Xeomin

Merz


Middel til lokal behandling av muskelspasmer.

M03A X01 (Botulinumtoksin type A)



PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 enheter, 100 enheter og 200 enheter: Hvert hetteglass inneh.: Clostridium botulinum nevrotoksin type A, uten komplekserende proteiner, 50 enheter, resp. 100 enheter og 200 enheter, humant albumin, sukrose.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling hos voksne av blefarospasme og hemifacial spasme, cervikal dystoni hovedsakelig av rotasjonsart (spastisk torticollis), spastisitet i armer eller hender og kronisk sialoré som følge av nevrologiske sykdommer.

Dosering

Pga. forskjeller i styrkeanalysen kan enhetsdoser for Xeomin ikke brukes om hverandre med de som brukes for andre botulinumtoksin type A-preparater. Xeomin skal bare brukes av leger med relevante kvalifikasjoner og nødvendig erfaring med bruk av botulinumtoksin type A. Optimal dosering, frekvens og antall injeksjonssteder bestemmes av lege på individuell basis. Dosetitrering bør gjøres. Anbefalt enkeltdose bør ikke overskrides. Hvis det ikke sees effekt innen 1 måned etter 1. injeksjon, bør følgende tiltak iverksettes: Klinisk bekreftelse av nevrotoksineffekt i behandlet muskel, f.eks. elektromyografisk (EMG)-undersøkelse ved en spesialistklinikk. Analyse av årsak til manglende respons, f.eks. dårlig isolasjon av muskelen, for lav dose, dårlig injeksjonsteknikk, fast kontraktur, for svak antagonist, mulig antistoffutvikling eller revurdering av hvorvidt behandling med Xeomin er egnet. Ved fravær av bivirkninger kan det gjennomføres ny behandling under følgende betingelser: 1) Dosejustering mht. analyse av siste tilfelle av responssvikt, 2) EMG-styring, 3) anbefalt minstetid mellom behandlingene overholdes.
Blefarospasme og hemifacial spasme hos voksne: Anbefalt startdose er 1,25-2,5 enheter pr. injeksjonssted, bør ikke overstige 25 enheter pr. øye. Totaldosen bør ikke overstige 50 enheter pr. øye pr. behandlingsrunde. Gjentatt behandling bør vanligvis ikke gis hyppigere enn hver 12. uke. Behandlingsintervaller fastsettes ut fra klinisk behov. Mediantid for innsettende effekt er innen 4 dager. Effekten varer vanligvis i 3-5 måneder, men dette varierer betydelig. Ved gjentatte behandlinger kan dosen økes inntil det dobbelte hvis respons på 1. behandling er utilstrekkelig. Ikke noen ytterligere nytte av >5 enheter pr. sted. Pasienter med hemifacial spasme skal behandles som ved unilateral blefarospasme.
Spastisk torticollis hos voksne: Dose tilpasses ut fra stillingen til hode og hals, hvor ev. smerte er lokalisert, muskelhypertrofi, kroppsvekt og behandlingsrespons. Muskelmasse og grad av hypertrofi eller atrofi er faktorer som må tas i betraktning når dosen fastsettes. Det bør ikke injiseres >200 enheter 1. behandling. Det kan gis doser på inntil 300 enheter. Det bør ikke gis >50 enheter på hvert injeksjonssted. Mediantid for innsettende effekt er innen 7 dager. Effekten varer vanligvis i 3-4 måneder, men varierer betydelig. Behandlingsintervallene bør være minst 10 uker.
Spastisitet i armer eller hender hos voksne: Dosering og antall injeksjonssteder tilpasses pasient ut fra størrelse, antall og lokalisering av involverte muskler, grad av spastisitet og forekomst av lokal muskelsvakhet. Anbefalte behandlingsdoser pr. muskel:

Klinisk mønster
Muskel

Enheter
(intervallområde)

Antall injeksjonssteder
pr. muskel

Bøyd håndledd

 

 

Flexor carpi radialis

25-100

1-2

Flexor carpi ulnaris

20-100

1-2

Knyttet hånd

 

 

Flexor digitorum superficialis

25-100

2

Flexor digitorum profundus

25-100

2

Bøyd albue

 

 

Brachioradialis

25-100

1-3

Biceps

50-200

1-4

Brachialis

25-100

1-2

Vridd underarm

 

 

Pronator quadratus

10-50

1

Pronator teres

25-75

1-2

Tommel i håndflate

 

 

Flexor pollicis longus

10-50

1

Adductor pollicis

5-30

1

Flexor pollicis brevis/Opponens pollicis

5-30

1

Internt rotert/ekstendert/addusert skulder

 

