Zelboraf

Roche

Antineoplastisk middel, proteinkinasehemmer.

ATC-nr.: L01X E15

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 240 mg: Hver tablett inneh.: Vemurafenib 240 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Monoterapi til voksne pasienter med BRAF V600 mutasjonspositiv inoperabel eller metastaserende melanom.

Dosering

Behandling bør igangsettes og overvåkes av kvalifisert lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Før behandling må BRAF V600 mutasjonspositiv tumorstatus være bekreftet med en validert test. Anbefalt dose: 960 mg (4 tabletter à 240 mg) 2 ganger daglig (tilsv. 1920 mg døgndose). Behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller utvikling av uakseptabel toksisitet. Behandling av bivirkninger eller QTC-forlengelse kan nødvendiggjøre dosereduksjon, midlertidig opphold og/eller permanent seponering. Dosejusteringer til <480 mg 2 ganger daglig anbefales ikke. Dersom pasienten utvikler kutant plateepitelkarsinom (cuSCC), anbefales det å fortsette behandlingen uten dosejustering.
Glemt dose/Oppkast: Dersom en dose utelates eller glemmes, kan den tas inntil 4 timer før neste dose, slik at regimet med administrering 2 ganger daglig opprettholdes. Begge doser skal ikke tas samtidig. Ved oppkast etter administrering skal pasienten ikke ta en ekstra dose, men behandlingen skal fortsette som vanlig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data. Vemurafenib elimineres via lever og pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon kan oppleve økt eksponering, og bør overvåkes nøye. Nedsatt nyrefunksjon: Begrensede data. Risiko for økt eksponering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan ikke utelukkes, og pasienten bør overvåkes nøye. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, se SPC. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre >65 år: Ingen spesiell dosejustering er nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat, men konsekvent inntak av begge daglige doser på tom mage bør unngås. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Før behandling må BRAF V600 mutasjonspositiv tumorstatus være bekreftet med validert test. Sikkerhet og effekt ved sjeldne BRAF-mutasjoner, annet enn V600E og V600K, er ikke fastslått. Skal ikke brukes ved malignt melanom uten BRAF-mutasjon. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, deriblant anafylaksi, er rapportert og omfatter Stevens-Johnsons syndrom, generalisert utslett, erytem eller hypotensjon. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, skal behandlingen seponeres permanent. Alvorlige dermatologiske reaksjoner er rapportert, inkl. sjeldne tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Legemiddelutløst reaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Ved alvorlig dermatologisk reaksjon, skal behandlingen seponeres permanent. Forsinket strålereaksjon (radiation recall) og økt strålefølsomhet ved stråling før, under eller etter behandling med vemurafenib er rapportert. De fleste var kutane. Enkelte tilfeller som rammet indre organer hadde dødelig utfall. Utvis forsiktighet ved samtidig eller sekvensielt bruk med strålebehandling. QT-forlengelse kan føre til økt risiko for ventrikkelarytmi, deriblant torsades de pointes. Behandling anbefales ikke ved ukorrigerbare elektrolyttforstyrrelser (inkl. magnesium) eller langt QT-syndrom, eller ved bruk av legemidler som kan gi QT-forlengelse. EKG og elektrolytter (inkl. magnesium) må overvåkes hos alle pasienter før behandling med vemurafenib, etter 1 måneds behandling og etter dosejustering. Ytterligere overvåking hver måned i løpet av de første 3 behandlingsmånedene, deretter hver 3. måned eller oftere hvis klinisk indisert, anbefales særlig ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Behandlingsoppstart anbefales ikke ved QTC >500 msek. Ved QTC >500 msek under behandlingen, bør behandlingen seponeres midlertidig, elektrolyttforstyrrelser (inkl. magnesium) korrigeres og risikofaktorer for QT-forlengelse (f.eks. kongestiv hjertesvikt, bradyarytmier) kontrolleres. Behandlingen bør gjenopptas med lavere dose når QTC er redusert til <500 msek. Permanent seponering anbefales dersom QTC-økningen til >500 msek er >60 msek fra utgangsverdi før behandling. Alvorlige oftalmologiske reaksjoner, inkl. uveitt, iritt og retinal veneokklusjon er rapportert. Pasienten skal overvåkes rutinemessig for oftalmologiske reaksjoner. Tilfeller av cuSCC (deriblant undertypene keratoakantom eller blandet keratoakantom) er rapportert. Det anbefales at alle pasienter gjennomgår en dermatologisk undersøkelse før behandling, og at dette følges opp under behandlingen. Alle mistenkelige hudlesjoner bør fjernes kirurgisk, innsendes for histopatologisk undersøkelse og behandles iht. lokal standard. Forskrivende lege bør undersøke pasienten hver måned under behandlingen og i inntil 6 måneder etter avsluttet behandling, med tanke på cuSCC. Ved utvikling av cuSCC, anbefales fortsatt behandling uten dosejustering. Oppfølgingen bør fortsette i 6 måneder etter seponering av vemurafenib eller inntil igangsetting av annen antineoplastisk behandling. Pasienten bør anmodes om å informere lege ved ev. hudendringer. Tilfeller av ikke-kutant plateepitelkarsinom (non-cuSCC) er rapportert i kliniske studier. Hode og hals bør undersøkes, i det minste med visuell inspeksjon av munnslimhinnen samt lymfeknutepalpasjon av halsen, før igangsetting av behandlingen og hver 3. måned under behandlingen. I tillegg bør brystregionen undersøkes med CT-undersøkelse, før igangsetting av behandlingen og deretter hver 6. måned under behandlingen. Analundersøkelser og bekkenundersøkelser (av kvinner) anbefales før og etter behandling, eller når det vurderes som klinisk indisert. Oppfølging med tanke på non-cuSCC bør fortsette i 6 måneder etter seponering av vemurafenib eller inntil igangsetting av annen antineoplastisk behandling. Unormale funn skal håndteres iht. klinisk praksis. Nye primære melanomer er rapportert i kliniske studier, og disse ble fjernet kirurgisk, og pasientene fortsatte behandlingen uten dosejustering. Videre oppfølging med tanke på nye hudlesjoner bør skje som beskrevet for cuSCC. Vemurafenib kan, basert på virkningsmekanisme, forårsake progresjon av kreft forbundet med RAS-mutasjoner. Nytte/risiko vurderes nøye før administrering til pasienter med tidligere eller samtidig kreft forbundet med RAS‑mutasjon. Pankreatitt er rapportert. Uforklarlige magesmerter bør raskt undersøkes (inkl. måling av amylase og lipase i serum). Pasienten bør overvåkes nøye når behandlingen gjenopptas etter en episode med pankreatitt. Leverskade, inkl. tilfeller av alvorlig leverskade, er rapportert. Leverenzymer (transaminaser og alkalisk fosfatase) og bilirubin bør måles før igangsetting av behandlingen og deretter månedlig eller iht. klinisk indikasjon. Unormale testresultater bør korrigeres ved dosereduksjon, midlertidig seponering eller permanent seponering. Nyretoksisitet er rapportert, alt fra forhøyet serumkreatinin til akutt interstitiell nefritt og akutt tubulær nekrose. Serumkreatinin skal måles før oppstart og under behandling hvis klinisk relevant. Pasienter med lett nedsatt leverfunksjon pga. levermetastaser uten hyperbilirubinemi, kan overvåkes iht. de generelle anbefalingene. Svært begrensede data tilgjengelig ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Økt eksponering kan sees ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, og det er derfor særlig viktig med nøye overvåking, særlig etter de første 2 behandlingsukene da akkumulering kan forekomme over et forlenget tidsrom (flere uker). I tillegg anbefales EKG-overvåking under de første 3 månedene. Skal brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og under nøye overvåkning. Lett til alvorlig lysfølsomhet er rapportert i kliniske studier, og pasienten bør unngå eksponering for sollys under behandlingen ved bruk av beskyttende klær, solkrem med bredspektret UVA-/UVB-beskyttelse og leppebalsam (SF ≥30). Dosejustering anbefales ved lysfølsomhetsreaksjoner grad 2 (intolerabel) eller høyere. Dupuytrens kontraktur og plantar fascial fibromatose er rapportert. Majoriteten av tilfellene var milde til moderate, men alvorlige, invalidiserende tilfeller av Dupuytrens kontraktur er også rapportert. Hendelser bør håndteres med dosereduksjon, behandlingsavbrudd eller seponering.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X E15
Legemiddelmetaboliserende enzymer: Vemurafenib er en moderat CYP1A2-hemmer og kan øke plasmaeksponeringen for substanser som hovedsakelig metaboliseres via CYP1A2. Samtidig bruk av CYP1A2-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. agomelatin, alosetron, duloksetin, melatonin, ramelteon, takrin, tizanidin, teofyllin) anbefales ikke. Dosereduksjon av CYP1A2-substratet kan vurderes hvis klinisk relevant. Vemurafenib er en CYP3A4-induktor og kan redusere plasmaeksponeringen for substanser som hovedsakelig metaboliseres via CYP3A4. Effekten av p-piller kan derfor reduseres. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu anbefales ikke. Dosejustering kan vurderes hvis klinisk relevant. Forsiktighet skal utvises når vemurafenib brukes samtidig med warfarin (CYP2C9-substrat) pga. økt warfarineksponering (18%), og ytterligere INR-overvåkning bør vurderes. Vemurafenib hemmer CYP2C8 moderat (sett in vitro). Effekt på samtidig administrerte CYP2C8-substrater kan ikke utelukkes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av CYP2C8-substrater med smalt terapeutisk vindu, da vemurafenib kan øke deres konsentrasjoner. Vemurafenib har lang t1/2, og fullstendig hemmende effekt på et annet legemiddel kan kanskje ikke observeres før etter 8 dager med vemurafenibbehandling. Etter avsluttet vemurafenibbehandling kan det være nødvendig med en utvaskingsperiode på 8 dager, for å unngå interaksjon med etterfølgende behandling. Strålebehandling: Vemurafenib kan forverre toksisitet ved strålebehandling, spesielt ved strålingsregimer ≥2 Gy/dag (hypofraksjonerte regimer). Transportsystemer: Kan øke eksponeringen av legemidler som transporteres med BCRP. Mange legemidler mot kreft er BCRP-substrater, og det er derfor en teoretisk risiko for interaksjon med vemurafenib. Vemurafenib kan øke plasmaeksponeringen for legemidler som er P-gp-substrater. Dosereduksjon og/eller ytterligere overvåkning av legemiddelnivåene bør vurderes ved samtidig bruk av P-gp-substrater med smalt terapeutisk vindu. Effekter av andre legemidler på vemurafenib: Skal brukes med forsiktighet i kombinasjon med kraftige hemmere av CYP3A4, glukuronidering og/eller transportproteiner. Samtidig bruk av kraftige induktorer av P-gp, glukuronidering og/eller CYP3A4 kan føre til suboptimal eksponering for vemurafenib og bør unngås. Det kan ikke utelukkes at vemurafenibs farmakokinetikk kan bli påvirket av legemidler som påvirker P-gp eller BCRP. Samtidig administrering med ipilimumab anbefales ikke pga. transaminaseøkning og bilirubinøkning.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Ingen evidens for at vemurafenib er teratogent hos embryo/fostre hos rotte eller kanin. Vemurafenib krysser placentabarrieren i dyrestudier. Basert på virkningsmekanismen kan vemurafenib forårsake fosterskade. Bør ikke brukes av gravide, såfremt ikke mulige fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, baseres på en nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under og i minst 6 måneder etter behandlingen. Vemurafenib kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler.
Vemurafenib

