Antineoplastisk middel, humant anti-CTLA-4 monoklonalt antistoff (IgG1κ).

ATC-nr.: L01X C11

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X C11
Ipilimumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.01.2017) er utarbeidet av Bristol-Myers Squibb.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Ipilimumab 5 mg, trishydroklorid, natriumklorid, mannitol (E 421), dietylentriaminpentaeddiksyre, polysorbat 80, natriumhydroksid og saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Melanom: Monoterapi: Behandling av avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom hos voksne og ungdom >12 år (se Forsiktighetsregler). Kombinasjonsterapi: Behandling av avansert (inoperabel eller metastatisk) melanom i kombinasjon med nivolumab hos voksne. Sammenlignet med nivolumab som monoterapi gir kombinasjonen av nivolumab med ipilimumab en økning i progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS) kun hos pasienter med lav PD-L1-ekspresjon i tumor, se SPC. Nyrecellekarsinom (RCC): I kombinasjon med nivolumab til førstelinjebehandling av voksne med avansert nyrecellekarsinom med intermediær/høy risiko.

Dosering

Behandling må innledes og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Leverfunksjonstester og thyreoideafunksjonstester bør utføres før behandling og før hver dose. Dessuten skal ethvert tegn på immunrelaterte bivirkninger, inkl. diaré og kolitt, vurderes under behandlingen.
Melanom, monoterapi: Voksne og ungdom >12 år: Anbefalt induksjonsregime er ipilimumab 3 mg/kg gitt i.v. i løpet av en 90 minutters periode hver 3. uke, totalt 4 doser. Pasienten bør få hele induksjonsregimet (4 doser) hvis det tolereres, uavhengig av om det oppstår nye lesjoner eller vekst av eksisterende lesjoner. Vurdering av tumorrespons skal kun gjøres etter at induksjonsbehandlingen er fullført.
Melanom, kombinasjonsbehandling med nivolumab: Ved kombinasjonsbehandling bør nivolumab gis først, etterfulgt av ipilimumab på samme dag, se Administrering. Voksne: Anbefalt dose er ipilimumab 3 mg/kg i kombinasjon med nivolumab 1 mg/kg, gitt i.v. hver 3. uke, for de første 4 dosene. Dette følges av en monoterapifase der kun nivolumab gis i.v. som monoterapi, enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke, som vist i tabell 1. For monoterapifasen med nivolumab bør 1. nivolumabdose gis 3 uker etter siste dose med kombinasjonen nivolumab + ipilimumab hvis det gis 240 mg hver 2. uke, eller gis 6 uker etter siste dose med kombinasjonen nivolumab + ipilimumab hvis det gis 480 mg hver 4. uke.
Tabell 1: Anbefalt dose og infusjonstid for i.v. administrering av ipilimumab i kombinasjon med nivolumab:

 

Kombinasjonsfase,
hver 3. uke i 4 doseringssykluser

Monoterapifase

Nivolumab

1 mg/kg i løpet av 30 minutter

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter eller 480 mg hver 4. uke i løpet av 60 minutter

Ipilimumab

3 mg/kg i løpet av 90 minutter

-


Nyrecellekarsinom: Anbefalt dose er 1 mg/kg ipilimumab i kombinasjon med 3 mg/kg nivolumab gitt i.v. hver 3. uke for de første 4 dosene. Dette følges av 2. fase der nivolumab som monoterapi gis i.v. som enten 240 mg annenhver uke eller som 480 mg hver 4. uke, se tabell 2. For monoterapifasen bør 1. dose nivolumab gis enten 3 uker etter siste dose med kombinasjonen ipilimumab og nivolumab (hvis det gis 240 mg annenhver uke), eller 6 uker etter siste dose med kombinasjonen ipilimumab og nivolumab (hvis det gis 480 mg hver 4. uke). Tabell 2: Anbefalt dose og infusjonstid for i.v. administrering av ipilimumab i kombinasjon med nivolumab:

 

Kombinasjonsfase,
hver 3. uke i 4 doseringssykluser

Monoterapifase

Nivolumab

3 mg/kg i løpet av 30 minutter

240 mg hver 2. uke i løpet av 30 minutter eller 480 mg hver 4. uke i løpet av 60 minutter

Ipilimumab

1 mg/kg i løpet av 30 minutter

-

Behandling med ipilimumab i kombinasjon med nivolumab bør fortsette med de 4 dosene med kombinasjonsbehandling så lenge det observeres en klinisk fordel eller til behandlingen ikke lenger tolereres. Atypisk respons (dvs. en initiell forbigående økning av tumorstørrelse eller små, nye lesjoner innen de første månedene etterfulgt av reduksjon i tumorstørrelse) er sett. Det anbefales å fortsette behandling med ipilimumab i kombinasjon med nivolumab hos klinisk stabile pasienter med tidlige tegn på sykdomsprogresjon inntil bekreftelse av sykdomsprogresjon.
Permanent seponering av behandling eller tilbakeholdelse av doser: Behandling av immunrelaterte bivirkninger kan kreve tilbakeholdelse av en dose eller permanent seponering, og innføring av systemisk høydosebehandling med kortikosteroider. I noen tilfeller kan en annen immunsuppressiv behandling vurderes. Doseeskalering eller -reduksjon anbefales ikke. Basert på individuell sikkerhet og toleranse, kan doseutsettelse eller seponering være nødvendig. Retningslinjer for permanent seponering, tilbakeholdelse og dosejustering: Ipilimumab skal seponeres permanent hvis bivirkninger oppstår iht. tabell 3A (monoterapi), tilbakeholdes/seponeres hvis bivirkninger oppstår iht. tabell 3B (monoterapi), og dosejusteres/tilbakeholdes/seponeres iht. tabell 3C ved kombinasjon med nivolumab eller administrering av 2. behandlingsfase (nivolumab som monoterapi). Behandling av disse bivirkningene kan også kreve systemisk høydosebehandling med kortikosteroider hvis de påvises eller mistenkes å være immunrelaterte.
Tabell 3A: Når ipilimumab gitt som monoterapi skal seponeres permanent:

