Yescarta
Genmodifiserte T-celler for CAR-T-behandling.
INFUSJONSVÆSKE, dispersjon 0,4-2 × 108 celler: Hver pasientspesifikke infusjonspose (ca. 68 ml) inneh.: Aksikabtagenciloleucel i en batchavhengig konsentrasjon av autologe T-celler genmodifisert ex vivo til å uttrykke en anti‑CD19 kimær antigenreseptor (CAR-positive levedyktige T-celler) med en måldose på 2 × 106 anti-CD19 CAR-positive levedyktige T-celler/kg kroppsvekt (område 1-2 × 106 celler/kg, maks. 2 × 108 celler/dose), natrium, Cryostor CS10 (inneh. dimetylsulfoksid, DMSO), humant albumin. Kan inneholde restmengder av gentamicin.
Indikasjoner
- Voksne med diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og høygradig B-cellelymfom (HGBL), som får tilbakefall innen 12 måneder etter fullføring av, eller som er refraktære overfor, førstelinje kjemoimmunterapi.
- Voksne med residivert eller refraktær (r/r) DLBCL og primært mediastinalt storcellet B‑cellelymfom (PMBCL), etter 2 eller flere linjer med systemisk behandling.
- Voksne med r/r follikulært lymfom (FL), etter 3 eller flere linjer med systemisk behandling.
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn, batchnr. og pasientnavn arkiveres i 30 år. Behandling skal gis ved et kvalifisert behandlingssenter av en lege med erfaring i behandling av maligne blodsykdommer og opplæring innen administrering av legemidlet. I tilfelle cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) skal ≥1 dose tocilizumab og akuttutstyr være tilgjengelig før infusjon. Behandlingsstedet må ha tilgang til en ekstra dose av tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose. Hvis tocilizumab ikke er tilgjengelig pga. legemiddelmangel må egnede alternative tiltak for å behandle CRS være tilgjengelig før infusjon. Tilgjengelighet av Yescarta må bekreftes før oppstart av lymfodepleterende regime.CRS-grad1 |
|
Tocilizumab |
|
Kortikosteroider |
---|---|---|---|---|
Grad 1 |
|
Behandles som grad 2 dersom ingen bedring etter 24 timer. |
|
Ikke relevant. |
Grad 2 |
|
Tocilizumab3 8 mg/kg i.v. i løpet av 1 time (maks. 800 mg). Gjentas hver 8. time etter behov dersom pasienten ikke responderer på i.v. væsker eller økt oksygentilførsel. Maks. 3 doser/24 timer, maks. totalt 4 doser hvis ingen klinisk bedring av symptomer på CRS. Ved manglende respons på 2. eller senere doser av tocilizumab, vurder andre tiltak for behandling av CRS. |
|
Behandles som grad 3 dersom ingen bedring i løpet av 24 timer etter oppstart med tocilizumab. |
Grad 3 |
|
Som grad 2. |
|
Metylprednisolon 1 mg/kg i.v. 2 ganger daglig eller tilsvarende deksametason (f.eks. 10 mg i.v. hver 6. time). Fortsett til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping. Behandles som grad 4, hvis ingen bedring. |
Grad 4 |
|
Som grad 2. |
|
Metylprednisolon 1000 mg i.v. daglig i 3 dager. Ved bedring behandles det som ovenfor. Vurder andre immunsuppressiver dersom ingen bedring eller ved forverret tilstand. |
Gradering |
|
Samtidig CRS |
|
Ingen samtidig CRS |
---|---|---|---|---|
Grad 2 |
|
Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. Dersom ingen bedring i løpet av 24 timer gis deksametason 10 mg i.v. hver 6. time, hvis det ikke allerede tas andre kortikosteroider. Fortsett til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping. |
|
Deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping. |
|
|
Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse. |
||
Grad 3 |
|
Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. Deksametason 10 mg i.v. sammen med 1. dose tocilizumab, gjenta hver 6. time. Fortsett med deksametason til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping. |
|
Deksametason 10 mg i.v. hver 6. time til tilstanden er grad ≤1, deretter nedtrapping. |
|
|
Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse. |
||
Grad 4 |
|
Tocilizumab som angitt i tabell 1 for CRS grad 2. 1000 mg metylprednisolon i.v. daglig sammen med 1. dose tocilizumab, og 1000 mg metylprednisolon i.v. daglig i ytterligere 2 dager. Ved bedring behandles det som ovenfor. Dersom ingen bedring, vurder 1000 mg metylprednisolon i.v. 3 ganger daglig eller alternativ behandling1. |
|
1000 mg metylprednisolon i.v. daglig i 3 dager. Ved bedring behandles det som ovenfor. Dersom ingen bedring, vurder 1000 mg metylprednisolon i.v. 3 ganger daglig eller alternativ behandling1. |
|
|
Vurder ikke-sederende antiepileptika (f.eks. levetiracetam) som anfallsprofylakse. |
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
- Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
