Genmodifiserte T-celler for CAR-T-behandling.

L01X L03 (Aksikabtagenciloleucel)



INFUSJONSVÆSKE, dispersjon 0,4-2 × 108 celler: Hver pasientspesifikke infusjonspose (ca. 68 ml) inneh.: Aksikabtagenciloleucel ved en batchavhengig konsentrasjon av autologe T-celler som er genmodifisert ex vivo til å uttrykke en anti‑CD19 kimær antigenreseptor (CAR-positive levedyktige T-celler) med en måldose på 2 × 106 anti-CD19 CAR-positive levedyktige T-celler​/​kg kroppsvekt (område 1-2 × 106 celler​/​kg, maks. 2 × 108 celler​/​dose), natrium, Cryostor CS10 (inneh. dimetylsulfoksid, DMSO), humant albumin. Kan inneholde restmengder av gentamicin.


Indikasjoner

  • Voksne med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL), som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi.
  • Voksne med residivert eller refraktær (r​/​r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B‑cellelymfom (PMBCL), etter 2 eller flere linjer med systemisk behandling.
  • Voksne med r​/​r follikulært lymfom (FL), etter 3 eller flere linjer med systemisk behandling.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn, batchnr. og pasientnavn arkiveres i 30 år. Behandling skal gis ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer kvalifisert for administrering av legemidlet. Ved cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) skal ≥1 dose tocilizumab og nødutstyr være tilgjengelig før infusjon. Behandlingsstedet skal ha tilgang til en ytterligere dose av tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose. Hvis tocilizumab ikke er tilgjengelig pga. legemiddelmangel må egnede alternative tiltak for å behandle CRS være tilgjengelig før infusjon. Tilgjengelighet av Yescarta må bekreftes før oppstart av lymfodepleterende regime.
Forberedende behandling (lymfodepleterende kjemoterapi)
Syklofosfamid 500 mg​/​m2 i.v. og fludarabin 30 mg​/​m2 i.v. må gis før infusjon av Yescarta. Anbefalte dager er dag 5, 4 og 3 før infusjon.
Premedisinering
Det anbefales at paracetamol 500-1000 mg oralt og difenhydramin 12,5-25 mg i.v. eller oralt, eller tilsv. legemidler, gis ca. 1 time før infusjonen for å redusere risikoen for en infusjonsreaksjon. Profylaktisk bruk av systemiske kortikosteroider anbefales ikke (se Interaksjoner).
Alle indikasjoner
1 enkeltdose gis. Måldosen er 2 × 106 CAR-positive levedyktige T-celler​/​kg kroppsvekt (1-2 × 106 celler​/​kg, maks. 2 × 108 celler for pasienter ≥100 kg).
Håndtering av CRS
Tabell 1. Gradering av CRS og behandlingsveiledning:

CRS-grad1

 

Tocilizumab

 

Kortikosteroider

Grad 1
Symptomene krever symptomatisk behandling (f.eks. feber, kvalme, fatigue, hodepine, myalgi, uvelhet).

 

Behandles som grad 2 dersom ingen bedring etter 24 timer.

 

Ikke relevant.

Grad 2
Symptomene krever og responderer på moderat intervensjon. Oksygenbehov <40% FiO2 eller hypotensjon som responderer på væsker eller lav dose av en vasopressor eller grad 2 organtoksisitet2.

 

Tocilizumab3 8 mg/kg i.v. i løpet av 1 time (maks. 800 mg). Gjentas hver 8. time etter behov dersom pasienten ikke responderer på i.v. væsker eller økt oksygentilførsel. Maks. 3 doser​/​24 timer, maks. totalt 4 doser hvis ingen klinisk bedring av symptomer på CRS. Ved manglende respons på 2. eller senere doser av tocilizumab, vurder andre tiltak for behandling av CRS.

 

Behandles som grad 3 dersom ingen bedring i løpet av 24 timer etter oppstart med tocilizumab.

Grad 3
Symptomene krever og responderer på aggressiv intervensjon. Oksygenbehov ≥40% FiO2 eller hypotensjon som krever høy dose​/​flere vasopressorer eller grad 3 organtoksisitet eller grad 4 transaminitt.