Alvorlige eller livstruende bivirkninger

 

NCI-CTCAE v4 grada

Gastrointestinale: Alvorlige symptomer (abdominalsmerter, alvorlig diaré eller signifikant endring i antall avføringer, blod i avføring, gastrointestinal blødning, gastrointestinal perforasjon).

 

Grad 3 eller 4 diaré eller kolitt.

Lever: Alvorlig forhøyede verdier av ASAT, ALAT, eller total bilirubin eller symptomer på levertoksisitet.

 

Grad 3 eller 4 økning i ASAT, ALAT eller total bilirubin.

Hud: Livstruende hudutslett (inkl. Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse (TEN)) eller alvorlig utbredt kløe, som hemmer daglige aktiviteter eller krever medisinsk intervensjon.

 

Grad 4 utslett eller grad 3 kløe.

Nevrologiske: Nyoppstått eller forverret alvorlig motorisk eller sensorisk nevropati.

 

Grad 3 eller 4 motorisk eller sensorisk nevropati.

Andre organsystemerb: (F.eks. nefritt, pneumonitt, pankreatitt, ikke-infeksiøs myokarditt).

 

Grad ≥3 immunrelaterte reaksjonerc.
Grad ≥2 for immunrelaterte øyesykdommer som IKKE responderer på topisk immunsuppressiv behandling.

aToksisitetsgraderingen er iht. National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events versjon 3 (NCI-CTCAE v3). bEv. andre bivirkninger som er påvist eller mistenkt å være immunrelaterte skal graderes iht. CTCAE. Avgjørelse om seponering av preparatet skal baseres på alvorlighetsgrad. cPasienter med alvorlig (grad 3 eller 4) endokrinopati kontrollert med hormonerstatningsbehandling kan fortsette behandlingen.Retningslinjer for tilbakeholdelse av doser: Hold tilbake en ipilimumabdosed hos pasienter med følgende immunrelaterte bivirkninger (se Forsiktighetsregler for detaljerte retningslinjer for håndtering):
Tabell 3B: Når ipilimumabdoser gitt som monoterapi skal tilbakeholdes:

Milde til moderate immunrelaterte bivirkninger

 

Handling

Gastrointestinale: Moderat diaré eller kolitt, som enten ikke kan kontrolleres medisinsk eller som vedvarer (5-7 dager) eller kommer tilbake.

 

1. Hold tilbake dose inntil bivirkningen går tilbake til grad 1 eller grad 0 (eller tilbake til baseline).
2. Dersom bedring inntreffer, gjenoppta behandlingen.
3. Dersom bedring ikke har inntruffet, fortsett med å holde tilbake doser inntil bedring inntreffer. Behandlingen kan deretter gjenopptasg.
4. Avbryt behandlingen dersom ikke bedring til grad 1 eller grad 0, eller til baseline inntreffer.

Lever: Grad 2 økning i ASAT, ALAT eller total bilirubin.

 

Hud: Moderat til alvorlig (grad 2)e hudutslett eller utbredt/intens kløe uavhengig av etiologi.

 

Endokrine: Alvorlige bivirkninger i endokrine kjertler, slik som hypofysitt og tyreoiditt som ikke er adekvat kontrollert med hormonsubstitusjonsbehandling eller immunsuppressiv høydosebehandling.

 

Nevrologiske: Moderat (grad 2)e uforklarlig motorisk nevropati, muskelsvakhet eller sensorisk nevropati (som varer >4 dager).

 

Andre moderate bivirkningerf.

 

 

dDosereduksjon av ipilimumab anbefales ikke. eToksisitetsgraderingen er iht. National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events versjon 4.0 (NCI-CTCAE v4). fEv. andre bivirkninger i organsystemer som anses som immunrelaterte skal graderes iht. CTCAE. Avgjørelse om å holde tilbake en dose skal baseres på alvorlighetsgrad. gInntil alle 4 dosene er administrert eller 16 uker fra 1. dose, avhengig av hva som inntreffer tidligst.Tabell 3C: Anbefalte behandlingsjusteringer for ipilimumab gitt i kombinasjon med nivolumab eller ved administrering av 2. behandlingsfase (nivolumab som monoterapi) etter kombinasjonsbehandling:

Immunrelaterte
bivirkninger

Alvorlighetsgrad

 

Behandlingsjustering

Immunrelatert
pneumonitt

Grad 2 pneumonitt.

 

Hold tilbake dosen(e) inntil symptomene går tilbake, radiografiske unormaliteter bedres og behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 3 eller 4 pneumonitt.

 

Seponer behandlingen permanent.

Immunrelatert
kolitt

Grad 2 diaré eller kolitt.

 

Hold tilbake dosen(e) inntil symptomene går tilbake og behandling med kortikosteroider, hvis nødvendig, er fullført.

 

Grad 3 eller 4 diaré eller kolitt.

 

Seponer behandlingen permanent.

Immunrelatert
hepatitt

Grad 2 økt ASAT, ALAT eller total bilirubin.

