Xeomin

Merz

Middel til lokal behandling av muskelspasmer.

ATC-nr.: M03A X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 M03A X01
Botulismetoksin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av IPSEN.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 enheter, 100 enheter og 200 enheter: Hvert hetteglass inneh.: Clostridium botulinum nevrotoksin type A, uten komplekserende proteiner, 50 enheter, resp. 100 enheter og 200 enheter, humant albumin, sukrose.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av blefarospasme og cervikal dystoni hovedsakelig av rotasjonsart (spastisk torticollis) og spastisitet i armer eller hender hos voksne.

Dosering

Pga. forskjeller i styrkeanalysen kan enhetsdoser for Xeomin ikke brukes om hverandre med de som brukes for andre botulinumtoksin type A-preparater. Xeomin skal bare brukes av leger med relevante kvalifikasjoner og nødvendig erfaring med bruk av botulinumtoksin type A. Optimal dosering, frekvens og antall injeksjonssteder bestemmes av lege på individuell basis. Dosetitrering bør gjøres. Hvis det ikke sees effekt innen 1 måned etter 1. injeksjon, bør følgende tiltak iverksettes: Klinisk bekreftelse av nevrotoksineffekt i behandlet muskel, f.eks. elektromyografisk (EMG)-undersøkelse ved en spesialistklinikk. Analyse av årsak til manglende respons, f.eks. dårlig isolasjon av muskelen, for lav dose, dårlig injeksjonsteknikk, fast kontraktur, for svak antagonist, mulig antistoffutvikling eller revurdering av hvorvidt behandling med Xeomin er egnet. Ved fravær av bivirkninger kan det gjennomføres ny behandling under følgende betingelser: 1) Dosejustering mht. analyse av siste tilfelle av responssvikt, 2) EMG-styring, 3) anbefalt minstetid mellom behandlingene overholdes.
Blefarospasme hos voksne: Anbefalt startdose er 1,25-2,5 enheter pr. injeksjonssted, bør ikke overstige 25 enheter pr. øye. Totaldosen bør ikke overstige 100 enheter hver 12. uke. Behandlingsintervaller fastsettes ut fra klinisk behov. Mediantid for innsettende effekt er innen 4 dager. Effekten varer vanligvis i 3-4 måneder, men dette varierer betydelig. Ved gjentatte behandlinger kan dosen økes inntil det dobbelte hvis respons på 1. behandling er utilstrekkelig. Ikke noen ytterligere nytte av >5 enheter pr. sted.
Spastisk torticollis hos voksne: Dose tilpasses ut fra stillingen til hode og hals, hvor ev. smerte er lokalisert, muskelhypertrofi, kroppsvekt og behandlingsrespons. Muskelmasse og grad av hypertrofi eller atrofi er faktorer som må tas i betraktning når dosen fastsettes. Det bør ikke injiseres >200 enheter 1. behandling. Det kan gis doser på inntil 300 enheter. Det bør ikke gis >50 enheter på hvert injeksjonssted. Mediantid for innsettende effekt er innen 7 dager. Effekten varer vanligvis i 3-4 måneder, men varierer betydelig. Behandlingsintervallene bør være minst 10 uker.
Spastisitet i armer eller hender hos voksne: Dosering og antall injeksjonssteder tilpasses pasient ut fra størrelse, antall og lokalisering av involverte muskler, grad av spastisitet og forekomst av lokal muskelsvakhet. Anbefalte behandlingsdoser pr. muskel:

Klinisk mønster
Muskel

Enheter
(intervallområde)

Antall injeksjonssteder
pr. muskel

Bøyd håndledd

 

 

Flexor carpi radialis

25-100

1-2

Flexor carpi ulnaris

20-100

1-2

Knyttet hånd

 

 

Flexor digitorum superficialis

25-100

2

Flexor digitorum profundus

25-100

2

Bøyd albue

 

 

Brachioradialis

25-100

1-3

Biceps

50-200

1-4

Brachialis

25-100

1-2

Vridd underarm

 

 

Pronator quadratus

10-50

1

Pronator teres

25-75

1-2

Tommel i håndflate

 

 

Flexor pollicis longus

10-50

1

Adductor pollicis

5-30

1

Flexor pollicis brevis/Opponens pollicis

5-30

1

Internt rotert/ekstendert/addusert skulder

 

 

