Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon 1 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Rivaroksaban 1 mg, natriumbenzoat (E 211), vannfri sitronsyre, hypromellose, mannitol, cellulose (mikrokrystallinsk med karmellosenatrium), sukralose, xantan, maltodekstrin, propylenglykol, akasiagummi, smaksstoffer. Søt og kremete smak.
Indikasjoner
Nyfødte født på termin, spedbarn og småbarn, barn og ungdom <18 år: Behandling av venøs tromboembolisme (VTE) og forebygging av tilbakevendende VTE etter minst 5 dager med innledende parenteral behandling med antikoagulanter.Dosering
Dose og administreringshyppighet fastslås basert på kroppsvekt. 1 ml mikstur gir 1 mg rivaroksaban.
Anbefalt dosering hos pasienter fra nyfødte født på termin (etter ≥10 dager med oral føde og som veier ≥2,6 kg) til barn og ungdom <18 år
Kroppsvekt (kg) |
Dose |
Total |
Egnet sprøyte |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|
Min. |
Maks. |
1 gang |
2 ganger |
3 ganger |
||
2,6 |
<3 |
|
|
0,8 mg |
2,4 mg |
1 ml |
3 |
<4 |
|
|
0,9 mg |
2,7 mg |
1 ml |
4 |
<5 |
|
|
1,4 mg |
4,2 mg |
5 ml |
5 |
<7 |
|
|
1,6 mg |
4,8 mg |
5 ml |
7 |
<8 |
|
|
1,8 mg |
5,4 mg |
5 ml |
8 |
<9 |
|
|
2,4 mg |
7,2 mg |
5 ml |
9 |
<10 |
|
|
2,8 mg |
8,4 mg |
5 ml |
10 |
<12 |
|
|
3 mg |
9 mg |
5 ml |
12 |
<30 |
|
5 mg |
|
10 mg |
5 ml eller 10 ml |
30 |
<50 |
15 mg |
|
|
15 mg |
10 ml |
≥50 |
|
20 mg |
|
|
20 mg |
10 ml |
Doseringshyppighet
1 gang daglig: Dosene skal tas med ca. 24 timers mellomrom. 2 ganger daglig: Dosene skal tas med ca. 12 timers mellomrom. 3 ganger daglig: Dosene skal tas med ca. 8 timers mellomrom.
Behandlingsoppstart
Behandling bør startes etter minst 5 dager med innledende parenteral antikoagulantbehandling. Behandling skal kun initieres hos nyfødte født på termin til <6 måneder hvis barnet er født etter svangerskapsuke 37, har vekt ≥2,6 kg og har fått oral føde i ≥10 dager.
Behandlingsvarighet
Alle barn, unntatt de <2 år med kateterrelatert trombose: Behandling bør fortsette i ≥3 måneder og kan forlenges i opptil 12 måneder når klinisk nødvendig. Ingen tilgjengelige data støtter dosereduksjon etter 6 måneders behandling. Nytte-/risikoforhold ved fortsatt behandling etter 3 måneder bør vurderes individuelt og ta hensyn til risiko for tilbakevendende trombose og potensiell blødningsrisiko. Barn <2 år med kateterrelatert trombose:Behandling bør fortsette i ≥1 måned. Behandling kan forlenges i opptil 3 måneder når klinisk nødvendig. Nytte-/risikoforhold ved fortsatt behandling etter 1 måned bør vurderes individuelt og ta hensyn til risiko for tilbakevendende trombose og potensiell blødningsrisiko.
Overgang fra parenterale antikoagulanter til rivaroksaban
Hos pasienter som samtidig får parenteral antikoagulant, skal rivaroksaban gis 0-2 timer før neste planlagte dose av det parenterale legemidlet (f.eks. lavmolekylært heparin) eller når et kontinuerlig administrert parenteralt legemiddel seponeres (f.eks. i.v. ufraksjonert heparin).
Overgang fra rivaroksaban til parenterale antikoagulanter
Seponer rivaroksaban og gi 1. dose med parenteral antikoagulant når neste dose med rivaroksaban skulle vært gitt.
Overgang fra vitamin K-antagonister (VKA) til rivaroksaban
VKA-behandling bør avbrytes og rivaroksaban initieres når INR er ≤2,5. Rivaroksabaninntak gir falsk økt INR-verdi. INR skal ikke brukes til å måle antikoagulerende aktivitet for rivaroksaban.
