin til akutt interstitiell nefritt og akutt tubulær nekrose. Serumkreatinin skal måles før oppstart og under behandling hvis klinisk relevant. Pasienter med lett nedsatt leverfunksjon pga. levermetastaser uten hyperbilirubinemi, kan overvåkes iht. de generelle anbefalingene. Svært begrensede data tilgjengelig ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Økt eksponering kan sees ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, og det er derfor særlig viktig med nøye overvåking, særlig etter de første 2 behandlingsukene da akkumulering kan forekomme over et forlenget tidsrom (flere uker). I tillegg anbefales EKG-overvåking under de første 3 månedene. Skal brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og under nøye overvåkning. Lett til alvorlig lysfølsomhet er rapportert i kliniske studier, og pasienten bør unngå eksponering for sollys under behandlingen ved bruk av beskyttende klær, solkrem med bredspektret UVA-/UVB-beskyttelse og leppebalsam (SF ≥30). Dosejustering anbefales ved lysfølsomhetsreaksjoner grad 2 (intolerabel) eller høyere. Dupuytrens kontraktur og plantar fascial fibromatose er rapportert. Majoriteten av tilfellene var milde til moderate, men alvorlige, invalidiserende tilfeller av Dupuytrens kontraktur er også rapportert. Hendelser bør håndteres med dosereduksjon, behandlingsavbrudd eller seponering.