Deltoideus, pars clavicularis

20-150

1-3

Latissimus dorsi

25-150

1-4

Pectoralis major

20-200

1-6

Subscapularis

15-100

1-4

Teres major

20-100

1-2

Anbefalt maks. totaldose er inntil 500 enheter pr. behandlingsrunde, og ikke mer enn 250 enheter i skuldermusklene. Innsettende effekt etter 4 dager, maks. effekt innen 4 uker og varer vanligvis i 12 uker. Nye injeksjoner bør gis med minst 12 ukers mellomrom.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, bruk er ikke anbefalt inntil ytterligere data foreligger.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres aseptisk med ukonservert natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Tilberedning bør skje over plastbelagte papirhåndklær for å fange opp søl. Nødvendig mengde oppløsningsvæske (se fortynningstabell) trekkes opp. En 20-27 G kort, skrå nål anbefales til rekonstituering. Synlig del av hetteglassets gummipropp vaskes med alkohol (70%) før nålen føres inn vertikalt. Oppløsningsvæsken injiseres forsiktig i hetteglasset (unngå skumdannelse). Hetteglasset kastes hvis vakuumet ikke trekker oppløsningsvæsken inn. Fjern sprøyten fra hetteglasset og blande ved å svinge og snu hetteglasset forsiktig (ikke rist kraftig). Rekonstituert oppløsning skal ikke brukes hvis uklart utseende eller partikler/klumper sees. Utilsiktet overdosering forhindres ved å bruke korrekt fortynningsvolum til valgt formulering. Ved ev. uhell ved håndtering, se pakningsvedlegg. Anbefalte fortynninger:

Tilsatt oppløsningsvæske
(natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske)

Resulterende dose i enheter pr. 0,1 ml

50 enheter-hetteglass

100 enheter-hetteglass

200 enheter-hetteglass

 

0,25 ml

0,5 ml

1 ml

20 enheter

0,5 ml

1 ml

2 ml

10 enheter

0,625 ml

1,25 ml

2,5 ml

8 enheter

1 ml

2 ml

4 ml

5 enheter

1,25 ml

2,5 ml

5 ml

4 enheter

2 ml

4 ml

Ikke relevant

2,5 enheter

2,5 ml

5 ml

Ikke relevant

2 enheter

4 ml

Ikke relevant

Ikke relevant

1,25 enheter

Administrering: I.m. injeksjon. Skal kun brukes ved 1 injeksjonsbehandling og til 1 pasient. Skal ikke injiseres i en blodåre. Utvis forsiktighet ved injeksjon på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Blefarospasme: Egnet kanyle kan være 27-30 gauge/0,3-0,4 mm diameter/12,5 mm lengde. Injiseres i mediale og laterale orbicularis oculi-muskel i øvre øyelokk og i laterale orbicularis oculi-muskel i nedre øyelokk. Injeksjonssteder ved øyebrynet, laterale orbicularis-muskel og i øvre del av ansikt kan benyttes hvis krampene her påvirker synet. Spastisk torticollis: Egnet kanyle kan være 25-30 gauge/0,3-0,5 mm diameter/37 mm lengde til overflatemuskler, og 22 gauge/0,7 mm diameter/75 mm lengde til dypere muskulatur. Anbefalt injeksjonsvolum er 0,1-0,5 ml pr. injeksjonssted. Injiseres i sternocleidomastoideus, levator scapulae, scalenus, splenius capitis og/eller trapezius (ufullstendig liste da alle musklene som styrer hodeposisjon kan være inblandet og derfor kreve behandling). Hvis det er vanskelig å isolere enkeltmuskler bør injeksjonene gjennomføres ved EMG-styring eller ultralyd. Flere injeksjoner gir jevnere fordeling og er særlig nyttig i større muskler. Sternocleidomastoideus bør ikke injiseres bilateralt eller med doser >100 enheter pga. økt risiko for bivirkninger (spesielt dysfagi). Spastisitet i armer eller hender: Egnet kanyle kan være 26 gauge/0,45 mm diameter/37 mm lengde til overflatemuskler, og en lengre nål, f.eks. 22 gauge/0,7 mm diameter/75 mm lengde til dypere muskulatur. Hvis det er vanskelig å isolere enkeltmuskler bør injeksjonene gjennomføres ved EMG-styring eller ultralyd. Flere injeksjonssteder er spesielt nyttig i større muskler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Generelle forstyrrelser i muskelaktivitet (f.eks. myasthenia gravis, Eaton-Lamberts syndrom) eller infeksjon eller betennelse på injeksjonssted.