 

Som grad 2.

 

Metylprednisolon 1 mg/kg i.v. 2 ganger daglig eller tilsvarende deksametason (f.eks. 10 mg i.v. hver 6. time). Fortsett til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping. Behandles som grad 4, hvis ingen bedring.

Grad 4
Livstruende symptomer. Behov for respirator​/​ kontinuerlig venovenøs hemodialyse eller grad 4 organtoksisitet (ekskl. transaminitt).

 

Som grad 2.

 

Metylprednisolon 1000 mg i.v. daglig i 3 dager. Ved bedring behandles det som ovenfor. Vurder andre immunsuppressiver dersom ingen bedring eller ved forverret tilstand.

1Lee et al. 2014. 2Se tabell 2 for behandling av nevrologiske bivirkninger. 3Se preparatomtale for tocilizumab.
Håndtering av nevrologiske bivirkninger​/​ICANS
Tabell 2. Gradering av nevrologiske bivirkninger​/​ICANS og behandlingsveiledning:

Gradering

 

Samtidig CRS

 

Ingen samtidig CRS

Grad 2

 

Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. Dersom ingen bedring i løpet av 24 timer gis deksametason 10 mg i.v. hver 6. time, hvis det ikke allerede tas andre kortikosteroider. Fortsett til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping.

 

Deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping.

 

 

Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse.

Grad 3

 

Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. Deksametason 10 mg i.v. sammen med 1. dose tocilizumab, gjenta hver 6. time. Fortsett med deksametason til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping.

 

Deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping.

 

 

Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse.

Grad 4

 

Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. 1000 mg metylprednisolon i.v. daglig sammen med 1. dose tocilizumab, og 1000 mg metylprednisolon i.v. daglig i ytterligere 2 dager. Ved bedring behandles det som ovenfor. Dersom ingen bedring, vurder 1000 mg metylprednisolon i.v. 3 ganger daglig eller alternativ behandling1.

 

1000 mg metylprednisolon i.v. daglig i 3 dager. Ved bedring behandles det som ovenfor. Dersom ingen bedring, vurder 1000 mg metylprednisolon i.v. 3 ganger daglig eller alternativ behandling1.

 

 

Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse.

1Alternativ behandling inkl. (men ikke begrenset til): Anakinra, siltuksimab, ruksolitinib, syklofosfamid, IVIG og ATG.
Spesielle pasientgrupper
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
  • Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
  • Humant immunsviktvirus (hiv), hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV): Begrenset klinisk erfaring.
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegg. Skal være nedfrosset til pasienten er klar for behandling, for å sikre levedyktige levende autologe celler. Skal ikke blandes med andre legemidler. Inneholder genmodifiserte humane blodceller. Ta forholdsregler for å unngå potensiell overføring av smittsomme sykdommer, og følg relevante biosikkerhetsretningslinjer ved avfallshåndtering.
Administrering Gis ved i.v. infusjon, se pakningsvedlegg. Infusjon skal startes ≤30 minutter etter fullstendig tining, med total infusjonstid ≤30 minutter. Skal ikke utsettes for bestråling. Et filter til leukoreduksjon skal ikke brukes. Til autolog bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi skal vurderes.