 

Hold tilbake dosen(e) inntil laboratorieverdiene går tilbake til baseline og behandling med kortikosteroider, hvis nødvendig, er fullført.

 

Grad 3 eller 4 økt ASAT, ALAT eller total bilirubin.

 

Seponer behandlingen permanent.

Immunrelatert
nefritt og nyresykdom

Grad 2 eller 3 økt kreatinin.

 

Hold tilbake dosen(e) inntil kreatinin går tilbake til baseline og behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 4 økt kreatinin.

 

Seponer behandlingen permanent.

Immunrelatert
endokrinopati

Symptomatisk grad 2 eller 3 hypotyreoidisme, hypertyreoidisme, hypofysitt.
Grad 2 binyreinsuffisiens.
Grad 3 diabetes.

 

Hold tilbake dosen(e) inntil symptomene går tilbake og behandling med kortikosteroider (hvis nødvendig ved symptomer på akutt inflammasjon) er fullført. Ved hormonsubstitusjonsbehandlingh bør behandlingen opprettholdes så lenge ingen symptomer er til stede.

 

Grad 4 hypotyreoidisme.
Grad 4 hypertyreoidisme.
Grad 4 hypofysitt.
Grad 3 eller 4 binyreinsuffisiens.
Grad 4 diabetes.

 

Seponer behandlingen permanent.

Immunrelaterte
hudbivirkninger

Grad 3 utslett.

 

Hold tilbake dosen(e) inntil symptomene går tilbake og behandling med kortikosteroider er fullført.

 

Grad 4 utslett.

 

Seponer behandlingen permanent.

 

Stevens-Johnsons syndrom
(SJS) eller toksisk epidermal
nekrolyse (TEN).

 

Seponer behandlingen permanent, se Forsiktighetsregler.

Andre immun-
relaterte bivirkninger

Grad 3 (1. hendelse).

 

Hold tilbake dosen(e).

 

Grad 3 myokarditt.

 

Seponer behandlingen permanent.

 

Grad 4 eller tilbakevendende grad 3, vedvarende grad 2 eller 3 til tross for behandlingsjustering, eller når kortikosteroiddosen ikke kan reduseres til 10 mg prednison eller tilsvarende pr. dag.

 

Seponer behandlingen permanent.

