Xeomin

Merz

Middel til lokal behandling av muskelspasmer.

ATC-nr.: M03A X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M03A X01
Botulismetoksin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av IPSEN.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 enheter, 100 enheter og 200 enheter: Hvert hetteglass inneh.: Clostridium botulinum nevrotoksin type A, uten komplekserende proteiner, 50 enheter, resp. 100 enheter og 200 enheter, humant albumin, sukrose.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av blefarospasme og cervikal dystoni hovedsakelig av rotasjonsart (spastisk torticollis), spastisitet i armer eller hender og kronisk sialoré som følge av nevrologiske sykdommer hos voksne.

Dosering

Pga. forskjeller i styrkeanalysen kan enhetsdoser for Xeomin ikke brukes om hverandre med de som brukes for andre botulinumtoksin type A-preparater. Xeomin skal bare brukes av leger med relevante kvalifikasjoner og nødvendig erfaring med bruk av botulinumtoksin type A. Optimal dosering, frekvens og antall injeksjonssteder bestemmes av lege på individuell basis. Dosetitrering bør gjøres. Anbefalt enkeltdose bør ikke overskrides. Hvis det ikke sees effekt innen 1 måned etter 1. injeksjon, bør følgende tiltak iverksettes: Klinisk bekreftelse av nevrotoksineffekt i behandlet muskel, f.eks. elektromyografisk (EMG)-undersøkelse ved en spesialistklinikk. Analyse av årsak til manglende respons, f.eks. dårlig isolasjon av muskelen, for lav dose, dårlig injeksjonsteknikk, fast kontraktur, for svak antagonist, mulig antistoffutvikling eller revurdering av hvorvidt behandling med Xeomin er egnet. Ved fravær av bivirkninger kan det gjennomføres ny behandling under følgende betingelser: 1) Dosejustering mht. analyse av siste tilfelle av responssvikt, 2) EMG-styring, 3) anbefalt minstetid mellom behandlingene overholdes.
Blefarospasme hos voksne: Anbefalt startdose er 1,25-2,5 enheter pr. injeksjonssted, bør ikke overstige 25 enheter pr. øye. Totaldosen bør ikke overstige 100 enheter hver 12. uke. Behandlingsintervaller fastsettes ut fra klinisk behov. Mediantid for innsettende effekt er innen 4 dager. Effekten varer vanligvis i 3-4 måneder, men dette varierer betydelig. Ved gjentatte behandlinger kan dosen økes inntil det dobbelte hvis respons på 1. behandling er utilstrekkelig. Ikke noen ytterligere nytte av >5 enheter pr. sted.
Spastisk torticollis hos voksne: Dose tilpasses ut fra stillingen til hode og hals, hvor ev. smerte er lokalisert, muskelhypertrofi, kroppsvekt og behandlingsrespons. Muskelmasse og grad av hypertrofi eller atrofi er faktorer som må tas i betraktning når dosen fastsettes. Det bør ikke injiseres >200 enheter 1. behandling. Det kan gis doser på inntil 300 enheter. Det bør ikke gis >50 enheter på hvert injeksjonssted. Mediantid for innsettende effekt er innen 7 dager. Effekten varer vanligvis i 3-4 måneder, men varierer betydelig. Behandlingsintervallene bør være minst 10 uker.
Spastisitet i armer eller hender hos voksne: Dosering og antall injeksjonssteder tilpasses pasient ut fra størrelse, antall og lokalisering av involverte muskler, grad av spastisitet og forekomst av lokal muskelsvakhet. Anbefalte behandlingsdoser pr. muskel:

Klinisk mønster
Muskel

Enheter
(intervallområde)

Antall injeksjonssteder
pr. muskel

Bøyd håndledd

 

 

Flexor carpi radialis

25-100

1-2

Flexor carpi ulnaris

20-100

1-2

Knyttet hånd

 

 

Flexor digitorum superficialis

25-100

2

Flexor digitorum profundus

25-100

2

Bøyd albue

 

 

Brachioradialis

25-100

1-3

Biceps

50-200

1-4

Brachialis

25-100

1-2

Vridd underarm

 

 

Pronator quadratus

10-50

1

Pronator teres

25-75

1-2

Tommel i håndflate

 

 

Flexor pollicis longus

10-50

1

Adductor pollicis

5-30

1

Flexor pollicis brevis/Opponens pollicis

5-30

1

Internt rotert/ekstendert/addusert skulder

 