Forsiktighetsregler

Autolog bruk: Kun indisert til autolog bruk, og skal ikke under noen omstendigheter gis til andre pasienter. Før infusjon må det kontrolleres at pasientens identitet samsvarer med pasientopplysningene på infusjonsposen og -kassetten. Skal ikke gis dersom informasjonen på den pasientspesifikke infusjonsposen og kassettetiketten ikke samsvarer med pasientens identitet. Generelt: Advarsler og forsiktighetsregler for lymfodepleterende kjemoterapi må tas i betraktning. Grunner til å utsette behandlingen: Infusjon skal utsettes hvis én av følgende tilstander foreligger: Pågående alvorlige bivirkninger (spesielt lungereaksjoner, hjertereaksjoner eller hypotensjon) inkl. fra tidligere kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon, aktiv transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). I noen tilfeller kan behandlingen utsettes etter administrering av det lymfodepleterende kjemoterapiregimet. Hvis infusjonen utsettes >2 uker, må lymfodepleterende kjemoterapi gis på nytt. Overvåkning etter infusjon: Pasienten skal overvåkes daglig de første 7 dagene etter infusjon for tegn og symptomer på potensiell CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet. Lege kan vurdere sykehusinnleggelse i de første 7 dagene eller ved første tegn​/​symptom på CRS og​/​eller nevrologiske hendelser. Etter de 7 første dagene etter infusjon skal pasienten overvåkes etter legens skjønn. Pasienten må oppholde seg i nærheten av et kvalifisert behandlingssted i minst 4 uker etter infusjon, og søke umiddelbar legehjelp ved tegn​/​symptomer på CRS eller nevrologiske bivirkninger. Vitale tegn og organfunksjon skal overvåkes iht. reaksjonens alvorlighetsgrad. Overføring av infeksiøse agens: Selv om legemidlet er testet for sterilitet og mykoplasma, finnes det en risiko for overføring av infeksiøse agens. Helsepersonell skal derfor overvåke pasienten for tegn​/​symptomer på infeksjon etter behandling, og sette i gang behandling om nødvendig. Serologisk testing: Screening for HBV, HCV og hiv må utføres før høsting av celler til produksjon av Yescarta. Donasjon av blod, organer, vev og celler: Pasienten skal ikke donere blod, organer, vev og celler til transplantasjon. Samtidig sykdom: Pasienter med aktiv CNS-sykdom eller utilstrekkelig nyre-, lever-, lunge- eller hjertefunksjon er trolig mer utsatt for følgene av bivirkningene beskrevet nedenfor, og krever spesiell oppmerksomhet. Det er ingen erfaring med bruk hos pasienter med primært CNS-lymfom. Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Nesten alle pasienter får en viss grad av CRS. Alvorlig CRS, inkl. livstruende og dødelige reaksjoner, er svært vanlig 1-12 dager etter infusjon. CRS håndteres etter legens skjønn ut fra pasientens tilstand og iht. behandlingsalgoritmene for CRS i tabell 1, se Dosering. Behandling basert på IL-6-reseptorhemmer, slik som tocilizumab, er gitt ved moderat og alvorlig CRS forbundet med Yescarta. Diagnosen CRS krever at andre årsaker til systemisk inflammatorisk respons, inkl. infeksjon, utelukkes. Behandling av CRS: Tocilizumab, en hemmer av interleukin 6 (IL‑6)‑reseptor, skal være tilgjengelig før infusjon og ≤8 timer etter hver dose (se Dosering). Pasienter med CRS av grad ≥2 (f.eks. hypotensjon som ikke responderer på væsker, eller hypoksi som krever oksygentilskudd) skal overvåkes med kontinuerlig hjertetelemetri og pulsoksymetri. Ved alvorlig CRS vurderes ekkokardiogram av hjertefunksjonen. Ved alvorlig​/​livstruende CRS vurderes symptomatisk intensivbehandling. Skal ikke gis før ev. aktiv infeksjon eller inflammatorisk sykdom er opphørt. CRS har vært forbundet med terminal organdysfunksjon (f.eks. i lever, nyre, hjerte og lunge) samt forverring av underliggende organsykdom. Ved signifikant hjertedysfunksjon skal det gis standard intensivbehandling, og tiltak som ekkokardiografi skal vurderes. Evaluering for hemofagocytisk lymfohistiocytose​/​makrofagaktiveringssyndrom (HLH​/​MAS) skal vurderes ved alvorlig​/​ikke-responderende CRS. Legemidlet fortsetter å ekspandere og foreligge etter administrering av tocilizumab og kortikosteroider. TNF-antagonister anbefales ikke til behandling av CRS. Nevrologiske bivirkninger: Alvorlige nevrologiske bivirkninger, også kalt immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), er svært vanlige, og kan være livstruende​/​dødelige. Median tid til debut var 6-7 dager (1-177 dager) etter infusjon. Tidligere CNS-sykdommer som krampeanfall eller cerebrovaskulær iskemi kan gi økt risiko. Dødelige og alvorlige tilfeller av cerebralt ødem har forekommet. Pasienten må overvåkes for symptomer på