Toksisitetsgraderingene er iht. National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events versjon 4.0 (NCI-CTCAE v4). hAnbefaling for bruk av hormonsubstitusjonsbehandling er beskrevet under Forsiktighetsregler.Ipilimumab i kombinasjon med nivolumab skal seponeres permanent ved grad 4- eller tilbakevendende grad 3-bivirkninger og ved vedvarende grad 2- eller 3-bivirkninger, til tross for håndtering. Når ipilimumab gis i kombinasjon med nivolumab og et av legemidlene holdes tilbake, bør det andre legemidlet også holdes tilbake. Dersom doseringen gjenopptas etter tilbakehold, bør enten kombinasjonsbehandlingen eller nivolumab som monoterapi gjenopptas basert på evaluering av den enkelte pasient.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon. Basert på populasjonsfarmakokinetiske resultater, er ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Må administreres med forsiktighet ved transaminasenivåer ≥5 × ULN eller bilirubinnivå >3 × ULN ved baseline. Nedsatt nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon. Ikke nødvendig med dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Barn <12 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Svært begrensede data. Bør ikke brukes. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig. Data fra eldre ≥75 år med førstelinje RCC er utilstrekkelige for konklusjoner.
Tilberedning/Håndtering: For informasjon om doseberegning og aseptisk tilberedning av infusjonen, se pakningsvedlegg.
Administrering: Gis i.v. Kan gis uten fortynning, eller kan fortynnes i natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5%) injeksjonsvæske, til konsentrasjoner mellom 1-4 mg/ml, se pakningsvedlegget. Anbefalt infusjonsperiode er 30 eller 90 minutter, avhengig av dosen. Skal ikke gis som hurtig i.v. injeksjon eller bolusinjeksjon. Ved administrering i kombinasjon med nivolumab, bør nivolumab gis først, etterfulgt av ipilimumab samme dag. Bruk separate infusjonsposer og -filtre for hver infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Kombinasjonsbehandling med nivolumab: Før behandlingsstart, når ipilimumab gis i kombinasjon med nivolumab, og for ytterligere informasjon om advarsler og forsiktighetsregler forbundet med nivolumabbehandling, se preparatomtalen for nivolumab. Immunrelaterte bivirkninger forekommer hyppigere ved kombinasjonsbehandling enn når nivolumab gis alene. Kardiale og pulmonale bivirkninger inkl. lungeemboli er også sett ved kombinasjonsbehandling. Pasienten bør overvåkes kontinuerlig for kardiale og pulmonale bivirkninger, symptomer og unormale laboratoriefunn, som indikerer elektrolyttforstyrrelser og dehydrering før, og regelmessig, under behandlingen. Kombinasjonsbehandling bør seponeres ved livstruende eller tilbakevendende alvorlige kardiale og pulmonale bivirkninger. Pasienten bør overvåkes kontinuerlig (minimum opptil 5 måneder etter siste dose) ettersom en bivirkning kan oppstå når som helst i løpet av eller etter seponering av kombinasjonsbehandlingen. Immunrelaterte bivirkninger: Ipilimumab er forbundet med inflammatoriske bivirkninger som følge av økt eller overdreven immunaktivitet (immunrelaterte bivirkninger), som trolig er relatert til virkningsmekanismen. Alvorlige eller livstruende immunrelaterte bivirkninger kan inkludere mage-tarmkanalen, lever, hud, det nevrologiske og endokrine systemet, eller andre organsystemer. De fleste immunrelaterte bivirkninger oppstår i løpet av induksjonsperioden, men oppstart er også rapportert flere måneder etter siste dose. Diaré, økt avføringsfrekvens, blod i avføringen, forhøyede leverfunksjonsverdier, utslett og endokrinopati må anses å være inflammatoriske og relatert til ipilimumab, med mindre alternativ etiologi er identifisert. Cytomegalovirus (CMV)-infeksjoner/reaktivering er sett hos pasienter med kortikosteroid‑refraktær immunrelatert kolitt. Ved diaré eller kolitt bør avføringen undersøkes for å ekskludere infeksiøs eller annen alternativ etiologi. Tillegg av et annet immunsuppressivt middel til kortikosteroidregimet bør vurderes ved kortikosteroid‑refraktær immunrelatert kolitt dersom andre årsaker er utelukket (inkl. cytomegalovirus (CMV)-infeksjon/reaktivering vurdert med viral PCR av biopsi, og annen viral, bakteriell eller parasittær etiologi). Tidlig diagnose og hensiktsmessig behandling er avgjørende for å minimere livstruende komplikasjoner. Systemisk høydosebehandling med kortikosteroider, med eller uten ytterligere immunsuppressiv behandling kan være nødvendig for å behandle alvorlige immunrelaterte bivirkninger. Ipilimumab-spesifikke retningslinjer for håndtering av immunrelaterte bivirkninger ved bruk som monoterapi og i kombinasjon med nivolumab, er beskrevet i SPC. Ved mistenkte immunrelaterte bivirkninger, bør tilstrekkelig evaluering gjøres for å bekrefte etiologi eller utelukke andre årsaker. Basert på bivirkningens alvorlighetsgrad, bør ipilimumab i kombinasjon med nivolumab holdes tilbake og kortikosteroider gis. Hvis det brukes immunsuppresjon med kortikosteroider til behandling av en bivirkning som oppstår som følge av kombinasjonsbehandling og denne er bedret, bør en nedtrapping på minst 1 måneds varighet igangsettes. En rask nedtrapping kan gi forverring eller tilbakefall av bivirkningen. Immunsuppressiv behandling uten kortikosteroider bør legges til hvis ved forverring eller ingen bedring til tross for bruk av kortikosteroider. Kombinasjonsbehandling med nivolumab bør ikke gjenopptas mens pasienten får immunsuppressive doser med kortikosteroider eller annen immunsuppressiv behandling. Profylaktiske antibiotika bør benyttes for å forebygge opportunistiske infeksjoner hos pasienter som får immunsuppressiv behandling. Kombinasjonsbehandling med nivolumab skal seponeres permanent ved enhver alvorlig immunrelatert bivirkning som gjenoppstår og ved enhver livstruende immunrelatert bivirkning. Immunrelatert kolitt: Kombinasjonbehandling med nivolumab: Pasienten skal overvåkes for diaré og tilleggssymptomer fra kolitt, som abdominalsmerter og slim eller blod i avføring. Infeksjons- og sykdomsrelaterte etiologier bør utelukkes. Ved grad 4 diaré eller kolitt, skal kombinasjonsbehandlingen seponeres permanent og kortikosteroider bør innledes i doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag. Grad 3 diaré eller kolitt sett ved kombinasjonsbehandling krever permanent seponering av behandlingen og oppstart av kortikosteroider i doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag. Ved grad 2 diaré eller kolitt skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake. Vedvarende diaré eller kolitt bør behandles med kortikosteroider i doser tilsvarende metylprednisolon 0,5-1 mg/kg/dag. Ved bedring kan kombinasjonsbehandling med nivolumab gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider, hvis nødvendig. Dersom det oppstår en forverring eller ingen bedring til tross for oppstart av kortikosteroider, bør kortikosteroiddosen økes tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag og kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent. Immunrelatert pneumonitt: Kombinasjonsbehandling med nivolumab: Pasienten skal overvåkes for symptomer på pneumonitt slik som radiografiske endringer (f.eks. fokale mattglassfortetninger, flekkvise fortetninger), dyspné og hypoksi. Infeksjons- og sykdomsrelaterte etiologier bør utelukkes. Ved grad 3 eller 4 pneumonitt skal kombinasjonsbehandlingen seponeres permanent og kortikosteroider bør innledes i doser tilsvarende metylprednisolon 2-4 mg/kg/dag. Ved grad 2 (symptomatisk) pneumonitt skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og kortikosteroider bør innledes i doser tilsvarende metylprednisolon 1 mg/kg/dag. Ved bedring kan kombinasjonsbehandlingen gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider. Dersom det oppstår en forverring eller ingen bedring til tross for oppstart av kortikosteroider, bør kortikosteroiddosen økes tilsvarende metylprednisolon 2-4 mg/kg/dag og kombinasjonsbehandlingen må seponeres permanent. Immunrelatert levertoksisitet: Kombinasjonsbehandling med nivolumab: Pasienten skal overvåkes for symptomer på hepatitt (økninger i transaminase og totalbilirubin). Infeksjons- og sykdomsrelaterte etiologier bør utelukkes. Ved grad 3 eller 4 økning av transaminase eller totalbilirubin, skal kombinasjonsbehandlingen seponeres permanent og kortikosteroider bør innledes i doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag. Ved grad 2 økning av transaminase eller total bilirubin, skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake. Vedvarende økning av disse laboratorieverdiene bør behandles med kortikosteroider i doser tilsvarende metylprednisolon 0,5-1 mg/kg/dag. Ved bedring kan kombinasjonsbehandlingen gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider, hvis nødvendig. Dersom det oppstår en forverring eller ingen bedring til tross for oppstart av kortikosteroider, bør kortikosteroiddosen økes tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag og kombinasjonsbehandlingen må seponeres permanent. Immunrelaterte bivirkninger i huden: Forsiktighet bør utvises når ipilimumab, eller ipilimumab i kombinasjon med nivolumab, vurderes brukt hos en pasient som tidligere har opplevd bivirkning i form av alvorlig eller livstruende hudreaksjon under en tidligere immunstimulerende kreftterapi. Kombinasjonsbehandling med nivolumab: Kombinasjonsbehandlingen skal holdes tilbake ved grad 3 utslett og seponeres ved grad 4 utslett. Alvorlig utslett bør behandles med kortikosteroider i høye doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag. Sjeldne tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), noen med dødelig utfall, er sett. Dersom symptomer eller tegn på SJS eller TEN oppstår, bør kombinasjonsbehandlingen seponeres og pasienten henvises til et spesialistsenter for utredning og behandling. Immunrelatert nefritt og nyresykdom: Kombinasjonsbehandling med nivolumab: Pasienten skal overvåkes for symptomer på nefritt eller nyresykdom. De fleste pasientene har asymptomatiske økninger i serumkreatinin. Sykdomsrelaterte etiologier bør utelukkes. Ved grad 4 økt serumkreatinin, skal kombinasjonsbehandlingen seponeres permanent og kortikosteroider bør innledes i doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag. Ved grad 2 eller 3 økt serumkreatinin, skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og kortikosteroider bør innledes i doser tilsvarende metylprednisolon 0,5-1 mg/kg/dag. Ved bedring kan kombinasjonsbehandlingen gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider. Dersom det oppstår forverring eller ingen bedring til tross for oppstart av kortikosteroider, bør kortikosteroiddosen økes tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag og kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent. Immunrelatert endokrinopati: Kombinasjonsbehandling med nivolumab: Alvorlige endokrinopatier, inkl. hypotyreoidisme, hypertyreoidisme, binyreinsuffisiens (inkl. sekundær binyrebarksvikt), hypofysitt (inkl. hypopituitarisme), diabetes mellitus og diabetisk ketoacidose er sett ved kombinasjonsbehandling. Pasienten bør overvåkes for symptomer på endokrinopatier og for hyperglykemi og endringer i thyreoideafunksjon (ved behandlingsoppstart, periodisk under behandling, og som indisert basert på klinisk evaluering). Pasienten kan oppleve fatigue, hodepine, endringer i mental status, magesmerter, uvanlig avføringsmønster og hypotensjon, eller uspesifikke symptomer som kan ligne andre årsaker, som f.eks. hjernemetastaser eller underliggende sykdom. Med mindre en alternativ etiologi er identifisert, bør symptomer på endokrinopatier anses som immunrelaterte. Ved symptomatisk hypotyreoidisme skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og hormonsubstitusjon for thyreoidea innledes, hvis nødvendig. Ved symptomatisk hypertyreoidisme skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake, og antityreoide midler bør innledes, hvis nødvendig. Kortikosteroider i doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag bør også vurderes ved mistanke om akutt inflammasjon i thyreoidea. Ved bedring kan kombinasjonsbehandlingen gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider, hvis nødvendig. Overvåkning av thyreoideafunksjon bør fortsette for å sikre at riktig hormonsubstitusjon benyttes. Kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent ved livstruende hypertyreoidisme eller hypotyreoidisme. Ved symptomatisk grad 2 binyreinsuffisiens skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og fysiologisk kortikosteroidsubstitusjon innledes, hvis nødvendig. Kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent ved alvorlig (grad 3) eller livstruende (grad 4) binyreinsuffisiens. Overvåkning av binyrefunksjon og hormonnivåer bør fortsette for å sikre at riktig