Xofigo

Bayer AG

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: V10X X03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 V10X X03
Radium-223-diklorid
 
Miljørisiko: Bruk av radium-223-diklorid gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 04.05.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1100 kBq/ml: 1 ml inneh.: Radium‑223‑diklorid 1100 kBq, tilsv. radium‑223 (ved referansedato, som fritt ion) 0,58 ng, natriumsitrat, natriumklorid, fortynnet saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Monoterapi eller behandling i kombinasjon med gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)‑analog av voksne med metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) med symptomgivende benmetastaser og ingen kjente viscerale metastaser ved sykdomsprogresjon etter minst 2 tidligere linjer med systemisk behandling av mCRPC (annet enn GnRH‑analoger), eller når annen tilgjengelig systemisk mCRPC‑behandling er uegnet.

Dosering

Skal kun administreres og håndteres av personer autorisert til å håndtere radiofarmaka i egnede kliniske omgivelser, og etter at pasienten er vurdert av kvalifisert lege. Doseregimet er en aktivitet på 55 kBq pr. kg kroppsvekt, gitt som 6 injeksjoner med intervaller på 4 uker. Sikkerhet og effekt utover 6 injeksjoner er ikke undersøkt. Volumet som skal administreres beregnes ved å bruke:

Volum som skal administreres (ml)

=

Kroppsvekt (kg) × aktivitet (55 kBq/kg kroppsvekt)

DK-faktor1 × 1100 kBq/ml2

1Nedbrytningskorreksjonsfaktor, korrigerer for fysisk nedbrytning av radium‑223. Se tabell med DK‑faktorer for hvert hetteglass foran i pakningsvedlegget. 2Preparatets konsentrasjon av radioaktivitet ved referansedato (angitt på hetteglass og krukkeetikett).Mengden radioaktivitet i det dispenserte volumet skal bekreftes vha. måling med et riktig kalibrert aktivimeter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Klar til bruk. Engangsbruk. Kontrolleres visuelt før bruk. Skal ikke brukes ved tilfeller av misfarging, forekomst av partikler eller en defekt beholder. Skal ikke fortynnes/blandes med andre legemidler.
Administrering: I.v. bruk. Gis som langsom injeksjon (vanligvis opptil 1 minutt). I.v. slange/kanyle må skylles med isoton natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske før og etter injeksjon. Relevante aseptiske forholdsregler må tas. Mottak, oppbevaring, bruk, transport og kassering må utføres iht. retningslinjer/lisenser fra offentlige organer. Krav til strålingssikkerhet og farmasøytisk kvalitet skal oppfylles. Ekstern stråling eller kontaminering utgjør en risiko for andre personer ved administrering. Det skal utvises forsiktighet ved håndtering av mulig kontaminert materiale (f.eks. sengetøy) som kommer i kontakt med kroppsvæsker, f.eks. urin, feces, oppkast. Radioaktivitet for en dose er vanligvis <8 MBq. Iht. ALARA-prinsippet anbefales det å minimalisere strålingseksponering ved å minimalisere tid tilbrakt i strålingsområder, maksimere avstand til strålingskilder og å bruke tilstrekkelig skjerming.

Kontraindikasjoner

Kombinasjon med abirateronacetat og prednisolon/prednison.