nevrologiske bivirkninger​/​ICANS (se Dosering, tabell 2). Pasienter med nevrologisk toksisitet​/​ICANS av grad ≥2 overvåkes med kontinuerlig hjertetelemetri og pulsoksymetri. Symptomatisk intensivbehandling skal gis ved alvorlig​/​livstruende nevrologisk toksisitet​/​ICANS. Ikke-sederende antiepileptika skal overveies som indisert ved bivirkninger av grad ≥2. Behandlingsalgoritmer for å lindre de nevrologiske bivirkningene, inkl. bruk av tocilizumab (ved samtidig CRS) og​/​eller kortikosteroider ved moderat, alvorlig eller livstruende CRS, er oppsummert i tabell 2 (se Dosering). Infeksjoner og febril nøytropeni: Alvorlige infeksjoner er svært vanlige. Hos immunsupprimerte pasienter er det sett livstruende​/​dødelige opportunistiske infeksjoner, inkl. spredte soppinfeksjoner. Pasienten skal overvåkes for symptomer på infeksjon før, under og etter infusjon, og behandles hensiktsmessig. Profylaktiske antimikrobielle legemidler skal gis iht. institusjonens standard retningslinjer. Febril nøytropeni kan oppstå sammen med CRS. Ved ev. febril nøytropeni skal infeksjon vurderes og behandles med bredspektret antibiotikum, væsker og annen symptomatisk behandling gis som indisert. Reaktivering av virus: HBV-reaktivering, i noen tilfeller med fulminant hepatitt, leversvikt og død, kan forekomme ved behandling med legemidler mot B-celler. Reaktivering av John Cunningham (JC)-virus, som fører til progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), har forekommet hos pasienter behandlet med Yescarta og som tidligere hadde fått andre immunsuppressiver. Dødelig utgang er rapportert. Muligheten for PML bør vurderes hos immunsupprimerte pasienter med nylig oppståtte, eller forverrede nevrologiske symptomer, og egnet diagnostikk bør utføres. Andre livstruende​/​dødelige tilfeller av viral reaktivering med HHV‑6 er sett. Langvarig cytopeni: Cytopeni kan vedvare i flere uker etter lymfodepleterende kjemoterapi og infusjon av legemidlet, og skal behandles iht. standard retningslinjer. Langvarig cytopeni grad ≥3 er svært vanlig, inkl. trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Blodbildet skal overvåkes etter infusjon. Hypogammablobulinemi: B-celleaplasi som fører til hypogammaglobulinemi er svært vanlig. Hypogammaglobulinemi gjør pasienten mer utsatt for infeksjoner. Immunglobulinnivåene skal overvåkes etter behandling, og det skal tas forholdsregler for infeksjon, antibiotikaprofylakse og immunglobulinerstatning ved tilbakevendende infeksjoner, iht. standard retningslinjer. Overfølsomhetsreaksjoner: Allergiske reaksjoner kan forekomme. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, kan skyldes DMSO eller rester av gentamicin. Sekundære maligniteter, inkl. av T-celleopprinnelse: T-cellemaligniteter, inkl. dødelige utfall, er sett etter behandling av hematologiske maligniteter med en BCMA- eller CD19-innrettet CAR-T-celleterapi. T-cellemaligniteter, inkl. CAR-positive maligniteter, er sett fra uker til flere år etter CD19- eller BCMA-innrettet CAR-T-celleterapi. Pasienten skal overvåkes for sekundære maligniteter resten av livet. Dersom en sekundær malignitet med T-celleopphav oppstår, skal produsenten kontaktes for instruksjoner om nødvendige pasientprøver. Tumorlysesyndrom (TLS): TLS, som kan være alvorlig, er sett. For å minimere risikoen for TLS, skal pasienter med forhøyet urinsyre eller høy tumorbelastning få allopurinol, eller en alternativ profylakse, før behandling. Symptomer på TLS skal overvåkes og hendelser håndteres iht. standard retningslinjer. CD19-negativ sykdom: Det er begrenset erfaring med tidligere CD19-rettet behandling. Yescarta anbefales ikke etter tilbakefall av CD19-negativ sykdom etter tidligere anti-CD19-behandling. Det er mulig at CD19‑negative pasienter kan ha mindre nytte av behandlingen sammenlignet med CD19‑positive pasienter. Pasienter med CD19‑negativ status ved immunhistokjemi kan fortsatt uttrykke CD19 og har nytte av behandlingen. Potensielle risikoer og fordeler forbundet med behandling av CD19‑negative pasienter bør vurderes. Langsiktig oppfølging: Det forventes at pasienten registrerer seg i et register, for bedre forståelse av langtidssikkerhet og effekt. Hjelpestoffer: Inneholder 300 mg natrium pr. infusjonspose, tilsv. 15% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Legemidlet har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pga. potensialet for nevrologiske hendelser, inkl. endret mental status eller krampeanfall, skal pasienten avstå fra å kjøre bil eller bruke tunge eller potensielt farlige maskiner i ≥8 uker etter infusjon eller til nevrologiske bivirkninger er opphørt.