kortikosteroidsubstitusjon benyttes. Ved symptomatisk grad 2 eller 3 hypofysitt skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og hormonsubstitusjon innledes, hvis nødvendig. Kortikosteroider i doser tilsvarende metylprednisolon 1-2 mg/kg/dag bør vurderes ved mistanke om akutt inflammasjon i hypofysen. Ved bedring kan kombinasjonsbehandlingen gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider, hvis nødvendig. Kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent ved livstruende (grad 4) hypofysitt. Overvåkning av hypofysefunksjonen og hormonnivåer bør fortsette for å sikre at riktig hormonsubstitusjon benyttes. Ved symptomatisk diabetes skal kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og insulinbehandling innledes, hvis nødvendig. Overvåkning av blodsukker bør fortsette for å sikre at riktig insulinbehandling blir gitt. Kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent ved livstruende diabetes. Infusjonsreaksjon: Ipilimumab som monoterapi eller i kombinasjon med nivolumab: Ved tilfelle av alvorlig eller livstruende infusjonsreaksjon, skal infusjonen i monoterapi eller i kombinasjonsbehandling avsluttes og hensiktsmessig medisinsk behandling igangsettes. Pasienter med milde eller moderate infusjonsreaksjoner kan få ipilimumab, eller ipilimumab i kombinasjon med nivolumab, med tett oppfølging og premedisinering iht. lokale retningslinjer for profylakse av infusjonsreaksjoner. Andre immunrelaterte bivirkninger: Ipilimumab som monoterapi eller i kombinasjon med en PD-1 eller PD-L1-hemmer: Hematofagisk histiocytose er rapportert. Forsiktighet bør utvises når ipilimumab gis etter eller i kombinasjon med PD‑1- eller PD‑L1-hemmer. Ipilimumab i kombinasjon med nivolumab: Ved mistenkte immunrelaterte bivirkninger, bør tilstrekkelig evaluering gjøres for å bekrefte etiologi eller utelukke andre årsaker. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkningen, bør kombinasjonsbehandlingen holdes tilbake og kortikosteroider gis. Ved bedring kan kombinasjonsbehandlingen gjenopptas etter nedtrapping av kortikosteroider. Kombinasjonsbehandlingen skal seponeres permanent ved enhver alvorlig immunrelatert bivirkning som gjenoppstår og ved enhver livstruende immunrelatert bivirkning. Sjeldne tilfeller av myotoksisitet (myositt, myokarditt og rabdomyolyse), noen med fatalt utfall, er sett ved kombinasjonsbehandling. Ved symptomer på myotoksisitet, skal nøye overvåkning igangsettes og pasienten umiddelbart henvises til spesialist for vurdering og behandling. Sykdomsspesifikke forholdsregler: Bruk av ipilimumab i kombinasjon med nivolumab hos melanompasienter med raskt progredierende sykdom: Legen bør vurdere den forsinkede innsettende effekten av kombinasjonsbehandlingen før behandling startes opp hos pasienter med raskt progredierende sykdom. Nyrecellekarsinom: Pasienter med tidligere eller samtidige hjernemetastaser, aktiv autoimmun sykdom eller medisinske tilstander som krever systemisk immunsuppresjon ble eksludert fra de kliniske studiene med ipilimumab i kombinasjon med nivolumab. Pga. manglende data bør kombinasjonen brukes med forsiktighet hos disse pasientene, og nytte/risiko vurderes nøye. Pasienter med autoimmune sykdommer: Ipilimumab er en T-celleforsterker som muliggjør immunrespons, og kan derfor interferere med immunsuppressiv behandling og resultere i forverring av underliggende sykdom eller økt risiko for organavstøting. Ipilimumab bør unngås ved alvorlig aktiv autoimmun sykdom hvor ytterligere immunaktivering er potensielt livstruende, og brukes med forsiktighet hos andre pasienter med autoimmune sykdommer i anamnesen, etter nøye vurdering av potensiell nytte-risiko. Barn og ungdom: Begrensede, men ingen langsiktige, sikkerhetsdata er tilgjengelig for bruk hos ungdom >12 år. Kun svært begrensede data for barn <12 år, og preparatet bør derfor ikke brukes. Før oppstart av ipilimumabbehandling som monoterapi hos ungdom >12 år, rådes legen til å nøye undersøke den individuelle pasienten og ta hensyn til de begrensede dataene, observert nytte og toksisitet av ipilimumab som monoterapi hos barn og ungdom. Hjelpestoffer: 1 ml inneholder 0,1 mmol (eller 2,3 mg) natrium, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pga. potensielle bivirkninger som fatigue (tretthet) bør pasienter rådes til å vise forsiktighet ved kjøring og bruk av maskiner, inntil de med sikkerhet opplever at ipilimumab ikke påvirker dem.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C11
Metaboliseres ikke av CYP450-enzymer eller andre legemiddelmetaboliserende enzymer. Kortikosteroider: Bruk av systemiske kortikosteroider ved baseline, før oppstart av ipilimumab, bør unngås pga. deres potensielle interferens med den farmakodynamiske aktiviteten og effekten av ipilimumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter oppstart av behandling med ipilimumab, for å behandle immunrelaterte bivirkninger. Bruk av systemiske kortikosteroider etter oppstart med ipilimumab ser ikke ut til å ha noen innvirkning på effekten av ipilimumab. Antikoagulanter: Antikoagulanter øker risikoen for gastrointestinal blødning. Gastrointestinal blødning er en bivirkning av ipilimumab, og pasienter med behov for samtidig behandling med antikoagulanter bør derfor overvåkes nøye. Vemurafenib: Det er vist transaminaseøkning (ALAT/ASAT >5 × ULN) og bilirubinøkning (total bilirubin >3 × ULN) ved samtidig bruk av ipilimumab (3 mg/kg) og vemurafenib (inntil 960 mg 2 × daglig). Samtidig bruk med vemurafenib anbefales derfor ikke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk til gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Humant IgG1 krysser placenta. Potensiell risiko for fosterutvikling er ukjent. Anbefales ikke under graviditet og til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, med mindre klinisk nytte veier tyngre enn potensiell risiko.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ipilimumab har vist seg å være til stede i svært lave konsentrasjoner i melk fra aper som ble behandlet under drektighetsforløpet. Utskillelse av IgG i morsmelk hos mennesker er generelt begrenset, og IgG har lav oral biotilgjengelighet. Det forventes ikke signifikant systemisk eksponering og effekt hos diende nyfødte. Pga. muligheten for bivirkninger må det tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Effekten av ipilimumab på mannlig og kvinnelig fertilitet er ukjent.
Ipilimumab