Overgang fra rivaroksaban til vitamin K-antagonister (VKA)
Utilstrekkelig antikoagulering kan oppstå. Vedvarende tilstrekkelig antikoagulering bør sikres ved enhver overføring til alternativ antikoagulant. Rivaroksaban kan bidra til økt INR. Ved bytte må rivaroksabanbehandling fortsette i 48 timer etter 1. dose med VKA. Etter 2 dager med samtidig administrering, skal en INR innhentes før neste planlagte dose av rivaroksaban. Samtidig administrering av rivaroksaban og VKA bør opphøre når INR er ≥2. Når rivaroksaban seponeres, kan pålitelig INR-testing utføres 24 timer etter siste dose.
Glemt dose Dosering 1 gang daglig: Glemt dose tas så snart som mulig, men kun på samme dag. Hvis dette ikke er mulig, skal pasienten hoppe over dosen og fortsette med neste dose som forskrevet. Det skal ikke tas dobbel dose som erstatning for glemt dose. Dosering 2 ganger daglig: Glemt morgendose tas umiddelbart, den kan tas sammen med kveldsdosen. Glemt kveldsdose kan kun tas i løpet av samme kveld. Pasienten skal ikke ta 2 doser morgenen etter. Dosering 3 ganger daglig: Den daglige planen med intervaller på ca. 8 timer skal fortsettes ved neste planlagte dose uten kompensering for glemt dose. Alle regimer: Neste dag fortsettes doseringen med vanlig regime med 1, 2 eller 3 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen kliniske data hos barn. Kontraindisert ved leversykdom forbundet med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko, inkl. cirrhosepasienter med Child Pugh B og C.
- Nedsatt nyrefunksjon: Barn ≥1 år med lett nedsatt nyrefunksjon (GFR: 50-80 ml/minutt/1,73 m2): Ingen dosejustering nødvendig. Barn ≥1 år med moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR: <50 ml/minutt/1,73 m2): Ikke anbefalt, da kliniske data mangler. Barn <1 år: Nyrefunksjon skal kun fastslås ved serumkreatinin. Ikke anbefalt ved serumkreatininresultater >97,5-prosentil, da data ikke er tilgjengelig. Referanseverdier av serumkreatinin hos barn <1 år:
Alder
97,5-prosentil for kreatinin (µmol/liter)
97,5-prosentil for kreatinin (mg/dl)
Dag 1
81
0,92
Dag 2
69
0,78
Dag 3
62
0,70
Dag 4
58
0,66
Dag 5
55
0,62
Dag 6
53
0,60
Dag 7
51
0,58
Uke 2
46
0,52
Uke 3
41
0,46
Uke 4
37
0,42
Måned 2
33
0,37
Måned 3
30
0,34
Måned 4-6
30
0,34
Måned 7-9
30
0,34
Måned 10-12
32
0,36
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått ved andre indikasjoner enn behandling av VTE og forebygging av tilbakevendende VTE. Bruk ved andre indikasjoner anbefales ikke.
Tilberedning/Håndtering Før administrering må granulatet suspenderes til en homogen suspensjon med vann uten kullsyre, til en endelig konsentrasjon på 1 mg/ml. Bruk flasken med 51,7 ml til barn <4 kg og flasken med 103,4 ml til barn ≥4 kg. Flasken skal ristes i 60 sekunder etter rekonstituering og i 10 sekunder før administrering av hver dose. Se detaljer for klargjøring og administrering i pakningsvedlegg/opplæringsvideo tilgjengelig via QR-koden angitt i Pasientkortet.