 

Deltoideus, pars clavicularis

20-150

1-3

Latissimus dorsi

25-150

1-4

Pectoralis major

20-200

1-6

Subscapularis

15-100

1-4

Teres major

20-100

1-2

Anbefalt maks. totaldose er inntil 500 enheter pr. behandlingsrunde, og ikke mer enn 250 enheter i skuldermusklene. Innsettende effekt etter 4 dager, maks. effekt innen 4 uker og varer vanligvis i 12 uker. Nye injeksjoner bør gis med minst 12 ukers mellomrom.
Kronisk sialoré: Rekonstituert oppløsning med konsentrasjon 5 enheter/0,1 ml skal brukes. Injiseres i parotid- og submandibulærkjertlene på begge sider (totalt 4 injeksjoner pr. behandling). Dosen fordeles i forholdet 3:2 mellom parotid- og submandibulærkjertlene som følger:

Kjertler

Enheter (pr. side)

Volum (pr. injeksjon)

Parotidkjertler

30

0,6 ml

Submandibulærkjertler

20

0,4 ml

Anbefalt dose pr. behandling er 100 enheter. Denne maks. dosen bør ikke overskrides. Behandlingsintervaller bør fastsettes iht. pasientens reelle kliniske behov. Gjentatt behandling hyppigere enn hver 16. uke anbefales ikke.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis for andre indikasjoner enn de beskrevet ovenfor. Se SPC for kliniske data.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres aseptisk med ukonservert natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Tilberedning bør skje over plastbelagte papirhåndklær for å fange opp søl. Nødvendig mengde oppløsningsvæske (se fortynningstabell) trekkes opp. En 20-27 G kort, skrå nål anbefales til rekonstituering. Synlig del av hetteglassets gummipropp vaskes med alkohol (70%) før nålen føres inn vertikalt. Oppløsningsvæsken injiseres forsiktig i hetteglasset (unngå skumdannelse). Hetteglasset kastes hvis vakuumet ikke trekker oppløsningsvæsken inn. Fjern sprøyten fra hetteglasset og blande ved å svinge og snu hetteglasset forsiktig (ikke rist kraftig). Rekonstituert oppløsning skal ikke brukes hvis uklart utseende eller partikler/klumper sees. Utilsiktet overdosering forhindres ved å bruke korrekt fortynningsvolum til valgt formulering. Ved ev. uhell ved håndtering, se pakningsvedlegg. Anbefalte fortynninger:

Tilsatt oppløsningsvæske
(natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske)

Resulterende dose i enheter pr. 0,1 ml

50 enheter-hetteglass

100 enheter-hetteglass

200 enheter-hetteglass

 