Interaksjoner

Ingen interaksjonsstudier er utført. Profylaktisk bruk av systemiske kortikosteroider kan påvirke virkningen av Yescarta, og anbefales ikke før infusjon. Bruk av kortikosteroider iht. retningslinjer for toksisitetshåndtering påvirker ikke CAR-T‑cellenes ekspansjon og persistens. Det er ikke undersøkt om immunisering med levende virale vaksiner under​/​etter behandling er trygt. Som en forholdsregel anbefales ikke vaksinasjon med levende vaksiner ≤6 uker før start av lymfodepleterende kjemoterapi, under behandlingen og frem til immun gjenopprettelse etter behandling.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetGraviditetsstatus hos fertile kvinner skal undersøkes før behandlingsoppstart. Det kan ikke gis anbefalinger om hvor lenge prevensjon må brukes etter behandling. Se preparatomtalene for lymfodepleterende kjemoterapi ang. prevensjon. Dersom transfekterte celler passerer placenta, kan de forårsake fostertoksisitet, inkl. B-cellelymfocytopeni. Ikke anbefalt til kvinner som er eller kan bli gravide og ikke bruker prevensjon, pga. manglende data. Gravide skal informeres om mulig risiko for fosteret. Graviditet etter behandling må diskuteres med behandlende lege. Måling av immunglobulinnivåer og B-celler hos nyfødte skal vurderes.
AmmingUtskillelse i morsmelk er ukjent. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Kvinner som ammer skal informeres om mulig risiko for diende spedbarn. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.
FertilitetData mangler.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen data.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeGenmodifiserte autologe T-celler bindes til kreftceller som uttrykker CD19 og normale B-celler, med påfølgende T-celleaktivering, proliferasjon, ervervelse av effektorfunksjoner og sekresjon av inflammatoriske cytokiner og kjemokiner. Dette gir apoptose og nekrose av målceller som uttrykker CD19. Antall anti-CD19 CAR T-celler i blodet er positivt knyttet til respons.
AbsorpsjonEtter infusjon viser anti-CD19 CAR T-celler en innledende hurtig ekspansjon etterfulgt av en reduksjon til nær baseline-nivåer ved 3 måneder. Tmax for anti‑CD19 CAR T-celler er 7-14 dager. Median Cmax i blod ved de 3 indikasjonene er hhv. 25,8, 38,3 og 37,6 celler​/​µl, og konsentrasjonen faller til median 0,35, 0,4 og 0,3 celler​/​µl etter 3 måneder.
MetabolismeForventede restprodukter er typiske cellenedbrytningsprodukter fra normale clearancemekanismer, og infunderte CAR T-celler forventes å fjernes over tid.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i dampfasen av flytende nitrogen (≤-150°C). Tint legemiddel skal ikke fryses. Stabilt i ≤3 timer etter fullstendig tining ved romtemperatur (20-25°C).

 

Pakninger, priser og refusjon

Yescarta, INFUSJONSVÆSKE, dispersjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
0,4-2 × 108 celler 1 stk. (pose)
402302

-

3 984 723,80 C

SPC (preparatomtale)

Yescarta INFUSJONSVÆSKE, dispersjon 0,4-2 × 10 celler

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07/2024


Sist endret: 10.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)