 

Deltoideus, pars clavicularis

20-150

1-3

Latissimus dorsi

25-150

1-4

Pectoralis major

20-200

1-6

Subscapularis

15-100

1-4

Teres major

20-100

1-2

Anbefalt maks. totaldose er inntil 500 enheter pr. behandlingsrunde, og ikke mer enn 250 enheter i skuldermusklene. Innsettende effekt etter 4 dager, maks. effekt innen 4 uker og varer vanligvis i 12 uker. Nye injeksjoner bør gis med minst 12 ukers mellomrom.
Kronisk sialoré: Rekonstituert oppløsning med konsentrasjon 5 enheter/0,1 ml skal brukes. Injiseres i parotid- og submandibulærkjertlene på begge sider (totalt 4 injeksjoner pr. behandling). Dosen fordeles i forholdet 3:2 mellom parotid- og submandibulærkjertlene som følger:

Kjertler

Enheter (pr. side)

Volum (pr. injeksjon)

Parotidkjertler

30

0,6 ml

Submandibulærkjertler

20

0,4 ml

Anbefalt dose pr. behandling er 100 enheter. Denne maks. dosen bør ikke overskrides. Behandlingsintervaller bør fastsettes iht. pasientens reelle kliniske behov. Gjentatt behandling hyppigere enn hver 16. uke anbefales ikke.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, bruk er ikke anbefalt inntil ytterligere data foreligger.
Tilberedning/Håndtering: Rekonstitueres aseptisk med ukonservert natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Tilberedning bør skje over plastbelagte papirhåndklær for å fange opp søl. Nødvendig mengde oppløsningsvæske (se fortynningstabell) trekkes opp. En 20-27 G kort, skrå nål anbefales til rekonstituering. Synlig del av hetteglassets gummipropp vaskes med alkohol (70%) før nålen føres inn vertikalt. Oppløsningsvæsken injiseres forsiktig i hetteglasset (unngå skumdannelse). Hetteglasset kastes hvis vakuumet ikke trekker oppløsningsvæsken inn. Fjern sprøyten fra hetteglasset og blande ved å svinge og snu hetteglasset forsiktig (ikke rist kraftig). Rekonstituert oppløsning skal ikke brukes hvis uklart utseende eller partikler/klumper sees. Utilsiktet overdosering forhindres ved å bruke korrekt fortynningsvolum til valgt formulering. Ved ev. uhell ved håndtering, se pakningsvedlegg. Anbefalte fortynninger:

Tilsatt oppløsningsvæske
(natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske)

Resulterende dose i enheter pr. 0,1 ml

50 enheter-hetteglass

100 enheter-hetteglass

200 enheter-hetteglass

 