0,25 ml

0,5 ml

1 ml

20 enheter

0,5 ml

1 ml

2 ml

10 enheter

0,625 ml

1,25 ml

2,5 ml

8 enheter

1 ml

2 ml

4 ml

5 enheter

1,25 ml

2,5 ml

5 ml

4 enheter

2 ml

4 ml

Ikke relevant

2,5 enheter

2,5 ml

5 ml

Ikke relevant

2 enheter

4 ml

Ikke relevant

Ikke relevant

1,25 enheter

Administrering: I.m. og intraglandulær bruk. Skal kun brukes ved 1 injeksjonsbehandling og til 1 pasient. Skal ikke injiseres i en blodåre. Utvis forsiktighet ved injeksjon på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Blefarospasme og hemifacial spasme: Egnet kanyle kan være 27-30 gauge/0,3-0,4 mm diameter/12,5 mm lengde. Injiseres i.m. i mediale og laterale orbicularis oculi-muskel i øvre øyelokk og i laterale orbicularis oculi-muskel i nedre øyelokk. Injeksjonssteder ved øyebrynet, laterale orbicularis-muskel og i øvre del av ansikt kan benyttes hvis krampene her påvirker synet. Ved unilateral blefarospasme skal injeksjonene begrenses til det affiserte øyet. Pasienter med hemifacial spasme skal behandles som ved unilateral blefarospasme. Det er ingen erfaring med injeksjoner i nedre del av ansiktet fra kliniske studier med Xeomin. Muskler i nedre del av ansiktet skal ikke injiseres pga. uttalt risiko for lokal svakhet, som rapportert i litteraturen etter injeksjoner med botulinumtoksin i dette området hos pasienter med hemifacial spasme. Spastisk torticollis: Egnet kanyle kan være 25-30 gauge/0,3-0,5 mm diameter/37 mm lengde til overflatemuskler, og 22 gauge/0,7 mm diameter/75 mm lengde til dypere muskulatur. Anbefalt injeksjonsvolum er 0,1-0,5 ml pr. injeksjonssted. Injiseres i sternocleidomastoideus, levator scapulae, scalenus, splenius capitis og/eller trapezius (ufullstendig liste da alle musklene som styrer hodeposisjon kan være inblandet og derfor kreve behandling). Hvis det er vanskelig å isolere enkeltmuskler bør injeksjonene gjennomføres ved EMG-styring eller ultralyd. Flere injeksjoner gir jevnere fordeling og er særlig nyttig i større muskler. Sternocleidomastoideus bør ikke injiseres bilateralt eller med doser >100 enheter pga. økt risiko for bivirkninger (spesielt dysfagi). Spastisitet i armer eller hender: Egnet kanyle kan være 26 gauge/0,45 mm diameter/37 mm lengde til overflatemuskler, og en lengre nål, f.eks. 22 gauge/0,7 mm diameter/75 mm lengde til dypere muskulatur. Hvis det er vanskelig å isolere enkeltmuskler bør injeksjonene gjennomføres ved EMG-styring eller ultralyd. Flere injeksjonssteder er spesielt nyttig i større muskler. Kronisk sialoré: Etter rekonstituering injiseres oppløsningen intraglandulært vha. egnet nål (f.eks. 27-30 gauge/0,3-0,4 mm diameter/12,5 mm lengde). Injeksjonsstedet bør ligge nær midten av kjertelen. Både anatomiske markører og ultralydstyring er mulig for lokalisering av de involverte spyttkjertlene, men metoden med ultralydstyring bør foretrekkes, da den kan gi et bedre terapeutisk resultat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Generelle forstyrrelser i muskelaktivitet (f.eks. myasthenia gravis, Eaton-Lamberts syndrom) eller infeksjon eller betennelse på injeksjonssted.