Bivirkninger

Bivirkninger er oftest forbundet med økt eller overdreven immunaktivitet. De fleste av disse, inkl. alvorlige hendelser, opphørte etter initiering av adekvat medisinsk behandling eller seponering av ipilimumab. Ipilimumab som monoterapi: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme. Hud: Utslett, kløe. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Fatigue, reaksjon på injeksjonsstedet, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, lymfopeni. Endokrine: Hypopituitarisme (inkl. hypofysitt), hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, kolitt, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalsmerter, slimhinnebetennelse. Hjerte/kar: Hypotensjon, rødming, hetetokter. Hud: Dermatitt, erytem, vitiligo, urticaria, eksem, alopesi, nattesvette, tørr hud. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskel- og skjelettsmerter, muskelspasmer. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati, svimmelhet, hodepine, letargi. Psykiske: Forvirring. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi. Svulster/cyster: Tumorsmerte. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase i blod, økt bilirubin i blod, vektreduksjon. Øye: Tåkesyn, øyesmerter. Øvrige: Frysninger, asteni, ødem, smerte, influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, trombocytopeni, eosinofili, nøytropeni. Endokrine: Binyreinsuffisiens, sekundær adrenokortikal svikt, hypertyreoidisme, hypogonadisme. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon, tarmperforasjon inkl. tykktarmsperforasjon, peritonitt, gastroenteritt, divertikulose, pankreatitt, enterokolitt, magesår, tykktarmssår, øsofagitt, ileus. Hjerte/kar: Arytmi, atriell fibrillasjon, vaskulitt, angiopati, perifer iskemi, ortostatisk hypotensjon. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, leukocytoklastisk vaskulitt, hudavskalling, hårfargeforandring. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Sepsis, septisk sjokk, urinveisinfeksjon, luftveisinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré. Lever/galle: Leversvikt, hepatitt, hepatomegali, gulsott. Luftveier: Respirasjonssvikt, akutt lungesviktsyndrom, lungeinfiltrasjon, lungeødem, pneumonitt, allergisk rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Revmatisk polymyalgi, myositt, artritt, muskelsvakhet. Nevrologiske: Guillain-Barrés syndrom, meningitt (aseptisk), autoimmun sentral nevropati (encefalitt), synkope, kranienevropati, hjerneødem, perifer nevropati, ataksi, tremor, myoklonus, dysartri. Nyre/urinveier: Nyresvikt, glomerulonefritt, renal tubulær acidose, hematuri. Psykiske: Forandringer i mental status, depresjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, alkalose, hypofosfatemi, tumorlysesyndrom, hypokalsemi. Svulster/cyster: Paraneoplastisk syndrom. Undersøkelser: Økt γ‑GT, økt kreatinin i blod, økt thyreoideastimulerende hormon i blod, redusert kortisol i blod, positive antinukleære antistoffer, redusert kortikotropin i blod, økt lipase, økt amylase i blod, redusert testosteron i blod. Øye: Uveitt, blødning i glasslegemet, iritt, øyeødem, blefaritt, redusert visuelt skarpsyn, følelse av fremmedlegeme i øynene, konjunktivitt. Øvrige: Multiorgansvikt, systemisk inflammatorisk responssyndrom, infusjonsrelaterte reaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Tyreoiditt inkl. autoimmun tyreoiditt. Gastrointestinale: Proktitt. Hjerte/kar: Temporalisarteritt. Hud: Erythema multiforme, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), psoriasis. Muskel-skjelettsystemet: Polymyositt. Nevrologiske: Myasthenia gravis. Nyre/urinveier: Proteinuri. Undersøkelser: Redusert thyreoideastimulerende hormon i blod, redusert tyroksin, unormal prolaktin i blod. Øye: Vogt-Koyanagi-Harada-syndrom. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hematofagisk histiocytose. Hud: Pemfigoid. Ipilimumab 3 mg/kg i kombinasjon med nivolumab 1 mg/kg i: Svært vanlige (≥1/10): Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Kolitt, diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerter. Hud: Utslett, kløe. Luftveier: Dyspné. Muskel- skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt ASAT, økt ALAT, økt totalbilirubin, økt alkalisk fosfatase, økt lipase, økt amylase, økt kreatinin, hyperglykemi, hypoglykemi, lymfopeni, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, hypokalsemi, hyperkalemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyponatremi. Øvrige: Fatigue, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Eosinofili. Endokrine: Binyreinsuffisiens, hypopituitarisme, hypofysitt, hypertyreoidisme, tyreoiditt. Gastrointestinale: Stomatitt, pankreatitt, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Hud: Vitiligo, tørr hud, erytem, alopesi. Immunsystemet: Infusjonsrelatert reaksjon, hypersensitivitet. Infeksiøse: Pneumoni, infeksjon i øvre luftveier, konjunktivitt. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Pneumonitt, lungeemboli, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter. Nevrologiske: Perifer nevropati, svimmelhet. Nyre/urinveier: Nyresvikt (inkl. akutt nyreskade). Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Hyperkalsemi, hypermagnesemi, hypernatremi, vekttap. Øye: Uveitt, tåkesyn. Øvrige: Ødem (inkl. perifert ødem), smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Diabetisk ketoacidose, diabetes mellitus. Gastrointestinale: Tarmperforasjon, gastritt, duodenitt. Hjerte/kar: Arytmi (inkl. ventrikulær arytmi), atrieflimmer, myokarditt. Hud: Psoriasis. Immunsystemet: Sarkoidose. Infeksiøse: Bronkitt. Nevrologiske: Guillain-Barrés syndrom, polynevropati, nevritt, fibularislammelse, autoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), encefalitt. Luftveier: Pleuraeffusjon. Muskel-skjelettsystemet: Spondylartropati, Sjøgrens syndrom, artritt, myopati, myositt (inkl. polymyositt), rabdomyolyse. Nyre/urinveier: Tubulær interstitiell nefritt. Øvrige: Brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Perikardsykdommer. Immunsystemet: Transplantatavstøtning av solide organer. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Øye: Vogt-Koyanagi-Haradas syndrom. Ipilimumab 1 mg/kg i kombinasjon med nivolumab 3 mg/kg j: Svært vanlige (≥1/10): Endokrine: Hypotyreoidisme, hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme. Hud: Utslett, kløe. Muskel- skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter, artralgi. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt ASAT, økt ALAT, økt totalbilirubin, økt alkalisk fosfatase, økt lipase, økt amylase, økt kreatinin, hyperglykemi, hypoglykemi, lymfopeni, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, anemi, hyperkalsemi, hypokalsemi, hyperkalemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyponatremi. Øvrige: Fatigue, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Binyreinsuffisiens, hypofysitt, tyreoiditt, diabetes mellitus. Gastrointestinale: Kolitt, stomatitt, pankreatitt, abdominalsmerter, forstoppelse, munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Hud: Tørr hud, erytem, urticaria. Immunsystemet: Infusjonsrelatert reaksjon, hypersensitivitet. Infeksiøse: Pneumoni, infeksjon i øvre luftveier, konjunktivitt. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Pneumonitt, dyspné, pleuraeffusjon, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, muskelspasmer, muskelsvakhet. Nevrologiske: Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet. Nyre/urinveier: Nyresvikt (inkl. akutt nyreskade). Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Hypermagnesemi, hypernatremi, vekttap. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Ødem (inkl. perifert ødem), smerter, brystsmerter, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili. Endokrine: Diabetisk ketoacidose, hypopituitarisme. Gastrointestinale: Gastritt. Hjerte/kar: Arytmi (inkl. ventrikulær arytmi), myokarditt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, vitiligo, erythema multiforme, alopesi, psoriasis. Infeksiøse: Bronkitt, aseptisk meningitt. Nevrologiske: Polynevropati, autoimmun nevropati (inkl. parese i ansiktsnerve og 6. hjernenerve), myasthenia gravis. Muskel-skjelettsystemet: Polymyalgia rheumatica, myositt (inkl. polymyositt), rabdomyolyse. Nyre/urinveier: Tubulær interstitiell nefritt. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose. Øye: Uveitt. iIpilimumab i kombinasjon med nivolumab for de første 4 dosene fulgt av nivolumab som monoterapi ved melanom. jIpilimumab i kombinasjon med nivolumab for de første 4 dosene, fulgt av nivolumab som monoterapi ved RCC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Maks. tolerert ipilimumabdose er ikke fastslått. I kliniske studier fikk pasienter opptil 20 mg/kg uten åpenbare toksiske effekter. Ved ev. overdosering skal pasienten overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på bivirkninger, og adekvat symptomatisk behandling må settes inn.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X C11