Administrering Skal tas sammen med mating/mat. Kan gis via nasogastrisk sonde/magesonde. Hver dose skal umiddelbart etterfølges av inntak av en vanlig porsjon væske og kan omfatte væskevolum som brukes til mating. Ved utspytt av dosen/oppkast <30 minutter etter inntak, skal ny dose gis. Ved oppkast >30 minutter etter inntak, skal dosen ikke gis på nytt og neste dose tas som planlagt. Sprøyter til administrering: Gis med sprøyter til oral dosering som følger med i pakningen. For å sikre nøyaktig dosering bør sprøytene brukes på følgende måte (se tabell for anbefalt dosering): Kroppsvekt <4 kg: 1 ml sprøyte (med gradering i trinn på 0,1 ml). Kroppsvekt ≥4 kg og <30 kg: 5 ml sprøyte (med gradering i trinn på 0,2 ml). Kroppsvekt ≥12 kg: 10 ml sprøyte (med gradering i trinn på 0,5 ml). Kroppsvekt ≥12 kg og <30 kg: Sprøyter på enten 5 ml eller 10 ml. For å sikre at riktig volum gis, anbefales det at helsepersonell gir råd til pasient/omsorgsperson om hvilken sprøyte som skal brukes. Nasogastrisk-/magesonde: Gastrisk plassering av sonden skal bekreftes før administrering. Administrering distalt for magen skal unngås, da dette kan gi redusert absorpsjon. Sonden skylles med vann etter administrering. Det skal gis ernæring via nasogastrisk-/magesonde umiddelbart etterpå. Ved kroppsvekt ≥2,6 kg og <30 kg: Kun mikstur skal brukes, ikke tabletter. Ved kroppsvekt ≥30 kg: Hvis mikstur ikke er tilgjengelig og tabletter ikke kan svelges, kan tabletter på 15 mg eller 20 mg knuses og blandes med vann eller eplepuré umiddelbart før administrering.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv klinisk signifikant blødning. Lesjoner/tilstander, dersom dette anses å være en betydelig risiko for alvorlig blødning. Kan omfatte nåværende/nylig gastrointestinal ulcussykdom, eksisterende ondartede svulster med høy risiko for blødning, nylig skade i hjerne/ryggrad, nylig kirurgisk inngrep i hjerne/ryggrad/øyeregion, nylig intrakraniell blødning, kjente/mistenkte øsofagusvaricer, arteriovenøse misdannelser, vaskulære aneurismer eller større intraspinale/intracerebrale vaskulære abnormaliter. Samtidig behandling med alle andre antikoagulanter, f.eks. ufraksjonert heparin, lavmolekylært heparin (enoksaparin, dalteparin etc.), heparinderivater (fondaparinuks etc.), orale antikoagulanter (warfarin, dabigatraneteksilat, apiksaban etc.), unntatt i spesielle tilfeller ved bytte av antikoagulasjonsbehandling eller når ufraksjonert heparin administreres i doser som er nødvendig for å holde sentralt vene-/arteriekateter åpent. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko, inkl. cirrhosepasienter med Child Pugh B og C. Graviditet og amming.Forsiktighetsregler
Klinisk overvåkning iht. praksis for antikoagulasjon anbefales i hele behandlingsperioden. Ikke anbefalt til barn <6 måneder som ble født før svangerskapsuke 37, veier <2,6 kg eller som har fått oral føde i <10 dager. Blødningsrisiko: Pasienten skal observeres nøye for tegn på blødning. Brukes med forsiktighet ved økt blødningsrisiko. Administrering skal avbrytes ved alvorlig blødning. Blødninger i slimhinner (dvs. epistakse, gingival-, gastrointestinal-, og urogenitalblødninger, inkl. unormale vaginal-/økte menstruasjonsblødninger) og anemi er sett hyppigere under langtidsbehandling med rivaroksaban sammenlignet med VKA-behandling. I tillegg til klinisk overvåkning kan hemoglobin-/hematokrittester være nyttig for å oppdage skjulte blødninger og fastslå klinisk relevans av synlige blødninger. Ved økt blødningsrisiko må pasienten overvåkes nøye mht. symptomer på blødningskomplikasjoner og anemi etter behandlingsstart. Uforklarlige fall i hemoglobinnivå/blodtrykk må undersøkes for å lokalisere blødning. Rutinemessig overvåkning av eksponering kreves ikke, men rivaroksabannivå målt ved kalibrerte kvantitative anti-faktor Xa-tester kan være nyttig ved kliniske avgjørelser, f.eks. ved overdosering og hastekirurgi. Anbefales ikke ved økt blødningsrisiko, f.eks. ved: Kongenitale/ervervede blødningsforstyrrelser, ukontrollert arteriell hypertensjon, annen gastrointestinal sykdom utenom aktiv ulcerasjon som potensielt kan gi blødningskomplikasjoner (f.eks. inflammatorisk tarmsykdom, øsofagitt, gastritt og gastroøsofageal reflukssykdom), vaskulær retinopati og bronkiektasi eller tidligere blødning i lungene. Data hos barn med cerebral vene- og sinusvenetrombose som har CNS-infeksjon er begrenset. Blødningsrisiko bør derfor evalueres nøye før og under behandling. Pasienter med kreft: Kan gi økt risiko for blødning og trombose. Individuell fordel av antitrombotisk behandling bør veies opp mot blødningsrisiko