Forsiktighetsregler

Før administrering skal legen gjøre seg kjent med pasientens anatomi og ev. forandringer etter tidligere kirurgiske inngrep. Forsiktighet utvises ved blødningsforstyrrelse, antikoagulasjonsbehandling eller andre legemidler som kan ha antikoagulerende effekt. Lokal og utstrakt spredning av toksineffekt: Pasienter som behandles med terapeutiske doser kan oppleve betydelig muskelsvakhet. Pasient og omsorgspersoner informeres om at legevakt kontaktes omgående ved svelgevansker, tale- eller pusteforstyrrelser. Se SPC for mer informasjon. Pasienter med underliggende nevromuskulære sykdommer: Kan ha økt risiko for å oppleve muskelsvakhet, særlig ved i.m. behandling. Bør brukes under spesialistveiledning, og kun hvis nytte oppveier risikoen. Generelt bør pasienter med aspirasjon eller dysfagi i anamnesen behandles med forsiktighet. Ekstrem forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientene for cervikal dystoni. Utvis forsiktighet ved amyotrofisk lateralsklerose, andre sykdommer som gir perifer nevromuskulær dysfunksjon eller dersom utpekte muskler viser uttalt svakhet eller atrofi. Overfølsomhetsreaksjoner: Er rapportert. Ved alvorlige (f.eks. anafylaktiske) og/eller umiddelbare overfølsomhetsreaksjoner skal relevant behandling startes. Antistoffdannelse: For hyppige doser kan øke risikoen for antistoffdannelse og føre til behandlingssvikt. Risikoen kan begrenses ved å gi laveste effektive dose og lengste tidsintervall mellom injeksjonene, som klinisk indisert. Barn: Mulig utstrakt toksinspredning er sett med botulinumtoksin type A ved samtidige sykdommer, hovedsakelig cerebral parese, generelt ved høyere dose enn anbefalt. Dødsfall har forekommet hos barn med alvorlig cerebral parese (noen ganger forbundet med aspirasjonspneumoni), inkl. etter bruk utenom godkjent indikasjon (f.eks. halsområdet). Denne risikoen anses spesielt høy ved dårlig allmenntilstand eller hos pasienter med signifikant nevrologisk funksjonshemming, dysfagi eller hos pasienter med en nylig historie med aspirasjonspneumoni eller lungesykdom. Blefarospasme og hemifacial spasme: Injeksjoner i nærheten av levator palpebrae superioris bør unngås for å redusere forekomsten av ptose. Diplopi kan utvikles som følge av diffusjon av Xeomin inn i obliquus inferior-muskelen og kan reduseres ved å unngå mediale injeksjoner i nedre øyelokk. Brukes med forsiktighet ved risiko for trangvinklet glaukom. For å hindre ektropion bør injeksjoner ved nedre øyelokk unngås, og kraftig behandling av enhver epiteldefekt er nødvendig. Dette kan kreve beskyttende dråper, salver, kontaktlinser med myke omslag, eller tildekking av øyet med øyelapp. Nedsatt blunking etter injeksjon i ringmuskelen kan medføre hornhinneeksponering, vedvarende epiteldefekter og sårdannelse i hornhinnen, spesielt hos pasienter med hjernenerveforstyrrelser (ansiktsnerven). Grundig testing av hornhinnefølsomhet bør foretas hos pasienter som har hatt øyeoperasjoner. Ekkymose oppstår lett i øyelokkets bløtvev. Omgående lett trykk mot injeksjonsstedet kan begrense risikoen. Spastisk torticollis: Skal injiseres forsiktig på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Tidligere akinetiske eller stillesittende pasienter bør minnes om gradvis å gjenoppta aktiviteter etter injeksjonen. Pasienten informeres om at behandling kan gi lett til alvorlig dysfagi med fare for aspirasjon og dyspné. Det kan være nødvendig med medisinske tiltak (f.eks. sondeernæring). Dysfagi kan vare i inntil 2-3 uker etter injeksjon, men varighet inntil 5 måneder er rapportert. Begrensning av dosen som injiseres i sternocleidomastoideus til <100 enheter kan redusere forekomsten av dysfagi. Pasienter med lavere halsmuskelmasse og pasienter som trenger bilaterale injeksjoner i sternocleidomastoideus har høyere risiko. Spastisitet i armer eller hender: Skal injiseres forsiktig på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Tidligere akinetiske eller stillesittende pasienter bør minnes om gradvis å gjenoppta aktiviteter etter injeksjonen. Xeomin er ikke ment som en erstatning av vanlige standardbehandlingsregimer. Det er ikke sannsynlig at preparatet vil kunne bedre bevegeligheten i ledd med en fast muskelkontraktur. Ny forekomst av eller tilbakevendende krampeanfall er rapportert, vanligvis hos disponerte pasienter. Kronisk sialoré: Ved tilfeller av legemiddelindusert sialoré (f.eks. forårsaket av aripiprazol, klozapin, pyridostigmin), skal i første rekke muligheten for erstatning, reduksjon eller seponering av det induserende legemidlet overveies før bruk av Xeomin. Effekt og sikkerhet er ikke undersøkt ved legemiddelindusert sialoré. Ved munntørrhet under bruk bør dosereduksjon vurderes. Tannlegebesøk anbefales før behandlingsstart. Tannlegen bør informeres om Xeomin-behandlingen for å kunne velge relevante tiltak for forebygging av tannråte. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten eller moderat påvirkning. Pasienten bør få råd om å unngå å kjøre bil eller delta i andre aktiviteter som kan innebære risiko ved asteni, muskelsvakhet, svimmelhet, synsforstyrrelse eller øyelokksptose.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Effekten kan forsterkes av aminoglykosidantibiotika eller andre legemidler som påvirker nevromuskulær overføring, f.eks. muskelrelaksantia av tubokurarintypen og spesiell forsiktighet kreves. Perifert virkende muskelrelaksantia brukes med forsiktighet, om nødvendig reduseres startdosen av det relakserende midlet, eller det bør benyttes en substans med middels virketid som vekuronium eller atrakurium. 4-aminokinoliner kan redusere Xeomin-effekten. Ved bruk til kronisk sialoré kan i tillegg strålebehandling av hode og hals, inkl. spyttkjertler, og/eller samtidig bruk av antikolinergika (f.eks. atropin, glykopyrronium, skopolamin) øke effekten av toksinet. Behandling av sialoré med Xeomin anbefales ikke ved strålebehandling.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Skal ikke brukes. Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Det er ikke påvist bivirkninger på fertilitet hos hann- eller hunnkaniner.

 

Bivirkninger

Bivirkninger sees vanligvis i løpet av den første uken etter behandlingen, og er av forbigående karakter.
Store doser kan gi lammelse av muskler som ligger langt unna injeksjonsstedet.