Forsiktighetsregler

Før administrering skal legen gjøre seg kjent med pasientens anatomi og ev. forandringer etter tidligere kirurgiske inngrep. Forsiktighet utvises ved blødningsforstyrrelse, antikoagulasjonsbehandling eller andre legemidler som kan ha antikoagulerende effekt. Anbefalt enkeltdose bør ikke overskrides. Tidligere akinetiske eller stillesittende pasienter bør minnes om gradvis å gjenoppta aktiviteter etter injeksjon. Lokal og utstrakt spredning av toksineffekt: Se SPC. Pasienter med underliggende nevromuskulære sykdommer: Kan ha økt risiko for å oppleve muskelsvakhet. Bør brukes under spesialistveiledning og bør kun brukes hvis nytte oppveier risikoen. Pasienter med dysfagi og aspirasjon i anamnesen bør behandles med ekstrem forsiktighet. Pasient og omsorgspersoner informeres om at legevakt kontaktes omgående ved svelgevansker, tale- eller pusteforstyrrelser. Utvis forsiktighet ved amyotrofisk lateralsklerose, andre sykdommer som gir perifer nevromuskulær dysfunksjon eller dersom utpekte muskler viser uttalt svakhet eller atrofi. Overfølsomhetsreaksjoner: Er rapportert. Ved alvorlige (f.eks. anafylaktiske) og/eller umiddelbare overfølsomhetsreaksjoner skal relevant behandling startes. Antistoffdannelse: For hyppige doser kan øke risikoen for antistoffdannelse og føre til behandlingssvikt. Risikoen kan begrenses ved å gi laveste effektive dose og lengste tidsintervall mellom injeksjonene, som klinisk indisert. Blefarospasme: Injeksjoner i nærheten av levator palpebrae superioris bør unngås for å redusere forekomsten av ptose. Diplopi kan utvikles som følge av diffusjon av Xeomin inn i obliquus inferior og kan reduseres ved å unngå mediale injeksjoner i nedre øyelokk. Brukes med forsiktighet ved risiko for trangvinklet glaukom. For å hindre ektropion bør injeksjoner ved nedre øyelokk unngås, og kraftig behandling av enhver epiteldefekt er nødvendig. Dette kan kreve beskyttende dråper, salver, kontaktlinser med myke omslag, eller tildekking av øyet med øyelapp. Nedsatt blunking etter injeksjon i ringmuskelen kan medføre hornhinneeksponering, vedvarende epiteldefekter og sårdannelse i hornhinnen, spesielt hos pasienter med hjernenerveforstyrrelser (ansiktsnerven). Grundig testing av hornhinnefølsomhet bør foretas hos pasienter som har hatt øyeoperasjoner. Ekkymose oppstår lett i øyelokkets bløtvev. Omgående lett trykk mot injeksjonsstedet kan begrense risikoen. Spastisk torticollis: Pasienten informeres om at behandling kan gi lett til alvorlig dysfagi med fare for aspirasjon og dyspné. Det kan være nødvendig med medisinske tiltak (f.eks. sondeernæring). Dysfagi kan vare i inntil 2-3 uker etter injeksjon, men varighet inntil 5 måneder er rapportert. Begrensning av dosen som injiseres i sternocleidomastoideus til <100 enheter kan redusere forekomsten av dysfagi. Pasienter med lavere halsmuskelmasse og pasienter som trenger bilaterale injeksjoner i sternocleidomastoideus har høyere risiko. Spastisitet i armer eller hender: Xeomin er ikke ment som en erstatning av vanlige standardbehandlingsregimer. Det er ikke sannsynlig at preparatet vil kunne bedre bevegeligheten i ledd med en fast kontraktur. Ny forekomst av eller tilbakevendende krampeanfall er rapportert, vanligvis hos disponerte pasienter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten eller moderat påvirkning. Pasienten bør få råd om å unngå å kjøre bil eller delta i andre aktiviteter som kan innebære risiko ved asteni, muskelsvakhet, svimmelhet, synsforstyrrelse eller øyelokksptose.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M03A X01
Effekten kan forsterkes av aminoglykosidantibiotika eller andre legemidler som påvirker nevromuskulær overføring, f.eks. muskelrelaksantia av tubokurarintypen og spesiell forsiktighet kreves. Perifert virkende muskelrelaksantia brukes med forsiktighet, om nødvendig reduseres startdosen av det relakserende midlet, eller det bør benyttes en substans med middels virketid som vekuronium eller atrakurium. 4-aminokinoliner kan redusere Xeomin-effekten.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Skal ikke brukes. Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Det er ikke påvist bivirkninger på fertilitet hos hann- eller hunnkaniner.
Botulinumtoksin