ved aktiv kreft, avhengig av tumorplassering, antineoplastisk behandling og sykdomsstadium. Tumorer i mage-tarmkanal/urogenitalsystem er forbundet med økt blødningsrisiko under rivaroksabanbehandling. Kontraindisert ved ondartede neoplasmer med høy blødningsrisiko. Pasienter med kunstige klaffer: Skal ikke brukes som tromboseprofylakse ved nylig utført kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (TAVR). Bruk anbefales ikke til pasienter med kunstige hjerteklaffer pga. manglende data. Pasienter med antifosfolipidsyndrom: Bruk anbefales ikke hos pasienter med tidligere trombose diagnostisert med antifosfolipidsyndrom, særlig trippelpositive pasienter (for lupus antikoagulant, antikardiolipin antistoffer, og anti-beta 2-glykoprotein I antistoffer), da behandling kan være assosiert med økt forekomst av tilbakevendende trombotiske hendelser. LE-pasienter som er hemodynamisk ustabile eller pasienter som trenger trombolyse/lungeembolektomi: Ikke anbefalt som alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile eller som kan få trombolyse/lungeembolektomi, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Spinal-/epiduralanestesi eller lumbalpunksjon: Risiko for utvikling av epiduralt/spinalt hematom som kan gi langvarig/permanent lammelse, når nevroaksial anestesi (spinal-/epiduralanestesi) eller spinal-/epiduralpunksjon brukes. Risikoen kan øke ved postoperativ bruk av inneliggende epiduralkatetre, samtidig bruk av legemidler som påvirker hemostasen eller ved traumatisk/gjentatt epidural- eller spinalpunksjon. Pasienten må overvåkes hyppig mht. symptomer på nedsatt nevrologisk funksjon (f.eks. nummenhet/svakhet i bena, tarm- eller blæredysfunksjon). Rask diagnostisering og behandling er nødvendig ved nevrologisk utfall. Før nevroaksial intervensjon må lege vurdere nytte/risiko hos antikoagulerte pasienter og hos pasienter som skal antikoaguleres for tromboseprofylakse. I slike situasjoner er det ingen klinisk erfaring med bruk av rivaroksaban. For å redusere blødningsrisiko forbundet med samtidig bruk av nevroaksial anestesi (epidural/spinal) eller lumbalpunksjon, bør det tas hensyn til rivaroksabans farmakokinetiske profil. Innsetting og uttak av epiduralkateter eller lumbalpunksjon utføres helst når antikogulanteffekten er beregnet å være lav. Eksakt tidspunkt for tilstrekkelig lav antikoagulanteffekt er ukjent, og bør veies opp mot hvor mye diagnostisk prosedyre haster. Da data for når nevroaksialt kateter skal settes inn eller fjernes hos barn som er under rivaroksabanbehandling mangler, skal rivaroksaban seponeres og en kortvirkende parenteral antikoagulant vurderes i slike tilfeller. Invasiv prosedyre/kirurgisk inngrep: Ved behov for invasiv prosedyre/kirurgisk inngrep, bør behandling avbrytes minst 24 timer før inngrepet, dersom dette er mulig, basert på klinisk vurdering. Dersom inngrepet ikke kan utsettes, skal økt blødningsrisiko vurderes mot behovet for rask utførelse av inngrepet. Behandling bør gjenopptas så snart som mulig etter invasiv prosedyre/kirurgisk inngrep, dersom klinisk situasjon tillater dette og tilstrekkelig hemostase er etablert, noe som bestemmes av behandlende lege. Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er sett. De fleste tilfellene oppstår i løpet av de første behandlingsukene. Rivaroksaban bør seponeres umiddelbart ved tegn på alvorlig hudutslett (f.eks. utslett som sprer seg, hissig utslett og/eller blemmer), eller andre tegn på overfølsomhet som oppstår sammen med lesjoner på slimhinnene. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Laboratorieparametre: Koagulasjonsparametre (f.eks. PT, aPTT, HepTest) påvirkes som forventet iht. rivaroksabans virkningsmekanisme. Hjelpestoffer: Inneholder 1,8 mg natriumbenzoat pr. ml. Natriumbenzoat kan gi økt hyppighet av gulsott hos nyfødte (<4 uker), som kan utvikles til kjerneikterus. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Ved bivirkninger som synkope og svimmelhet bør pasienten ikke kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetKontraindisert. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Reproduksjonstoksiske effekter vist hos dyr. Unge kvinner i fertil alder bør unngå å bli gravide under behandling.
AmmingKontraindisert. Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data fra dyr indikerer at rivaroksaban utskilles i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avsluttes/avstås fra.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerPga. begrenset absorpsjon forventes maks. effekt og ingen ytterligere økning i gjennomsnittlig plasmaeksponering ved supraterapeutiske doser på ≥50 mg.