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Cytotoksisk T-lymfocytt antigen-4 (CTLA-4) er en hovedregulator av T-celle-aktivitet. Ipilimumab er en «immune checkpoint inhibitor» av CTLA-4, som blokkerer hemmingen av T-celler indusert ved CTLA-4 signalveien. Dette medfører økt antall reaktive T-effektorceller, som mobiliserer og gjør klart for et direkte immunangrep av T-celler mot tumorceller. Blokkering av CTLA-4 kan også redusere funksjonen til regulatoriske T-celler, som kan bidra til en immunrespons mot tumoren. Ipilimumab kan selektivt redusere antallet regulatoriske T-celler ved tumoren, noe som fører til en økning i det intratumorale forholdet mellom T-effektorceller og regulatoriske T-celler som driver tumorcelledød.
Fordeling: Vdss: 7,47 liter med prosent koeffisientvariasjon (KV%) på 10,1%.
Halveringstid: Terminal t1/2: 15,4 dager med KV% på 34,4%.
Utskillelse: Systemisk Cl: 16,8 ml/time med KV% på 38,1%. Barn og ungdom: Basert på en populasjonsfarmakokinetisk analyse øker Cl med økende kroppsvekt ved baseline. Alder (2‑87 år) har ingen klinisk viktig effekt på Cl. Hos ungdom ≥12-<18 år er estimert geometrisk gjennomsnitts Cl 8,72 ml/time. Eksponering hos ungdom er sammenlignbar med den hos voksne som får samme dose i mg/kg. Basert på simulering oppnås sammenlignbar eksponering hos voksne og barn ved anbefalt dose 3 mg/kg hver 3. uke.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakningen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter anbrudd: Fra et mikrobiologisk synspunkt, skal legemidlet infunderes, eller fortynnes og infunderes, umiddelbart etter åpning. Kjemisk og fysikalsk stabilitet for ufortynnet eller fortynnet konsentrat (mellom 1 og 4 mg/ml) ved bruk er vist å være 24 timer ved 25°C og 2-8°C. Hvis infusjonsvæsken (ufortynnet eller fortynnet) ikke brukes umiddelbart, kan den oppbevares inntil 24 timer enten i kjøleskap (2-8°C) eller ved romtemperatur (20-25°C).

Sist endret: 08.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Yervoy, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml10 ml (hettegl.)
597433
-
-
44626,60CSPC_ICON
40 ml (hettegl.)
199940
-
-
178397,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cmv-infeksjon (cytomegalovirus-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kortikotropin (adrenokortikotropt hormon, acth): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

sjøgrens syndrom: Immunangrep rettet mot spyttkjertler og tårekjertler, noe som medfører tørrhet i munn og øyne, i tillegg til mulig påvirkning på en lang rekke andre organer.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tumorlysesyndrom (tls): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).