0,25 ml

0,5 ml

1 ml

20 enheter

0,5 ml

1 ml

2 ml

10 enheter

0,625 ml

1,25 ml

2,5 ml

8 enheter

1 ml

2 ml

4 ml

5 enheter

1,25 ml

2,5 ml

5 ml

4 enheter

2 ml

4 ml

Ikke relevant

2,5 enheter

2,5 ml

5 ml

Ikke relevant

2 enheter

4 ml

Ikke relevant

Ikke relevant

1,25 enheter

Administrering: I.m. og intraglandulær bruk. Skal kun brukes ved 1 injeksjonsbehandling og til 1 pasient. Skal ikke injiseres i en blodåre. Utvis forsiktighet ved injeksjon på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Blefarospasme: Egnet kanyle kan være 27-30 gauge/0,3-0,4 mm diameter/12,5 mm lengde. Injiseres i mediale og laterale orbicularis oculi-muskel i øvre øyelokk og i laterale orbicularis oculi-muskel i nedre øyelokk. Injeksjonssteder ved øyebrynet, laterale orbicularis-muskel og i øvre del av ansikt kan benyttes hvis krampene her påvirker synet. Spastisk torticollis: Egnet kanyle kan være 25-30 gauge/0,3-0,5 mm diameter/37 mm lengde til overflatemuskler, og 22 gauge/0,7 mm diameter/75 mm lengde til dypere muskulatur. Anbefalt injeksjonsvolum er 0,1-0,5 ml pr. injeksjonssted. Injiseres i sternocleidomastoideus, levator scapulae, scalenus, splenius capitis og/eller trapezius (ufullstendig liste da alle musklene som styrer hodeposisjon kan være inblandet og derfor kreve behandling). Hvis det er vanskelig å isolere enkeltmuskler bør injeksjonene gjennomføres ved EMG-styring eller ultralyd. Flere injeksjoner gir jevnere fordeling og er særlig nyttig i større muskler. Sternocleidomastoideus bør ikke injiseres bilateralt eller med doser >100 enheter pga. økt risiko for bivirkninger (spesielt dysfagi). Spastisitet i armer eller hender: Egnet kanyle kan være 26 gauge/0,45 mm diameter/37 mm lengde til overflatemuskler, og en lengre nål, f.eks. 22 gauge/0,7 mm diameter/75 mm lengde til dypere muskulatur. Hvis det er vanskelig å isolere enkeltmuskler bør injeksjonene gjennomføres ved EMG-styring eller ultralyd. Flere injeksjonssteder er spesielt nyttig i større muskler. Kronisk sialoré: Etter rekonstituering injiseres oppløsningen intraglandulært vha. egnet nål (f.eks. 27-30 gauge/0,3-0,4 mm diameter/12,5 mm lengde). Injeksjonsstedet bør ligge nær midten av kjertelen. Både anatomiske markører og ultralydstyring er mulig for lokalisering av de involverte spyttkjertlene, men metoden med ultralydstyring bør foretrekkes, da den kan gi et bedre terapeutisk resultat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Generelle forstyrrelser i muskelaktivitet (f.eks. myasthenia gravis, Eaton-Lamberts syndrom) eller infeksjon eller betennelse på injeksjonssted.