BehandlingPasienten overvåkes nøye for blødningskomplikasjoner eller andre bivirkninger. Medisinsk kull kan vurderes. Et spesifikt reverseringsmiddel er ikke fastslått hos barn. Ved blødningskomplikasjon skal neste dose utsettes eller behandling seponeres. Behandling tilpasses individuelt ut fra alvorlighetsgrad og lokalisering av blødning. Egnet symptomatisk behandling kan brukes ved behov, f.eks. mekanisk kompresjon (f.eks. ved alvorlig epistaksis), kirurgiske prosedyrer for blødningskontroll, væskebehandling og hemodynamisk støtte, blodprodukter (pakkede røde blodceller eller ferskfrosset plasma, avhengig av anemi eller koagulopati) eller blodplater. Dersom blødningen ikke kan kontrolleres med nevnte tiltak bør administrering av en spesifikk prokoagulant vurderes, f.eks. protrombinkomplekskonsentrat (PCC), aktivert protrombinkomplekskonsentrat (APCC) eller rekombinant faktor VIIa (r-FVIIa). Det er imidlertid lite erfaring med bruk av disse legemidlene.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSelektiv hemming av faktor Xa blokkerer indre og ytre reaksjonsvei i blodkoagulasjonskaskaden, og hemmer både trombindannelse og trombeutvikling. Hemmer ikke trombin (aktivert faktor II), og ingen effekt på blodplater er vist. Doseavhengig hemming av faktor Xa-aktiviteten er sett. PT påvirkes doseavhengig av rivaroksaban, nøye korrelert til plasmakonsentrasjoner (r-verdi = 0,98) når Neoplastin brukes til analysen. Andre reagenser gir annet resultat. PT skal avleses i løpet av sekunder, fordi INR kun er kalibrert og validert for kumariner, og ikke kan brukes til andre antikoagulanter. APTT og HepTest er doseavhengig forlenget, men anbefales ikke til vurdering av farmakodynamisk effekt av rivaroksaban. Koagulasjonsparametre trenger ikke overvåkes som klinisk rutine under behandling. Dersom klinisk indisert kan imidlertid rivaroksabannivå måles vha. kalibrerte kvantitative anti-faktor Xa-tester. Nedre grense for kvantifisering må tas i betraktning når anti-Xa-test brukes for å kvantifisere plasmakonsentrasjon hos barn. Terskelverdi for effekt- eller sikkerhetshendelser hos barn er ikke fastslått.
AbsorpsjonVoksne (tabletter): Raskt, med Cmax etter 2-4 timer. Variasjonen i farmakokinetikk er moderat med interindividuell variasjon i området 30-40%. Barn og ungdom <18 år: Rask absorpsjon etter oral administrering under eller rett etter amming/matinntak. Reduksjon i relativ biotilgjengelighet ved økende doser er sett, noe som antyder absorpsjonsbegrensninger for høyere doser, også ved samtidig matinntak. Sammenlignet med tabletter sees en reduksjon i AUC og Cmax på hhv. 29% og 56% når granulat frigjøres i proksimal tynntarm. Eksponering er ytterligere redusert ved frigjøring i distal tynntarm/oppadstigende tykktarm. Administrering utenfor magesekken bør derfor unngås.
ProteinbindingCa. 92-95%, for det meste til serumalbumin.
FordelingBarn og ungdom <18 år: Vdss er avhengig av kroppsvekt, gjennomsnittlig 113 liter ved kroppsvekt 82,8 kg.
HalveringstidTerminal t1/2: 5-9 timer hos unge og 11-13 timer hos eldre. Estimert t1/2 hos barn reduseres med synkende alder; f.eks. 3 timer hos barn 2-12 år og 1,6 timer hos barn <0,5 år.
UtskillelseVoksne: Ca. 2/3 av dosen gjennomgår metabolsk nedbrytning, der halvparten utskilles renalt og andre halvparten utskilles via feces. 1/3 gjennomgår direkte renal utskillelse i form av uforandret virkestoff i urinen, hovedsakelig via aktiv renal sekresjon.
Pakninger, priser og refusjon
Xarelto, GRANULAT TIL MIKSTUR, suspensjon:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 1 mg/ml | 51,7 ml (flaske til barn <4 kg) 466032 |
169,80 | C | |
| 103,4 ml (flaske til barn ≥4 kg) 103294 |
303,40 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
06/2024
Sist endret: 16.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)