Blefarospasme

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeMunntørrhet
Mindre vanligeDysfagi
Generelle
VanligeSmerte på injeksjonsstedet
Mindre vanligeFatigue
Hud
Mindre vanligeUtslett
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelsvakhet
Nevrologiske
Mindre vanligeFacialisparalyse, hodepine
Øye
Svært vanligeØyelokksptose
VanligeSynssvekkelse, tåkesyn, tørre øyne
Mindre vanligeDiplopi, økt lakrimasjon

Blefarospasme

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
ØyeØyelokksptose
Vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet
GenerelleSmerte på injeksjonsstedet
ØyeSynssvekkelse, tåkesyn, tørre øyne
Mindre vanlige
GastrointestinaleDysfagi
GenerelleFatigue
HudUtslett
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
NevrologiskeFacialisparalyse, hodepine
ØyeDiplopi, økt lakrimasjon

Hemifacial spasme

Tilsvarende bivirkninger som for blefarospasme kan forventes ved hemifacial spasme.

Hemifacial spasme

Tilsvarende bivirkninger som for blefarospasme kan forventes ved hemifacial spasme.

Spastisk torticollis

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeDysfagi1
VanligeKvalme, munntørrhet
Generelle
VanligeAsteni, smerte på injeksjonsstedet
Hud
VanligeHyperhidrose
Mindre vanligeUtslett
Infeksiøse
VanligeØvre luftveisinfeksjon
Luftveier
Mindre vanligeDysfoni, dyspné
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerte
Nevrologiske
VanligeHodepine, presynkope, svimmelhet
Mindre vanligeTaleforstyrrelse

Spastisk torticollis

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDysfagi1
Vanlige
GastrointestinaleKvalme, munntørrhet
GenerelleAsteni, smerte på injeksjonsstedet
HudHyperhidrose
InfeksiøseØvre luftveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerte
NevrologiskeHodepine, presynkope, svimmelhet
Mindre vanlige
HudUtslett
LuftveierDysfoni, dyspné
NevrologiskeTaleforstyrrelse

1Behandling av spastisk torticollis kan gi dysfagi av varierende alvorlighetsgrad med fare for aspirasjon som kan kreve medisinske tiltak. Dysfagi kan vare i 2-3 uker etter injeksjon, men er i ett tilfelle rapportert å vare i 5 måneder.

Spastisitet i armer eller hender

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeMunntørrhet1
Mindre vanligeDysfagi, kvalme
Generelle
Mindre vanligeAsteni
Ukjent frekvensSmerte på injeksjonsstedet
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelsvakhet, myalgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
VanligeHodepine, hypoestesi

Spastisitet i armer eller hender

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet1
NevrologiskeHodepine, hypoestesi
Mindre vanlige
GastrointestinaleDysfagi, kvalme
GenerelleAsteni
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet, myalgi, smerte i ekstremitet
Ukjent frekvens
GenerelleSmerte på injeksjonsstedet

1Tilfeller av vedvarende munntørrhet (>110 dager) av alvorlig intensitet er rapportert, noe som kan medføre ytterligere komplikasjoner, slik som gingivitt, dysfagi og tannråte.

Kronisk sialoré

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeDysfagi, munntørrhet
Mindre vanligeDysgeusi, endret (tykkere) spytt
Nevrologiske
VanligeParestesi
Mindre vanligeTaleforstyrrelse

Kronisk sialoré

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDysfagi, munntørrhet
NevrologiskeParestesi
Mindre vanlige
GastrointestinaleDysgeusi, endret (tykkere) spytt
NevrologiskeTaleforstyrrelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes med ekstremt høy selektivitet og affinitet til reseptorer som bare finnes på de kolinerge terminalene, internaliseres deretter i nerveterminalen og spalter svært spesifikt et målprotein (SNAP 25) som er essensielt for acetylkolinfrisetting, slik at denne hemmes. Utskillelse av nevrotransmitteren hindres (kjemisk denervering). Impulsoverføringen gjenopprettes ved dannelse av nye nerveterminaler og motoriske endeplater.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass/før anbrudd: Oppbevares ved høyst 25°C. Rekonstituert oppløsning: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes omgående. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon.

Andre opplysninger

Destruksjon: Ubrukte hetteglass, brukte hetteglass, sprøyter bør autoklaveres. Alternativt kan rester av preparatet inaktiveres ved å tilsette 70% etanol, 50% isopropanol, 0,1% SDS (anionisk vaskemiddel), fortynnet natriumhydroksidoppløsning (0,1 N) eller fortynnet natriumhypoklorittoppløsning (minst 0,1%).

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Xeomin, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 enheter1 stk. (hettegl.)
552192
-
-
1156,90C
100 enheter1 stk. (hettegl.)
093306
-
Byttegruppe
2222,30C
200 enheter1 stk. (hettegl.)
120109
-
-
4378,20C
6 stk. (hettegl.)
411007
-
-
26088,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 16.12.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.05.2020