Forsiktighetsregler

Kombinasjon med abirateronacetat og prednisolon/prednison eller med andre systemiske kreftbehandlinger enn GnRH‑analoger: Økt risiko for frakturer (ca. en 3-dobbel økning) og tendens til økt dødelighet ved samtidig bruk av abirateronacetat og prednison/prednisolon, og samtidig bruk er derfor kontraindisert. Sikkerhet og effekt i kombinasjon med andre kreftbehandlinger enn GnRH-analoger er ikke klarlagt. Risiko for dødelighet og frakturer kan være økt og kombinasjon med andre systemiske kreftbehandlinger enn GnRH-analoger er derfor ikke anbefalt. Etter siste administrering av abirateronacetat i kombinasjon med prednison/prednisolon bør ikke påfølgende behandling med radium‑223 innledes før det har gått minst 5 dager. Etter siste administrering av radium‑223 skal ikke påfølgende systemisk kreftbehandling innledes før det har gått minst 30 dager. Behandling ved asymptomatiske/mildt symptomatiske benmetastaser: Bruk anbefales ikke ved kastrasjonsresistent prostatakreft med kun asymptomatiske benmetastaser da nytte av behandling ikke er fastslått. Ved kastrasjonsresistent prostatakreft og mildt symptomatiske benmetastaser skal nytte-risiko vurderes nøye, da høy osteoblastisk aktivitet sannsynligvis er nødvendig for å oppnå nytte av behandlingen. Lavt nivå av osteoblastiske benmetastaser: Anbefales ikke ved lavt nivå av osteoblastiske benmetastaser. Ved <6 benmetastaser er risiko for frakturer økt og overlevelse ikke signifikant bedret. Total overlevelse ble ikke signifikant bedret ved ALP <220 U/liter. Benmargssuppresjon: Benmargssuppresjon, spesielt trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni og pancytopeni er rapportert. Hematologisk vurdering må derfor utføres ved baseline og før hver dose. Før 1. administrering skal absolutt nøytrofiltall (ANC) være ≥1,5 × 109/liter, platetall ≥100 × 109/liter og hemoglobin ≥10 g/dl. Før påfølgende administreringer skal ANC være ≥1 × 109/liter og platetall ≥50 × 109/liter. Hvis bedring av verdiene ikke nås innen 6 uker etter siste administrering, til tross for relevante behandlingstiltak, skal videre behandling kun fortsettes etter grundig nytte-/risikovurdering. Ved holdepunkter for reduserte benmargsreserver, f.eks. etter tidligere cytotoksisk kjemoterapi og/eller strålebehandling (EBRT), eller ved prostatakreft med fremskreden diffus infiltrasjon i skjelettet (EOD4; «superscan»), skal behandling skje med forsiktighet. Økt insidens av hematologiske bivirkninger som nøytropeni og trombocytopeni er sett hos disse pasientene. Effekt og sikkerhet av cytotoksisk kjemoterapi etter behandling med preparatet er ikke fastslått. Crohns sykdom og ulcerøs kolitt: Sikkerhet og effekt ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er ikke undersøkt. Pga. utskillelse via feces, kan stråling føre til forverring av akutt inflammatorisk tarmsykdom. Skal kun administreres etter grundig nytte-/risikovurdering ved akutt inflammatorisk tarmsykdom. Medulla/skjelett: Ved ubehandlet truende eller etablert medullakompresjon, skal standard behandling iht. klinisk indikasjon fullføres før behandling med preparatet initieres eller gjenopptas. Risiko for benfrakturer er økt, spesielt ved osteoporose i anamnesen og ved <6 benmetastaser. Økt risiko skyldes trolig akkumulering på steder med høy benomsetning, f.eks. steder med degenerativ bensykdom (osteoporose) eller nylige (mikro-) frakturer. Andre faktorer, som samtidig bruk av steroider, kan øke risikoen ytterligere. Før oppstart skal benstatus (f.eks. med scintigrafi, måling av benmineraltetthet) og risiko for frakturer ved baseline (f.eks. osteoporose, <6 benmetastaser, legemidler som øker risiko for frakturer, lav BMI) vurderes nøye, og pasienten overvåkes nøye i ≥24 måneder. Forebyggende tiltak som bruk av bisfosfonater/denosumab skal vurderes før oppstart eller når behandling gjenopptas. Ved høy risiko for frakturer ved baseline skal nytte-risikoforholdet vurderes nøye. Ved benfrakturer skal ortopedisk stabilisering av frakturene utføres før behandlingen initieres eller gjenopptas. Ved samtidig behandling med bisfosfonater kan ikke økt risiko for osteonekrose i kjeven utelukkes. Sekundære maligne neoplasmer: Xofigo bidrar til total kumulativ strålingseksponering over tid, som kan være forbundet med økt risiko for kreft og arvelige defekter. Spesielt kan risiko for osteosarkom, myelodysplastisk syndrom og leukemi være økt. Ingen tilfeller av kreft indusert av Xofigo er rapportert ved oppfølging i opptil 3 år. Mage/tarm: Økt forekomst av diaré, kvalme og oppkast. Peroralt inntak og væskestatus skal følges nøye mht. dehydrering. Pasienten bør søke medisinsk råd ved alvorlig/vedvarende diaré, kvalme, oppkast. Symptomer på dehydrering/hypovolemi behandles umiddelbart. Hjelpestoffer: Inneholder opptil 54 mg natrium pr. dose, avhengig av administrert volum.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V10X X03
Interaksjoner med kalsium og fosfat kan ikke utelukkes, og det bør vurderes å avbryte tilskudd av disse og/eller vitamin D noen dager før behandlingsoppstart. Sikkerhet og effekt ved samtidig bruk av kjemoterapi er ikke fastslått. Samtidig bruk kan ha tilleggseffekter på benmargssuppresjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Pga. potensielle effekter på spermatogenese forbundet med stråling, skal det benyttes sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter behandling.
Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier viser potensiell risiko for at stråling kan gi bivirkninger på fertilitet. Pasienten bør gis råd om ev. nedfrysing og lagring av sæd før behandling.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme. Muskel-skjelettsystemet: Benfraktur. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, pancytopeni, leukopeni. Øvrige: Reaksjoner på administreringsstedet (inkl. erytem, smerte og hevelse). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Lymfopeni. Muskel-skjelettsystemet: Osteoporose.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen tilfeller er rapportert. Enkeltdoser med aktivitet på opptil 276 kBq pr. kg kroppsvekt viser ingen dosebegrensende toksisitet.
Behandling: Generelle støttende tiltak, inkl. overvåking av potensiell hematologisk og gastrointestinal toksisitet.