Bivirkninger

Vanligste (≥5%) grad 3-bivirkninger er kutant plateepitelkarsinom (cuSCC), keratoakantom, utslett, artralgi og økt γ-GT. CuSCC behandles vanligvis ved lokal kirurgi. Eldre (≥65 år) kan ha større risiko for å oppleve bivirkninger, deriblant kutant plateepitelkarsinom, dårlig appetitt og hjertesykdom. Utslett, artralgi og økt lysfølsomhet er i kliniske studier rapportert hyppigere hos kvinner enn hos menn. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Hud: Lysfølsomhetsreaksjoner, aktinisk keratose, utslett, makulopapulært utslett, kløe, hyperkeratose, erytem, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, alopesi, tørr hud, solbrenthet. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, smerte i ekstremiteter, smerte i muskler/skjelett, ryggsmerte. Nevrologiske: Hodepine, endret smaksopplevelse (dysgeusi), svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Svulster/cyster: SCC (plateepitelkarsinom) i hud, keratoakantom, seboreisk keratose, hudpapillom. Øvrige: Fatigue, feber, perifert ødem, asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: Papulært utslett, pannikulitt (inkl. erythema nodosum), keratosis pilaris. Infeksiøse: Follikulitt. Muskel-skjelettsystemet: Artritt. Nevrologiske: Facialisparalyse, perifer nevropati. Svulster/cyster: Basalcellekarsinom, nytt primært melanom. Undersøkelser: ALAT-økning, økning i alkalisk fosfatase, ASAT-økning, bilirubinøkning, γ-GT-økning, vekttap, EKG-QT-forlengelse, økning i serumkreatinin. Øye: Uveitt. Øvrige: Potensering av stråletoksisitet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Lever/galle: Leverskade. Muskel-skjelettsystemet: Plantar fascial fibromatose, Dupuytrens kontraktur. Svulster/cyster: Ikke-kutant plateepitelkarsinom. Øye: Retinal veneokklusjon, iridosyklitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Kronisk myelomonocytisk leukemi, progresjon av pre-eksisterende adenokarsinom i pankreas med KRAS-mutasjon. Hud: Legemiddelutløst reaksjon med eosinofili og systemiske symptomer. Immunsystemet: Sarkoidose. Nyre/urinveier: Akutt interstitiell nefritt, akutt tubulær nekrose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er ikke observert noen tilfeller med overdosering i kliniske studier.
Behandling: Pasienter som utvikler bivirkninger, bør få hensiktsmessig symptomatisk behandling. Ved mistenkt overdosering skal vemurafenib seponeres og støttebehandling igangsettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For proteinkinasehemmere L01X E

Egenskaper

Klassifisering: Hemmer av BRAF-serin-treoninkinase.
Virkningsmekanisme: Mutasjoner i BRAF-genet fører til konstitutivt aktiverte BRAF-proteiner, som kan forårsake celleproliferasjon i fravær av vekstfaktorer. Preklinikk viser kraftig hemmende virkning på BRAF-kinaser med aktiverende mutasjoner i kodon 600.
Absorpsjon: Estimert absorpsjonsgrad 0,19 t-1 (med 101% variasjon fra pasient til pasient). Enkeltdose på 960 mg, gir median Tmax på ca. 4 timer. Stor variasjon fra pasient til pasient. Mat (fettrikt måltid) øker relativ biotilgjengelighet av en enkelt 960 mg dose. Geometrisk gjennomsnittsratio med og uten matinntak for Cmax og AUC er hhv. 2,5 og 4,6 til 5,1. Median Tmax økes 4-7,5 timer når en enkelt dose tas med mat. Konsekvent inntak på tom mage kan medføre signifikant lavere steady state enn konsekvent inntak med mat eller inntak kort tid etter mat. Ved steady state er gjennomsnittlig plasmaeksponering stabil hele døgnet, hvilket er vist ved gjennomsnittsforholdet på 1,13 mellom plasmakonsentrasjonen før og 2-4 timer etter morgendosen.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Vd ca. 91 liter (med 64,8% variasjon fra pasient til pasient). Absolutt biotilgjengelighet er ukjent.
Halveringstid: Estimert eliminasjons t1/2: 51,6 timer (29,8-119,5 timer).
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4. Uendret legemiddel dominerer (95%) i plasma. Vemurafenib er substrat for og en hemmer av P-gp in vitro.
Utskillelse: Tilsynelatende clearance ca. 29,3 liter/dag (med 31,9% variasjon fra pasient til pasient). 95% av dosen gjenfinnes i løpet av 18 dager, 94% i feces og <1% i urin.

Sist endret: 02.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zelboraf, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
240 mg56 stk. (blister)
438759
H-resept
-
18186,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aktinisk keratose (solar keratose): Områder på huden hvor det på grunn av langvarig utsettelse for sollys eller solariebruk oppstår små skjellende flekker. Sees hyppigst i ansiktet, på ører, i hodebunnen hos menn som tidlig har mistet håret, på håndrygger, underarmer og skinneben.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

basalcellekarsinom (basalcellekreft, bcc, basaliom, krompechers karsinom): En ondartet hudkrefttype som sjelden sprer seg.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP1A2: Cimetidin, ciprofloksacin, fluvoksamin, koffein, P-piller, vemurafenib.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dupuytrens kontraktur (palmar fibromatose): Fortykkelse og sammentrekning av håndflatenes bindevev slik at en eller flere fingre ikke kan strekkes helt ut, men bøyes. Kan bl.a. behandles med injeksjon av et enzym som løser opp bindevevet.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

keratose: Unormal fortykkelse av hornlaget i huden. Se også solar keratose.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).