Bivirkninger

Store doser kan gi lammelse av muskler som ligger langt unna injeksjonsstedet. Bivirkninger sees vanligvis i løpet av den første uken etter behandlingen, og er av forbigående karakter. Blefarospasme: Svært vanlige (≥1/10): Øye: Øyelokksptose, tørre øyne. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, dysfagi. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Hodepine, ansiktslammelse. Øye: Tåkesyn, nedsatt syn, diplopi, økt tåreproduksjon. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet, fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Utslett. Bivirkninger sett for tilsv. preparater og som ikke kan utelukkes: Svimmelhet, svakhet i ansiktsmusklene, ansiktslammelse, overflatisk punktkeratitt, lagoftalmus, øyeirritasjon, lysfølsomhet, tåreflom, keratitt, ektropion, diplopi, entropion, synsforstyrrelser, tåkesyn, hovne øyelokk, trangvinklet glaukom, sårdannelse i hornhinnen, dermatitt, tretthet. Spastisk torticollis: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Dysfagi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme. Hud: Hyperhidrose. Muskel-skjelettsystemet: Nakkesmerter, muskelsvakhet, myalgi, muskelspasmer, stivhet i muskler og skjelett. Nevrologiske: Hodepine, presynkope, svimmelhet. Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet, asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Utslett. Luftveier: Dysfoni, dyspné. Nevrologiske: Taleforstyrrelser. Øvrige: Asteni, betennelse/ømhet på injeksjonsstedet. Bivirkninger sett for tilsv. preparater og som ikke kan utelukkes: Svimmelhet, nummenhet, døsighet, hodepine, diplopi, ptose, rhinitt, øvre luftveisinfeksjon, dyspné, stemmeforandringer, kvalme, munntørrhet, hudsår, stivhet, hypertoni, smerter, lokal/generell svakhet, diffust ubehag, feber. Spastisitet i armer eller hender: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Hodepine, hypoestesi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dysfagi, kvalme. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, smerter i ekstremiteter, myalgi. Øvrige: Asteni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M03A X01

Egenskaper

Klassifisering: Perifert virkende muskelrelakserende middel.
Virkningsmekanisme: Bindes med ekstremt høy selektivitet og affinitet til reseptorer som bare finnes på de kolinerge terminalene, internaliseres deretter i nerveterminalen og spalter svært spesifikt et målprotein (SNAP 25) som er essensielt for acetylkolinfrisetting, slik at denne hemmes. Utskillelse av nevrotransmitteren hindres (kjemisk denervering). Impulsoverføringen gjenopprettes ved dannelse av nye nerveterminaler og motoriske endeplater.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass/før anbrudd: Oppbevares ved høyst 25°C. Rekonstituert oppløsning: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes omgående. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon.

Andre opplysninger

Destruksjon: Ubrukte hetteglass, brukte hetteglass, sprøyter bør autoklaveres. Alternativt kan rester av preparatet inaktiveres ved å tilsette 70% etanol, 50% isopropanol, 0,1% SDS (anionisk vaskemiddel), fortynnet natriumhydroksidoppløsning (0,1 N) eller fortynnet natriumhypoklorittoppløsning (minst 0,1%).

Sist endret: 02.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

22.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xeomin, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 enheter1 stk. (hettegl.)
552192
-
-
1033,00CSPC_ICON
100 enheter1 stk. (hettegl.)
093306
-
Byttegruppe
1981,50CSPC_ICON
200 enheter1 stk. (hettegl.)
120109
-
-
3546,40CSPC_ICON
6 stk. (hettegl.)
411007
-
-
21097,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

amyotrofisk lateralsklerose (als): Fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer hvor nervecellene som kontrollerer musklene dør. Hvis en muskel ikke mottar nerveimpulser, vil den visne bort. Symptomene er først og fremst muskelsvakhet. Når sykdommen påvirker hjernestammen kommer tale- og svelgevansker til å oppstå, og til slutt rammes pustemuskulaturen.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

cervikal dystoni (spastisk torticollis): Ufrivillige bevegelser i nakke og skulder. Ofte gjentagende bevegelser i samme retning.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lagoftalmus (åpentstående øye): Tilstand hvor øyet ikke kan lukkes.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.