- Humant immunsviktvirus (hiv), hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV): Begrenset klinisk erfaring.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller gentamicin (mulig spor av reststoff). Kontraindikasjoner for lymfodepleterende kjemoterapi skal vurderes.Forsiktighetsregler
Autolog bruk: Kun indisert til autolog bruk, og skal ikke under noen omstendigheter gis til andre pasienter. Før infusjon må det kontrolleres at pasientens identitet samsvarer med pasientopplysningene på infusjonsposen og -kassetten. Skal ikke gis dersom informasjonen på den pasientspesifikke infusjonsposen og kassettetiketten ikke samsvarer med pasientens identitet. Grunner til å utsette behandlingen: Infusjon skal utsettes hvis én av følgende tilstander foreligger: Pågående alvorlige bivirkninger (spesielt lungereaksjoner, hjertereaksjoner eller hypotensjon) inkl. fra tidligere kjemoterapi, aktiv ukontrollert infeksjon, aktiv transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD). Overvåkning etter infusjon: Pasienten skal overvåkes daglig de første 10 dagene etter infusjon for tegn og symptomer på potensiell CRS, nevrologiske hendelser og annen toksisitet. Lege skal vurdere sykehusinnleggelse i de første 10 dagene etter infusjon eller ved første tegn/symptom på CRS og/eller nevrologiske hendelser. Etter de 10 første dagene etter infusjon skal pasienten overvåkes etter legens skjønn. Pasienten skal rådes til å oppholde seg i nærheten av et kvalifisert behandlingssted i minst 4 uker etter infusjon, og å søke umiddelbar legehjelp ved tegn/symptomer på CRS eller nevrologiske bivirkninger. Vitale tegn og organfunksjon skal overvåkes iht. reaksjonens alvorlighetsgrad. Overføring av infeksiøse agens: Selv om legemidlet er testet for sterilitet og mykoplasma, finnes det en risiko for overføring av infeksiøse agens. Helsepersonell skal derfor overvåke pasienten for tegn/symptomer på infeksjon etter behandling, og sette i gang behandling om nødvendig. Serologisk testing: Screening for HBV, HCV og hiv må utføres før høsting av celler til produksjon av Yescarta. Donasjon av blod, organer, vev og celler: Pasienten skal ikke donere blod, organer, vev og celler til transplantasjon. Samtidig sykdom: Pasienter med aktiv CNS-sykdom eller utilstrekkelig nyre-, lever-, lunge- eller hjertefunksjon er trolig mer utsatt for følgene av bivirkningene beskrevet nedenfor, og krever spesiell oppmerksomhet. Det er ingen erfaring med bruk hos pasienter med primært CNS-lymfom. Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Nesten alle pasienter får en viss grad av CRS. Alvorlig CRS, inkl. livstruende og dødelige reaksjoner, er svært vanlig 1-12 dager etter infusjon. CRS håndteres etter legens skjønn ut fra pasientens tilstand og iht. behandlingsalgoritmene for CRS i tabell 1, se Dosering. Behandling basert på IL-6-reseptorhemmer, slik som tocilizumab, er gitt ved moderat og alvorlig CRS forbundet med Yescarta. Tocilizumab skal være tilgjengelig før infusjon og ≤8 timer etter hver dose (se Dosering). Pasienter med CRS av grad ≥2 (f.eks. hypotensjon som ikke responderer på væsker, eller hypoksi som krever oksygentilskudd) skal overvåkes med kontinuerlig hjertetelemetri og pulsoksymetri. Ved alvorlig CRS vurderes ekkokardiogram av hjertefunksjonen. Ved alvorlig/livstruende CRS vurderes symptomatisk intensivbehandling. Skal ikke gis før ev. aktiv infeksjon eller inflammatorisk sykdom er opphørt. CRS har vært forbundet med terminal organdysfunksjon (f.eks. i lever, nyre, hjerte og lunge) samt forverring av underliggende organsykdom. Ved signifikant hjertedysfunksjon skal det gis standard intensivbehandling, og tiltak som ekkokardiografi skal vurderes. Diagnostisering av CRS krever at alternative årsaker til systemisk inflammatorisk respons, inkl. infeksjon, utelukkes. Evaluering for hemofagocytisk lymfohistiocytose/makrofagaktiveringssyndrom (HLH/MAS) skal vurderes ved alvorlig/ikke-responderende CRS. Legemidlet fortsetter å ekspandere og foreligge etter administrering av tocilizumab og kortikosteroider. TNF-antagonister anbefales ikke til behandling av CRS. Nevrologiske bivirkninger: Alvorlige nevrologiske bivirkninger, også kalt immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), er svært vanlige, og kan være livstruende/dødelige. Tidligere CNS-sykdommer som krampeanfall eller cerebrovaskulær iskemi kan gi økt risiko. Dødelige og alvorlige tilfeller av cerebralt ødem har forekommet. Pasienten må overvåkes for symptomer på nevrologiske bivirkninger/ICANS (se Dosering, tabell 2) minst daglig i 10 dager etter infusjon ved