Forsiktighetsregler

Før administrering skal legen gjøre seg kjent med pasientens anatomi og ev. forandringer etter tidligere kirurgiske inngrep. Forsiktighet utvises ved blødningsforstyrrelse, antikoagulasjonsbehandling eller andre legemidler som kan ha antikoagulerende effekt. Lokal og utstrakt spredning av toksineffekt: Pasienter som behandles med terapeutiske doser kan oppleve betydelig muskelsvakhet. Pasient og omsorgspersoner informeres om at legevakt kontaktes omgående ved svelgevansker, tale- eller pusteforstyrrelser. Se SPC for mer informasjon. Pasienter med underliggende nevromuskulære sykdommer: Kan ha økt risiko for å oppleve muskelsvakhet, særlig ved i.m. behandling. Bør brukes under spesialistveiledning, og kun hvis nytte oppveier risikoen. Generelt bør pasienter med aspirasjon eller dysfagi i anamnesen behandles med forsiktighet. Ekstrem forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientene for cervikal dystoni. Utvis forsiktighet ved amyotrofisk lateralsklerose, andre sykdommer som gir perifer nevromuskulær dysfunksjon eller dersom utpekte muskler viser uttalt svakhet eller atrofi. Overfølsomhetsreaksjoner: Er rapportert. Ved alvorlige (f.eks. anafylaktiske) og/eller umiddelbare overfølsomhetsreaksjoner skal relevant behandling startes. Antistoffdannelse: For hyppige doser kan øke risikoen for antistoffdannelse og føre til behandlingssvikt. Risikoen kan begrenses ved å gi laveste effektive dose og lengste tidsintervall mellom injeksjonene, som klinisk indisert. Blefarospasme: Injeksjoner i nærheten av levator palpebrae superioris bør unngås for å redusere forekomsten av ptose. Diplopi kan utvikles som følge av diffusjon av Xeomin inn i obliquus inferior og kan reduseres ved å unngå mediale injeksjoner i nedre øyelokk. Brukes med forsiktighet ved risiko for trangvinklet glaukom. For å hindre ektropion bør injeksjoner ved nedre øyelokk unngås, og kraftig behandling av enhver epiteldefekt er nødvendig. Dette kan kreve beskyttende dråper, salver, kontaktlinser med myke omslag, eller tildekking av øyet med øyelapp. Nedsatt blunking etter injeksjon i ringmuskelen kan medføre hornhinneeksponering, vedvarende epiteldefekter og sårdannelse i hornhinnen, spesielt hos pasienter med hjernenerveforstyrrelser (ansiktsnerven). Grundig testing av hornhinnefølsomhet bør foretas hos pasienter som har hatt øyeoperasjoner. Ekkymose oppstår lett i øyelokkets bløtvev. Omgående lett trykk mot injeksjonsstedet kan begrense risikoen. Spastisk torticollis: Skal injiseres forsiktig på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Tidligere akinetiske eller stillesittende pasienter bør minnes om gradvis å gjenoppta aktiviteter etter injeksjonen. Pasienten informeres om at behandling kan gi lett til alvorlig dysfagi med fare for aspirasjon og dyspné. Det kan være nødvendig med medisinske tiltak (f.eks. sondeernæring). Dysfagi kan vare i inntil 2-3 uker etter injeksjon, men varighet inntil 5 måneder er rapportert. Begrensning av dosen som injiseres i sternocleidomastoideus til <100 enheter kan redusere forekomsten av dysfagi. Pasienter med lavere halsmuskelmasse og pasienter som trenger bilaterale injeksjoner i sternocleidomastoideus har høyere risiko. Spastisitet i armer eller hender: Skal injiseres forsiktig på steder i nærheten av følsomme strukturer som halspulsåren, lungespissene og spiserøret. Tidligere akinetiske eller stillesittende pasienter bør minnes om gradvis å gjenoppta aktiviteter etter injeksjonen. Xeomin er ikke ment som en erstatning av vanlige standardbehandlingsregimer. Det er ikke sannsynlig at preparatet vil kunne bedre bevegeligheten i ledd med en fast kontraktur. Ny forekomst av eller tilbakevendende krampeanfall er rapportert, vanligvis hos disponerte pasienter. Kronisk sialoré: Ved tilfeller av legemiddelindusert sialoré (f.eks. forårsaket av aripiprazol, klozapin, pyridostigmin), skal i første rekke muligheten for erstatning, reduksjon eller seponering av det induserende legemidlet overveies før bruk av Xeomin. Effekt og sikkerhet er ikke undersøkt ved legemiddelindusert sialoré. Ved munntørrhet under bruk bør dosereduksjon vurderes. Tannlegebesøk anbefales før behandlingsstart. Tannlegen bør informeres om Xeomin-behandlingen for å kunne velge relevante tiltak for forebygging av tannråte. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten eller moderat påvirkning. Pasienten bør få råd om å unngå å kjøre bil eller delta i andre aktiviteter som kan innebære risiko ved asteni, muskelsvakhet, svimmelhet, synsforstyrrelse eller øyelokksptose.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M03A X01
Effekten kan forsterkes av aminoglykosidantibiotika eller andre legemidler som påvirker nevromuskulær overføring, f.eks. muskelrelaksantia av tubokurarintypen og spesiell forsiktighet kreves. Perifert virkende muskelrelaksantia brukes med forsiktighet, om nødvendig reduseres startdosen av det relakserende midlet, eller det bør benyttes en substans med middels virketid som vekuronium eller atrakurium. 4-aminokinoliner kan redusere Xeomin-effekten. Ved bruk til kronisk sialoré kan i tillegg strålebehandling av hode og hals, inkl. spyttkjertler, og/eller samtidig bruk av antikolinergika (f.eks. atropin, glykopyrronium, skopolamin) øke effekten av toksinet. Behandling av sialoré med Xeomin anbefales ikke ved strålebehandling.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig.
Amming: Skal ikke brukes. Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Ingen kliniske data. Det er ikke påvist bivirkninger på fertilitet hos hann- eller hunnkaniner.
Botulinumtoksin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
Bivirkninger sees vanligvis i løpet av den første uken etter behandlingen, og er av forbigående karakter.
Store doser kan gi lammelse av muskler som ligger langt unna injeksjonsstedet.

Blefarospasme

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeDysfagi, munntørrhet
Generelle
VanligeFatigue, smerte på injeksjonsstedet
Hud
Mindre vanligeUtslett
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskelsvakhet
Nevrologiske
VanligeFacialisparalyse, hodepine
Øye
Svært vanligeTørre øyne, øyelokksptose
VanligeDiplopi, synssvekkelse, tåkesyn, økt lakrimasjon

Blefarospasme

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
ØyeTørre øyne, øyelokksptose
Vanlige
GastrointestinaleDysfagi, munntørrhet
GenerelleFatigue, smerte på injeksjonsstedet
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet
NevrologiskeFacialisparalyse, hodepine
ØyeDiplopi, synssvekkelse, tåkesyn, økt lakrimasjon
Mindre vanlige
HudUtslett

Spastisk torticollis

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeDysfagi1
VanligeKvalme, munntørrhet
Generelle
VanligeAsteni, smerte på injeksjonsstedet
Hud
VanligeHyperhidrose
Mindre vanligeUtslett
Infeksiøse
VanligeØvre luftveisinfeksjon
Luftveier
Mindre vanligeDysfoni, dyspné
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerte
Nevrologiske
VanligeHodepine, presynkope, svimmelhet
Mindre vanligeTaleforstyrrelse