Egenskaper

Klassifisering: Terapeutisk alfapartikkelemitterende legemiddel.
Virkningsmekanisme: Aktiv del, radium‑223 (som radium‑223‑diklorid) imiterer kalsium og søker seg selektivt mot skjelettet, spesielt områder med skjelettmetastaser, ved å danne komplekser med benmineralet hydroksyapatitt. Spesifikk aktivitet til radium‑223 er 1,9 MBq/ng. Radium‑223 brytes ned til bly‑207 gjennom 6 faser, via kortlivede datterprodukter. Dette er forbundet med flere alfa-, beta- og gammaemisjoner med forskjellige energier og sannsynligheter for emisjon. Den høye, lineære energioverføringen (80 keV/µm) fører til hyppige brudd i dobbelttrådet DNA i nærliggende tumorceller, som resulterer i en potent cytotoksisk effekt. Ytterligere effekter på tumorens mikromiljø inkl. osteoblaster og osteoklaster, bidrar også til aktivitet in vivo. Alfapartikkelområdet fra radium‑223 er <100 µm (<10 cellediametere), og minimerer skade på omkringliggende normalvev. Gir signifikant lengre total overlevelse og har positiv effekt på skjelettsmerter. Langsommere reduksjon i livskvalitet er også vist.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet: 100%.
Fordeling: Elimineres raskt fra blodet og opptas primært i ben og skjelettmetastaser eller utskilles i tarmen. 15 minutter etter injeksjon er fortsatt ca. 20% av injisert aktivitet i blodet. Ved 4 timer er ca. 4% av injisert aktivitet igjen i blodet, og synker til <1% 24 timer etter injeksjon. Vd er høyere enn blodvolum, og indikerer distribusjon til perifere rom. 10 minutter etter injeksjon er det sett aktivitet i ben og tarm. Gjennomsnittlig radioaktiv dose i ben og tarm er hhv. ca. 61% og 49%, 4 timer etter injeksjon. Intet signifikant opptak i andre organer 4 timer etter injeksjon.
Halveringstid: Alfaemitteren har t1/2 på 11,4 dager.
Metabolisme: Radium-223 er en isotop som brytes ned og metaboliseres ikke.
Utskillelse: Hovedsakelig via feces, ca. 5% via urin. Helkroppsmålinger viser at 76% (median) av administrert aktivitet er utskilt etter 7 dager (etter å ha korrigert for nedbrytning). Eliminasjonshastighet til radium-223-diklorid fra mage-tarmkanalen påvirkes av stor variasjon i tarmpassering på tvers av populasjonen, med normalområde fra daglig til ukentlig avføring.

Oppbevaring og holdbarhet

Hetteglasset oppbevares i en blykrukke. Oppbevares i overensstemmelse med nasjonale retningslinjer for radioaktivt materiale.

Sist endret: 13.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xofigo, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1100 kBq/ml6 ml (hettegl.)
437223
-
-
52106,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.