kvalifisert behandlingssted, og deretter iht. legens vurdering. Pasienten skal oppholde seg i nærheten av et kvalifisert behandlingssted i ≥4 uker etter infusjonen, og oppsøke legehjelp umiddelbart ved symptomer på nevrologisk toksisitet/ICANS. Vitale tegn og organfunksjoner skal overvåkes ut fra reaksjonens alvorlighetsgrad. Pasienter med nevrologisk toksisitet/ICANS av grad ≥2 overvåkes med kontinuerlig hjertetelemetri og pulsoksymetri. Symptomatisk intensivbehandling skal gis ved alvorlig/livstruende nevrologisk toksisitet. Ikke-sederende antiepileptika skal overveies som anfallsprofylakse som indisert ved bivirkninger av grad ≥2. Behandlingsalgoritmer for å lindre de nevrologiske bivirkningene, inkl. bruk av tocilizumab (ved samtidig CRS) og/eller kortikosteroider ved moderat, alvorlig eller livstruende CRS, er oppsummert i tabell 2 (se Dosering). Infeksjoner og febril nøytropeni: Alvorlige infeksjoner er svært vanlige. Pasienten skal overvåkes for symptomer på infeksjon før, under og etter infusjon, og behandles hensiktsmessig. Profylaktiske antimikrobielle legemidler skal gis iht. institusjonens standard retningslinjer. Febril nøytropeni kan oppstå sammen med CRS. Ved ev. febril nøytropeni skal infeksjon vurderes og behandles med bredspektret antibiotikum, væsker og annen symptomatisk behandling gis som indisert. Reaktivering av virus: HBV-reaktivering, i noen tilfeller med fulminant hepatitt, leversvikt og død, kan forekomme ved behandling med legemidler mot B-celler. Screening for HBV, HCV og hiv skal utføres før høsting av celler til produksjon av Yescarta. Reaktivering av JC-virus, som fører til progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), har forekommet hos pasienter behandlet med Yescarta og som tidligere hadde fått andre immunsuppressiver. Dødelig utgang er rapportert. Muligheten for PML bør vurderes hos immunsupprimerte pasienter med nylig oppståtte, eller forverrede nevrologiske symptomer, og egnet diagnostikk bør utføres. Langvarig cytopeni: Cytopeni kan vedvare i flere uker etter lymfodepleterende kjemoterapi og infusjon av legemidlet, og grad ≥3 er svært vanlig, inkl. trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Blodbildet skal overvåkes etter behandlingen. Hypogammablobulinemi: B-celleaplasi som fører til hypogammaglobulinemi er svært vanlig. Immunglobulinnivåene skal overvåkes etter behandling, og det skal tas forholdsregler for infeksjon, antibiotikaprofylakse og immunglobulinerstatning. Overfølsomhetsreaksjoner: Allergiske reaksjoner kan forekomme. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, kan skyldes DMSO eller rester av gentamicin. Sekundære maligniteter: Pasienten skal overvåkes for sekundære maligniteter resten av livet. Dersom en sekundær malignitet med T-celleopphav oppstår, skal produsenten kontaktes for instruksjoner om nødvendige pasientprøver. Tumorlysesyndrom (TLS): TLS, som kan være alvorlig, er sett. For å minimere risikoen for TLS, skal pasienter med forhøyet urinsyre eller høy tumorbelastning få allopurinol, eller en alternativ profylakse, før behandling. Symptomer på TLS skal overvåkes og hendelser håndteres iht. standard retningslinjer. CD19-negativ sykdom: Det er begrenset erfaring med tidligere CD19-rettet behandling. Yescarta anbefales ikke etter tilbakefall av CD19-negativ sykdom etter tidligere anti-CD19-behandling. Det er mulig at CD19‑negative pasienter kan ha mindre nytte av behandlingen sammenlignet med CD19‑positive pasienter. Pasienter med CD19‑negativ status ved immunhistokjemi kan fortsatt uttrykke CD19 og har nytte av behandlingen. Potensielle risikoer og fordeler forbundet med behandling av CD19‑negative pasienter bør vurderes. Langsiktig oppfølging: Det forventes at pasienten registrerer seg i et register, for bedre forståelse av langtidssikkerhet og effekt. Hjelpestoffer: Inneholder 300 mg natrium pr. infusjonspose, tilsv. 15% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Legemidlet har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pga. potensialet for nevrologiske hendelser, inkl. endret mental status eller krampeanfall, skal pasienten avstå fra å kjøre bil eller bruke tunge eller potensielt farlige maskiner i ≥8 uker etter infusjon eller til nevrologiske bivirkninger er opphørt.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Yescarta, INFUSJONSVÆSKE, dispersjon:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
0,4-2 × 108 celler | 1 stk. (pose) 402302 |
- |
3 984 723,80 | C |
01/2024
Sist endret: 11.03.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)