Spastisk torticollis

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDysfagi1
Vanlige
GastrointestinaleKvalme, munntørrhet
GenerelleAsteni, smerte på injeksjonsstedet
HudHyperhidrose
InfeksiøseØvre luftveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerte
NevrologiskeHodepine, presynkope, svimmelhet
Mindre vanlige
HudUtslett
LuftveierDysfoni, dyspné
NevrologiskeTaleforstyrrelse

1Behandling av spastisk torticollis kan gi dysfagi av varierende alvorlighetsgrad med fare for aspirasjon som kan kreve medisinske tiltak. Dysfagi kan vare i 2-3 uker etter injeksjon, men er i ett tilfelle rapportert å vare i 5 måneder.

Spastisitet i armer eller hender

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeMunntørrhet1
Mindre vanligeDysfagi, kvalme
Generelle
Mindre vanligeAsteni
Ukjent frekvensSmerte på injeksjonsstedet
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelsvakhet, myalgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
VanligeHodepine, hypoestesi

Spastisitet i armer eller hender

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleMunntørrhet1
NevrologiskeHodepine, hypoestesi
Mindre vanlige
GastrointestinaleDysfagi, kvalme
GenerelleAsteni
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet, myalgi, smerte i ekstremitet
Ukjent frekvens
GenerelleSmerte på injeksjonsstedet

1Tilfeller av vedvarende munntørrhet (>110 dager) av alvorlig intensitet er rapportert, noe som kan medføre ytterligere komplikasjoner, slik som gingivitt, dysfagi og tannråte.

Kronisk sialoré

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeDysfagi, munntørrhet
Mindre vanligeDysgeusi, endret (tykkere) spytt
Nevrologiske
VanligeParestesi
Mindre vanligeTaleforstyrrelse

Kronisk sialoré

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDysfagi, munntørrhet
NevrologiskeParestesi
Mindre vanlige
GastrointestinaleDysgeusi, endret (tykkere) spytt
NevrologiskeTaleforstyrrelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M03A X01

Egenskaper

Klassifisering: Perifert virkende muskelrelakserende middel.
Virkningsmekanisme: Bindes med ekstremt høy selektivitet og affinitet til reseptorer som bare finnes på de kolinerge terminalene, internaliseres deretter i nerveterminalen og spalter svært spesifikt et målprotein (SNAP 25) som er essensielt for acetylkolinfrisetting, slik at denne hemmes. Utskillelse av nevrotransmitteren hindres (kjemisk denervering). Impulsoverføringen gjenopprettes ved dannelse av nye nerveterminaler og motoriske endeplater.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass/før anbrudd: Oppbevares ved høyst 25°C. Rekonstituert oppløsning: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer ved 2-8°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes omgående. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon.

Andre opplysninger

Destruksjon: Ubrukte hetteglass, brukte hetteglass, sprøyter bør autoklaveres. Alternativt kan rester av preparatet inaktiveres ved å tilsette 70% etanol, 50% isopropanol, 0,1% SDS (anionisk vaskemiddel), fortynnet natriumhydroksidoppløsning (0,1 N) eller fortynnet natriumhypoklorittoppløsning (minst 0,1%).

Sist endret: 11.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.08.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xeomin, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 enheter1 stk. (hettegl.)
552192
-
-
1045,80CSPC_ICON
100 enheter1 stk. (hettegl.)
093306
-
-
2006,10CSPC_ICON
200 enheter1 stk. (hettegl.)
120109
-
-
3587,40CSPC_ICON
6 stk. (hettegl.)
411007
-
-
21343,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

amyotrofisk lateralsklerose (als): Fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer hvor nervecellene som kontrollerer musklene dør. Hvis en muskel ikke mottar nerveimpulser, vil den visne bort. Symptomene er først og fremst muskelsvakhet. Når sykdommen påvirker hjernestammen kommer tale- og svelgevansker til å oppstå, og til slutt rammes pustemuskulaturen.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blefarospasme (øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

cervikal dystoni (spastisk torticollis): Ufrivillige bevegelser i nakke og skulder. Ofte gjentagende bevegelser i samme retning.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

sialoré (økt spyttsekresjon, hypersalivasjon, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.